En kollega av meg hadde snakket så varmt om en av Tanas mange sideelver og jeg ble bedt med opp på tur. Der hadde han flere elvebåter og jeg ble garantert både det ene og det andre der vi satt og planla en storstilt tur ned i den minste detalj.
For å gjøre en lang historie kort; dusten svikta totalt!!! Da vi ankom flyplassen hvor han skulle møte oss fikk jeg en SMS: "Æ e langt oppi elva". Det var det siste vi hørte.
Vi (en kompis og jeg) ankom Finmark uten så mye som et kart! Vi var helt nakne, men heldigvis byr fylket på mange muligheter. En fyr vi møtte på flyet tipset oss om godt ørretfiske i et område like i nærheten av Lakselv, så vi kjøpte gass på Statoil'n og kom oss opp.
Første finmarksfisken på land! Undertegnede var den "heldige".
Fisket var ikke akkurat storstilt. Fisken var meget bitevillig, men jevnt over liten. Dette var ikke akkurat det vi hadde reist til Finmark for!
Vekten måtte begrenses, men noen flasker merket "Snublevann" ble fisket opp fra sekken.
Området besto av mange småvann bundet sammen av små bekker. Alle innholdt fisk opp til halvkiloen (av det vi så).
Jonas i gang med intimt bekkefiske.
Turens første fisk for han også. Og for de som måtte lure: smilet er tilgjort!
Dette er ikke en av de mange solskinnshistoriene hvor alt plutselig forandrer seg og man kan gå tørrskodd over på ryggen av 4kilos ørreter. Fisket var uholdbart og noe måtte gjøres! Noen kompiser av meg har en årlig tur til Laggo hvor de fisker smålaks og jeg blir årlig bedt med på tur. Når vi først var totalt nakne i et ukjent fylke tenkte vi at vi skulle henge oss på de som var kjent. En rask telefon til buss-sentralen avslørte at neste buss i den retning gikk om ca.24 timer. Ok, da var leiebil neste! Avis (ikke som i VG og Aftenposten, men i firmaet som leier ut bil) krevde bare 5300,- + noen kroner pr.kilometer for 5 dager i en Corolla. Gidder ikke syte så mye mer om turen, men når vi endelig fikk tak i en billig leiebil så var det noe annet, osv. Alt gikk stang-ut for oss denne turen! Humøret var på bånn, vi hatet alt og alle - spesielt vår lille "venn" som hadde git blaffen og dro til elva alene. Noe drastisk måtte gjøres og jeg tok en beslutning - vi fikk bare fiske laks i den lokale elva. En liten telefon senere og vi hadde løst kort for 4 dager. En drosje ble paiet og hvilken drosjesjåfør vi fikk! Etter å ha fortalt vår lille situasjon på vei opp ble han virkelig forbannet og skulle vise oss at vi hadde fått feil inntrykk av de lokale. Han skulle vise seg å være gull verdt senere. Campen ble slått opp og vi satte i gang med fisket. Harr på nærmere kiloen er ikke akkurat plagsomme på Østlandet, men her oppe ble den regelrett en plage - spesielt når man er på jakt etter laks.
Gadd verken veie eller ta bilde av de største, men de bikket nok kilo'n og vel så det. Ikke akkurat noen kjempefight på en tohånds.
Vi hadde nok beregnet nok litt lite mat og litt for moro skyld sa jeg: "slapp av, jeg fikser (fisker) lunsj".
Tre kast senere og lunsjen er i boks. Ikke ofte sånt klaffer!
Relativt nygått lunsj, tipper den til ca. 2kg. Gadd ikke veie den. Sillen var slageren på denne turen!
Fighten ødela snella mi, aldri mer Vision! Flaks at laksen var liten da! Reserveløsningen ble å sette på snella til enhåndsen og krysse fingrene.
Etter en liten overhøvling med kniven endte den sine dager i folie, kun en halvtime etter at den var på land. Er vel unødvendig å si at det smakte nydelig i deilige omgivelser!
Hyppige kaffepauser med oversikt over elva er en viktig del av turen
Nattstemning ved et nydelig brekk.
Noen timer etter smålaksen min møtte vi den første "konkurrenten" i elva. Fyren var en MEGET hyggelig grunneier som plutselig spurte om vi ville låne båten hans. Jeg takker selvsagt ja og lovte han samtidig at hvis vi fikk en storlaks skulle han få den som takk. Vi hadde verken muligheter til å fryse ned eller ta det med oss hjem. Sillen satt fortsatt på stanga og det tok nye 3 kast før det nappet forsiktig i flua. Når man er har føling med harr hvert 4.kast i snitt blir det vanskelig å ta smånapp på alvor, men jeg slapp bukta, ventet og strammet opp for det. Småharr var det ikke, en trill rund laks spratt i været og fighten var i gang!
"Reservesnella" hylte og 13foter'n bukket dypt, men etter 10min hadde jeg fisken på land. Det viste seg å være ny pers!
8,75kg fordelt på 90,5cm!
Ikke stort å utsette på kondisjonen!
Fisken var åpenbart en hunnlaks som kunne satt mange nye villakser til verden og det gjorde meg litt vondt å ta livet av den, men et løfte er et løfte! I motsetning til min kollega holder jeg det jeg lover og fisken ble levert som betaling for båten. Begge parter var fornøyde Jonas hadde ikke fått laks før, og siden jeg var fonøyd med 2 lakser på få timer ble all tid og energi nå avsatt for at han skulle få laks. Jeg guidet, instruerte og rodde til den store gullmedaljen! Selv om vinden og været var guffent sto Jonas på som en villmann hele natta. 
Strømmen som ga kilosharr på annenhvert kast. Troféfisk i sør, men møkkafisk i nord!
Etter mange timers innsats kroket han endelig en laks, en trinn liten tass på 3-4kg. Denne datt selvsagt av 20cm fra min tailende hånd. 
Stemningen var igjen på bånn hos stakkars Jonas.
Og som om ikke det var nok: vi rodde flue over et giftig brekk da en liten ørret kastet seg over Sillen. Den rakk vel knappe to sprell før den ble skambitt av en virkelig bamselaks som til stadighet var oppe på brekket. Det er alltid vanskelig å tippe vekt, men jeg tipper 15++. Fisken hang på i rundt 10sek uten kontakt med kroken før den slapp. Jonas bannet høyt og sveivet noen få runder før den smalt på igjen! Nok en gang hadde den begått overgrep på den stakkars ørreten! Etter nye 10-15sekunder slapp den nok en gang. Da han skulle vippe den halvflådde ørreten over ripa kastet den seg etter, men bommet en halvmeter fra ripa. I en lav elvebåt føler man seg passe utrygg!
Og før noen roper gjedde eller agnfiske: NEI, det var ingen av delene!
Etter noen nye følinger med laks ble det stille, men med tanke på at vi hadde kun drøye 2 døgn i elva var vi fornøyde. At det visstnok var flom og at fisket var dårligere enn noengang gjorde ikke fangsten noe dårligere! Vår kjære drosjesjåfør ringte oss flere ganger daglig, bare for å se til at vi hadde det bra. Makan til hyggelige og gjestfri folk! Siden kompisen min hatet alt med laks ble vi enige om å takke ja til en runde på vidda med mikrofly og monsterørret. Fetter'n hans skulle kjøre mikroflyet som kun tok en mann om gangen. Vi møtte vente en god del timer før tåka var borte og vinden løyet, men til slutt var vi klare.
Utsikten fra mikroflyet var det ingenting å si på! Tusenvis av vann og elver ble siklet på fra flyet.
Vi endte noen mil inne i ødemarken og bare det i seg selv var spennende!
Jlsiåsvrajåkka var en nydelig elv, men med tempen liggende på mellom 5 og 10 grader hele turen ble insektslivet begredelig. Nordavind gjorde ikke ting noe bedre!
Alt i alt endte jeg opp med 5-6 ørreter, bare smått. De største bikket knapt halvkiloen. Veldig skuffende med tanke på at de forrige som hadde vært der inne endte opp med 3 fisker, hvorav to stykker over 4kg. Men det var på sluk da. Ble kun et drøyt døgn i elva, og fangsten ble ikke stor. Naturopplevelsen derimot var storslagen og for første gang på turen bikket termometeret 15 grader, men da var vi på vei opp en heftig knaus.
Utsikten fra toppen var det ingenting å si på!
Kong MP speider ut over sitt rike.
Vi ankom sivilisasjonen igjen på lørdag kveld, da ble vi bedt hjem på finnbiff, badstue og husly av vår drosjesjåfør i tillegg til en sightseeing i distriktet.
Alt i alt en herlig tur!
Jeg kommer tilbake neste år, men da bedre forberedt. Og uten hjelp fra min kjære kollega...