Som laksen gyter sjøørreten i elver og bekker seinhøstes. Eggene legges i grusen på elvebunnen og klekkes i april - mai. Etter to - seks år smoltifiseres sjøørretungen, blir sølvblank langs sidene og vandrer ut i havet. Den drar til fjords for å gjøre seg feit.
Livet i sjøen
Når smolten har nådd sjøen, skifter den navn til postsmolt, som den beholder til august. Da skifter den navn til det vi kaller gjeldfisk. Gjeldfisk er sjøørret som ennå ikke er blitt gytemoden, og denne fasen har svært ulik varighet hos stammer fra forskjellige elver. Sjøørreten fra enkelte vassdrag blir kjønnsmoden allerede etter en til to somre i sjøen, mens andre først blir gytemodne etter tre til fire somre i sjøen. Fisk fra elver med storvokst stamme er gjeldfisk lengre. I Aurlandselva og Strynelva er det ikke uvanlig å få gjeldfisk på 2-3 kilo om høsten. At fisken blir gytemoden i relativ høy alder, er vekstmessig en stor fordel. Dette skyldes at fisken må bruke mye energi på å utvikle rogn eller melk, mens gjeldfisken kan bruke all denne energien på kjøttproduksjon.
Byttedyr og redskaps valg
Sjøørret fra ulike områder har trolig svært forskjellig valg av byttedyr mens de lever i sjøen. Det finnes både fiskespisende stammer og insekt/krepsdyr spisende stammer i elvene våre. Matvalget har mye å si på fiskens vekt og kjøttfarge. Hvitere kjøtt viser fiske diett, mens rødere er pga. fluer/krepsdyr. Jo større fisk, desto større innslag av fisk i kosten. I de omegnene i Norge hvor vi finner den største sjøørret stammen, f.eks. Sogn og Fjordane og Hardanger, er fisken lys i kjøttet. I Ryfylke og på Jæren er fisken rødere i kjøttet, men av langt mindre størrelse. Her beiter sjøørreten mer på kreps dyr og insekter. Dette bør sportsfiskere merke seg og ta hensyn til. Kjøttfargen på fisken gir gode hint om hva den spiser, slik at du kan tilpasse redskapsvalget etter fiskens interesser. Satser du på de virkelig store sjøørretene burde du bruke sluk, spinner, tubeflue og lignende som imiterer småfisk, er fisken rød i kjøttet er fluer det rette valget derimot.
Stimfisk?
Det er mye som tyder på at den mindre sjøørreten går i stim i sjøen. Studier i Aurlandsfjorden i over to år har vist at sjøørreten ofte går i stimer på opptil 100 fisk, hvor den minste fisken klart er i flertall. Det er ikke kjent om den største fisken går i stim eller ikke, men det er ikke usannsynlig. Sportsfiskeren som har fått opp en pen fisk, bør derfor fiske over området en gang til med en gang for å sjekke om det kanskje står flere der. Undersøkelsene viste også at den mindre sjøørreten gikk svært nær land, mens større fisk gikk lengre fra land. F.eks. var gjennomsnitts avstanden til postsmolt og gjellefisk fem meter fra land. Den største sjøørreten derimot gikk sannsynligvis mye lenger fra land, men det ble observert stor fisk inne ved land også.