Filmen handler om to muntre fluefiskere på jakt etter ørreten forskjellige steder i Norge, før de avslutter med en tur til Kola. Så langt høres det ut som en ordinær fluefiskerfilm, men dette er likevel en film litt utenom det vanlige.
Det som er spesielt med denne filmen er fortellerstilen og den munterheten og uhøytideligheten som preger filmen. Ujålete rett og slett. Her er det boksøl fra Rema1000-pose og et språkbruk som gjør at du må se filmen etter at unga har lagt seg. Men selve fiskingen er så seriøs som den kan bli. Og det er kanskje dette som også er filmens store styrke. Folk kjenner seg igjen. Det er slik de fleste har det på tur. Og vil ha det på tur. God og avslappet stemning, litt tøys og tull, men ikke når det gjelder fiskingen!
Man både hører og ser at både lyden og det rent fimtekniske ikke er helt 100% proft. Dette behøver ikke å være negativt. Nettopp det at filmen er lagd med enkelt utstyr og tilsynelatende av dyktig amatører er kanskje det som gjør at den appellerer til mange. Man kjenner seg igjen og føler at det er mer ”ekte”. Og scenene vi får se - med utallige flotte ørreter vakende og hoppende, både med og uten flua i munnviken, både over og under vann - er helt på høyde med det beste.
I denne filmen bytter de to hovedpersonene, Øystein Enger og Aslak Christensen, på å stå foran og bak kamera. De er uten tvil dyktige fiskere, og de har tydeligvis også en stor dose godt humør og mye humor. Den selvlagde musikken er morsom og godt koordinert med scenene. Filmen starter med et dikt, noe som allerede fra starten av setter oss i en nesten eventyraktig stemning før fortellerugla begynner å fortelle.
Dette er en film om fiskeglede. Og skikkelig fiskeiver! Når de f.eks sitter på Kola og ser ørreten vake ute i strømmen kan man faktisk se på dem at de blir ivrige og ikke greier å sitte stille lenger. Og jubelropene når de får fisk er det ingen tvil om at er ekte.
Filmen er helt klart verd å se, og fiskescenene får det garantert til å rykke og krible i kastearmen. Og ikke minst blir man i godt humør av å se den. Men filmen kunne nok ha vært enda bedre om historien hadde vært litt mer sammenhengende. Her er det mer løsrevne scener uten noen klar intern sammenheng. Strengt tatt kunne de også ha kuttet litt ned på noen av pratescenene. De deler heller ikke ut så mye kunnskap i form av tips og råd, men det er nok heller ikke meningen. Og litt slemt er det kanskje at de i det hele tatt ikke røper hvilke elver de fisker i.
For fiskefilmens fremtid i Norge er denne filmen godt nytt. Den viser at folk tør å tenke nytt og annerledes rundt det å lage fiskefilm, og at det teknisk proffe ikke alltid er det som appellerer mest til folk. Den fokuserer på humor og legger mer vekt på at man skal ha en hyggelig opplevelse når man ser filmen enn at man skal bli imponert.
Ekstramaterialet som er en av DVD-formatets sterke sider er helt klart verdt en gjennomgang.
To fortapte menn
Foto og regi: Aslak Christensen og Øystein Enger
Spilletid: 60min + 20min ekstramateriell
Distribusjon: Sherpa Distribution
Kjøp boken her!