Skrevet av Espen Ørud

Når vi snakker om drøye røyer i Norge, så kommer man ikke utenom Skogseidvannet.

Vannet har alltid hatt stammer av både storørret og storrøyer, men som følge av oppdrettsanleggene og dermed svært økt næringstilgang så oppnår røyene her en størrelse som ikke er lett å matche andre steder i landet. På listen over de største røyene i landet man vet om er fanget på sportsfiskeredskap er de langt fleste nettopp herfra. Kun enkelte slengere fra Randsfjorden sniker seg innimellom på listen.

Litt om research, utstyr og sånn...

På en tid av året det normalt ikke skjer så vanvittig mye spennde på fiskefronten er det flere som legger en tur innom Skogseidvannet. Snøre som raser av spolen mens artige lyder hviner fra snellen er en ting svært få sportsfiskere klarer å si nei til. Imidlertid er det som ved alt annet fiske aldri noen garanti for å få kontakt med de store fiskene man har hørt om. Man kan imidlertid øke sjansene en del ved å gjøre grundig research. Dette gjelder for det meste av fiske, men spesielt når man er ute etter store eksemplarer av en eller annen art. Da gjelder det å samle mest mulig info om når, hvor, med hva osv osv. Mange nøyer seg med hvor og begrenser i tillegg dette til hvilket vann, men man kan gå mye lengre enn det og forsøke finne ut om det finnes tilgjengelig informasjon på om det er enkelte steder i vannet som er bedre enn andre ved gitte forhold, årstider eller lignende. Når det gjelder med hva, så er dette også en ting å ta med seg. Et agn, en spinner, en wobler eller en metode som fungerer et sted er jo ikke nødvendigvis det som fungerer et annet sted. Et fiskeslag vil heler ikke være like bitevillig hele året og det er jo dumt å reise en plass man har hørt om muligheter for storfisk på en tid av året da fisken sjelden biter.

Vi mente i hvertfall vi hadde gjort brukbar research og hadde, som vanlig når vi drar på tur, stor tro på å lure noen store røyer og i det minste få strukket persen på røye enda noen hakk nærmere det uoppnålige. Vi hadde forhørt oss om alternative plasser slik at vi hadde noe å variere med om det skulle være helt dødt. Overnatting var booket på forhånd på en plass som også leier ut båter. Vi hadde til hensikt å pilke med røyeblink og maggot fra oppankret båt og da det så vidt vi har kunnet klargjøre ikke er tillatt å benytte medbragt båt, så er det jo like greit å leie. Bruk av motor er heller ikke tillatt uten spesiell tillatelse på vannet, slik at vi kvelden før første fiskedag kjørte en kjapp loddtrekning om hvem som fikk ro første dagen. Det er vel også på tide å presentere de som var med på turen og dette var Karl Inge Stumo og Thor Eivind Håkonsen fra Karmøy, Håvard Fredly fra Lunde i Telemark og undertegnede. Som nevnt så hadde vi tenkt å fiske fra oppankret båt og hadde derfor medbragt både dregg og tau til å ankre opp på de dypene vi anså aktuelle å fiske på. Vi fisket vel på områder med fra rundt 10 til 20 meters dyp, slik at tau en del lengre enn dette var nødvendig for å få en fornuftig oppankring. Ved vindfulle dager og spesiellt om det er veldig skiftende vindretninger så kan det faktisk ved denne typen fiske kunne lønne seg med to tau og to dregger for å kunne spenne opp båten til å ligge stille, da man får veldig mye bedre kontroll med hva man driver med hvis man slipper å drive rundt hele tiden.

En annen ting vi benyttet oss av var så tunge blinker som mulig. Vi hadde også rigget klar med blinker som var festet dobbelt utenpå hverandre for å opnå ekstra tyngde for å kunne ha best mulig kontakt med bunn og ikke få problemer ved avdrift. Dette gjøres enkelt ved å ta to like blinker og legge dem inntil hverandre og fjerne splittringene fra den ene og tre begge blinkene inn på splittringene til det andre blinket. I noen tilfeller så må splittringen byttes ut med en større for å få dette til. Vi brukte vel mest blink som Isflua og store utgaver av Isdraken. På blinkene hadde vi byttet ut senestumpen under med alt fra 20 til 40 cm senestump, samt byttet ut originalkroken til Owner Mutu Light #6. Dette for å unngå de minste fiskene, samt ha godt krokhold og ikke minst få plass til ønsket mengde maggot. Stengene vi brukte var korte isfiskestenger ladet med enten små haspelsneller eller mulitpilkatorsneller etter ønske fra fiskeren. Det går litt på smakssak hva man ønsker. Jeg benyttet en gammel UL-snelle som aldri har sviktet meg ladet med 0.12 multisene fra Leidland samt en fortom på et par meter med fluorcarbon. Grunnen til at jeg liker korte isfiskestenger til dette fisket er at jeg har en teori medtatt fra isfiske etter røye hvor jeg mener at for store utslag på blinket i en enkelte tilfeller kan skremme mer enn det lokker. Jeg har derfor bedre kontroll på bevegelsene til blinket og den underhengende maggotklysen med en kort stang enn en lang stang. I tillegg er disse korte isfiskestengene vanvittig morsomme å kjøre fiske på. Som nevnt blir det brukt mye maggot på kroken, noe som også kan sees på et av bildene. Jeg har en teori om at dette utelukker en del mindre fisk så om man er ute etter  noen mindre, så kan nok antallet maggot og også størrelse på kroken reduseres en del. Vi satset imidlertid høyt og gikk for storfisk eller ingenting. Det kan kanskje høres litt "breialt" ut, men turdeltagerne har fisket såpass mye små røye gjennom tidene at det her var storfisk eller ingenting som gjaldt. Hadde vi satset på smårøyer, så hadde det jo ikke vært nødvendig å kjøre den lange turen. Vi har også gjort oss erfaringer med at ofte så får vi en del mindre røyer om vi flytter litt lengre fra land, dvs dypere, enn der vi har fått de største eksemplarene. Vi fisker derfor gjerne på innsiden av der de mindre fiskene biter.

Fisket

Som nevnt hadde vi god research på plasser som burde levere og valgte "standardplassen" som utgangspunkt for første forsøk fredagsmorgenen. To trøtte karer som kom for sent til siste ferge østfra og overnattet i bilen på fergekaien gikk rett på fiske etter å ha fylt på frokost og kaffe på tomme kanner. Som nevnt så ble det Håvards tur til å ro vår båt første strekket og det var en tung tur å brøyte vei gjennom ishinnen som hadde lagt seg, men Håvard har rodd før (kano også med noe vekslende hell (en noe intern melding fra en tidliger tur)), så det gikk da over vannet uten de alt for store problemene. Thor var cox og Karl satt ved årene i den andre båten. Vel fremme fikk vi ut dreggene og lagt oss til og de første nedslippene ble gjort. Det var ikke stor som skjedde i det noe utrivelige været, men Karl Inge og Espen endte op med dagens eneste fisker på henholdsvis 3100 og 4100 gram. Ny pers på begge to og turens hovedmål dermed reddet for begge to. Det noe utrivelige været gjorde vel at det ikke ble fisket så lenge som tenkt. Imidlertid fristet det med god middag og et slag TP eller to mens man fikk igjen varmen. Hvis jeg ikke husker helt feil så fikk vestlandsgjengen juling også her. Ny røyepers og god middag og trivelig selskap og en solid dose frisk luft gjorde i hvertfall at jeg sovnet som en stein første kvelden. Det hjalp nok godt på at det kun ble et par timer søvn i bilen dagen før også.

Lørdagsmorgenen var det igjen opp og etter en solid frokost og oppfylling av kaffe på kanene ble kursen igjen satt i retning båtene. Vesentlig penere vær denne dagen. Vannet lå speilblankt og pent og vinterkledde topper speilet seg i det blanke vannet. Thor hadde en teori om at det penere været ville gi bedre fiske og det skulle vise seg at han fikk rett. Om enn ikke tett, så kom det i hvertfall en rekke fisk i båtene. Fisket ble gjort på samme sted som dagen før da det jo beviselig var fisk i området i det minste. I det rolige været var det også enklere å få båtene til å ligge stabilt uten at de flyttet seg så mye. Jeg tok selv et par stykker kun noen gram mindre enn persen fra dagen før, mens det varte og rakk for Håvard. I mellomtiden klinte likegodt Thor til solid my pers på 6750 gram og var vel ikke sen om å sende en SMS i både øst og vest. Omsider dro det på en for Håvard også idet han halvsov på bakre tofte. I forfjamselsen havnet han i bunn av båten og første fase av kjøringen forgikk derfor liggende i bunn av båten med bena over midttoften, et fornøyelig skue for de omkringliggende båtene. Imidlertid lot fisken seg etterhvert kontrollere etter å ha snurret båten rundt et par ganger. Til slutt kunne det håves en anseelig røye som krabbet over 5-kilosstreken med 70 gram. Solid ny pers for telemarksgutten som vel er vant med noe mer beskjedne røyer i "hjemmevannene". Dermed var i grunn turen i boks for hele gjengen. Det bør vel nevnes at alle røyer ble pent satt tilbake.Skal man ta opp matfisk herfra er det vel å anbefale å holde seg under 2 kilo da de større røyene begynner bli lovlig feite. Historier om forsøk på å lage fiske større enn dette med påfølgende oversvømming av langpanne med fett og røykos av en ubeskrivelig type er en av grunnene til at dette i hvertfall ikke er noe vi forsøker.

Søndag kjørte vi en noe kortere økt da i det minste to av oss hadde en dryg kjøretur tilbake over fjellet. Imidlertid så hadde det gode været holdt seg og jeg fikk lurt et par røyer også denne dagen. Til Thors fortvilelse og spøkefulle tone om at sittvekten på fiskene ble senket ved de to småfiskene jeg dro opp, så er det alltdi moro at det napper og to fisker på 560 og 2770 gram ble dagens beholdning da vi motvillig ga oss i det fine været for ikke å komme alt for sent hjem.

Oppsummering

Turens mål ble nådd for hele gjengen, men det skal sies at det ikke er langt fra suksess til fiasko. Tre av deltakerne på turen noterte èn fisk og uten den fisken ville jo de jo kommet hjem uten å ha fått fisk i det heletatt. På den annen side, så slapp de jo det problemet og kunne smile hele veien hjem. Karl Inge noterte altså ny pers med sin ene fisk på 3100g i tillegg til at han fikk en "disket" fordi den var kroket i brystfinnen. Den hadde gitt ny pers med sine 3800 gram, men ærlig og oppriktig som han er var det aldri aktuelt å notere denne som pers. Håvard satt solid ny pers med 5070g og Thor toppet turen med sin på 6750. Selv endte jeg opp med serien 560g, 2770g, 3920g, 4040g, 4080g, og 4100g der den siste var solid ny pers for meg også. Et par av fiskene gikk rett inn på topp 50-listen over de største røyene tatt på sportsfiskeredskap. Listen som administreres av Avkroken kan sees HER. Gode minner fra turen gjør vel at det ligger an til nye turer da det vinterstid kan være en trivelig avveksling fra å borre hull på hull på vannene hjemme om vinteren. Til slutt vil jeg takke de andre for trivelig selskap, god middag og middels motstand i TP.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

---