|
(Trykk på bildene for større bilder)
|
|
|
|
|
|
Øvre gyteplass før oppussing. Legg merke til trakten i forkant og de store steinen i bakkant av gyteplassen. Disse regulerer vannstrømmen og sørger for at grusen blir på gyteplassen. |
|
|
|
Gytegrusen ble dumpet strategisk til mellom de to gyteplassene. |
|
|
|
Dugnads gjengen ved andre dugnad. Foto: Flemming Fredriksen |
|
|
|
|
|
Det ble elfisket for å flytte div yngel på gyteplassen før arbeidet tok til. Slik type fiske var spesielt interessant for de yngste å være med på. Foto: Flemming Fredriksen |
|
|
|
Yngre sjøørret fisker setter stor pris på å få delta på et slikt arbeid. De som har vært med har vært vanskelig å få til å gi seg, så ivrig er de! Slikt arbeid gir god opplæring om forvalting av sjøørret, og |
|
|
|
|
|
|
|
Gytegrussklia; også en artig del av jobben å få tunge trillebårer ned denne sleipe gjørme bakken. Foto: Flemming Fredriksen |
|
|
|
|
|
Øvre gyteplass etter restaurering. Foto: Flemming Fredriksen |
|
|
|
Riktig størrelse på gytegrusen. Sammenlikner man med skoen her så ser man at det er ganske grov grus. Det er bare en fordel om den varierer litt i størrelse Foto: Flemming Fredriksen |
|
|
|
Trær og vegetasjon som gir yngel og gytende sjøørret skjul. |
|
|
|
|
|
Søppel samler seg i bekken etter flom, også ser det ut til at enkelte tror slike plasser er offentlige søppelfyllinger. |
|
|
|
|
|
Nedre gyteplass ved normal vannstand og flom. Legg merke til vannøkningen ved å sammenlikne vannstanden på ”planken” på bildene. Denne økningen kom etter en natt med regn! Foto: Flemming Fredriksen |
Vi er en gjeng som har fisket sjøørret i mange år, fiskeinteressen har vært stor og opplevelsene har blitt mange. I mine kretser har det lenge vært snakk om å gjøre noe med de forskjellige gyte bekkene i nærområdet, men det har til nå blitt med de ordene, slik det ofte blir. Helt til i år da en ivrig sjøørret fisker og en god fiske kompis av meg, Andreas Johansen, begynte å snuse litt på hva vi kunne gjøre for å gi noe tilbake til denne fisken som har gitt oss så mye i alle disse årene.
Vedkommende begynte og undersøke litt om hvem og hvor vi skulle henvende oss for finne ut av dette, noe som i vårt tilfelle ble en kontakt med fiskeforvalter i Østfold, Leif Roger Karlsen. Han hadde allerede undersøkt forholdene i flere av bekkene og funnet ut hvilke bekker som var mest produktive, det er også foretatt elfiske i flere av bekkene. Så Leif Roger hadde allerede en formening om hva som burde gjøres og hvor. Fylkesmannen og fagrådet's formann, Leif Roger Karlsen, bevilget penger til redskaper og gytegrus, det eneste de manglet nå var ”manpower”, og det var der vi kom på banen.
Jungeltrommene var i gang og signalene gikk fort ut til ivrige sjeler i fiske kretsen. For i år så har disse ivrige sjelene deltatt i dugnadsarbeid:
Andreas Johansen
Flemming Fredriksen
Fredrik Sætherbakken
Kristian Aamodt
Stefan Østby
Reino Johansen
Henrik Johansen
Utstyr:
To stk. trillebårer til å frakte gytegrus ned til bekken. To bøtter som supplement for trillebårene i ulendt terreng. To river og fire spader som arbeidsredskap. Arbeidshansker til deltagerne på dugnaden. To store plastbaljer/tønner til rensing og oppbevaring av den gamle gytegrusen. Ei spesiallaget rist(1x1.5m) til å rense den naturlige gytegrusen. Et lass med gytegrus (10 m³) i forskjellig størrelse og noen større steiner.
Hva som er gjort så langt.
Etter en positiv dialog med fiskeforvalter, Leif Roger Karlsen, ble det fort etablert et møte ved bekken som også var en befaring om hvor, og hvordan ting kunne gjøres. På dette møtet var også Hans-Olav Rosten fra Sarpsborg kommune med. Etter god faglig veiledning og div utveksling av kunnskap om sjøørretens biologi, ble det utarbeidet en plan for konkrete inngrep som skulle utføres. Gytegrus ble bestilt, utstyr ble fremskaffet, ivrige sjeler ble hentet inn og det var dags for første dugnad. Vi fikk nå frie tøyler til videre planlegging og utførelse av dette prosjektet.
I denne omgang var det to gamle gyteplasser som skulle utbedres grunnet tilslamming og dårlig overlevelse for egg og yngel. Det ble arrangert to dugnader. Dugnadene ble holdt på sensommeren, i god tid før sjøørreten begynte sin gytevandring. Dette av naturlige årsaker for ikke å forstyrre unødig under selve gytetiden, men også for at de nye inngrepene skulle få tid til å ”gå seg til”. D.v.s. at bekken fra naturens side går til bake til sitt ”gamle jeg” ved å infiltrere ny grus og vaske bort fremmede lukter og lignende.
Vi planla å kjøre en dugnad på hver av de to gyteplassene. Og etter befaring så vi at et ideelt antall deltager ikke burde være mer enn 4 stk på disse relativt små plassene.
Dugnad 1:
Som første del av jobben skulle det graves bort leire og slam som hadde samlet seg på gyteplassen over flere år, som igjen er et resultat av avrenning fra gjordbruk. Så det lille som var av gytegrus ble først tatt opp og medfølgende leire og slam ble vasket ut med vår spesial lagde rist(bilde?). Videre ble denne grusen oppbevart i to større baljer/tønner for senere å bli lagt ut på samme plassen igjen. Ved å legge ut denne grusen som et øverste lag vil man i størst mulig grad bevare den naturlige delen av bekken.
Etter fjerning av den gamle grusen gravde vi ut 30-40cm av leire og slam som lå i et tykt lag under den gamle grusen. Under arbeidet med gyteplassen lot vi bekken få noen pauser så vannet rakk å bli klart igjen, og vi kunne se hvor vi skulle grave videre. Det ble gravd ut et område på ca 4-5 kvadratmeter, som igjen skulle fylles opp med ny grus. Dette fordi gyteplassene ideelt sett bør ha et 30-40cm tykt gruslag for å få optimale klekkeforhold. Et slikt tykt gruslag sørger for godt med surstoff til befruktede egg, som igjen fører til at en vesentlig større andel yngel vil klekke og til sist mer sjøørret i sjøen. Å fysisk grave ut dette med spade, var den tyngste delen av dette arbeidet. Det var en god treningsøkt i seg selv!
Etter fjerning av flere hundre kilo blåleire og slam, var det klart for å legge ut ny gytegrus. Den nye grusen ble hentet med trillebårer og med bøtter fra grushaugen som var dumpet strategisk mellom de to plassene. Og la det være sagt med en gang, jo nærmere gyteplassen grusen dumpes jo bedre. Det er i slike bekker ofte snakk om ulendt terreng og vanskelig å ta seg fram med tunge trillebårer grunnet trær og vegetasjon, så jo nærmere jo bedre. Mange trillebårlass med ny gytegrus ble lagt ut i bekken til ønsket nivå, og til slutt ble den gamle gytegrusen spredd utover hele gyteområdet. Det spiller liten rolle om gruslaget blir såpass høyt at det på lav vannstand ligger over vann nivå. Når høsten kommer med påfølgende nedbør så vil vannet stige til et mer riktig nivå på selve gyteplassen.
Det ble også laget en strategisk ”trakt” av større steiner i framkant av gyteplassen for å oppnå litt raskere vannstrøm over gyteplassen(se bilde?), da sjøørreten ofte krever en moderat vannstrøm til sine gyteplasser. Vider ble det lagt ut større steiner i bakkant av gyteplassen i to etapper nedover bekken for å demme opp litt.(se bilde?) Dette for å øke vannstanden når det er lite vann i bekken. Disse steinene vil også fungere som en sperre for gytegrus som kan bli skylt nedover bekken ved en flom, og vi bevarer gytegrusen i størst mulig grad på gyteområdet. Dessuten gir de fisken gode hvileplasser.
Dugnad 2:
Stort sett samme prosedyre som første dugnad, bortsett fra at denne gyteplassen var litt mindre og hadde en naturlig demning i bakkant som krevde litt rydding og fjerning av greiner og stokker. Området som ble gravd ut var ikke større enn ca.2 kvadratmeter.
Det har også blitt ryddet og fjernet rusk og rask andre steder i bekken som var til hinder for ørret. Dette for å gjøre det litt enklere for fisken å komme opp enkelte steder, men vi hadde som utgangspunkt å endre det naturlige løpet minst mulig. Gamle greiner og trær som har falt ut i bekken fungerer som gode skjulesteder for yngel, men også som hvileplasser og skjul for større sjøørret.
Det kan også nevnes at de ivrigste av oss også har lagt ned mange timer for å kartlegge hvor sjøørreten gyter andre steder i bekken, ved fysisk å observere hvor sjøørreten gyter og har gytt. Dette er et tidkrevende og møysommelig arbeid som krever en lett fot og forsiktighet for ikke å skremme fiskene. Vi har også en god indikasjon på dette fra tidligere elfiske utført av fiskeforvalter Leif Roger Karlsen.
Resultat så langt.
Nå i gyteperioden så har vi hatt noen turer for å se om de nyrestaurerte gyteplassene ville fungere. Det er virkelig artigt og lærerikt å se når sjøørreten går opp for å gyte. Her har man orkesterplass til hvordan sjøørreten ter seg for å sikre videre generasjoner. Slik kikking i bekken bør foregår på en så diskret måte som mulig for ikke å forstyrre fisken. Av erfaring så bør man holde seg på god avstand, kle seg i klær som går i ett med naturen, bevege seg stille og rolig og trå varsomt frem.
Til å begynne med så var det liten oppgang av fisk i bekken, men etter første reinfall kom de som bestilt. Jeg observerte fisk på gyteplassen denne dagen, det var en 1.5kg fisk som inspiserte den nyrestaurerte gyteplassen grundig, men grunnet at den da var alene der gikk den videre etter noen runder. Uansett veldig artig å se.
Ved et nytt regnfall litt senere så var det vesentlig større oppgang, og det var fisk overalt. Fisken har også nå gått opp så langt den kan komme på sin naturlige vandring i bekken. Ved den øverst av de nyrestaurerte gyteplassene stod det nå 10-12 pene sjøørreter, flere på over 2 kilo, og dette bare på noe få kvadratmeter. De største eksemplarene hadde allerede funnet sine standplasser og det var et ellevilt leven innimellom for å sikre disse plassene mot ny fisk som kom opp. Til tider var det rene Alaska tilstander på gyteplassen, med tett i tett med fisk, og det var større konsentrasjon av fisk på de nypreparerte gyteplassen enn på de andre gyteplassene. Ved litt tålmodig venting ble vi også vitne til selve gytingen, et vakkert syn. Det var i alle fall tre par som var i gang med, eller allerede hadde hatt en fullbyrdet gyting.
På den andre restaurerte gyteplassen var det også noen røslige sjøørreter som var i god gang med å etablere gytegroper. Under den tiden vi stod der hørte vi stadig ny fisk som kom opp for å bringe sine gener videre, og det var mange av dem. De nyrestaurerte gyteplassen så ut til å være meget attraktive så vårt mål er nådd, og prosjektet så langt kan man si har vært en suksess.
Planen videre.
Med et såpass godt resultat av årets arbeid og dugnader, så ligger nå det meste til rette for å fortsette utbedringen av Guslundbekken. Hele resultatet ser man jo ikke før til neste år når nye yngel fra høstens gyting har klekket, men så langt ser alt meget lovende ut.
-Til neste års prosjekter vil vi vurdere å sette i gang tiltak som kan gjøres på andre gyteplasser i bekken.
-Få en bekreftelse på om årets klekking har vært vellykket i forhold til mer yngel i bekken. Beste måten å gjøre det på er ved elfiske(se bilde?).
-Vedlikehold av de restaurerte gyteplassene fra i år, og div rydding langs bekken.
-Videre vil vi starte et liknende arbeid i andre bekker i nærområdet som kunne hatt godt av en restaurering.
Så til neste års prosjekter vil vi trenge flere frivillige til div dugnader. Fordelen ved et videre arbeid i bekkene nå er at vi har lært mye i år, forberedt mye til neste år og vet hva som kan gjøres. Vi vil komme nærmere tilbake til dette i god tid før neste års gyting.
Hvordan gå fram for å restaurere gytebekker i ditt nærområde?
Alle kan i prinsipp gjøre som vi har gjort, og få restaurert sin gytebekk. Det finnes mange gytebekker der ute som trenger din hjelp. Og produksjonen av sjøørret yngel kan økes betraktelig med relativt små midler og få inngrep. En viktig ting er at man trenger faglig veiledning fra noen som har kunnskaper om dette, før man setter i gang å planlegge.
Viktig: Alle som vil starte med tiltak i bekker må ha tillatelse fra fylkesmannen. Grunneieren må også gi sin tillatelse og kommunen bør varsles. Arbeidet bør planlegges nøye.
For vår del ble det naturlig å ta kontakte med fiskeforvalter Leif Roger Karlsen hos fylkesmannen i Østfold. De har den fagkunnskap man trenger samtidig som de har en kampanje gående for at flere skal bidra til slikt arbeid. Det finns bla en brosjyre rundt om i sportsfiske butikker o.l her i Østfold som oppfordrer ivrige sjøørret fisker til å bidra i de forskjellige bekkene i Østfold. Det er også blitt satt av nødvendige midler til slikt arbeid. Ta også en titt på hjemmesidene til Fagrådet for laks og sjøørret i Skagerrak og Oslofjorden; http://www.fagrad.com
En annen mulighet for ditt område kan være å ta kontakt med lokale JFF-foreninger. Mange NJFF-foreninger har medlemmer som er interessert i dette.
Denne artikkelen er først og fremst myntet på Østfold, men jeg minner også om Fiskersidens adopsjon av Odalsbekken i Follo (link til artikkel) som er et spennende arbeid på lik linje med hva vi har gjort her i Sarpsborg. Vi her på Fiskersiden vil også oppfordre flere ivrige sjøørret fiskere i det langstrakte land til å ta kontakt med aktuelle foreninger eller fagpersoner i deres nærområde, for å finne ut av hva som kan gjøres i ”din” gytebekk. Dette er et lærerikt og artig arbeid, og meget god måte for å få et bedre sjøørret fiske i årene fremover.