| Klikk på bildene for større bilder (evt video) |
 |
| Konsentrasjon er essensielt, tilslag ved minste berøring! Trykk på bildet for video Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Cato med sine første erobringer i dag Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| En liten abbor får friheten tilbake Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Fredrik i dyp konsentrajon. Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Balansepilker! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Laketackle! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Fredrik prøve lykken i et nytt hull! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Og enda et! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Cato har nettopp hatt napp på speilisen! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Mormyskastikke, varpestikke, pimpelstikke og balansestikke! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Dagens største, endelig, 1290g! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Fredrik kunne endelig smil! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| 1290g abbor tatt på isen! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Godt dokumentert! Fotograf: Rèmy Ekornseter |
 |
| Som de fleste abborer i dag, fikk også denne friheten tilbake. Fotograf: Rèmy Ekornseter |
Vekkerklokken ringer, jeg gnir søvnen ut av øynene og sukker når jeg titter ut av vinduet og ser at det fortsatt er plussgrader. For i dag skal jeg ut på isen med et par erfarne i isfiskere og fiske fisk! Det frister ikke mest akkurat nå å gå ut på isen når jeg vet at dyna fortsatt er varm og tanken som svirrer i bakhodet om varmegradene ute styrker heller ikke lysten på å begi seg ut på vinterens første tynne lag med is. Etter litt frem og tilbake er det strake veien i dusjen og på med varme, varme klær. I bilen på vei til avtalt møtested tenker jeg på at jeg ikke har noe utstyr en isfisker burde ha, slik som ispigger og ev. redningsline. Jeg får vel stole på gutta som kjenner isen beroliger jeg meg selv med.
Vel fremme på møtestedet fryser jeg allerede og tenker fortsatt på den varme dyna hjemme, ja den er sikkert varm enda siden jeg la den slik at den skal holde på varmen i tilfelle jeg skulle ombestemme meg. Men nå står jeg her. Tettpakket med klær og med feltstolen i hånda og sekken på ryggen speider jeg utover den blanke, våte isen! Langt der ute ser jeg to skikkelser og kan høre svakt at de snakker med hverandre. Isen ser ikke helt trygg ut så jeg drar opp tlf og ringer Cato Bekkevold for å forhøre meg. Er isen trygg, helt trygg spør jeg; ”Jada, den er skuddsikker, 15cm, vi borra hele veien ut for å sjekke, jevnt over 15cm” Ja vel sier jeg, men er du sikker på dette, har du ofte gått igjennom? ”Neida, bare en 12 ganger, dette er perfectly safte” sier han og jeg legger på. Etter en liten tenkeperiode bærer det utpå. Jo da, den holdt den, men glatt det var det. Oppå isen lå det et par – tre cm tykt lag med vann som gjorde isen speil blank. På veien ut la jeg merke til ett eneste hull, så mye for de ”boret hele veien ut, jevnt over 15cm” tenkte jeg.
Ute på isen sitter Cato og Fredrik 10 meter fra hverandre og pilker med sine balansepilker. Målet i dag er storabbor! Så langt har det kun blitt to små gjedder. Men ikke før jeg får satt meg ned i en løpsk stol i vinden smeller det på en fisk på Cato’s balanse og opp kommer en godkjent abbor, ikke av de store, men godkjent. Fisken blir puttet ved siden av hullet på isen og balansen går raskt ned i hullet igjen. Effektivitet, her må det handles raskt. Og ganske riktig, rett etter at balansen er nede igjen smeller det på en til av samme kaliber. Dette blir bra tenkte jeg inni meg mens jeg stille observerte Fredriks missunnende blikk fra siden. Men det skulle ikke ta lang tid før Fredrik fikk napp og opp kom en liten gjedde, og sakte men sikkert fikk jeg en viss trygghetsfølelse utpå isen.
”Nei, vi får vel bevege oss, vi stikker bort i vika her, der er det som regel bra” sier Cato. Så vi trasker sakte bortover på den såpeglatte isen til en nærliggende bukt. Her borres kjapt noen hull og fisket er i gang igjen. Jeg har alltid undret meg over hvordan blank is er kontra snødekt is med tanke på fisket og spørsmålet blir stilt. ”Blank is den slipper igjennom lys, og fisk som abboren bruker lyset for å jakte som de fleste rovfisk og er derfor best å fiske når isen er blank, man kan med andre ord si at fiske etter rovfisk som gjedde og abbor er best under det første og siste jaktlyset, med andre ord den første og siste isen” forteller Cato. ”Men man skal ikke unnlate å prøve ved eller i steder der snøen har blitt blåst sammen i hauger, ofte kan fisken samles under disse snøflekkene, det er slik isfiske er, variasjon”. Han legger også til at store blanke felt på snødekt is kan fiske godt, både i feltet og på siden av feltet, men som regel er den beste perioden som sagt det første og siste ”jaktlyset”. ”Men skal du ha lake for eksempel, da er det snødekt is, mørket og grått vær som teller”.
”Gjedde sier du, vel, det er agnfiske, men om du gidder, kan eller kjenner noen som kan lage balansepilker på 15-20cm vil nok det produsere mye gjedde” sier Cato entusiastisk. Han hadde nettopp napp, stemningen gikk fra en varm nr 5 til et het nr 9. Og igjen, igjen, nå napper det som besatt, men det sitter ikke. Så Cato fortsetter ”men det desidert beste etter Gjedde er jo å meite de” sier han. Skal man ha abbor, laue, mort så er det lurt å bevege seg inn mot land, gjerne på 1 – 2 meters dyp rett utenfor sivet. Her kan du lett slippe ned en Mormyskha og hale og dra abbor, mort og laue i mengder. Men om du vil ha større fisk? ”Større fiske er som regel på dypere vann, eller ved grunner, eller skråninger, slik som ellers, men ofte er en god tommelfingerregel at vann på 4-8 meter ofte produserer litt større fisk.” Men som med alle regler, finns det unntak. Man kan møte på stor abbor, gjedde, ørret og andre fiskeslag helt inne ved land også.
Skal man for eksempel gå etter ørret, fisker man gjerne på 20cm vann og nedover. Ved fiske på så grunt vann kan man praktisere den spennende formen isfiske; kikkfiske. Dette praktiseres ved at man ligger på isen og titter ned i hullet og ser på fisken som svømmer rundt. Dette er også en god måte å ”lære” hvordan fisken oppfører seg om du er ny i gamet. Ørreten oppfører seg forskjellig fra vann til vann. Er det et skogsvann der ørreten leter etter marflo på grunna, eller om det er i et stort vann med ørret i de frie vannmasser kreves det ulike strategier. Den beste strategien er prøv og feil strategien. Isfiske krever en liten dose erfaring, og denne erfaringen tiltar man lettest ved å prøve å feile.
Men hva med røye, siden jeg var liten gutt har jeg gjort røyefiske ensbetydende med isfiske. ”Røye, varpestikke, varpefiske, luftbobler, gass…..” ramler det ut av Cato. En ting om gangeren sier jeg og rister på hodet. ”Vel, Røye er vanlig å ta på varpefiske”, med varpefiske menes det at man fisker på gyteplassene som blir kaldt varpeplasser. ”Røyefiske er tidlig opp om morningen, lete og finne plasser. Finner man en varpeplass kan man ofte se luftbobler som kommer opp i huller, dette er fordi fisken slipper ut gass når den gyter” sier Cato smilende. Han legger imidlertid vekt på en liten detalj, og det er at man skal la hunnrøya gå om man finner en varpeplass. Ofte er det flere hannrøyer som kurtiserer hunnrøya samtidig, og lar man hunnrøya gå holder hun ofte hannene i nærheten. Men noen ganger må man også kunne lokaliserer røya i de frie vannmasser og her gjelder kun en ting. Leting, man må rett og slett finne dypet fisken går på. Treffer man på fisken gjelder det å være kjapp, ”En gang på Gaustadsvatnet fikk vi 70 røyer på en time, slipp ned, dra opp” bryter Cato ut. Så alt i alt, vil du ha fisk, gjelder kun en ting. Boring, leting og tålmodighet!
En annen ting som hører isfiske med er nyhetsoppslagene tidlig og sent på sesongen, ”Isfisker gikk igjennom isen”. Hvorfor dette suget med å komme seg utpå så tidlig som mulig, og så sent som mulig? ”Første og siste isen er som nevnt tidligere best for abboren, for nyis er merkbart bra” forteller Cato. ”En gang hadde vi 5 gjedder på 5 – 9kilo på en tur på nyisen, men dessverre, dette stedet er ødelagt av gjeddesakser, mye trafikk og til og med gjeddejegere med hagle”, ”viktig å ta vare på gamle tradisjoner” legger Fredrik ironisk til fra sidelinja.
Men hvis du er litt isredd som meg, så frykt ikke. Du har som regel god tid med klar stålis til å ta abboren. Gjedda er som regel aktiv fra tidlig i sesongen til sent, men under aktivitetsperioder. Kanskje opplever du dette gjeddebettet en gang eller to i løpet av en dag, eller kanskje ingen! Men som nevnt tidligere, laken er jo en fin fisk å ta på isen etter at snøen har lagt seg, så det er alltid fisk å fiske etter selv om forholdene varierer. Men ikke utelukk abbor selv om det er snø på isen, det er bare at det blir vanskeligere å få den.
Mens vi sitter og snakker tar vinden seg opp fra ubehagelig, til meget ubehagelig styrke. 600 meter lenger ned er isen åpen, og bølgene skyller vann oppå isen som blåser nedover mot oss. Nå er det plutselig mye mer vann på isen enn da vi startet. Hetta blir trædd over hodet og kroppen krøker seg sammen i stolen i et håp om å holde varmen. ”Haha, jeg har det som hjemme i stua jeg” sier Cato og gliser inni flytedressen sin. Skulle hatt en sånn jeg og tenker jeg og snur meg mot Fredrik som heller ikke har flytedress. ”Fryser du” spør jeg, ”ja, det er litt kaldt, men ikke sånn plagsomt”, og dermed følte jeg meg litt bedre.
Men, Cato, som nybegynner, hva er de største og mest regelmessige feilene en gjør? ”Fiske ukonsentrert” sier han bestemt. Cato mener at de fleste feil begås ved å ikke ha nok konsentrasjon på stikka, når fisken napper må mothugget komme med en gang, her er det ikke snakk om å tenke seg om. En annen ting som nybegynnere ofte gjør feil er å sitte for lenge ved ett hull påpeker han ”man må tørre å borre, borre og borre, etter et kvarter stillhet, så flytter du deg”. En annen viktig ting er å prøve alle vannlag, finn fisken, let aktivt, det nytter ikke å fiske kun i et vannsjikt hele dagen. ”Stor abbor kan for eksempel gå på bunnen, midt i eller helt oppunder isen. Ofte jager storabboren laue, krøkle og mort og presser de opp til isen.” Og er du så heldig å treffer på de, igjen, vær kjapp og effektiv. Dra opp, slipp ned, dra opp. ”Den står ikke og venter på deg” sier han. ”En gang opplevde jeg å få 30 store abborer på rappen, det var heftig. Vil du hat et stikkord” spør han meg? ”Fokus, fokus, man må ha fokus” sier han bestemt mens jeg noterer ned fokus med tykke streker under. Plutselig bryter han ut ”Der var den, der var’n, gjedde, og der satt den, men den var ikke stor” sukker han og slipper den ut igjen. Avslutningsvis på nybegynnerfeil vil jeg også legge til at kjøringen av fisk er viktig. Fisker man ikke med rett utstyr, kan storfisken gå tapt! Myrskha mot gjedde for eksempel, er en dårlig idé.
Balansen detter atter en gang ned i hullet og apropos hull. Du sitter kanskje akkurat nå og tenker, hva slags bor burde jeg bruke? For det er en del å velge mellom. Skal du ut og fiske typiske tusenbrødre fisk og ørret eller røye opp mot kiloen vil et bor på 10-12cm i diameter holde for deg. Men om du ønsker å gå etter større fisk i klassen stor abbor, gjedde, stor ørret eller røye, lake kan det være lurt å gå opp på et 150 bor. Her vil du få meste parten av fisken opp, men man har jo noen som sverger til enda større bor opp mot 200. Men husk, jo større diameter på boret, jo tyngre blir det å borre, spesielt om du skal borre mange hull i løpet av dagen!
Men det viktigste med isfiske er å fiske på fiskens premisser om du skal lykkes. Jo mer du vet, jo bedre utgangspunkt har du får å få fisk. ”Isfiskebibelen” sier Cato plutselig, ”Isfiske bibelen, den beste boken jeg noen gang har lest er skrevet av Lars Snipen og heter Fiske på Isen, den er bare knall bra” noe Fredrik godkjenner og. Så når du vet hvilken art du vil gå målrettet mot må du dra frem det du har lest, hørt eller har av egenerfaring om fisketypen. For eksempel laue og mort som er fin agnfisk finner vi ofte tett oppunder isen på grunt vann. Det kan også med hell være litt strømning i vannet. Mormyskha med pinky (plast maggot) på kroken er utstyret. Morten kan i tillegg fôres opp med hell med finkornet partikkelfôr eller strøbrød.
Gjedde meites med hell og da kan du fint bruke overnevnte fisk som agn. Meite etter gjedde på isen foregår som oftest med korte stenger på 4fot og med 0,40 – 0,45 festet på multiplikatorsneller. Disse står igjen montert opp med nappvarslere eller angeldom mekanismen. Gjedde er å finne i alle vannlag, men som oftest rett over bunnen eller rett under isen, men varier fisket ditt. Andre fiskeslag som er fine å meite etter med agnfisk er abbor, og lake. ”En kompis fisket etter gjedde på et vann med mye sik og prøvde å fiske høyt i vannet siden siken går høyt, det funka det” sier Cato. Men igjen, alle regler har unntak og Cato formulerer det slik; ”The only rule, there is no rule”. Men når du fisker etter abbor da, vil du ikke miste mye tackle når gjedda tar agnet spør jeg. ”Fortom er ok etter abboren så lenge vannet er grumsete, men i klart vann er det best uten”. Jeg nevnte tidligere lake og fiske etter laken er noe annerledes enn fiske etter de andre artene som har blitt nevnt. Når du er ute etter laken er det bunnfiske som gjelder, dunking i bunnen for å lage mye lyd blir jeg fortalt. Akkurat da rykker Cato voldsomt til i balansestikka, ”og der satt den igjen, f… å mye gjedde det er her, men det visste vi og da” sier Cato fortvilet. For det er jo abboren som skal opp i dag og ikke gjedda.
Men tilbake til laken. Lake biter best når det er mørkt og kaldt, og gjerne med snødekt is. Underfiske etter lake brukes relativt tunge pilker som hamres opp og ned i bunnen. På disse pilkene har man en senebit og en krok agnet med makrell, sild, laue etc.
Mens vi sitter og venter på storabboren begynner jeg å tenke på sikkerheten på isen. Jeg selv har ikke sikkerhets utstyr overhodet, men fikk låne ispiggene til Cato i ren og skjær medlidenhet for min frykt for å være på isen. Så jeg spør og graver litt om sikkerhet på isen. ”Ispigger er lurt” smiler Cato. Og under forhold som vi opplever i dag med overvann og vind hadde brodder gjort det mye lettere for fremkommeligheten og ikke minst under boringen av hull, det er ikke alltid like lett når man følger boret rundt. Men ispigger er den billigste livsforsikringen du kan anskaffe deg og en nødvendighet på ukjent is. En flytedress gir deg større sjanse for å overleve i det våte og kalde element. Uten en flytedress er man ferdig etter en 3minutter i det kalde vannet, med kan man holde ut i 30min til en time. En annen ting en flytedress bidrar med om du skulle være så uheldig å gå igjennom er at du flyter, noe som igjen resulterer i at du trenger mindre krefter får å trekke kroppen opp på trygg is igjen. Men flytedressen er også god selv om man ikke går igjennom, den holder deg varm, isolerer deg fra kald vind og gjør at du synes godt.
Den korte desember solen begynner å forsvinne bak horisonten og igjen spør jeg Fredrik om han fryser. ”Hehe, ja, begynner vel å kjenne det nå” svarer han og vi begynner å tenke på å trekke inn mot land. ”Skal bare borre et hull til” sier Fredrik. Siden jeg allikevel er utpå så låner jeg en pilkestikke av Cato med en lyskrok og pimpel på og borrer mitt eget hull for å fiske i. Med en gang får jeg masse smånapp. Det napper skriker jeg ut, ”gi tilslag da” svarer Fredrik. Men tilslagene kommer ikke. Jeg tror kanskje svaret er å finne innen fluefiske. I mange pr har jeg innarbeidet en kontroll som nå styres av underbevisstheten, en kontroll som holder igjen tilslaget på småfisk som napper. Og jeg finner det særdeles vanskelig å gi tilsalg på disse knøttene som napper i stikka mi. ”Se her, jeg skal vise deg hvordan du gjør det” sier Cato og slipper balansen ned, vrikker kjapt på håndleddet og vips så lander han en liten abbor. Ok tenker jeg, får vel prøve igjen da og opp kommer det en 350g abbor. ”Wow” bryter gutta ut, ”var det moro”? Nei svarer jeg kontant og de ler. Men plutselig kommer det rare lyder fra Fredrik. Vi titter bort og ser at det er noe større på i enden av snøret, og opp kommer den en velvoksen abbor. ”Der ja, der kom jätte borren” bryter Cato ut. Plutselig blir det stress på isen og raske bevegelser, ”Rèmy, du tar kort (bilder)?” sier Cato og kameraet er allerede fremme. Etter en rask fotoseanse og veiing og måling går fisken tilbake. Men Fredrik stopper ikke der, fisk på fiske blir dratt opp av hullet, alle mellom 400 – 800g. Men så er det stopp igjen. Jeg er våt på bena, hakker tenner og vil ikke være på isen mer. Cato og Fredrik er også fornøyd, men de MÅ bare borre et hull til. Så jeg takker pent for meg og begynner ferden inn mot land igjen, på vakt etter uregelmessigheter i isen.
Når jeg endelig når bilen har jeg mistet følelsen i bena, og stresser for å få av meg de våte skoene og sokkene. Når jeg omsider har fått skiftet skuer jeg en siste gang ut på isen og ser at guttene er på vei innover de og. Men alt i alt var det en underholdene og fin dag på isen, men om en ny isfisker er født, det får vi nok vente og se på.