Under fiske med sluk og flue er det som regel mest effektivt å fiske nær overflata. Kanskje lurer dette oss til å tro at sjøørreten går høyere i vannet enn den faktisk gjør. Selv om ørreten står flere meter dypt, vil den oppdage en sluk eller flue i bevegelse i overflaten. Men et agn henger i ro. Til gjengjeld lukter agnet. Flo, fjære og lokale strømforhold avgjør hvordan lukten sprer seg. Ved sterk overflate strøm vil ikke lukten klare å trenge dypt nedog det er derfor en fordel med lang fortom, gjerne 4-5meter. Stor sjøørret er der maten er. Er brislingen på 7m dyp, er ørreten der også. Tilslaget er avgjørende i dette fisket. Som oftest vil duppen begynne å vibrere, så vil duppen plutselig ruse under. Dette er et godt tegn på stor fisk. Når duppen begynner å vibrere må du sveive inn løssnøret. Vent til ca. 2 sek etter at duppen har gått under vann med tilslaget. Bruk en makrelldupp, eller andre dupper med nåløye og snørestopper. Det finnes mange typer agn du kan bruke. Mark er svært effektiv nær land etter små ørret, men agn av fisk har vist seg å være best for stor sjøørret. Du kan bruke makrell, brisling og sild, men sild har vist seg å være mest effektivt. Skjær en 5-7 cm lang remse som er ca. 2 cm bred og spiss i enden. Tre kroken gjennom to ganger (inn gjennom skinnet øverst, og ut gjennom skinnet midt på agnet). Kroken trenger ikke å være spesielt liten. Bruker du en nr. 2 krok, unngår du at mindre fisk biter på. Du kan godt bruke frossen fisk, det lukter ikke noe mindre av det, tvert i mot. Sild og annen fet agnfisk råtner fort i varmen. Dette er ikke noen fordel, selv om det blir tatt stor fisk på råttent agn som lukter pyton.