Landstreffet 2004

Skrevet av Espen Ørud

Landstreffet til Fiskersiden.no ble i år lagt til Nautnes fiskevær på Sotra like utenfor Bergen. Her skulle vi etter planen boltre oss i både stor innlandsfisk, saltvannsfisk og godt norsk havfiske. Ikke alt skulle gå etter planen viste det seg. 

Og vi er i gang….
Fra Oslo kjørte det en kassebil og en personbil spekket med fiskeutstyr og spendte fiskere med retning for Sotra sent onsdag kveld. Her skulle tiden utnyttes maksimalt. Men det var ikke bare fra Østlandet folket dro. Den så vel kjente Karmøy og Haugesund gjengen var også på vei i bilene sine, i likehet med andre fra Voss og omegn. Alle hadde en ting til felles; et håp om stor fisk og en hyggelig sosial sammenkomst. Alt i alt var det 35 personer som skulle delta på treffet med ulike bakgrunner og spesialiteter. Hadde fiskersiden endelig klart å forene meitefiskere, fluefiskere og havfiskere?

Nautnes
Nautnes fiskevær består av et stort kompleks med leiligheter fordelt på flere hus helt nede ved vannet. Man kunne til og med fiske fra verandaen, noe enkelte fant ut av. Med leilighetene fulgte det en båt med påhengsmotor pr leilighet. Stedet er et populært utgangspunkt for både norske og spesielt tyske sportsfiskere. Her har man muligheter for fiske etter havets storvilt, ørret, og stort sett alt som svømmer i det vestlandske hav kun få steinkast unna.

Torsdagen
Etter en glatt ferd over fjellet dukket Oslogjengen opp først med Nils tett på etter at vi hadde plukket opp han på veien. Vi ble møtt av av Atle Meslo som nok har sett mer våken ut tidligere. Han hadde vært ute og fisket sjøørret på natten og kun fått et par timer søvn, da vi i 6-tiden på morgenen meldte vår ankomst på vestsiden av fjellet. Han guidet oss videre ut til Nautnes (som om vi ikke hadde funnet det på egenhånd!! Det var rett frem hele veien!!). Vel fremme var det tydelig hvem som hadde hatt det beste setet på overfarten, for mens vi andre var litt visne i rygg og gjerne skulle hatt en time eller to med søvn, så fikk Kaospiloten turens første fisk før jeg hadde fått parkert bilen skikkelig. I tur og orden dukket fiskerne opp og snart manglet vi bare Remy, som skulle komme etter pga noe dårlig planlegging og streng sjef på jobben. Ike før hadde folk kommet før de skar av gårde i alle retninger med stenger, agn, fluer, bøtter og håver. Her skulle det jammen ikke kastes bort noe tid, her skulle det fiskes. Det var vel omtrent bare Karl Inge som tok det litt piano, det utpregede sosiale menneske som han er. Karl ville gjerne "mingle" litt før stengene skulle frem. Dypvannskaien og sundene melllom alle øyene var yndete fiskeplasser, samt at folk forsøkte komme seg noe utpå i den værste vinden. De aller største fangstene ble nok ikke registrert, men det lå da an til at folk hadde det moro lell. På kvelden ble det spist og drukket litt her og der og folk stakk hodene innom de forskjellige hyttene og slo av en prat. Noen benyttet selvsagt anledningen til å fiske inn i de mørke timene også. En gjennomgang av fangstene tydet på at det hadde blitt en del fisk, noen noterte seg for nye arter, blant annet Gabrielsen som ville notere seg for brunhvitting, noe artsekspert Thor Eivind umiddelbart gjenkjente som en art man ofte kaller lyr andre steder i landet. En noe skuffet Gabrielsen noterte nok likevel brunhvitting i loggen sin for dagen.

Fredagen
Noen var oppe tidlig, mens andre drøyde litt lengre. Igjen var det fiskere, stenger og utstyr spredd over det meste av omegn. Kjell kom også med skuta eterhvert etter å ha stampet motvind hele veien opp til Nautnes. Team Kaos, dvs, Kaospiloten, Nils, Svein og Henning ble da med utpå og hadde en trivelig tur tross vind og høy sjø. Som vanlig var det den aller største som ikke ville bli med opp og det var Kaospiloten som sørget for mest fleks på stangen. Til tross for høy fleksfaktor vill ikke fisken (fisken?, red. anmerkn.) bli med opp. Dypvannskai og andre steder ble forsøkt, og de fleste stedene viste seg fra en mer gjestmild side enn dagen før, da sterk vind, regn, haggel og snø gjorde enkelte plasser lite trivelige. Selv vestlendingene hadde da syntes det ble for ille enkelte plasser!!! Plasser ble diskutert og besøkt og det dukket jevnlig opp nye arter og perser rundt omkring og kroker fra 10/0 til 28 var i sving. Dette resulterte selvsagt også i et bredt spekter av størrelser på fisken. Til og med fluefiskeren Cato ble et øyeblikk revet med av artsbasillen og dro en akseptabel svartkutling på flue. Mat ble fortært innimellom av ren nødvendighet, men også til nytelse - det går rykter om at Kaospiloten disket opp med suveren lunsj på verandaen og er allerede utpekt som fast kokk på de kommende treffene. Remy dukket også opp utpå kvelden og innkvarterte totalt uvitende på rom med turens luftvernsirene. Det ble derfor lite søvn på ham og han byttet temmelig desperat over til en annen hytte dagen derpå. Det var i løpet av dagen stadige rapporter pr tlf og sms på kryss og tvers, slik at man stadig var oppdatert på hvem som fikk hva hvor og hvilke arter som ble fisket både her og der.

Lørdagen
Den siste hele dagen startet med en konkurranse. Konkurransen gikk ut på å få flest arter der det var ett poeng pr art, og der største fisken innen hver art ga ett poeng ekstra. Videre var konkurransen delt i to klasser, allround og flue. Det var også en premie for største fisk. Allerede etter startskuddet satte folk i gang en intens jakt fra flytebrygger og svaberg i nærheten. Folk lå rett og slett strødd rundt om kring på brygger med stengene liggende ved siden av seg og snøret i hånden. Kikkfiske etter rariteter rundt bryggene var et faktum. Men to sniker kom seg av gårde tidlig for å dra ut på havet for å fiske etter storvilt og ble faktisk borte i hele 12 timer. Selv tok jeg med meg Atle I for fiske etter stor fisk med flue uten hell. Mens vi var borte og dro lyr til den store gullmedalje (også kalt brunhvitting) tikket tekstmeldinger inn. Svein (Hunter) hadde en potensiell Norges rekord på bergnebb og skulle komme seg av gårde for å veie den på en godkjent vekt. Da Atle og jeg kom tilbake var det ganske klart hvem som ledet, og det var ingen ringere en reven Thor E Håkonsen med 8 arter i allround klassen. Cato derimot tok til fornuft og dro av gårde med fluen og hadde en suveren ledelse i klassen. Men dette skulle raskt endre seg når jeg fortalte at det kun var to fisker tatt på flue i løpet av dagen og at det var fem plasseringer.

I mellomtiden tok jeg meg friheten til å ta en prat med Karl Inge Stumo som også var med på det første treffet til fiskersiden.no som ble holdt i Nevlunghavn. Som alle andre klaget han også på den evinnelige vinden som ulet fra nord. Men som han sa ”det er viktigere med et godt felleskap, så det sosiale teller mer enn selve fisket”. Han syns også, som andre jeg snakket med, at det er et bra arrangement og at man blir kjent med nye mennesker med samme brennende interesse for den samme tingen, nemlig fiske. Faktisk syns han at treffene er så bra at han vil være med igjen neste gang. Karl Inge er en allround-fisker som har 56 arter totalt på samvittigheten og på Nevlunghavntreffet i fjor skaffet hans seg 5 nye på lista.

Så begynte det å skumre og folk rushet ut med fluestengene for å dra arter. Jeg ble også med og vi dro alle sei i bøtter og spann med et snitt på 1kg. Cato var også innom, røsket opp en lyr og forsvant. Pussig. Når vi så omsider kom tilbake viste det seg at Cato hadde fått Atle Meslo (kjentmannen) som guide, og han tok han med i et vann der Cato lempet ut en tørrflue og kunne gladelig lande en brunørret på 800gr. Dermed var det ingen tvil om hvem som gikk av med seieren i flueklassen. Men hvordan stod det til i allround klassen, og hvem fikk størst fisk? Rett før klokken tolv kom båten til Kjell (Magne SK) tøffende inn mot land. Gutta stod og dro armene fra hverandre og signaliserte at de hadde fått fisk av litt størrelse. Var dagens største fisk tatt ute på havet? Når Øystein Davidsen og Tor Inge Leidland kom i land fra båten, viste det seg at begge hadde fått brosmer med litt størrelse. Davidsen sin var hele 100gr tyngre enn Tor Inge sin og gikk dermed av med seieren med største fisk som veide 4,87kg. Alt takket være deres meget dyktige skipper (Kjell) som hadde dregget de opp i sterk nordavind med en stuntdregging på 170 meter. Kjell fortalte meg at de også hadde mistet en pigghå rett ved båten, pigghåen var rundt 2kg. Videre kunne han fortelle at de var sterkt plaget av pigghå som renset krokene deres for agn.

Vel overstått var lørdagen da vi samlet oss i hytta for litt hjortegryte donert av Svein (Hunter) servert og tilberedt av Mona Davidsen på oppdrag fra Hunter som desverre hadde fått inndratt permisjonen fra hjemmet på kort varsel. Forretten stod i år igjen Espen for og det går allerede rykter om at forretten har blitt tradisjon på treffene. Nå var tiden inne for premieutdeling og noen spente øyeblikk mens vi talte opp poengene. Og som ventet gikk den prestisjetunge premien for største fisk til Øystein Davidsen. Premien bestod av en vadejakke levert av Bergen Aktiv, en sekk fra Utdanningshuset fylt med en rekke rariteter og premier, samt stor heder og ære. Førstepremien til Cato i flueklassen som fikk gleden av å bli eier av nye neoprenhansker også fra Bergen Aktiv og en sekk fra Utdanningshuset fylt med en rekke rariteter og premier. Det var vel ingen overraskelse at Thor E Håkonsen dro i lann førsteplass med 8 arter og 12 poeng totalt. Han ble den heldige eier av en havfiskevest fra Normark levert av ELBE, samt den velkjente sekken. Når premiene var delt ut gikk de fleste og la seg, men hos Gabrielsen, Marius, Nils og Henning fortsatte noen utover natten. Her gikk diskusjonen i hvorvidt Oslofjorden var bedre enn Bergen og andre artige diskusjoner. Natten falt på med latter og god stemning.

Søndagen
De fleste stod opp rundt 9 – 10 tiden og pakket, vasket og ryddet for så å komme seg av gårde tidlig. Etter endt avskjed stod Nils S, Cato, Kjell (Magne SK) og meg selv (Rèmy) igjen og tittet på hverandre. Hva nå? Ut på fjorden. Fulle av optimisme, endelig vindstille, endelig sol og fint vær. Nå skulle tikilosen tas. Eller?? Kjell tar oss velvillig ut for å vise oss Bergens havfiske. Dessverre var ikke fisken like ivrige som oss, og det endte opp med en del små brosmer og en duganes lange. Uansett, turen var veldig artig, og latteren satt løst, spesielt når Kjell dro opp sprøyta si med æsj æsj lukt på for å sprøyte inn i agnet. Klokken tre putret vi inn igjen og hoppet i våre biler og forsvant stille av gårde mot øst.

Oppsummering
Vi hadde en rask opptelling av stenger, som gjorde at vi regnet ut at folket hadde med seg tett i overkant av 100 stenger til sammen. Det ble totalt tatt 23 arter, hvorav kun en i ferskvann og dette må sies å kunne overgå treffet i fjor, da det var muligheter for vesentlig flere ferskvannsarter enn det ble tatt i fjor.