Ja man skal jo høre mye rart før øra detter av!
Som så mange ganger tidligere, så er det tydeligvis på Lundamo de utrolige historiene gjentar seg. Det var atter lakseåpning, og flere laksefiskere var ute i elva presis ved midnatt. Hagleskuddene runget oppover fjellsidene og laksens ve og vel far igjen i fare! Det ble kastet sluk, og fluer på synkeline. Men ingenting skjedde de første tre kvarterene. Den første timen er jo meget spennende og allerede da får man en indikasjon på om det befinner seg laks ute i elva.
Men en av ”gutta” på valdet likte heller å være litt sosial og valgte å være på land og kose seg med en hinkas. Folket samles jo som regel sent på ettermiddagen, og det blir en del timer å vente, til midnatt. Og i lystige lag har man det som regel meget moro! Så etter noen drammer for meget, får man jo mange rare ideer. Som f.eks. å tro at nå er det bare å gå ned til elva å ta opp en storlaks!
Så han rotet fram slukstanga og sjanglet ned til renna ca. tre kvarter etter midnatt på selveste åpningsnatta. Han langet uti Trønderskeia og sveivet etter hvert inn. Når sluken begynte å nærme seg kjente han at det begynte å rykke voldsomt i stanga!
-” *****, æ må ha på storlaks”.
Gutta på valdet trodde ikke sine egne øyne. Første kastet og med litt for mye innabords! Han dro rolig inn sluken og fikk se at det hang ei line tredd over trippelkroken! Og lina gled kjapt ut i elva og det var like før enden forsvant over kroken. Men fiskeren fikk med nød og neppe tak i de siste meterne og holdt i lina så knokene ble hvite.
-”Herre Gud, det e en storlaks på lina”!
Men heldigvis var laksen en del utmattet og elva var iskald. Mens han stod og blåholdt i endetafsen på lina hjalp kompisene til med å skjøte den fast til lina på snella. Og laksen hadde roet seg og stod dønn stille ute i strømmen. Så etter hvert drev han nå på og finkjørte laksen og etter noen få minutter var den på land!
Vekta stoppet på 10,5kg.!
Han sjanglet tilbake oppe i hytta si og hang opp den fine laksen. Det skulle ta flere dager før han igjen gikk uti elva for å fiske. Han var en såkalt luksusfisker. Dvs. at det var bedre å sitte ved land å kose seg og vente til de andre begynte å ta laks. Og når det skjedde, var det flere på gang, og på tide å begi seg ut i elva. Men det var nok en ulykkelig fisker på valdet ovenfor som hadde slitt av lina rett etter midnatt! Og laksen var så utmattet at den veltet seg ned på nabovaldet. Det ble sjekket etterpå med fiskerne på valdet ovenfor og han som hadde mistet laksen fikk i alle fall igjen sluken sin! Som ”trøst” fikk han jo også vite vekta på laksen. Vår animerte venn tilbød seg å dele laksen i 2 like deler, men det ble blankt avvist. Å komme hjem med en halv laks, som man i tillegg hadde mistet!
Litt stolthet må man ha.