Gyltefiske

Skrevet av Robert Råmundsen

Forfatter med en pen gyltefisk. Foto: Robert Råmundsen

Brungylte. Trykk for større bilde. Foto: Robert Råmundsen

Blåstål. Klikk for større bilde. Foto: Robert Råmundsen

Grønngylt. Klikk for større bilde. Foto: Robert Råmundsen

De store bergyltene, samt arter som brungylt, grønngylt og lignende kan være vanskeligere å finne. Det viktigste verktøyet man har er kartet. De fineste fiskene er et resultat av mange timer forran kartet og mye prøvefisking. Prøv på rette fjellvegger og rundt skjær. Og hvis man finner noen grunner et stykke fra land, er dette gjerne gode plasser.

Som tidligere nevnt, så tas det mye bergylte fra svabergne på sommeren. Men de største fiskene har jeg fått på høsten.Fisken lever i nærheten av fjellkammer eller svaberg. Gyltene lever av alt fra snegler, krepsdyr og småfisk. Og er ikke vrien i matveien. Snegler og reker er gode agn, men strimler av makrell og sild skal heller ikke være uprøvd. Det enkleste er å bruke pillede kokte reker. De sitter godt på kroken, og er enkle å få tak i.

Takkel
Alle gyltene kan tas på Pater Noster takkel, og det er det jeg bruker mest. Men takklene kan godt smykkes ut med noen selvlysende pærler eller lilgnende. Det eneste unntaket er på Blåstålen, hvor glidetakkel er det mest effektive. Jeg liker å benytte litt kortskaftede kroker, Kamasan har noen fine kroker til Gylter. Grunnen til at jeg bruker kortskaftete kroker at innfallsvinkelen på kroken blir bråere. Det er veldig mange som liker veldig langskaftede kroker også, men det tror jeg heller er fordi de skal få ut kroken lettere, og at de skal slippe og putte fingrene inn den tannfylte kjeften til bergyltene. Gyltene lever stort sett der det er fjellbunn eller i steinrøyser, og det kan være lett å sette fast takkelet i bunn. Det kan derfor være lønnsomt å benytte et såkalt steinrøys takkel. Det vil si at loddet består av en stein som er limt fast i svivelen eller lignende. Man får et eget lim til dette, som løser seg opp i vann, og som er miljøvennlig. Dette heter Pva, og fås også i tråder som også løser seg opp i vann. En enklere variant er å ha et tynnere snøre til loddet, enn det man har i takkelet og i hovedsnøret. På denne måten mister man ikke drømmefisken. De store bergyltene har en tendens til å gå ned mot bunnen og innimellom stener. Det er her veldig mange mister fisken.

Bergylte
Vi kan ta for oss Bergyltene først. Dette er den største av gyltefiskene, og fisk over 1kg er vanlig. Man kjenner fort hvis det er gylte som napper. De har kjappe brutale napp, hvor de røsker i agnet. Min erfaring er at et pater noster takkel med kort krokfortom er det beste takkelet. Bergyltene er raske og brutale i nappene, og hvis de først tar kroken i munnen, lønner det seg at fisken blir kroket kjappest mulig. Når man leiter etter gylteplasser så gjelder det å være nøye. På et langt strekke med fjell, så kan gyltene være konsentrert på noen få meter. Går det en sprekk i fjellet, så kan det lønne seg å prøv her først. Dybdene fisken lever på kan variere fra 3-40m, noen av mine beste plasser er faktisk på rett over 40m, men dette er svært nærme land. Men 10-15m er vel kanskje de mest vanligste dypene man treffer denne fisken. Jeg fisker gjerne systematisk av plassen. Begynner helt inne ved fjellet, og drar meg utover til nappene slutter. Stor fisk kan godt stå 20m fra land. Personlig benytter jeg mye båt når jeg fisker gylter, grunnen til dette er at de store individene liker seg godt på plasser hvor det er mye utskifting av vann, og gjerne plasser hvor sjøen står på. Men når det er sagt, så har jeg også plasser innaskjærs som er svært bra. Får mann på ei skikkelig sugge, så må man prøve å kjøre fisken relativt hardt de første meterne, slik at den ikke kommer innimellom steinene på bunn. Men vær varsom, gyltene bruker mange år på å bli kjønnsmodne, og fisker mann opp mange gylter kan det ta lang tid føre plassen blir bra igjen. De tåler heller ikke å bli kjørt svært fort, da kommer tarmen på utsiden, og fisken kan stryke med. Sett helst disse fiskene pent ut igjen, ettersom det finnes mange andre fisker som er bedre å spise. Jeg vet det er mange som benytter disse fiskene til teineagn, noe som er svært leit. Dette er en fisk som det raskt kan fiskes tomt for, ettersom de bruker så mange år på å bli kjønnsmodne.Benytt Pater Noster takkel, med kort krokfortom, og kokt reke eller snelger. Krok kjapt, og hold stram sene hele tiden. Få inn de første meterne kjapt,slik at den ikke kjører seg fast i bunnen, men ta det rolig etterpå. Bergylte er en fin sportsfisk, som kan gi en god fight på lett utstyr.

Brungylt
Brungylten lever egentlig i samme habitat som de andre gyltene. Men de fleste jeg har fått har jeg fått på fjellrygger som ligger et stykke fra land. Under et prøvefiske for et par år siden fikk jeg 3 stykker på under en time, på en slik plass. Det må sies å være bra, ettersom andre bøker mener bestemt at det er tatt under 20 brungylt på sportsfiskeredskap i Norge. Dette er selvfølgelig bare tull. Mange vet ikke hvordan denne fisken ser ut, og blander den med de andre gyltene. Fisken ser ut som en blanding av en Bergnebb og en Rødnebb. Men denne fisken har hvite flekker bak på ryggen, samt at den har en litt buttere nese. De fiskes på samme måte som bergylten, men kan gis litt lengre tid.

Blåstål
Blåstålen finnes faktisk også på mange av de samme stedene som Bergyltene, men de er også å finne inne i små havnebasseng og rund brygger. Har man funnet en plass det er Bergylte, så fisk endel rundt i området, og du vil finne en Blåstålplass. Blåstål og Rødnebb er samme arten, hvor Rødnebb er hunnkjønnet. Alle fiskene blir født som Rødnebb, og vil i løpet av livet sannsynligvis bli en Blåstål. Blåstålen lever i et slags hirarki, som betår av en blåstål, og en haug med Rødnebb. Hvis blåstålen av en eller annen grunn forsvinner, f.eks bli fisket opp, så vil største Rødnebb forvandles til en Blåstål. Dette går det mange teorier om blandt fiskere, men det er dette som er det riktige. Iallefall i følge Marinbiologen jeg pratet med. Blåstålen holder seg stort sett i et lite område, men det kan være flere ”familier” innen et ganske avgrenset område. Blåstålen er litt mindre hissig i nappinga, og er ikke like glupsk som Bergylta. Dette er en fisk som det med fordel kan fiskes etter med glidetakkel. Eller at man gir litt slakt snøre når man kjenner at det napper. Man kan selvfølgelig få den på vanlig Pater Noster takkel, men man vil få flere med glidetakkel. Her er reke og snegler det beste agnet.

Grønngylt
Grønngylten skilles fra de andre gyltene ved at fisken sjeldent er mere enn 20cm lang, og at den har grønne striper over gjellelokkene og ut mot snuten. Den har også en sort flekk på halen. Den har også en litt annen kroppsform en gyltene, den er litt mere kompakt. De plassene man fisker Bergylte og blåstål, kan man også treffe denne krabaten. Men denne fisken er det ikke fullt så mange av, og står ikke i store stimer nede på bunnen. Er nok heller at man får en slenger når man fisker etter annen gylte. Men jeg har med hell fisket etter Grønngylt under brygger og rundt pålene til brygger. Grønngylten går mye sammen med Bergnebb, og ser man ned fra brygga og ser en fisk som klart skiller seg ut i størrelse fra Bergnebben, kan det godt være en Grønngylt. Slik har iallefall jeg fått mange av mine. Denne fisken kan godt fiskes med Pater Noster, men med ganske små kroker, med en kvart eller halv pilled reke.