Odalsbekken - Oppdatering

"4 november var vi atter en gang tilbake i Odalsbekken for dugnad. Dagsorden bestod hovedsakelig i å gjøre bekkens løp bedre og forbedre vannveiene og forhindre erosjon av kantene på bekken. Planen var også at vi skulle bedre den nedre kulverten ved Elleveien, men alt er ikke like lett i praksis som i teorien.

På denne lørdags morningen stod Henning (Laksefiskeren), Børn Otto Dønnum, Espen Ørud, Robert Reinskou (Tryta) og meg selv klare for dugnad. Vi hadde opphold og overskyet så været kunne vi ikke klage på. Vi begynte på delen nedenfor renseanlegget og forbedret det som trengtes forbedring og bygget noen nye ”vegger” for å forhindre erosjon av kantene. Vi kan se at det hjelper, gress begynner å gro der det kun var gjørme før og dette fører til at jorden binder seg og ikke vaskes ut i bekken. De stedene vi jobbet mye med forrige år kan vi tydelig se resultater at gytegrusen kommer frem og ikke er begravd av gjørme og fin sand. Etter et par endringer som vi gjorde forvandlet vi gjørmete bakevjer til friske løp i elven med gytegrus. Fantastisk.

Fisk så vi og, først en fisk på rundt 600 gram som pilte nedover når jeg nesten tråkket på den og mye yngel var å se i de rolige partiene av bekken. Etter mye slit tok vi oss en fortjent pause med skolebrød, boller, hvetekaker, kaffe og bål. Og som vanlig rundt bål gikk praten konstant. Dagene begynner å bli kortere så vi begynte å få knapt med tid.

Vi dro ned til nedre kulvert for å endre på denne. Ideelt sett vil vi heve vannstanden, men for å gjøre dette må man ha gravemaskiner for å flytte på store steiner. I utløpet av kulverten er det en stein som gjør at vannet spretter av den og ikke gir en optimal vannstrøm for fisken til å forse kulverten. Første målet var å fjerne denne og vi prøvde det med friskt mot og på veien ut i kulpen skremte vi en ørret opp på grunt vann som veide et sted rundt kiloen.

Dessverre viste det seg at steinen er enorm og at det ikke ville vært mulig å fjerne den med kun menneskekraft. Så da gikk vi over til å flytte stein for å heve vannstanden, og etter mye lemping og stabling fikk vi vannstanden opp ca 10cm. Ikke nok, men det gjorde at kulverten er litt enklere å forse for fisken.

Robert med sin Range Rover måtte ty til rå kraft da en gammel safe skulle opp av bekken. Med bilen parkert ti meter ovenfor, ett tykt tau forsvant forbausende safen opp av bekken og opp til veien. Etter dette var vi på vei inn i skumringen og vi tok farvel, slitne, men med en god følelse.