Mens jeg la ut mitt første kast, rett inn i tidevannsstømmen, la kompisen min ut snøret sitt med strømmen uten å kaste. Jeg satt og ventet på at lina skulle rette seg ut da det plutselig smalt i snøret, og i akkurat samme øyeblikk smalt det i vennen min sitt snøre, som forresten heter Sigurd. Vi sveivet inn og skjønte straks at det var torsk dette dreide seg om, men den gav en liten kamp ute i strømmen der ute. Sigurd la ut sena si med strømmen igjen og den satt igjen, men denne gangen var det noe helt annet. Opp i overflata kommer det en pen blank fisk, og den gav fra seg en god kamp. Det var en sjøørret på 1,2 kilo. Etter uttallige torsk, begynte det å blåse uhyggelig mye for den 12 fot stor aluminiums båten med 4 hk motor. Så vi bestemte oss for å komme oss inn i en nordvendt bukt for å prøve å få kasta litt der inne. På veien inn fortalte jeg Sigurd at jeg husker å ha blitt fortalt av en ansatt på en lokal sportsforretning at han pleide å dorge med flua. Vi lo begge litt, men så gjorde vi alvor av det. Vi la hele fluesnøret på slep etter båten med en olivengrønn børstemark imitasjon på ca 6-8 cm i enden av snøret. Ikke før vi hadde begynt med dette nokså uvanlige fisket, så satt det fisk hos begge to, rimelig nok torsk, men fisk tross alt. Vi fikk litt troen på dette fisket og fortsatte med det hele natten mens vi ventet på tidevannet som aldri kom. Vi dorget litt rundt om kring, der vi viste at det står ørret. Uventet nok fikk vi haugevis med torsk og en god del sild, men ingen ørret enda. Klokken begynte å nærme seg 2:30 da det smalt til på kroken min og jeg roper sjøørret. Og det var det, ikke en rekordstor, men en sjøørret på dorg med flue. Genialt eller hva? Det var en feit og pen fisk som veide 980gram. Etter at det begynte å lysne sånn litt på fem, hadde vi fått så mye fisk at det var helt utrolig, og det rare er at torsken tar helt i overflata, fordi flua er kun 2-5cm underoverflata. Og så skjedde det rare. Sigurd får en fisk som drar bra, blir borte og kommer tilbake og blir borte. Fisken holdt på slik hele veien inn til ripa., og det mest uventede vi kunne fått den kvelden var en horngjel på 850gram….. Uansett vi fortsatte litt til og plutselig fikk jeg et rykk i stanga som ikke er til å ta feil av, nemlig en sjøørret. Det var en sei fisk, som ikke hadde noe lyst til å komme opp i båten, men til slutt fikk vi den om bord. Denne fisken veide 1,8kg, pen størrelse, ikke noe å hoppe i taket for, men en absolutt nydelig fisk å få på kroken. Etter endt natt satt vi med 9 sild, en rekord horngjel, tre pene sjøørret og en haug med torsk. Endelig er det håp å fiske med lett flueutstyr selv om det blåser. Mange som leser dette vil nok fnyse og tenke at det er juks, fordi man kaster ikke akkurat med flua. Uansett, det var morsomt og vel verdt å prøve, men det kommer ikke akkurat til å bli dagligdags kost. Flue fiske har fortsatt stil og nostalgi som er en kunst å kunne utrette, for alle vet det å kaste med flue er ikke enkelt i begynnelsen. Ønsker dere å vite mer om hvordan dere fisker på denne måten, gå til hvordan fiske sjøørret på hoved menyen. Tar gladelig i mot tilbakemeldinger fra andre som har prøvd dette fisket. Skitt fiske....