I midten av juli dro fire mann på 2 ukers fiske til Gaula, 4 mann med store forventninger, 4 mann med brede smil. 4 mann ble snart skuffet, men 2 mann fant igjen lykken. Så mye er skrevet og sagt om laksefiske, utenforstående kan vel knapt skjønne seg på oss. Hvor ofte får man ikke rullende øyne og måpende blikk når man forteller om sin siste fisketur? Ikke rent sjeldent nei. Men noen ganger må jeg nesten måpe av meg selv når jeg tenker meg om. La meg korrigere meg selv, jeg må vel si at 4 mann måtte måpe når vi tenkte på det.
En laksefisker er en tøffing, la det være sagt. En laksefisker går igjennom ekstreme prøvelser og tøffe forhold, både før, under og etter fiske. Etter flere år med laksefiske blir man en herdet mann, en real tøffing. Ikke rent sjelden går man hardt på brunt brennvin og konverterer til rullings ettersom ferdigrøyken brenner opp for fort. Hva skal man med venterøyk om den bare varer i fem minutter? Laksefiskere sover ikke, de har en energi som ingen andre fiskere har funnet frem til. Laksefiskere spiser nesten ikke, ei går de heller på do. Laksefiskere er superhelter som samfunnet ikke helt har erkjent som supre, enda. Neida, en laksefisker er en tøffing. Jeg liker ordet tøff. Og jo mer jeg tenker på det jo mer døyver det min indre sorg. Jeg fisker laks, 18 timer i døgnet, kun en time til å senke en halvflaske brunt brennvin, en time til å sitte og snakke og 4 timer til å late som man sover. Hardhaus!
Og som lakesfisker er man veldig opptatt av forhold. Forhold er alltid det store samtaleemnet. ”Elva stiger, ja nå blir det fisk” Fisken uteble; ”Elva steg ikke nok” eller; ”elva synker for fort”, ”det er for fint vær”, ”det er for dårlig vær”, ”laksen står i havet”, ”flua er feil”, vel man kan ramse opp disse ”forholdene” i tusenvis. For er det noe en laksefisker har, så er det nok av teorier på gjeldene forhold. Og som laksefisker taper man ikke masken. Hver dag er en ny mulighet, hver dag kan by på den ene man søker. Man er aldri negativ, man er problemløsende. Man ser alltid etter en annen mulighet, en annen løsning. Man kan stå i en elv, og et par timer etter være i en annen, for så å være tilbake i den opprinnlige like etter. ”Man følger forholdene”. Ja, noen ganger er det faktisk så dårlige forhold at man kan trøste seg med langt mindre. Feks Henrik, klasse #4 stang og tørrflue i Gaula; etter smolt! Og etter smilet å dømme var det rett medisin!
Dagene går, elva spiller alle sine skitne kort. Laksen uteblir. Alle sliter, jeg har startet ”distant catch and release”. Ikke bare en eller to ganger. Nei, i år har jeg gjort dette hele 9 ganger. Og snakk om måpende blikk, folk tror jeg er tullerusk når jeg lar fisken gå kort tid etter den har tatt. Men nei, jeg er laksefisker, en hardhaus, men med et mykt hjerte. Når fisken er kroket, så er det bare å la den gå av igjen. Målet er nådd. Jeg trøster meg med det. Roar gjør det ikke. Roar er på randen av sammenbrudd, men han skjuler det godt. Rødsprengte øyne, skjelvende stemme og vaklende smil, alikevel holder han det gående. Dag ut og dag inn. Han er også en tøffing, hardhaus, laksefisker. ”Alt blir bedre...” trøster han seg med, selv om han i tide og utide bryter ukontrollert ”SKANDALE”. Våre tøffe medfiskere fra Danmark er ommulig enda tøffere enn oss Norske laksefiskere. Men de har en fordel når de skal skjule skuffelsen, de snakker dansk. Vi skjønner noe, men ikke det vesentlige. Men vi skjønner at de er tøffe.
Men alt står klart til fall, i alle superheltactionfilmer kommer det en nedtur for superheltene. Jeg og Roar falt, stygt, uten kontroll. Vi havnet på fylla! Den klassiske laksefylla. Mørk, dyster, faktisk så havner man ett sted man frykter, man er redd, alene og forvirret. Danskene ler av oss, kaller oss svake. Vi gråter, stille, men alikevel, vi gråter. Dagen etter er det som verden har stoppet opp. Bunnen en nådd. ”SKANDALE, SKANDALE” jomer blandt fjellene i Gauldalen. Ropet vekker værgudene. Værgudene blir sinte, de straffer oss med 10-årsflom. Vi bare ler, ler i frustrasjon. Danskene ler ikke, de holder steinmaska. De er tøffe. De er faktisk så tøffe at de trosser alle faktorer, de lander fisk. Herregud, Henrik har fisk på! Stor, tøff, tøffere enn oss laksefiskere. Den er sint, skikkelig sint. Henrik merker superkreftene ebber ut, han skriker i smerte. Han har vondt, armen verker. Laksen er laget av kryptonitt. Henrik svetter store pærler. Til slutt skriker han masse skjeldsord på dansk. Og før vi skjønner ett kvekk av hva han mener har Dennis landet fisken! Vi gråter av glede, tøffinger kan gråte av glede. Henrik gråter mest. 14.6kg, ny pers. Ny pers mykner opp selv de tøffeste danske laksefiskerne. Dennis gråter også snart. Like etter lander han en på rundt 5kg. Dansken har fått opp motet, Henrik kroner seg selv til Kongen av Gaula. Laksefiskeren kan gjøre det, krone seg selv. Det er bare sånn det er. Ingen sier noe på det. Dennis lander en ny laks bare for å demostrere, 6.1. Roar hvisker ”skandale”. Noen sier ”payback for last year” da danskene slet.
Skandaløst setter Roar seg på flyet, jeg holder fortet og står i elva, setter ut en fisk på avstand nok en gang, Danskene fisker ørret. Nok er nok, selv superhelter må hvile. Gaula er tøff, men ikke tøffere enn oss. Oss Laksefiskere, vi er noen hardhauser....
Se forøvrig video fra turen HER!