| Artikkelindeks |
|---|
| Rapportkonkurransen - August |
| Page 2 |
| Alle sider |
Ekspedisjon Grønland
Tidligere i år ble jeg oppringt av danske Thomas Søbirk, grunnlegger av dansksvenske GetAway Tours, et firma med sportsfiskereiser som spesialitet. ”Kunne du oversatt danske tekster til norsk, vi vil gjerne publisere reisekatalogen vår og etablere oss i Norge etterhvert”, var spørsmålet. Jeg takket selvsagt ja.
Vakkert og vilt
Flyturen går nordvestover, fra København over Island og til den grønlandske byen Kangerlussuaq på vestkysten. I klarværet flyr vi over et mektig og snøhvitt kontinent med en tynn, brungrønn fjellrand ytterst mot polhavet, ”Welcome to Greenland”, er beskjeden fra kapteinen. Et firemotors propellfly fra Steerling Air frakter oss videre fra Kangerlussuaq. Den lille kystbyen Sisimuit noe lenger nord er siste holdeplass før det bærer ut til elvene. Reisen over fjellpasset vil jeg huske som noe av det vakreste jeg har sett fra et flyvindu. De isskurte og taggete fjellene skilles av blinkende breelver, større innsjøer og turkise fjorder. Geiranger får konkurranse!
Stor mann, stor båt
GetAway Tours overlater ingenting til tilfeldigheter og innflyttede guider uten ”mester-merke”. Nede i båthavna får vi hilse på Bo, Sisimuits mest respekterte guide med 30 års erfaring fra både hav, fjord og fjell. Håndtrykket hans er fast med en neve på størrelse med et barnehode. Mannen veier 120 kilo, rager 205 centimeter over havet og forteller om seilturer fra Danmark til Grønland, i 40 sekundmeter og med begynnende slagside vest for Færøyene. Nå har han investert 3 millioner kroner i egen, fullutrustet ekspedisjonsbåt, og involverer selvsagt kone og barn i virksomheten. Som fluefiskende førstereisgutt føles det trygt å bli fraktet ut havna med Bo i styrhuset.
Etter drøye to timer på tilnærmet flatt polarishav, ser vi innseilingen til den første elva vår. Det er nesten så vi kan ”lukte” elveosen fra baugen...
Utstyret lempes over i lettbåten.
Ivrig
Lettbåten tar den siste turen med resten av bagasjen. Etter mye bæring over sleipe fjæresteiner kan vi vinke Bo adjø, satellitt-telefonen vil fungere som den eneste linken til sivilisasjonen de neste dagene. Det føles godt. Campen rigges opp på høyden til høyre for elvemunningen. Det er kun ishavet og den vakre fjelldalen innover i landet som holder oss med selskap, og den ustanselige brusen fra elva i dalbunnen lokker. Lokalt kalles elva Nabiriassat, en tilnærmet ufisket perle med storrøye-rykte. Bo fortalte om fisk på nærmere 7 kilo, det er vanskelig å konsentrere seg. I rein fiskeiver tar jeg meg selv i å trå venstrebeinet ned i høyre vadesko. ”Så så, ikke så ivrig nå”, ler Thomas bak meg. ”Jeg garanterer røye til alle mann, stor røye!”.
Det er befriende å slå teltpluggene ned i tundramosen, og rammen satt rundt leirlivet kunne ikke vært bedre.
Trengsel
Paradoksalt nok er det vanskelig å finne roen. Hver eneste stein, hvert eneste brekk og hver eneste høl innbyr til stadige fluekast, det er som om vi har funnet selve moderelva for alle gode fiskeelver. Vi fisker oss oppstrøms, med det ene røyenappet hardere enn det andre. Etter et par kilometers gange når vi fossen Bo fortalte oss om, og han fikk selvsagt rett. ”Det er som å reise 500 år tilbake i tid”, hvisker jeg til turkompis Christian. Fossehølen rommer røyer på mellom 2 og 6 kilo, og for alt det er verdt forsøker de stålblanke fiskene å forsere det strømsatte vannet på vei videre mot innsjøen og gytegrunnene flere mil lenger opp i dalen. På to timer lander jeg flere storrøyer enn jeg noen gang har fått hjemme i Norge. Opplevelsen innbyr til ettertanke, og Christian sier det på best mulig måte. ”De som ikke blir ydmyke av dette vil aldri kunne bli det, her snakker vi om en del av verdensarven”, sier han og tvinger nok en ny tokilosrøye over håvkanten.
Vi når røyeparadiset etter en drøy times marsj oppstrøms. Christian kroker en flott fisk allerede under det første utlegget.
Delikat i bunnen av meshhåven...
Christian sier lite...naturlig nok.
Ishavsrøyene lever livets glade dager på Grønland, og forlater oss med kraftfulle slag etter endt fight...ryggbrede og alldeles praktfulle!
Thomas går i forveien. Etter cirka 3 minutter løper han opp på klippekanten og vinker intenst på meg. Jeg legger fluestanga i lyngen, løper avgårde og mister nesten pusten straks jeg når fossehølen. Røyene står i stabler...
I flere timer sitter jeg på huk med kameraet lent mot kneet. Manuell meny, svak undereksponering og følgefokus gir meg et knippe fine motiver.
Kamp på liv og død...
En fantastisk opplevelse!
De best tilpassede overlever og når toppen av vassdraget. Denne fisken bikket 70 centi, i grunn rart den ikke klarte veien helt opp til toppen av fallet... 
På overflaten
Nabiriassat innfridde, elva ga meg min livs fluefiskeopplevelse med en streamerfanget røye på drøye 3 kilo den siste dagen. Nå venter neste elv og neste camp, og igjen kan Bo fortelle om minst like godt fiske. ”Er det mulig?”, spør jeg. Etter middag fraktes vi over det langsmale vannet med gummibåt og påhenger. Elva Yafillik skal få æren av å avslutte oppholdet, og allerede under det første utlegget med den flytende, signalrøde foamflua skjønner jeg at vi har mye å glede oss til. Flua kastes tvers over glattstrømmen, mot den dype og krystallklare kanalen på motsatt elvebredd. Etter mending av fluelina trekker jeg foamflua inn med hissige rykk. Den får ikke stripe lenge før vannet bak flua gjør kul på seg. I et beinhardt hugg stiger den store ishavsrøye til overflaten, og herjer med meg i drøye fire minutter før den går i håven. Fisken veier nesten 4 kilo! Gledesropet sitter fast i halsen… Dagen etter tilbakelegger vi drøye halvannen mil til fots. Vi besøker det Bo kalte Søsterelva, og rundt kveldsmatbålet mot slutten av dagen kan vi igjen få dele fantastiske fiskeopplevelser med hverandre.
Fluefisker og fluebinder Morten Øland, forøvrig blant de aller beste i Europa, ser over fluer, fortomsskjøter og utstyr før turen over tundraen.
Glorete fluer, gjerne foamfluer som disse, er sikre fiskefangere på Grønland. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg en like velfylt flueboks...røyene var glupske og slet raskt ut en foamflue etter endt fiskedag.
”Bring the foam fly up to the surface and make it dance...”, var beskjeden fra franske Olivier. Jeg gjorde som han sa, og etter 3 sekunder smalt det!
Lang sistedagsmarsj
Før oppholdet på Grønland omsider ble virkelighet, drømte jeg lenge om å fange en røyehann i gytedrakt. Ishavsrøya vandrer fra det næringsrike havet og opp i elvene for å gyte, og i løpet av denne lange og harde turen endres fiskene markant, både i farger og fasong. Jo lenger opp i vassdraget, desto kraftigere gytefarger. Den siste dagen ble derfor viet oppstrømsfisket.
Frokosten er unnagjort i lavoen, og kursen er satt mot toppen av vassdraget. Jeg tenker kun på én ting...
