Om våren når stimene med makrell trekker innover langs norskekysten følger en noe uvanlig fisk i kjølvannet deres. Mange barn sier forbauset at de har fått sverdfisk. Det er nok ingen sverdfisk de har fått, men heller den nokså vanlige horgjelen. Horngjelen kan vi lett kjenne igjen på sverdet eller nebbet den har. Den er også lang, tynn og blank som sølv.
Et annet kjennetegn er at fisken har grønne bein i skjelettet og smaker omtrent som makrell. En rekke fiskere går rundt og banner og sverter når denne fisken inntar farvannet vårt. Mange mener også at horngjelen skremmer bort andre fiskeslag samtidig som det kan være en pest og plage å kjenne alle de uttallige nappene som man får av horngjelen uten at den sitter. Andre fiskere fryder seg over dens ankomst, de som ikke er ute etter matglede, men snarere det adrenalinkicket havets balettdanser kan gi.
Litt om horngjel
Latinsk navn: Belone Belone. Utbredelse i Norge: Vanlig fra svenskegrensen og langs vestlandskysten. Sjelden nord for Trondheimsfjorden. Størrelse: Opptil 90 cm og 1,7 kilo. Vanlig lengde er 40 - 60 cm. Norsk sportsfiskerekord er 1,63 kilo. Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Modnes når de er 2 - 4 år og 35 - 45 cm lange. Gytetid: April - oktober, men med en topp i mai - august. Hunnen gyter antagelig flere ganger. Gyteplass: Nær kysten på omlag 10 meters dyp. Yngelen: Eggene har heftetråder som fester dem til undervannsvegetasjon og flytende ting. Eggene klekkes etter 2 - 4 uker avhengig av temperatur. Yngelen lever som de voksne, i de frie vannmassene på jakt etter passende føde. Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Kan forveksles med makrellgjedde, men denne er noe kraftigere og har på lik linje med makrellen en rekke småfinner både på over- og undersiden av bakre del av halen.
Hvordan og utstyr
Skal man ut og fiske horngjel så bør man ha utstyret i orden, og det gjelder spesielt krokene. Det er meget viktig å ha sylskarpe kroker. For fluefiskere vil jeg anbefale streamerkrokene til TMC eller de nye Mustad Signature. Disse er vasse som kanyler. Grunnen til dette er enkel: å få kroket fisken i det harde, porøse nebbet er ikke alltid så enkelt. Når du er på leting etter horgjel så kan det være greit å speide utover vannflaten. Ofte ser man de hoppe som delfiner. En annen ting som er lurt å huske på er at når makrellen er på plass, kommer horngjelen gjerne rett etterpå. På sommeren når makrellfisket kan dabbe av litt på de varmeste dagene er som oftest horngjelfisket veldig bra. Den kan man teoretisk finne overalt, men som regel alltid i de øvre vannmassene. Når man har klart å kroke en horngjel, så får man en artig oppvisning med hopp, sprell, utras og følelsen av å miste fisken. Siden fisken er så strømlinjeformet som den er, kan det virke som man har mistet den enkelte ganger når den svømmer "med" innover. For fluefiskere er dette en artig fisk å få, spesielt på lett utstyr. Den biter stort sett på alt, men sildeimitasjoner og andre fiskeimitasjoner har vist seg å være bra. Når fisken er landet og du ikke skal koke suppe eller spise den, så slipp den ut igjen forsiktig. Vær varsom så du ikke knekker sverdet på fisken, det kan være ganske porøst og horngjelen er ikke av de røffeste fiskene vi har her i Norge. 
Horngjelfiske med sluk eller agn er også vanlige metoder. Slukvalgene er stort sett det samme som til sjøørret. Slanke sluker som går høyt i vannet er det som har vist seg å fungere best. Som noen eksempler kan følgende sluker nevnes: Sølvpilen, Viking Herring og Tobis. I Danmark er det ganske vanlig å fiske horngjelen med agn. Man bruker en kastedupp, f.eks en ørretbombe, som kan kastes langt. Bak denne benytter man en fortom på et par meter og man agner med makrellbiter eller sandmark. Dette har vist seg å fungere utmerket.
Så hvis du vil prøve deg på dette fisket kan du ha mange artige opplevelser foran deg. Lykke til.