; "hamerke1200.jpg") |
| Slik ser merkene ut. Trykk på bildet for større bilde. Foto: Espen Ørud |
; "hamerke2200.jpg") |
Jonathan E Coleman med en havabbor tatt 8. oktober på hele 4,22kg. Kilde: Elbe Normark |
I disse dager foregår et omfattende prosjekt som omfavner den europeiske havabboren i Norge. Vi vet godt at den er der, og vi har så vidt begynt å bli godt kjent med den. Men hvem er den egentlig, hvor kommer den fra, hvorfor er den her og hvor mye er det av den?
Viktigheten
I dette prosjektet vil man over tid få en viss kartleggelse av havabborens atferd i norden. Prosjektet styres av Jonathan E Coleman som jobber ved Universitetet i Oslo. I skrivende stund har havabborfisket kommet i gang i Oslofjorden og rapporter opp mot hundre fisk i løpet av to dager er kjent. Men så langt er de små og vi avventer fortsatt ankomsten til de større. Konsentrasjonen av havabbor er veldig konsentrert, fisket hittil i år har vært konsentrert til et spesifikt område i Oslofjorden, men nå tikker det inn meldinger om at den tas et par andre steder også.
Vi vet alle at den er der, men vet vi hvor mye det er av den? Siden denne usikkerheten herjer er det særdeles viktig at vi ikke begynner en storstilt beskatning av stammen fordi det kan få fatale følger. En hendelse i fjor var som følger at en yrkesfisker tok en hel stim i et garn, og hva konsekvensen av det har å si på stammen er relativt uvisst. Derfor er det viktig å tenke seg om to ganger når man får en havabbor på kroken. Det er ikke et tabu å ta med seg en eller to hjem for en kulinarisk opplevelse, men det er viktig å sette ut flesteparten av dem man får.
Tilbake til Norsk havabborprosjekt. Som nevnt tidligere er det Jonathan Coleman som er bakmannen med støtte fra Elbe og med seg har han en solid gjeng med aktive sportsfiskere etter havabboren. For å nevne noen er Knut Lunder, Runar Kabbe, Espen Ørud og meg selv med. Målet er klart; fisk og merk så mange havabbor som mulig. Sammen med selve merkingen blir fiskens lengde målt, skjellprøver tatt, samt genetiske prøver. Resultatet vil ta mange år å få ned på bordet, for en merking i stor skala tar tid. Målet er å kunne si sikkert noe om havabborens vekst, vandring, utbredelse og biologi, og for å kunne innsamle denne dataen er gjenfangsten av merket fisk såledels viktig. For det er lite vits i å merke disse fantastiske fiskene hvis ingen gjenfangst registreres. Så her blir oppgaven videre sendt til dere aktive fiskere.
Merket fisk
Får dere en merket fisk vil dere lett se det. I buken på fisken henger det en lang gul plastbit. På denne vil du finne en adresse, og et nummer. Det er SVÆRT viktig å være nøyaktig hvis du vil rapportere inn en fisk som er merket. Har du ikke noe å notere med eller knapt med tid, kutt merket av og send det inn. Det er bedre at vi får korrekt informasjon tilbake enn feilinformasjon. Det er også fint om dere kan notere ned lengde, dato, sted og vekt på fisken også. Videre er det premie for de som legger ved 6 skjell prøver også. Disse skrapes løs under sidefinnen.
Forvaltning
Havabboren forvaltes ikke i dag her i Norge, men med et visst press ovenfor fiskeridepartementet håper Coleman at vi skal kunne få i gang et forvaltningssystem slik de har i Storbritannia og nedover i Europa. Veldig viktig er det å holde yrkesfiskere unna havabboren inntil en beskatningspolitikk er vedtatt. Det ville jo vært en katastrofe om fisken ble utfisket før vi virkelig fikk høste gleden av vår nye beboer.
Vi vil holde dere oppdatert på hva som skjer i denne prosessen her på sidene. Skulle du få en fisk så send merket til UIO. Skulle du ha noen spørsmål kan disse rettes til oss, eller Coleman. Han treffer dere på 22 85 46 28 eller 95 90 12 86. Prøvene består av skjell for å bestemmer alder og vekst, og vevsprøver (finneklipp) til DNA-analyser. Andre relevant data som fangstdato, -tid, -sted, lengde, vekt, fiskeredskap, osv. blir notert for hver fisk. Prosjektet er avhengig av tilbakerapportering fra sportsfiskere. Disse vil premieres med fiskeredskap fra Elbe Normark AS, samt at de vil få opplysninger om fisken og forsøkene. Selv "gamle" frosne fisk kan brukes.
Ha en god havabbor sesong.