Laks, Drammenselven og flue. De 3 tingene til sammen utgjorde en plan for vår ekspedisjon til Oslos nærmeste storlakselv. Høy vannstand og at vi var totalt ukjente gjorde at troen kanskje ikke var helt på topp, men det ville i hvertfall være en fin måte å dempe de verste laksefiskeabstinensene på.
Både medredaktør Remy og meg selv har ikke hatt mulighet til å komme oss avgårde på laksefiske enda i år. Private gjøremål, flyttinger, jobb og en rekke andre utenomfiskeaktiviteter har gjort at vi rett og slett ikke har hatt mulighetene til å sette av tiden. Abstinensene har vokst seg forholdsvis store hos begge to etterhvert som rapport etter rapport tikker inn på vårt eget nettsted. Snakk om å sett opp tålmodighetsprøve for seg selv. Vårt eget nettsted er en av de få stedene på nett vi rett å slett ikke kan unngå å være innom daglig selv om vi vil eller ikke. I laksesesongen spesielt kan dette nesten bli ulidelig, men "folket" skal jo holdes oppdatert.
Så dukket det plutselig opp en plan. Personlig har jeg brukt Drammenselven senhøstes når de fleste elvene er stengt for å dempe suget etter en laksesesong på hell. Senhøstfiske med flue er nok ikke det mest ideelle på fluestrekkene, men det har da hjulpet på suget i det minste før en har kastet seg det sene høstfisket etter havabbor i vold. Nå ville vi forsøke oss på begynnelsen av sesongen i stedet. Jeg har i lengre tid fulgt med på vannstanden i håp om å kunne få stukket av en kveld, men vannet har strømmet på med omtrent jevne 450 kubikkmeter i sekundet. Jeg har ansett dette for å være litt i overkant for å fornuftig kunne fiske flue på de aktuelle plassene, men nå måtte vi bare se til å komme oss av gårde, om enn ikke for annet enn å få frisket opp tohåndskastingen med en kveld i elven. Vannføringen har vi hele tiden kunnet følge på våre egne sider, men oppdateringene for Drammenselven har vært nede på NVE den siste tiden så helt oppdatert ville vi ikke kunne bli før vi var på plass. Normalt finner man vannføringen HER.
Tradisjonelt fiskes det mye med tubeflue kombinert med søkke på "markvis" i Drammenselven. Dvs at det brukes en trippelsvivel hvor en tamp (søkkefortom) går ned til søkket og en lengre krokfortom går tilbake til fluen (eller marken for de som bruker det). I Drammenselven er det også tillatt med såkalt reketakkel. Det er restriksjoner på fortomslengder og tykkelser. Flue/mark/reke i kombinasjon med søkke har følgende restriksjoner: Senen til søkket skal være tynnere enn hovedsenen (maks 0,45). Fortommen til agnet skal være inntil 300 cm lang (tilsvarende fra stangtupp til snellefeste på 12'' slukstang). Fortommen til søkke skal være minst 30 cm lang. For øvrige regler for laksefiske i Drammenselven se: http://www.flyshop.no/ostsidenjff/informasjon.htm#regler. Vi ønsket imidlertid å fiske flue på tradisjonellt vis med fluestang og fluesnøre.
Drammenselven renner fra Tyrifjorden ved Vikersund og gjennom kommunene Modum, Øvre og Nedre Eiker samt Drammen kommune. Laksfisket foregår i all hovedsak fra Hellefossen og nedover. Oversikt over sonene finner du på denne oversikten: http://www.flyshop.no/ostsidenjff/Sportsfiske-kart.jpg og en beskrivelse av de forskjellige fiskeplassene finner du her: http://www.flyshop.no/ostsidenjff/fiskeplasser.htm. Sent på året er det også populært å prøve seg på strekningen ovenfor fossen da denne holder åpent mye lengre enn tradisjonelle lakseelver.
Remy jobbet desverre til noe utpå kvelden og ettersom han selvsagt ikke hadde den kraftigste av tohåndsene hjemme ble innkjøp av ny eneste alternativ. Det ordnet jeg på veien ved å stikke innom Nordiske Fiskeutstyr på Lysaker hvor Runar Kabbe var i det hjelpsomme hjørnet og satt sammen en pakke med stang og snelle og skjøtet backing og skyteline, veide til en passe synkende klump i en rasende fart mens vi rakk noen ord om siste dagers havabborfiske. Vel fremme var det greit å ta en liten åstedsbefaring og hva er vel da mer naturlig enn å svinge en tur oppom selve Hellefossen? Jeg fant at det nok var fint lite som var mer naturlig og gjorde nettopp det. Et skilt kunne fortelle at jeg hadde kommet til rett plass:
Ute på midtskjæreet var det som vanlig full aktivitet blant fiskerne som nå måtte søke ly for eventuelle regnbyger under medbragte remedier da den tradisjonelle hytten på skjæret har forsvunnet med flommen. Det lot seg ikke bringe på det rene om og eventuellt når en ny kommer på plass. Imidlertid kunne man skimte en laks som hang og svingte seg i vinden, noe som skulle tyde på at minst en av dem der ute gikk rundt med et smil om munnen. Et teleobjektiv ble derfor anbragt på kameraet for nærmere å kunne ta del i hva som foregikk der ute på det sagnomsuste skjæret. På Grevlingen rett nedenfor føttene var det også aktivitet. Ettersom det gikk vann i fabrikken skulle det være borget for fin strøm å fiske i fra begge de nevnte plassene. En rask rundspørring kunne avsløre at vår DVD-anmelder og trofaste forumbruker Svein Gabrielsen fortsatt stod oppført med årets største laks på 18,6 kg. Den var nok noen kilo lettere den som nå svingte i vinden ute på skjæret (til venstre i bildet):
Er det noe man liker å se når man ankommer en laksefiskeplass så er det at det er tatt fisk. Å se laks bekrefter at den er der, at det er mulig og minner om at med riktig timing, konsentrasjon, utstyrsvalg og avfisking så kan selv risikere å få fast en sølvblank torpedo i den andre enden av utstyret. Det ble litt kjøring rundt på begge sider av elven for å rekognosere. En tur innom hytten på Storstein og den ved Burudevja måtte til i tillegg til et forsøk på å få noen på campingen i tale på hvor det ville være mest fornuftig å velge seg kort om man ville fiske med flue. Ingen jeg fikk i tale kunne garantere at det lot seg gjøre å komme seg ut på øra ved Nordre Hoens Karet så da falt valget på Blå sone øst der det i hvertfall så ut til at man enkelt kunne fiske av strømkanten uten de aller lengste kastene. Så etter en liten runde til for å forsikre om at det var et strekk og noen småplasser som lot seg fiske fra østsiden så var det tilbake til campingen for å sette seg på kortliste og vente på trekningen. Synet av "laksehytta" på Hokksund er nok et kjent syn for mang en laksefisker som har forsøkt seg i Drammenstraktene:
Her har det nok blitt pratet en del laks gjennom tidene! Det henger også bilder av mer enn en storlaks på veggene her, så for den lakseinteresserte som måtte være bare på gjennomreise så kan det være artig å svinge en tur innom. Er du opptatt av middag så må du vente til neste uke! Det var i hvertfall svaret jeg fikk når det ble forespurt om det var noe middag å få. Imidlertid disket de opp med speilegg, poteter og karbonade og det fikk være middag god som noen for meg. Så var det bare å stille seg i køen for å skrive seg på liste for korttrekning:
Det var det som dere ser flere som gjorde. For den uinnvidde så bør det forklares med noen ord om hvordan kortsalget foregår i Drammenselven. Medlemmene i Østsiden JFF har mulighetene til å kjøpe årskort. Så er det satt av en del kort pr sone som kan forhåndsselges. Så vidt jeg husker kan man forhåndskjøpe kort fra 1.januar og mange sitter da klare for å kjøpe kort på de mest populære plassene til de mest populære tidene. Så er det igjen en del kort pr sone og disse er det trekning på hver dag klokken 1915. Det foregår slik at det legges ut lister for de forskjellige sonene. La oss si at det på en sone er 3 kort tilgjengelig. Det er 4 som skriver seg på ønskelisten for den sonen og da blir det trukket hvem som er den uheldige som ender opp uten kort. Han har da selvsagt muligheter for å kjøpe eventuelle ledige kort på en sone som ikke fylles opp. Dersom det er like mange eller færre som skriver seg på i forhold til antall plasser så får selvsagt alle kort. Vi valgte en sone det ble solgt lite kort på og fikk dermed kort til begge to. At det enda ikke var tatt fisk på regulær sone Blå øst valgte vi å se bort fra. Noen må uansett ta årets første fisk og det kunne likegjerne være oss. Fra 10. juli deles det av i Drammensevlen med to rene fluesoner. Den ene av disse ligger i forlengelse av ordinær Blå øst nordover og vi kunne fiske begge disse sonene. Det var bra for det var flere plasser også der som så spennende ut.
Etterhvert ankom også Remy og det var klart for å feste fortom og flue til utstyret Kabbe hadde klargjort. Før han kom hadde jeg selvsagt gjort det hjemmekoselig ved å spre meg utover det meste av gapahuken med liner, flueskrin, brus, føde og sovepose. Jeg informerte kjapt om føre, vann og forhold og brunørreten jeg allerede hadde kroket av i vannet etter at den hadde gjort at en halvsøvnig sjel bråvåknet over at det plutselig dro til på en flue. Jeg kunne også presentere et par bilder over hvordan det så ut i dagslys og medredaktøren fikk blod på tann og vasset av gårde for å gjøre et forsøk. Her skimtes skillet mellom Blå øst og Flue øst i form av et skilt med sort søppelsekk på til høyre i bildet. Sekken blir nok fjernet når soneinndelingen utvides 10. juli. Lengst opp i elven skimtes fabrikken og Hellefossen:
Drammenselven har siden 1987 hatt gyro og det er en stor innsats som ligger bak å holde liv i laksestammen i elven. Det har riktignok blitt drevet klekkerivirksomhet i tilknytning til elven siden 1855, men det var ikke før på 1970-tallet at det ble gjort formelle avtaler om kultiverings- og klekkerivirksomhet. Heldigvis var dette apparatet allerede på plass og nødvendig livreddende hjelp i form av utsettinger kunne derfor gjøres med en gang det ble konstatert gyro i elven. (De interesserte kan lese mye mer om dette på http://www.flyshop.no/ostsidenjff/kultivering.htm). Ettersom det er gyro i elven er det særdeles viktig at alle som fisker i vassdraget gjøres eller gjør seg kjent med tiltak for å forhindre spredning. Det er oppslag om dette på de fleste av de aktuelle adkomstene til elven, på gapahukene og i laksehytta på campingen. Det må også handles desinfiseringsett eller kunne forevises kvittering for dette ved kjøp av fiskekort. Oppslag var i hvertfall omhyggelig plassert i gapahuken vi hadde opprettet midlertidig redaksjonskontor i. Den observante vil legge merke til trebenker og sovepose - ingen ideell kombinasjon om man vil unngå vondt i ryggen..
Oppslagene var i hvertfall ikke til å ta feil av. Her advares det mot Gyro i tillegg til at det finnes fornuftig informasjon om regler og fiske. Til og med ordensregler for gapahuken var slått opp og det kan være på sin plass å minne om at elven renner gjennom et boligområde slik at jubelrop for storlaks og lignende dempes noe når den ikkefiskende delen av befolkningen måtte finne på å sove bort det som er viktig fisketid for andre.
Foruten den tidligere nevnte brunørreten skjedde det svært lite foruten en og annen smålugging i fluene før vi fant ut at et par timer på øyet på det mørkeste av døgnet nok var lurt. På morgenen var det pån igjen og da traff vi på tre trivelige karer som vi kan kalle Brede, Henrik og Helge. De delte villig vekk historier fra elven, andre lakseelver, ørretbekker og fisketurer til alt fra Finnmark til Drammen. Og ikke minst kjørte de en hurtigguiding på hvordan vade på de noe tricky plassene på vestsiden, noe som var svært nyttig for oss ettersom jeg allerede hadde funnet ut hvor et av hullene var på den harde måten. Helge demonstrerte forøvrig den mest hazardiøse vadingen jeg noensinne har sett for å komme ut til noen spennende plasser. Han visste selvsagt at det lengre ned var muligheter for å komme på beina igjen om en ble med strømmen, men akkurat den plassen lot vi heller Helge få ha for seg selv. Spesielt når han kunne fortelle om enda en plass der et "bare var å ta fart og sprelle seg frem med beina når fotfestet ble borte for det var en renne på et par meter der man måtte komme over før det ble grunt nok til å sette beina nedpå igjen". Remy valgte å la seg guide ut til en grunnrygg med Helge som coach på land. Vel ute så forsvant Helge og Remy ble stående og fiske derfra og fundere på hvordan han egentlig skulle komme inn igjen uten guide. Det gikk i hvertfall bra kunne en sliten Remy fortelle og valgte så en plass som var noe lettere å vade, mens jeg valgte enda et lettere strekk noe lengre ned klok av skade etter dukkerten kvelden før. Etter en liten stund hørte jeg "Espen!" et stykke opp i elven og før jeg snudde meg for å sjekke hadde jeg allerede begynt å sveive inn snøret for det utropet var ikke til å ta feil av. Her var det bare å finne frem kamera og løpe oppover. Et blikk over skulderen bekreftet situasjonen og så var det bare å avfotografere kamp med laks. Her er synet som møtte meg da jeg kom på høyde med Remy:
Redaktøren holder igjen mens en sinna laks er på vei ut mot hardstrømmen for å få hjelp til turen nedover elven. Den tok kjapt noen meter snøre og ikke lenge etter så situasjonen mer slik ut:
På innsiden av Remy var det et par litt dypere renner og også det hullet jeg trasket uti kvelden i forveien, så vi fant ut at jeg skulle legge kameraet på land og vade ut med vadestaven. Som sagt så gjort og dermed kunne jeg lose Remy trygt mot land ved å ha sikkerheten i at jeg hadde støtte i vadestaven nedstrøms, mens Remy gikk inn oppstrøms for meg mens jeg støttet han med en hånd på brystet slik at han fullt og helt kunne konsentrere seg om å kjøre fisken og komme seg på land uten uhell. Det gikk smertefritt og kjøring fra trygg grunn kunne begynne.
Her var det bare å kjøre laksen på moderat brems og hjelpe til med hånden om det skulle trekke på for mye nedover. Litt tautrekking frem og tilbake må selvsagt til. Vår trivelige samtalepartner fra morgenen, Henrik, kom tuslende ned i slippers og hadde medbragt landingsverktøy i form av håv. Noe sier oss at han har håvet mer enn en laks på dette strekket så vi var ikke i tvil om at han skulle få lov til å utføre landingen. Ikke minst hadde han jo også kommet med noen gode råd og vink om elven tidligere på dagen også så dette skulle han få æren av å sluttføre. Noen gode tips på veien fikk også Remy før han trakk opp i skråningen for å få bedre vinkel på fisken.
Et godt tips til kjøring av laks er å få god vinkel til fisken. Her var det god plass på bredden til å rygge opp i skråningen og få høyere press på fisken. Sammen med 15 fot stang får man da et fint løft på fisken og tvinger den opp. En laks blir vesentlig fortere trøtt om man klarer få den til å måtte presse seg ned hele tiden. En annen fordel er at man har mye bedre oversikt over hva som skjer og kan gjøre mottiltak. Her begynner laksen bli såpass sliten at den er oppe og bryter vannflaten noen ganger.
Med stødig hånd og bena såvidt plantet på land kunne vår nyervervede venn trygt håve fisken.
Et lett jubelbrøl fra skråningen kunne høres og et stadig bredere smil bredte seg rundt Remys munn. Drammenselven hadde gitt oss den laksen vi hadde håpet på. Reportasjen kunne fort blitt litt kjedelig uten. Så ble det tur ned til gapahuken igjen der vi møtte en av de "eldre" fra foreningen som avbildet fangsten. Skjellprøver ble tatt og de og fangstrapport ble fyllt ut og lagt i dertil egnet postkasse på gapahuken. Samtidig fikk vi informasjon om merkingsprosjekt som pågår for å kartlegge laksens vandringer. Små mikrobrikker blir operert inn i smolt som settes ut og disse vil gi mye nyttig informasjon når de kommer tilbake. Fisk som får slik brikke fettfinneklippes slik at de enklere kan oppdages for brikkene er så små at man må scanne fisken for å finne de. Så får du en fettfinneklippet laks i Drammenselven så sørg for å ta kontakt med foreningen slik at de kan scanne fisken og få tilbake brikken.
Det ble gjort noen forsøk til fra vår side, men foruten en laks jeg klarte å erte opp i overflaten som en nise minst 10 ganger uten at den ville ta og et par svake drag i fluen så ble det ikke mer fisk på oss så vi leverte inn fiskekortet igjen på laksehytten på campingen. Ett påført 0 fisk og det andre påført 1 laks og vi fikk igjen de 200 kronene i depositum som er en sikkerhet for at de skal få inn utfyllte fangstrapporter som finnes på baksiden av fiskekortene. Så kjørte vi tilbake til hovedstaden og smilte bredt over at vi hadde klart å lure en Drammenslaks på første skikkelige forsøk. Remy smilte nok hakket bredere enn meg.....
