|
Klikk på bildene for større utgaver
|
|

|
|
De fremmøtte: En gjeng ildsjeler som virkelig går inn for å gjøre noe for sjøørretstammen. Foto: Rèmy Ekornseter
|
|

|
|
Vi var spente på om arbeidet fra i fjor fortsatt stod, det gjorde det! Foto: Rèmy Ekornseter
|
|

|
|
Vi var spente på om arbeidet fra i fjor fortsatt stod, det gjorde det! Foto: Rèmy Ekornseter
|
|

|
|
Vi var spente på om arbeidet fra i fjor fortsatt stod, det gjorde det! Vi kan også se gress begynne gro på bredden der det bare var gjørme før. Dette gjør at grunnen binder bedre og ikke ødelegger gytegrusen. Foto: Rèmy Ekornseter
|
|

|
| Så var el-fisket i gang. Foto: Rèmy Ekornseter |
 |
| Det måtte jobbes med hovene for å få opp all fisken. Foto: Rèmy Ekornseter |
 |
| Her har vi en liten lammet ørret. Foto: Rèmy Ekornseter |
 |
| Etter at de var fanget, var det på tide å måle fisken. Foto: Rèmy Ekornseter |
 |
| Ole H. Heier, desverre slutter han i Frogn kommune, men etterfølgeren hans skal visstnok hjelpe oss videre. Vi gleder oss. Takk for nå Ole Håkon. Foto: Rèmy Ekornseter |
 |
| Vi fant denne skallen som har vært en grevling unge en gang i tiden. Foto: Rèmy Ekornseter |
Torsdag 21. september 2006 stod Odalsbekken igjen på agendaen. Oppmøte var som vanlig dårlig dessverre. Kun noen av de faste ildsjelene dukket opp sammen med to nye. To nye er uansett gledelig og vi håper selvfølgelig på at det vil komme noen nye for hver gang. Enten av nysgjerrighet eller av et innstendig ønske om å gjøre en innsats til felles glede. Ettermiddagen skulle brukes til el-fiske og ett kjapt gjennomblikk av arbeidet som ble lagt ned i fjor høst. Og overraskelsene stod i kø.
Først tittet vi på arbeidet som ble lagt ned en helg høsten 2005. Vi endret da en del på løpet til bekken samtidig som vi bygde opp støttevegger for å hindre utgraving av leire på sidene av bekken. Jeg kan med glede fortelle at dette fungerte og at det vi gjorde i fjor fortsatt stod slik vi forlot det, kun bygget med materialer funnet på stedet. Det viste seg også at det var effektivt. For det første har vi hindret bekken i å grave så mye leire ved flom slik at grusen som ligger på bunnen av bekken er fri for leire og gyteforholdene optimale. Vi har også endret vannets løp slik at det ikke trenger langt opp på bredden med resultatet at gress begynner å gro på elvebredden. Dermed bindes leire sammen med jord og vi slipper uønsket avrenning. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble glad da vi kom ned og så at alt arbeidet vi gjorde hadde en viktig betydning.
Så gikk vi over på el-fiske på de samme plassene som i fjor. Vi begynte på partiet nedenfor dugnadsområdet vårt. Ved el-fiske bruker vi et apparat som støter ut ca 1000 volt og noen få ampere, akkurat nok til å være i døds sonene for ett menneske. Dette apparatet lammer fisken i en kort periode og fisk som gjemmer seg i krinker og kroker flyter opp med buken. Man skal være forsiktig med å bruke det hvis det er fisk på over halvkiloen og oppover for da kan man risikere at fisken knekker ryggen når de får støt, så kraftig ”vridning” får de. Allerede ved første støt forstod vi at det var godt med fisk. Bjørn-Otto Dønnem ble så oppspilt over all fisken at han gikk og lo for seg selv. Fisken tøt opp på diverse plasser, mest 0+ fisk som kategoriserer fisk under ett år. Vi fikk noen få 1+ og 2+ fisk og på opp til 17cm. Etter den første runden på en strekke på 16 meter hadde vi bøtta full av fisk og vi startet med målingen og opptelling. Totalt ble det ca 131 fisk, derav 95 på første runden og 36 på siste. Dette er fire ganger så mye fisk som i fjor da vi gjorde det samme. På dugnadsplassen så vi masse yngel i alle kulpene vi hadde laget og på hele strekket sydet det med yngel. Dette kan selvfølgelig være naturlige variasjoner, men alt i alt ser det ut som vi har bedret forholdene 100 meter i elven betraktelig.
I kulverten ved rensestasjonen har det også blitt gjort noe, inni røret har det blitt bygget terskler slik at det skal bli mer vann og lettere for fisken å forse dette hinderet. Om dette vil virke vil vi nok ikke se konsekvensene av før i høst eller neste år. Ovenfor kulverten var fisketettheten den samme som i fjor.
I oktober, eller november blir det ny dugnad. Vi vil komme tilbake med informasjon om denne senere når datoene er klarlagt. Vi håper så mange som mulig tar turen og hjelper til på dugnaden. Det er nå bevist at arbeidet vi gjør er viktig og kritisk for bekken. Om vi får en bekk med mange, mange hundre meter perfekt gytebekk har man mer å slå i bordet med for kultivering av andre viktige blodårer for sjøørreten i Oslofjorden. Jeg håper virkelig at alle som snakker om at noe må gjøres kommer! Vi ses J
Data fra Odalsbekken. 21-9-06
Stasjon 1 ligger ca 200 meter nedstrøms Renseanlegget. De to andre stasjonene ligger oppstrøms kulverten ved renseanlegget.
Det er satt inn små terskler i kulverten i midten av september, og vi må forvente at sjøørret nå kan vandre opp til stasjon 2 og 3. Mellom stasjon 2 og 3 er det imidlertid nok en kulvert, og denne kan være vanskelig å passere.
|
Tabell
|
|
|
|
|
Stasjon
|
Total tetthet
|
Antall pr 100 m2
|
Antall pr løpemeter
|
|
Stasjon 1
|
131
|
288
|
4.4
|
|
Stasjon 2
|
5
|
0.1
|
0.1
|
|
Stasjon 3
|
0
|
0
|
0
|
Utregningen av antall pr 1 m2 og løpemeter er gjort enkelt ved å bruke fangstantallet og dele på antall m2 eller løpemeter. Ved bruk av beregningsmodeller vil nok tettheten bli enda høyere.
Lengdefordelingen av fangsten fra stasjon 1.

|