14 dager av sommerferien skulle tilbringes nordpå i år. "Sommer"ferien er vel mer riktig da ingen nordpå hadde sett noe til noe som lignet på sommer da vi kom og det hadde ikke endret seg da vi dro. Imidlertid hadde vi planlagt å være bosatt ved kysten i første omgang for siden å flytte inn mot vidda. Første del var også planlagt slik at det var muligheter for fjellturer og fjellfiske som en naturlig del av turene, foruten fiske i sjøen rundt der vi skulle bo. Med dette i tankene samt at vi skulle fly oppover så var det en hard prioriteringsjobb å få valgt ut passende fiskeutstyr i tillegg til all bagasjen en familie trenger på ferie i 14 dager. Alt for mye kunne en jo ikke drasse med seg.
Når prioriteringsjobben var unnagjort og man hadde kommet seg på ferie, så viste det seg etterhvert at været satte en stopper for stort sett alt som var av fiske. Litt fiske i sjøen fikk man gjort, men de plassene man hadde sett seg ut på forhånd var for værtutsatt til at det hverken var fornuftig eller spesielt trivelig å forsøke dem. Imidlertid dukket det opp en åpning da vi befant oss på nytt sted et par dager før vi skulle forflytte oss inn mot vidda. Den ene dagen hadde madammen en del gjøremål så da ble jeg overlatt til meg selv og jeg tok en kjapp planlegging og spadde opp et kart og kikket etter plasser som så spennende ut. Et av kriteriene var at det ikke skulle være alt for langt unna. Da det ville gå for mye tid til forflytning. Valget falt på en plass som du ser på bildet. Flere forskjellige bunnforhold lå i nærheten av hverandre. G for grus, S for sand og M for mudder/gjørme. Fiskeplassen var den øverste røde ringen. Spennende dyp var det også så troen var i hvertfall til stede.
Så var det agn. Nordpå er det ikke akkurat samme forhold som lengre sør og det er i hvertfall ikke bare å handle sild og makrell i kassevis. Ferske reker var imidlertid ikke noe problem å få handlet på fiskebutikken og på Rema var det bare å velge å vrake i frossenvarianten. Jeg hadde på vei inn med båt til byen sett en del "småbobling" i overflaten og antok at det lot seg fange noen småsei man også kunne agne med. Heldigvis hadde jeg rett og det tok ikke alt for lang tid å få lurt nok småsei til at man hadde agn noen timer. Jeg valgte å kjøre med blandingsagn av reke og sei. Noen kaller det treffende for agncocktail. Ferdig surret med elastisk tråd og klar for "launch" så det omtrent ut som på bildet til venstre. Utstyret forøvrig bestod av en surfstang beregnet for kastevekter opp til 200 gram som var påsatt en Shimano Power Aero med baitrunnerfunksjon. På snellen er det en god lengde med 0,28 multifilament og sjokkfortom på 0,60 i monofilament. Den andre stangen var en karpestang med testkurve 2,75 lbs og på den satt det en "vanlig" baitrunner fra Shimano fylt opp med 0,25 multifilament. Også denne hadde en sjokkfortom på 0,60 i monofilament. Med førstnevnte kjørte jeg med blysøkke på rundt 170 gram og på den mindre stangen kjørte jeg med rundt 70 gram søkke. Som man kan se av bildet så kjørte jeg med sparsomt med pynt. 
Kun en selvlysende blekksprut på den ene fortommen og på den andre stangen var det akkurat tilsvarende blekksprut, men på denne hadde jeg også tredd på ca 20 cm med selvlysende slange. Tacklene jeg brukte var pulleytakler som du finner detaljerte beskrivelser av nederst i artikkelen. Jeg bruker 2 forskjellige oppsett med løse fortommer, slik at jeg enkelt kan bytte fortom om det blir nødvendig eller er ønskelig. Den du ser avbildet her til venstre er den jeg egentlig bruker mest til små krok og mindre agn og det den er ladet med på bildet er egenlig litt i overkant stort av hva jeg normalt ville bruke av størrelse på krok til den, men i og med at jeg av ovennevnte plassprioritering ikke hadde med meg særlig utstyr til takkellaging ville jeg klare meg med det jag hadde ferdig fra før. Til høyre ser dere litt av det viktigste utstyret foruten stang og snelle. En god kniv til å tilpasse agn med, en holder med elastisk surretråd, vekt (som man forhåpentligvis får brukt for) og tacklemappe som inneholder alt fra ferdigknytte rigger, fortomsspoler, kroker, søkker, svivler og annet man måtte trenge. Heldigvis hadde jeg også lagt inn noen småsluker som gjorde at jeg kunne fiske agnfisken der og da.
Ettersom jeg antok bunnen var noe skrånende mot dypere vann fra meg, så passet det godt å kaste i to forskjellige lengder. Jeg kastet det jeg var god for med surfstangen og litt kortere med den andre. På den måten ville jeg muligens rekke ut dit det flatet ut med den lengste og antakelig ligge i skråningen ed den korteste. Så var det bare å stramme opp, aktivere baitrunnerfunksjonen på begge snellene (glem ALDRI dette, da går stengen fort på sjøen om det går på skikkelig fisk) og så sette seg ned og nyte medbrakt sjokolade, kaffe og matpakke. Mye fred til mat ble det ikke for det tok ikke lang tid før det var noe på gang på den ene stangen. Jeg lot den få litt slakk før jeg sveivet i vei og det kjentes som om noe var fast i den andre enden. Joda - der var det liv. Så var det å sveive inn og se etter en passende landingsplass. Plass ble funnet, men jeg valgte grunnet noen store steiner å bli stående høyt oppe til fisken var i overflaten. Og jammen syntes jeg ikke jeg skimtet en hvit side nede i det klare vannet. Joda, litt lengre opp var det ikke lengre til å ta feil av. En kveite var på vei til landing. Litt opp og ned i steinura og vips så var årets andre kveite fra land et faktum. Ikke mye over kiloen denne heller, men jeg synes nå det er moro lell jeg da. God mat ble det også.
Allerede fornøyd var det å agne opp igjen og sjøsette nok en agncocktail. Mens den synker har jeg et realt røsk i den andre stangen, men fisken krokes ikke. Venter noen minutter og sveiver opp for agnsjekk. Tydelig at noe med tenner har vært borte og smakt på den, men hva det var er det bare fantasien som kan komme med et ufornuftig forslag til. Jeg noterer "mistet en kveite" i boken, hehe... Med begge stengene ute igjen rekker jeg akkurat en halv kopp kaffe før det er en snelle som gir ut snøre igjen. Det er vel et par meter snøre som går og det kan stemme med at noe har dratt pulleytakkelet ned på bunn. Jeg kjørte med forholdsvis lang grunndel slik at agnet skulle henge halvannen til 2 meter over bunn. Dette er selvsagt helt avhengig av dybde og avstand, men av vinkelen snøret kommer opp av vannet med så analyserer jeg at jeg i hvertfall ikke tar mye feil. Jeg strammer opp, men kjenner fort at det er bom så jeg flytter ikke takkelet ved å sveive, men sveiver bare til det er stramt igjen. 2 sekunder senere smeller det til og jeg kroker en fisk direkte. I det fisken kommer til syne er det ingen tvil. En grå fisk med den fasongen kan bare bety en ting: Steinbit, eller rettere sagt: Gråsteinbit. Denne gang noe mer forsiktig under landing enn med kveiten, og det er av to grunner. For det første har jeg en innebygget refleks mot å komme i nærheten av å stikke fingrene i munnen på en steinbit og for det andre så var dettte min første og altså et potensielt nytt kryss på artslisten. Og joda - fisken kom på land den og jeg var ikke så lite fornøyd over resultatene til nå. En runde på vekten og foran kamera avgjorde at fisken var 2050g og at dokumentasjonen var sikret. "Her går det unna", tenkte jeg med meg selv, agnet opp og måkte det hele ut i sjøen igjen.
Ny påfyll av kaffe og de obligatoriske SMS og MMS til noen av de nærmeste fiskekompisene. Og så var det i gang igjen. Det var karpestangen som skulle i aksjon nå visst. Og her var det ikke noe tvil om at noe satt godt fast i den andre enden av snøret. Opp ville det i hvertfall ikke med det første, men det er godt med rygg i en 2,75lbs stang, så jeg fikk da noen meter på fisken. Denne ga seg ikke etter hvert som den kom oppover, men sparket godt fra seg hele veien. Spenningen steg etterhvert som det begynte å nærme seg. Sjokkfortommen kom til syne og lengre ned var det noe mørkt på vei oppover. Kveite ble avskrevet fort på grunn av fasong, men ikke lenge etter var det ikke lengre noen tvil. En brosme hadde kastet seg over takkelet med liv og lyst og blitt sittende bom fast. Helt ok for meg, kanskje ikke like ok for brosma. Ihvertfal ble landingen noe for seg selv for en større båt hadde dratt ut fjorden og vasket de tidligere tørre og "sklisikre" steinene og de var nå betydlig glattere. Litt akrobatikk og uortodoks landingsteknikk og fisken kom i hvertfall på land. Jeg var nødt til å legge vekk stangen og holde fisken etter fortommen for å berge den, men det gikk jo på et vis. En tur på vekta og ny pers på brosme fra land var et faktum. Det hadde det forsåvidt vært uansett vekt ettersom dette var første fra land. 4860g var vekten og forklarte i grunn hvorfor den gjorde litt utav seg. Strålende fornøyd var i grunn bare fornavnet nå. Jeg hadde virkelig truffet blink. Det kan jo selvsagt godt være at jeg hadde hatt et endra bedre fiske om jeg hadde valgt en annen plass, men så lenge man er strålende fornøyd så er slike tanker milevis unna.
Det er nok vanvittig mye ugjort når det gjelder kystmeite fra land nordpå. Vanvittig mye ugjort fra båt også forsåvidt. Det går fortsatt mye i stor svenskepilk og to svære gummimarker i rødt, men jeg mener å se en "forbedring" i og med at jeg har vært i prat med noen som er en del utpå og de har "adoptert" en del metoder som er vesentlig mer vanlig sørpå. Nå er det i grunn ikke så rart at det store spennet i fiskemetoder uteblir for enkelte lokasjoner er det jo bare å slippe ned og hale opp torsk og sei i størrelser som får en Oslofjordfisker til å himle med øynene. Og er det matfiske det dreier seg om så er det jo ikke nødvendig å gjøre så mye ut av det når det likevel er mer enn nok som kommer opp på "gamlemåten". At det er en del spennende fiskeslag som lar seg komme lettere i kontakt med ved hjelp av f.eks agnfiske er nok noe som er mer på vei inn. I hvertfall synes jeg signalene tyder på det ettersom flere ser på fiske som en fritidssyssel og ikke kun matsanking.
Jeg nevnte tidligere at jeg skulle komme med taklene til slutt, og her er prinsippet for de. Grunndelen kan lages lang om man ønsker å ha agnet et stykke over bunnen eller kort om man ønsker det på eller ved bunnen. Hvor lang du må lage avhenger av dyp og distanse - jeg har en del ferdige og kaster kanskje ut en gang først for å sjekke ca hvilken vinkel snøret blir stående i og kan velge etter det. Jeg har nevnt "pynten" jeg brukte lengre opp, slik at dette blir prinsippet bak:
