Nybegynnerguide i fluefiske etter ørret

Det er mye å velge i der ute og det mest nødvendige er selvfølgelig en stang, snelle, flueline, fortom og fluer. Siden flue er et ganske stort og vanskelig tema, så er det en egen artikkel for det på ørret siden kalt valg av flue. Referer til den angående fluer, de andre fire vil jeg ta for meg her. I en ideell verden er det fluens størrelse som avgjør fortomstykkelsen, som igjen gir deg en formening om hva slags klasse på fluelinen du igjen skal velge og derfor også valget av klassen på stangen. Dessverre lever vi ikke i en perfekt verden, og valget er noe vanskeligere enn så. De fleste som vil starte med fluefiske vil gjerne ha en stang som de kan bruke allround. Stangen må også passe til det fisket man sikter inn på ved kjøp av utstyret, slik at det blir mest mulig behagelig å fiske med. La meg starte med stangen.

Fluestangen

Fluestenger er rangert i klasser etter hvor tunge liner de kan kaste. Denne merkingen er ofte merket med et tall, som for eksempel #5. På mange stenger finner vi også flerklassifiseringer som #5 – 6. Dette betyr at stangen behersker snøre vekter fra 5 til 6. Så må vi tenke på fiske vi skal gjøre. Skal fisket bedrives med fluer med størrelsen 6 eller større kan vi sikte inn på en stang i vektklassen #8 – 10. Skal man derimot fiske med mindre fluer, si fra str 8 og mindre vil en stang med klassifisering #5 – 7 være fin til formålet. Fisker du med enda mindre fluer, for eksempel str 16 – 18 og mindre kan en enda lettere stang være praktisk. Men som en hovedregel kan vi sette oss på klassifisering #5 for ørretfiske under norske, samt de fleste utenlandske forhold. Igjen er det noen ting vi trenger å tenke på før man bestemmer seg helt. Skal man fiske i vann eller elver der fisken som oftest spiser byttefisk, eller skal man fiske etter ørret som spiser hovedsakelig på insekter? Skal man fiske etter først nevnte trenger man kanskje en noe mer robust stang for å få ut streamere (byttefisk imitasjoner) i kastet.

Når man så har funnet frem til de gjeldene faktorer er det lengden på stangen som er spørsmålet. Hvor lang skal den være? 7 fot, 10 fot, eller 9 fot? Mange nybegynnere tror at en lang stang kaster langt. Dette er ikke sant. En lang stand har mekaniske ulemper. Det kreves mer kraft og teknikk for å kaste. For ørretfiske er en 9 fot stang mer en nok, og er også den vanligste lengden på enhåndsstenger. Skal man fiske i små elver, med mye buskas og trær, eller mindre vann så er en stang i lengden 7 – 9 fot perfekt. Ved fiske i mer åpne store vann og elver hvor lange kast er nødvendig kan en 9 – 11 fot være gunstig, men ingen nødvendighet. Så har man materialet. Det er ganske så mye forskjellig materiale å velge mellom når man skal velge en stang. Det mest praktiske materialet er vel karbonfiber (grapithe). Dette er et lett, men samtidig veldig sterkt materiale. Stenger som er produsert i karbonfiber varierer sterkt i pris, dette kommer av bla måten de er rullet på og kvaliteten på karbonet. En stang som ligger litt over det biligste til midten av sjiktet er fint for nybegynnere. Det er greit å ha en stang man kan vokse med, samtidig som den ikke koster all verden. I Norge har vi heldigvis muligheten til å velge blant de beste og fleste merkene i verden. Man får fluestengene i deler fra 2 – 6. Jeg vil anbefale en stang som er et sted mellom 2 – 4 deler. En som er delt i 4 vil gjøre transporten mye enklere, men som regel er de litt dyrere enn de todelte.

Så kommer en viktig faktor inn i bildet. Aksjonen på stanga. Stenger finnes i alle mulige varianter, sakte, myke, raske, stive, progressive, osv. Det som er lettest å kaste med må være en stang med medium aksjon. Med medium aksjon menes at stangen svaier med to tredels av sin lengde når man kaster ca 10 meter med line. I motsetning, en myk stang svaier helt ned i håndtaket, og en stiv stang svaier bare i tuppen, det er slik det føles i hvert fall. Husk at når du kjøper en stang, så kjøper du ikke ferdigheter. En billig stang i erfarne hender virker bedre enn en dyr stang i uerfarne hender. Kastekurs er et pluss og anbefales. Alternativet er å alliere seg med kamerater som kan kaste. Føler du etter en stund at du har vokst fra stangen, kom deg ut og prøv stenger. Finn stangen som passer din kasteteknikk. Dette er viktig.

Fluesnella

Fluesnella er egentlig det enkle valget, noen sier at fluesnella er kun til for å oppbevare snøret, noe som er sant, men jeg kan dessverre ikke støtte utsagnet helt ut. Oppgaven til en fluesnelle er i basisen ganske enkel. Den skal oppbevare fluelina og backingen. Men ved kjøring av fiske er det en stor fordel å ha en justerbar brems som er av bedre kvalitet. Ofte så opplever man at bremser ”skjærer” seg etter en stund, eller bare detter fra hverandre på billigere sneller. Invester litt penger i snella også, gjerne med nål brems og et lukket system hvor verken vann, støv eller sand kommer inn. Finishen er også noe viktig, da snella kommer til å bli banket mot fjell, steiner og andre ting under bruk. Vi har vel alle opplevd å slenge fra oss stangen når man får drømmefisken på land. Styr unna de billigste versjonene. Snellene kommer også i samme klassifisering, dette for at man skal kunne ha nok backing på samt den aktuelle snøreklassen. Fluelinene øker i tykkelse i samsvar med tyngde. Tar du godt vare på snella di, og behandler den pent varer den opptil 30 år, så fremt du ikke kjøper de aller billigste. En ting som jeg syns er viktig er at man kan kjøpe ekstra spoler til snellene. Slik kan man ha flere typer snører med seg og bytte de på et blunk. Skal snellen din benyttes i sjøen, så velg en snelle som tåler saltvann.

Flueline

Her er det lett å gå seg vill. Det er mange produsenter på flueliner på markedet, og man har også forskjellige taperinger (formen) på de.

Dette kan være ganske så forvirrende, selv for erfarne fluefiskere. Men heldigvis, typen fiske du skal bedrive gir deg en god pekepinn om hvilket snøre du skal velge. Skal du fiske med tørrflue, eller klekkere vil et flytesnøre være ditt valg. Skal du fiske med streamere eller andre fluer som skal nærme bunnen vil et intermeadiate eller synk snøre være valget for deg. Hastigheten på synkesnøret må ses an i forhold til dypet du skal fiske på. Intermediate er det som synker saktest, deretter kommer synk 2, 3 og 4. Skal du kun kjøpe deg en line, vil jeg sterkt anbefale en flyteline. Denne er den mest allsidige av de overnevnte. Med en flyteline kan du fiske i overflaten, både over og under, og med nymfer langs bunnen ved hjelp av en strikeindikator for eksempel. Når du så har kommet til en fatning om hva slags line du skal ha, må du velge mellom taperingen av linene. Jeg skal nevne de tre oftest brukt og mest vanlige taperingene.

Double Taper
Denne fluelinen er identisk i enden og i front. Fordelen med denne linen er at man kan løfte så mye snøre av vannet som kasteteknikken\stangen din takler og når en ende er nedslitt, kan man velge å snu den for å bruke den mindre brukte innerste delen. Ulempene er at den er kanskje tung og ”klumpete” å kaste med, spesielt for en nybegynner. Den kan også være ganske vanskelig å skyte ut. Man trenger også en noe større snelle hvis man skal ha samme antall meter med backing som ved for eksempel bruk av WF line. Denne line modellen var veldig populær for noen år siden, men WF snørene har blitt såpass avbalanserte og bra at de har tatt over.

Weight Forward
En weight forward line er enkelt og greit forklart de 10 første meterne av et DT (double taper) line pluss minus. Resten av snøret er ”runningline”. Formen på dette snøret gir deg en fordel da du skal skyte snøret ut. Vekten er fordelt forover slik at man trenger sånn ca bare lengden av ”klumpen” ute av toppringen for å skyte ut resten av snøret. Derav ordet ”runningline” som resten av snøret er kalt. Linen tar også opp mindre plass en DT snøret på snelle spolen. WF snørene gir ofte gode presentasjoner av fluer, og egner seg derfor ekstremt bra for ørretfiske, så vel som saltvannsfiske. WF er den mest brukte line-taperingen pr i dag. Ulempene ved bruk av dette snøret er at man må dra inn ”runninglinen” før man kaster igjen.

Shooting Taper
Shootingtaper eller skyteklump er et bra alternativ for saltvannsfiske der presentasjoner ikke er så viktig, men distanse på kastene er det. Det kreves noe erfaring for å bruke denne typen av line fullt ut, men selve kasteteknikken er ikke mye ulik den for WF snøre. Bak klumpen, som kan variere fra 8 – 13 meter (avhengig av klasse, vekt, synk\flyt) bruker man skyteline. Denne kan være laget av mye rart, alt fra nylon til kevlar. Disse varierer sterkt i pris også. For fiske som krever at man får fluene fort ned på dypet er en skyteklump en stor fordel, denne er kort og har lite motstand slik at den synker meget raskt. Ulemper med denne linen er at man har lite kontroll over retningen av kastet etter at klumpen er utenfor stangtuppen.

Du vil sikkert høre mye om fargen på lina. Jeg vil i hvert fall påstå at den betyr svært lite så lenge du fisker med en fortom som tilsvarer forholdene. Fisken blir mer skremt av småbølgene fra lina enn fargen. Flue lina skal uansett ikke passere over fisken, og så lenge man klarer det så har ikke fargen mye å si. Velg en farge du klarer å se samt ha kontroll på i de forholdene du trenger å se fluelina.

Fortomen

Fortomen er en videreføring av fluelina ut til fluen. Denne bør også være tapert for å få en bra presentasjon samt gjøre det enklere å få fortomen strukket ut. Den tynne enden skal bindes fast i flua mens den tykke enden festes i fluelina. Her er det div varianter å gjøre det på, men jeg vil anbefale å bruke en løkke for å feste fortomen. Lengden og tykkelsen på fortommen bestemmes av fisken og flua samt kasteteknikken din. Er du god til å kaste er det mer sannsynlig at du klarer å strekke en lang fortom og unngå masse knuter og vas. En god tommel regel er at en synkende flue kan ha korte fortom og en tørrflue lenger. Klarheten på vannet, hvor sky fisken er og vind er andre faktorer som kommer inn i valget. Jeg vil anbefale deg å kjøpe fortomsmateriale på spoler slik at kan knyte de selv. Lag fortommen din av minst 3 deler, helst 4. Man skjøter de forskjellige lengdene i forskjellige tykkelser med kirugknuten for eksempel.