Stadig flere og flere nordmenn drar ned til Frankrike hvert år for å fiske karpe og ha ferie. Etter uttallige historier og skildringer av karpefiske i Frankrike fikk jeg endelig tid og mulighet til å dra ned selv for å prøve. Allerede nå kan jeg fortelle at alt overgikk mine forventinger til hva dette fisket skulle by på.
Tidlig om morgenen fredag den 19 april er bilen ferdig pakket til randen og tanken på at mer skulle inn på en stopp over i Sverige var skremmende. Hvordan dette skulle få plass forble et problem til vi kom frem til Sverige. Timer senere og problemet meldte seg. 11 bøtter med pellets, div poser med boilies og andre ting måtte få plass i bilen. På mirakelløst vis klarte kjæresten min å pakke om slik at vi fikk plass. Da var det bare å sette destinasjonen på gps’en og dure av gårde. Med en omvei på nesten 700km ble turen på allerede 1500km ett godt stykke lengre. Så etter noen timer på autobanen måtte vi ta en sovepause.
Lørdags formiddag bydde på regn og overskyet, ikke var det spesielt varmt heller. Dette var ikke betryggende med tanke på de tidligere ukene med kaldt vær, ja faktisk frost, som hadde herjet område vi skulle til i Frankrike. Jeg hadde håpet på varmere vær, men ikke for varmt. Jeg ønsket og håpet at denne uken skulle bli uken temperaturen steg litt, og gjerne uken før leken begynner og karpene går i parringsmodus.
Etter over ett døgn på veien nærmet vi oss. Plutselig var vi omringet av idylliske franske landsbyer som strålte om hverandre med sjarm og historie. Og snart begynte vi å passere karpevann etter karpevann. Lac Du Der var denne lørdagen proppet av fiskere og rett rundt de neste svingene ankom vi La Horre. Rob som er den nye baliffen for vannet var inne i Chateu De Brienne en tur så vi begynte å pakke ut av bilen og dra sakene ut til swimmen. Swim nr 6 ligger et godt stykke fra parkeringsplassen og på grunn av alt regnet som hadde vært var det ubeskrivelig gjørmete. På veien bort snakket vi med noen fiskere som hadde vært der i to uker allerede og var på sin tredje. Ingen hadde spesielt oppløftende ord å komme med. Fisket var tregt og swim 6 hadde ikke landet fisk på 3 uker. Vel, vel, det må da endre seg var tanken som slo meg. 
Etter å ha kommet i orden på swimmen kom Rob en tur og vi satt og snakket litt. Han kunne fortelle det samme, tregt fiske, men det hadde da kommet en og annen 50lbs + opp ila sesongen. Etter at Rob gikk var det kasting av markører som stod på listen. Vi kastet og kaster og deretter var det spodkasting som stod for tur. Dama fylte opp, jeg kastet. Utover i solnedgangen fikk vi lagt ut ca 15kg med spodmix. Dette bestod hovedsakelig av hamp, formais, 6 ulike pellets, noe oljer og en kilo med Sticky Baits Bloodworm grunnfôr. Da solen gikk ned bak trærne var det bare å sette seg tilbake å vente samtidg som man koser seg med god rødvin og øl.
Venting ble en rød tråd, akkurat som forventet. De første dagene var rolige, vi sov godt og været var helt greit. Vi hadde da god mat og god drikke og all tid i verden til å ikke gjøre noe eller tenke på noe. Total avslapping var på dagsordenen og vi begge nøt hvert sekund. Ila de 4 første dagene skjedde det ingenting på swim 6. Swim nr 7 fikk en på 47lbs og swim nr 1 nappet opp fisk etter fisk, men ingen veldig store. Hvis man tok en tur bort til slusen på demningen som deler opp vannet kunne man se hundrevis av karper og karuss. Massive mengder fisk var samlet der og de to nederlenderne som fisket der fikk fisk på fisk. Til misunnelse for de fleste andre fikk de totalt 57 fisk på en uke, der den største var på 42lbs. Uten tvil må det ha vært moro for de. For oss var det og moro, å se fisken, å se gleden hos fiskerne var utrolig artig. Samtidig fikk det en til å holde håpet oppe.
Men håpet begynte å svinne, vi fisket perfekt, vi hadde perfekte rigger, ferske boilies, men problemet var at karpene var 600 meter ut. Altså altfor langt ut for både oss og de andre. Swim 1 og 4 fisket, men på de andre var det stille. Nest siste dagen begynte swim 12 å fiske, ila morgenen hadde de 4 fisk, den største en 38lbs skjellkarpe. Samme morgen, som morgenen før hadde jeg stått opp klokken fem for å titte. Å stå og titte tidlig på morgenen og utover mens solen står opp og dyrelivet våkner var fantastisk. Enorme karper kastet seg ut av vannet som laks, det var så imponerende at hver gang det skjedde sa jeg stille og rolig: “wow, så du det”. Hvem jeg snakket til vet jeg fremdeles ikke, for dama sov alltid til ni tiden da Rob kom med ferske bagetter om morgenen. Mens jeg speider utover vannet ser jeg at swim nr 15 er tom. Polakkene som hadde fisket den, og blanket, hadde dratt. Denne swimmen lå i le for vinden og været var såpass fint at vind kunne vært deilig å få slippe den siste dagen. Så vi pakket sammen og forflyttet oss til swim nr 15. Her bokstaveligtalt krydde det av karper. De cruiset rundt øya som ligger ved swimmen og ikke lang tid etter at snøret var i vannet var det backdrop på en stang. Jeg var selvfølgelig i dusjen da og dama gjorde ikke tilslag fordi hun trodde det skulle pipe mer før hun ga tilslag. Jeg hadde jo faktisk instruert henne til å ikke gi tilsalg om det piper en gang eller et par. Jeg skulle nok ha forklart dette om dropback litt bedre. Men allikevel, noe skjedde. Som de siste tre dagene spoddet jeg ikke, ikke la jeg ut boilies heller. Ryktet rundt vannet var at 95% av all fisk som var tatt var tatt på “singel bait” fiske. Fiskene ble ikke tatt på fôret, men på de stengene som var fisket på sporadiske steder med kun en boilie. Så jeg la ut tre stenger med popps og vanlig boilies rett ved ett sted jeg hadde sett karper hoppe fra swim 6 tidligere. Jeg festet og på en liten pga stick med dna krill fra DD og Sticky Baits sin bloodwormmix blandet i Sticky Bait bloodworm olje. De andre tre stengene ble lagt noe eksperimentelt. Den ene blant annet rett under noen grener på en tre, ca 50cm fra land. Så var det igjen solnedgang og siste natten i La Horre. Klokken 24 var det natta kos og så sov vi.
Klokken var 03:00 da nattens stillhet ble avbrutt av ett skrikende Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip og jeg kastet meg ut av teltet fortsatt i soveposen og fikk nappet tak i stangen. Tilslag, fast fisk, langt der ute. Det var noe litt tungt i andre enden, typiske karpe rist. Dama kom etter hvert ut av teltet og innså at vi hadde glemt hodelykten så hun satte av sted igjennom skogen for å hente den. Samtidig drillet jeg fisken med absolutt konsentrasjon. Innen Ina var tilbake fra bilen med hodelykten var fisken inne ved land. Lykten ble plassert på mitt hode og jeg rettet lyskilen ned i vannet og sa “Å fy faen”, noe jeg repeterte hvert tiende sekund i en halvtime etter. Mens jeg banner som i følge av sjokket etter å ha sett fisken hjelper Ina med på med vadere. Med min utålmodighet fikk hun ikke knytet lisser eller spent på vaderbuksa skikkelig. Uti vannet bar det for å fighte fisken videre på en sikrere måte. Det gjør ingen ting å få avstand til snags inne ved land. Ca 20 pluss minutter senere kunne jeg håve fisken og herfra er det meste ganske uklart. Hva jeg mener å huske er at vadeskoene stod fast på bunn av sjøen, jeg lo så mye at jeg ikke klarte å løfte fisken opp av vannet, og da jeg endelig klarte det var jeg fortsatt hysterisk. Så hysterisk at dama trodde jeg hadde klikket. Etter noen bilder, fortsatt mens jeg smilte som en gal og sa “ fy faen, fy faen” konstant, var det på tide å veie fisken. Når fisken nesten ikke fikk plass i mitt nye Fox veienett skjønte jeg at dette var rått, råere enn antatt. To ganger stabiliserte vekten seg på 28,35kg!! Etter å ha trukket fra 1,6kg var fiskens vekt ett faktum og gleden enda større. 26.75kg med sinnsyk karpe, eller 58,97lbs om du vil. Herregud. Fisken fikk sin desinfiseringsbehandling og ble raskere enn hva jeg hadde behøvd satt ut igjen. Nå var turen fullkommen, endelig. To timer senere pep det til igjen, igjen på samme pod, der de tre stengene var lagt ut der jeg hadde sett karpe. Fisken ser ut til å være rundt 30-35lbs da den slipper taket helt inne ved land. Men det gjorde ikke noe. Ingen ting gjorde noe nå. Alt var som det skulle være og etter noen øl tok vi kvelden for godt for siste gang på den vakre franske landsbygda!
Litt fakta:
La Horre ligger i Champagne distriktet i Frankrike. Det er ca 1500km fra Norge og tar ca 19 timer å kjøre. Prisen for en dobbel swim er 250 euro pr person og man burde booke i god tid, gjerne 12 mnd før man har tenkt seg ned. Ved sjøen er det dusjer og toaletter. I Balifen sitt hus kan man drikke kaffe, sladre og skravle mellom 13 og 16 hver dag. Man kan også kjøpe essensielt fiskeutstyr, samt nykonkte partikler. Disse koster 15 euro for en 12 liters bøtte. Hvis man ikke ønsker å spodde eller ikke har muligheten, kan Rob fôre opp din markør før deg fra båt til en pris av 5 euro pr pers pr dag. Ca 10 minutter fra sjøen er det en større by med minibank, post, butikket, cafer etc. Pass på, om det har regnet mye, kan det være svært gjørmete.
Fisken min ble tatt på en snowman 18mm Energy Stinky Banana boilie over en 14mm Energy Redfish poppup på en Korda str 4 krok og boltrig! Den andre fisken tok en snowman Energy Magic Fruit poppup 16mm fisket over en Sticky Baits Bloodworm Dumbell.
Book ditt fiske i Frankrike via: