Det tok ikke lang tid fra de første ryktene i sportsfiskemiljøene rundt om i Norge gikk om havål til de første var i gang med jakten på denne potensielt store fisken. Fra den gang har det blitt mange spennende rapporter om havål og med innsatsen har de også blitt større og større. Men i den senere til har det vært stille på havål fronten, spesielt med tanke på de større individene. Det var helt til Christer Gjøvaag begynte å sates. Og her om dagen fikk han hva Dagbladet ville omtalt som “MONSTERFISK”. Christer forteller i egne ord:
Helt siden jeg flytta ned til Ålesund på seinsommeren i fjor har jeg hatt et stort ønske om å få lurt stor havål på kroken. Det ble ikke tid til mange forsøkene i fjor høst, men allerede på den første gutse-turen gikk det på stor fisk. Den ville desverre ikke bli med opp, men kreftene til fisken satte en støkk i meg.
I starten av desember i fjor lyktes jeg imidlertid med å kroke et lite eksemplar av arten, knappe meteren lang. I år har det også blitt færre turer enn planlagt, og jeg har kun lyktes i å fange en liten ål i Sognefjorden tidligere i høst. Jeg har hatt noen resultatløse turer, men det skulle det brått bli slutt på i går kveld...
Jeg og Thomas hadde planlagt å forsøke en ny plass, og når i tillegg værgudene spilte på lag (SJELDENT på sunnmøre!) var det ikke mye tvil om at det ble noe av. Vi hadde undersøkt kart på internett og sett oss ut noen potensielle plasser, men i det bratte terrenget endte vi opp med å kjøre rundt og speide. Vi fant etterhvert en plass som så lovende ut og bestemte oss for å gi plassen et forsøk. Vi rigget oss til med to surfstenger hver, wire-tackler og makrell/sei til agn. I de lyse timene skjedde det imidlertid lite. Smålange, småsei og lyr ble landet uten at det medførte smil fra noen av oss. En time etter at det hadde blitt mørkt skulle derimot ting begynne å røre på seg...
Fra nappvarsleren min vitner høye toner i jevnt tempo om annen type fisk enn de vi hadde sett så langt. Jeg løfter opp stangen fra pod'en, slår over baitrunneren og strammer sakte opp i det det kommer to kontante rykk. Jeg smeller i et tilslag og svaret er utrolig... Fisken slår og slår og slår, jeg har ikke sjans til å få løfta den. Fisken tar sene og slår flere ganger. Etter et halvt minutt forsvinner tyngden og jeg kan slukøret sveive opp tacklet... Her var det liten tvil om arten, og ikke pokker om fisken var liten!
Dette skulle imidlertid bli kjenningsmelodien utover kvelden. Både jeg og Thomas får flere slike run, og flere ganger rekker vi bare å kjenne et par kraftige byks i det vi gjør tilslag før fisken er borte. Andre ganger klarer fisken å karre tak i steiner nede på bunnen og låser seg fast. Imidlertid går det plutselig litt bedre for meg. Etter nok et karakteristisk run setter jeg tilslaget, og denne gangen sitter fisken på! Den er ikke i nærheten av å ha kreftene til fisken jeg mista etter det første run'et, men større enn de små ålene jeg har fått før. Gleden er stor over å kunne konstatere at det dreier seg om havål i det fisken kommer inn mot land, og opp i håven. 120cm lang og 4,9kg viser den seg å være, ny pers.
Bunnen har vist seg å være snill nok til at det fungerer utmerket å bruke enkle glidetackler. På kroken har jeg en makrellfilet og en seifilet surret sammen, med noe innvoller fra seien i midten. Filetene er surret godt oppover wireen for at det forhåpentligvis skal bli lettere å kroke en eventuell ål som måtte finne på å smake på godsakene.Jeg kaster ut tacklet igjen og setter meg til å vente. Det tar ikke lang tid før "pip. pip. pip-pip-pip-pip-piiip-piiip-pip-pip" igjen høres. Jeg er kjapt på plass, løfter stanga utav poden, stiller meg foran poden, slår over baitrunneren og strammer sakte opp. Fisken er bestemt og går med jevnt tempo utover - SMOCK!! og der sitter den! Det blir raskt klart at dette også dreier seg om en stor fisk. Fisken tar litt sene og slår og slår og slår, jeg kjører den knallhardt i håp om at den ikke skal ha sjans til å gripe fast i bunnen. Jeg pumper som en gal for å få den nærmere land og høyere opp i vannet, men ikke pokker om den vil bli med høyere opp i vannlagene. Jeg får presset fisken nærmere og nærmere land og Thomas mumler at dette dreier seg om stor fisk. Når fisken kommer opp gjennom marbakken ser vi noe byksing i overflata langt der ute. Steike den er stor!! Thomas står klar med håven, en svææææær cummingshåv. Jeg får dratt fisken i mot den, men??? Det går ikke, fisken er for stor for håven!! Vi må derfor ty til kleppen Thomas har tatt med. Jeg klepper den forsiktig i underkjeven og drar den mot meg. Fy f*** den er stor, sier vi... FY F***!!!
Det går opp for meg at den nok tipper 15kg.... Når vi etterhvert får dradd den opp på land, oppå tanga skjønner vi imidlertid at 15kg er bare tull. Den er så dryg!!! Vi får sikra den og målt den. 197cm lang er den, og 58,5cm rundt buken! Lite ante jeg om at jeg skulle få fisk lengre enn meg selv (195cm) når jeg sto opp denne morgenen.... Jeg får vrengt av meg dressen og vi tar bilder. Vekta stopper ikke før den er nede på 27,00kg!! Fleecejakken er det bare å kaste. Jeg har åleslim på genser, ulltrøye, bukse, sokker, dress... Ja, alt.
MMS'er sendes i hytt og vær og jeg sier meg fornøyd med fisketuren.
Foto: Thomas Breivik
Etter å ha pakka sammen og satt oss i bila igjen går det gradvis opp for meg hvor stor fisken er. Når vi summerer opp kommer vi fram til at vi har hatt minst 10 kontakter med ål tilsammen. Siden Thomas desverre ikke fikk på land noen av de som var bortpå til han blir det også raskt klart at det blir en ny tur i morgen. Denne turen kom jeg hjem fra for et par timer siden, og jaggu ble det ikke ål i dag også.... :)
Christer
Foto: Thomas Breivik
Det er allerede en tråd om fangsten i forumet der gratulasjoner hagler inn! Les mer om det her. Eller legg igjen en kommentar i feltet under.