Dicentrachus labrax er en pen og kraftig jeger med en utsøkt biologi og har lenge blitt betraktet som den ultimate sportsfisken i Storbritannia. Noe som flere og flere i Norge kommer til å få erfare. I 1992 var det hele 361 000 sportsfiskere i Storbritania som fisket aktivt etter havabboren. I Norge det per i dag (2001) ikke veldig utbredt å fiske havabbor, med unntak av noen få, som den meget omtalte Runar Kabbe. For de av dere som ikke leste hans artikkel i Alt om Fiske nr 4-2001 kan jeg råde dere til å gjøre nettopp det. Den europeiske havabboren har fått navnet sitt fordi den finns langs kysten i nesten alle europeiske land, med noen unntak. Abboren strekker seg fra Middelhavet til atlanterhavskysten av Portugal, nord Spania og vestre Frankrike og videre igjennom den Engelske kanal og inn i Nordsjøen, som er vårt område. De erfarne sportsfiskerne i Storbritania har inntil nylig ment at havabboren kun strekker seg så langt nord som sørdelen av Storbritania, med unntak av de som følger golfstrømmen lengre nord og kommer på besøk til f. eks oss på sommeren. Dette ble basert på det grunnlaget at fisketypen trengte varmere vann som livsgrunnlag. Men i de senere årene har det vært mildere vintre i Norden og det har medført at havabboren faktisk "bor" hos oss hele året. Dette fenomenet kan nok kobles til den globale oppvarmingen som igjen gir en varmere sommer- og vintertemperatur i Nordsjøen. At yrkesfiskere får fisk i garn på 70 - 80 meters dyp i Oslofjorden i vinterhalvåret tyder på at fisken nå overvintrer hos oss.Den første havabboren vi vet om fanget på stang i Oslofjorden var i 1982. Etter dette ble det ikke rapportert fisk før i 1992 og etter det har fisket blitt gradvis bedre.
Den europeiske havabboren vokser sakte.
Havabbor er en sakte voksende fisk som lever lenge. De kan bli rundt 10 kg og 30 år gamle. Fisken vokser fortere i varmt vann, mens deres liv der kan bli kortere. En fisk på 6 kg i vårt geografiske område vil være rundt 20 år gammel, mens en fisk i Biscaya Bay som veier det samme ville kun ha vært 15 år. De fleste fiskene over 3 kg er hunnfisker. For oss sportsfiskere gir fisken oss en real kamp når de er ca 10 år gamle og veier mellom 1 - 4 kg. Alderen på fisken kan bestemmes ved å lese ringene på skjellene som man leser årringene på et tre. Fisken når gytemoden alder ved en bestemt lengde som er rundt 42 cm og den lengden nås på ca 6 - 7 år. I løpet av månedene oktober og november vil de fiskene som er gytemodne i området nord Europa emigrere sørover til varmere vann hvor de opptrer i massive stimer. Denne årlige vandringen gjøres på grunnlag av søken etter varmere vann på dypet som er nødvendig for at hunnfisker som skal legge eggene kommer i riktig gytekondisjon. Denne vandringen er en del av livs syklusen til den europeiske havabboren. I månedene mars og april vill de begynne å returnere til våre farvann og de er mange ganger å se i store stimer i overflaten. Forskning har bevist at de returnerer til eksakt samme plass som de var sommeren før. De fleste unge havabborene tilbringer sine 3 - 4 første år ved fødeområdet før de begynner å vandre for så å slå seg sammen med resten av stammen. Havabboren er prikkete til den når en lengde av ca 10 cm. På våre breddegrader kan man si at fisk på 1,8kg er ca 13 år. Fisken er kjønnsmoden når den er 6 - 7 år og den er da ca 35 cm lang. En fisk på 1 kg er ca 46 cm lang og en fisk på 1,5 kg er ca 55 cm lang. Norgesrekorden på flue veide 3546g og var 69cm lang, som holdes av Rèmy Ekornseter. En tokilos er helt klart en fisk å være stolt av. Det er det ikke mange forunt å fange her nord. Den beste matfisken er den på rundt 1 kg. Det skulle derfor være unødvendig å ta opp større fisk enn dette!
Når skal man fiske?
Undersøkelser gjort av forskere innen sportsfiskekretser indikerer at alle dager ikke er like bra til havabborfiske. Dessverre så er det umulig å forutse hvilken dag som kan gi suksess, men viktige faktorer som månefase, vind og tidevann og lufttrykket spiller en viktig rolle. Husk imidlertid alltid at du kan få fisk selv om værforholdene er absolutt motsatte av det de skal være. Noen stammer av havabboren kan bite på stigende tidevann, mens andre på synkende. Men den generelt beste tiden er når tidevannet går til flo. Det beste været ser ut til å være høytrykk med sønnavind.
Fisket starter i juni når vanntemperaturen har nådd 14 - 15 grader. På denne tiden er det kveldsfisket som er det beste og tiden fra før det mørkner og gjennom solnedgangen er best. Havabborfisket foregår ikke om natten. (Fiske kan starte i mai hvis våren har vært varm og stabil) Når vi kommer ut i juli er det morgenfisket som er det beste. Da gjelder det å være tidlig oppe, for det er fra 0400 og frem til ca 0930 som er den beste tiden. Når vi kommer ut mot høsten er det igjen kveldsfisket som er det beste. Normalt varer fisket mot slutten av oktober, men kan vare til et godt stykke ut i november hvis høsten er stabilt varm. Antagelig gyter fisken på våre breddegrader i en 2-3 ukersperiode i slutten av juli og fisket er da noe dårligere. Fisken får en rødaktig farge på overkjeven i gytetiden. Det gjelder å være våken og følge med på hva som skjer i vannet og i luften. Når havabboren jager sildestimer er man ikke i tvil om hva som skjer. Havabboren flytter på mye vann når de jager og har en tendens til å jage stimene med sild inn i grunne bukter. Dette oppfatter måkene som plukker sild i vannskorpen. Denne jakten kan pågå innenfor kastehold i korte perioder før det igjen blir helt dødt, så følg med og vær hele tiden klar til å kaste. Ikke sveiv inn snøret når du tar en pause. Det kan spolere dine sjanser den dagen!
Hvor skal man fiske?
Finn steder der det gjerne er litt strøm og leopardbunn. Mange av dine bra sjøørretplasser kan være potensielle havabborplasser. Gruntvannsområder på 3 - 4 meters dyp hvor det er mulig å kaste ut over kanten til dypere vann er så absolutt å anbefale. Har du tilgang på et bra sjøkart over det området du fisker i, kan du plukke ut plasser på kartet.
Hvordan fiske?
Fisker du med flue, bruk en ganske kraftig enhånds stang som er progressiv slik at kastingen går lettere ettersom man bruker store fluer. Viktigere er det med en snelle med god kapasitet, for havabboren er sprek og det forsvinner fort noen meter med snør
e. Som Kabbe sier: hvis du lurer på hvilken farge det er på backingen din, skal du dra og fiske havabbor. Får du en til å bite, finner du det nemlig fort ut! En viktig grunnfarge er hvit, noe som er gjennomgangsfarge i de fleste fluer man bruker etter havabboren. Som noen eksempler av fluer kan jeg nevne Lefty's Deciver, Jiggy og Clouser Minnow. Førstnevnte fiskes når fisken er å se eller går i overflaten, Clouser og Jiggi fiskes når fisken står dypere. En ny flue har nå også vist seg å fungere utmerket på havabboren, nemlig Glimmersilden som du også finner blant våre saltvannsfluer. Inndragningen av flua er det uvanlige. Her er det viktig å strippe flua fort, helst med begge hender slik at havabboren ikke får noen betenkningstid. En snøre-kurv eller bøtte er nyttig. Det blir mye kasting ettersom man trekker inn så hurtig og da er det greit å holde orden på snøret (Se nyttig-siden for snørekurv). Det er også å anbefale å bruke et snøre som "grenser" til skyteklump. Da slipper man å "sveive" stangen så mange ganger, og kan skyte i stedet. Dette er også fordi det blir mye kasting og dette begrenser belastningen på kastearmen. Er du ekstrem velger du "Striperline" som er et snøre beregnet på fiske etter Striped Bass. Dette er et snøre fra SA og er et snøre i Mastery-serien og den riktige betegnelsen er Striped Bass. Vanlig er det å bruke intermediate snøre og synk 1 med unntak om man skal fiske med "popper" eller andre tørrfluer. Den hugger så kraftig at den kroker seg som oftest selv. Fluer er å finne på fluesiden. Havabboren er ikke så sjenert av seg så bruk skikkelig fortom, 0,30 for eksempel. En annen viktig ingrediens for å lykkes er, kast, kast, kast og kast…. Slukfiskere skal velge ting som ligner mest mulig på sild. Woblere og kystwoblere med sildens farger er derfor det naturlige valget. Forholdsvis hurtig innsveiving er nødvendig også her.
Gjenutsetting av fisk.
Havabbor er ikke en art som hører naturlig hjemme på våre breddegrader. Det er derfor ikke forsket noe særlig på denne fisken her hjemme og følgelig er det ingen som har oversikt over hvor store stammer som finnes av fisken hos oss. Som sportsfisker har man en forpliktelse ovenfor naturen når det gjelder bevaring og også når det gjelder forsiktighet. Ettersom antall fisk ser ut til å være begrenset, vil vi oppfordre alle til å utvise forsiktighet og sette ut igjen stor fisk. Dette gjelder fisk over 1 kg. Fisk rundt 1 kg er også den beste matfisken, så å ta opp større fisk skulle være unødvendig. Hvordan man behandler fisken kan være utslagsgivende for om fisken overlever eller ikke. Havabboren, som abboren, ser ut til å bli rolig og slutter å sprelle når 
man tar "tommelgrepet" på den. Dette utføres ved å stikke tommelen inn i munnen på og så lukke hånden om underkjeven på fisken. Fisken blir nå (stort sett) rolig og man kan trygt og raskt fjerne fluen eller kroken. Skal fisken tas bilde av, bør dette gjøres så nære vannflaten som mulig. Hvis fisken støttes godt under bakre del av buken med den ene hånden samtidig som man holder tommelgrepet med den andre vil man kunne løft fisken klar av vannet et kort øyeblikk. IKKE klem rundt midtpartiet av buken. Man skal være oppmerksom på at jo varmere vannet er desto mer forsiktig må man behandle fisken hvis den skal ha sjanse til å overleve. Når fisken skal tilbake i vannet skal man IKKE kast den tilbake som man kanskje har sett Rex Hunt gjøre på TV. Å kysse fisken er heller ikke nødvendig! Sett fisken pent ned i vannet, men ikke slipp taket i halen. Hold den der til den balanserer fint på egenhånd og gir tydelig signal om at den er klar for å svømme videre. Havabboren er vel det nærmeste man kommer Bonefish og tilsvarende spreke arter her hjemme og for å dele gleden med andre sportsfisker er det nødvendig med en stor del tilbakesetting av fisk. SKITT FISKE!
(Takk til Runar Kabbe for mange gode tips)