Årets juni-fiske (2005) må sies å være formidabelt, med tanke på mange skikkelige store lakser på vei opp Gaula allerede fra første dag. Enormt mye sne i fjellene og en forholdsvis kald mai har sørget for en jevn høy vannføring og iskald elv de 4 første uker! Vi leste i avisene så sent som i mai at det var snøskavler i Ålenfjellene store som 3 etasjer blokker. Gode nyheter for oss som vil ha masse smeltevann. Og når mai som sagt fulgte opp med en forholdsvis kald værtype lå det an til mer enn nok vannføring i hele juni. Faren var at juni skulle bli varm, da hadde vi fått en storflom som jeg ikke engang tør å tenke på! Så det skulle ikke så mange gradene i lufta til at Gaula steg opp på 400-500kbm/s og bare var 4-5 grader.Det som er typisk for Gaula, og sikkert andre elver er at elva blir kaldere hvis det kommer sol og finvær. Elva vil da stige, mer snøsmelting og elva blir isende kald.
Den første dagen begynte ganske rolig, men etter hvert steg fangst-tallene i været og rapporter på mange lakser på over 12-13kg sørget for at laksefiskere gikk helt av hengslene på jakt etter den riktige store. Ingen laks hadde gått opp Gaulfossen de første uker så trengselen ble stor i de nedre deler av Gaula. Hadde aldri sett så mange nasjonaliteter på "mitt" vald. Når Gaula er så kald og forholdsvis klar bruker jeg de første dager fiske mest med sluk og heller etter hvert finfiske etter laksen med mark på steder hvor sluken fungerer dårlig. Jeg hadde ikke kjent et eneste hogg på premieredagen, men i 12-tiden neste dag var jeg igjen på plass med like stor optimisme. Med slukstanga rigget opp til kamp og Trønderskeia som lokkemiddel var alle forutsetninger til stede. Jeg bruker tykk line i starten (0.57 Siglon), her skulle det ikke ryke noen knuter nei, altfor mange fiskere har måtte sagt farvel med fisk og line i år pga. for tynn line (0.45) og enkel slukknute.
Ja det er faktisk riktig, 0.45 var på grensen til at det var forsvarlig å fiske. Spesielt på toppen av valdet der det var enormt mange fiskere. Når storlaksen tok i gryta der oppe var det ikke snakk om å finkjøre laksen. Vil heller kalle det superpumping av laks i den svært så harde strømmen. Og gikk laksen 20-30 meter lenger ned ble strømmen bare hardere. Og nedenfor var det et hardt stryk. Og mange lakser sleit av det som var på snellene. Sprang man nedover elva med laksen, som enkelte gjorde var det bare å belage seg på en kilometer i frådende vannmasser uten noe som helst kontroll. Og det var jo litt moro å se dansker og nordmenn i skjønn forening på vei nedover elva. De klarte rett og slett ikke å holde igjen gjøgrisene. Nedenfor toppen av valdet var det ei elveør (øy) med løp på begge sider. Når laksen valgte elveløpet på bortsiden av øya, som var langt ute i elva, var det selvsagt takk og farvel med line og laks. Jeg hadde i hvertfall ikke latt laksen gått over hardstrømmen og mot motsatt side. Da er det en ting som gjelder, full brems og stole på utstyret! Jeg dro etter hvert på end el storlakser på toppen, og maken til fighter har jeg aldri opplevd. Det verket i underarmen i flere dager etterpå.
Jeg hadde funnet meg en grom plass der jeg viste at storlaks pleide å stoppe i en strømkant ganske nære land og ”bare” 1,5m dypt. Vi som har fisket en del i Gaula vet at storlaksen ikke trives ute i hardstrømmen når vannet er iskaldt og trekker heller inn mot grunt vann og rolig strøm for å hvile. Og den går meget rolig opp elva. Jeg hadde gromplassen bare 14-15m nedenfor men jeg starter alltid med et kort kast på 5m og øker på 1m for hvert kast. Kan jo tenkes at det står laks litt lenger opp- eller nedenfor det ”hotte” punktet. Til slutt avslutter jeg med lange kast og beholder denne kastelengden når jeg til slutt begynner å bevege meg nedover elva. Jeg visste at laksen ikke gikk ute i den harde hovedstrømmen, den valgte letteste vei opp. Men grunnen til at jeg kaster forholdsvis langt er å få sluken til å gå rolig over "grunna" nedenfor meg. Noen sesongkort-karer på den andre siden kauket over til meg:
-"Har du fått noe laks"?
-"Nei, ikke enda, jeg driver og varmer opp", kauket jeg tilbake.
Like etterpå og etter noen få kast, når sluken beveget seg rolig over godplassen, kjente jeg at sluken stoppet opp og en nesten berusende følelse av at laksen bare har gapet rolig over sluken og hang bare i vannmassene uten å gjøre noe som helst. Jeg strammet opp uten å gjøre noe tilslag, helt unødvendig da treblekroken var byttet ut til stor Owner-krok og var meget kvass, så hadde laksen gapet over kroken var den rett og slett sikret. Så kom laksen bare rolig rett mot meg etter hvert som jeg sveivet rolig inn og det virket som en rolig 5-kilos tatt på flue langt ut i august.
-"Er den stor", kauket gjengen på den andre siden.
-"Nei, jeg tror det er en mellomlaks, kanskje en liten storlaks", kauket jeg tilbake.
Jeg så ikke laksen rett utenfor der jeg stod og skjønte ikke da hvor stor den var så jeg begynte å kjøre den ganske hardt for å få den inn på grunna. Så gikk den rolig og pent ut i strømmen og ville tydelig 100m lenger ned i elva. Men den var ganske snill og rolig og etter 7-8 minutter begynte jeg å pumpe den inn mot land et par ganger og fikk til slutt presset den inn mot grunna. Der hang den gapet sitt fast i noen busker som pga. størrelsen på elva var like under vann. Den lå rolig og fløt bak busken så det var bare å ta tak i spolen og skyve den inn mot land. Jeg ble ganske så overrasket når jeg så formatet på laksen, lengde som en 11-12-kilos og feit som et uvær med et knøttlite hode. Skulle nesten tro at den hadde blitt foret med anabole steroider og kondisjonsfaktoren var helt enorm! Jeg tippet selv at den lå på rundt 12kilo, men etter grundig veiing stoppet vekta på 16,1kg. Ble litt skjelven da laksen var sikret godt opp på land. Laksen hadde tydeligvis bare lagt sitt lille hode rolig over sluken og treblekroken hang så vidt fast midt under gjellelokkene og løsnet når det ble slakke på lina. En kan bli religiøs av mindre! Hadde en mistanke om at dette var en riktig bamse da jeg skulle bære den 100 meter oppover mot bilen som stod parkert ved elva. Så jeg valgte den letteste måten, binde en løkke rundt spolen og slepe laksen langs elva oppover. Og dette ble symptomatisk for de neste ukene, 9 lakser på over 10 kilo og jeg tippet for liten vekt på de fleste. Så det var nok tydelig at det var rikelig med fòr til laksen ute i havet i vinter! Hele juni ble knall med 260kg laks og starten på juli ble også god med mye smålaks. Men så kom varmen og Gaula sank til 40kbm/s og da trives ikke jeg lenger i elva så nå gjaldt det å pleie kona så godt man kunne, og håpe på litt regn igjen!!!!!!
Året 2005 var et meget spesielt år i Gaula. Aldri hadde jeg sett slik en kondisjonsfaktor på laksen og aldri hadde jeg sett så mange storlaks på elva i juni. Vi som fisket nedenfor Gaulfossen dette året var heldig. Ingen laks hadde gått opp fossen og store flak med enorme lakser holdt til i de nedre deler av elva. Og de gikk rolig oppover elva pga. det kalde vannet. Min laks, tatt den andre dagen ble den største på side øst dette året. En av grunneierne tok en hannlaks på andre siden på 17,7kg. og en annen kar tok en på 17,0kg. Begge på sluk. Det komiske var at det hadde gått rykter på den andre siden om at jeg hadde lyget på meg laks på over 16kg. De syntes at jeg hadde bært den så lett, he-he. Ja der ser man, så feil kan man ta. Det var meget lett å ta feil av vekta på laksene dette året, etter første øyekast. Til og meg jeg bommet på 3-4kg da jeg så laksen ligge ved elvebredden. Og slik fortsatte vi å tippe vekta på laksene etter hvert som de kom inn til land.
Vi tok feil hver gang.
Min bror, som fisker på Lundamo, hadde det året aldri sett så mange bamser som hadde vært til tannlegen og fått innsatt tannregulering. Det glinset i kjeften på laksene når de kom opp i overflata og viste seg. I fargene gull, kobber og sølv. Men de hadde lært, så de tok ikke noe mer redskap det året.