Det meste av fisket i Norge foregår på dagen. Bortsett fra sjøørretfiske og diverse ferskvannsfiske, er tidsperspektivet satt fra tidlige morgentimer fram til skumringen slår inn om natten. Natten skal brukes til å sove på. Eller er dette egentlig feil tankegang? Man tenker jo ikke på at det er masse spennende fisk som er nattaktiv og i tillegg går på næringsvandringer til grunnere vann nettopp om natten. Dette gjelder spesielt lysfølsomme fisk som svarthå, hågjel og havmus. Arter det er svært sjelden å stifte bekjentskap med på grunt vann om dagen. Ellers har du både pigghå og skater som også er nattaktive, og om du har funnet rette plassen, kan du være heldig å treffe på de. Nattfisket fattet jeg for alvor interesse for i høst da Jim Frode Rygh og jeg benyttet anledningen en kveld det var fullmåne. Vi var begge klar for noe nytt, og bestemte oss for å prøve fisket fra en kai som tidligere hadde gitt oss uttallige skater samt hågjel. Det var lenge siden vi hadde vært her, og fisket på dagen ga da kun hvitting, hyse og slimål. Jeg hadde hørt rykter om at det var tatt havmus ikke lange biten fra kaia, så gjorde noen forberedelser med tackler rettet spesielt mot havmus. Havmusa har liten kjeft, så små kroker og knekklys ble brukt. Det var derimot Jim Frode som skulle få æren av å få Havmusa. 10 minutter etter at vi var ferdigrigget ble det fart i baitrunnersnella hans. Fisken som kom opp var nemlig det jeg hadde hørt rykter om; ei havmus på 1730g! Deretter nappa vi opp flere hågjel oppimot 1100g, samt ei lita skate. Vi var dermed hekta. Etter dette har vi stiftet bekjentskap med både svarthå og pigghå, i tillegg til arter som ål, hvitting og hyse. Ettersom fisken foretar næringsvandringer fra større dyp, har jeg en tro på at fisken bruker tidevannet på sin vei inn på grunnere vann. Det er nok lettere å flyte på strømmen innover på stigende sjø enn å svømme motstrøms ved fallende tidevann.
Tackler:
Vi har prøvd både fast paternoster og glidende bunnmeite. Hågjel og svarthå er veldig glupske, så her er det i grunn unødvendig med glidende tackler. Men med tanke på bonusfisk som blant annet skate, foretrekker iallefall jeg å fiske glidende. En glidebom, samt 40-50cm fortom mellom glidebommen og kroken er passe. Pga mye slimål bruker jeg flytekuler for å løfte agnet litt opp fra bunnen, men dette er jo ikke nødvendig om du ikke fisker på mudderbunn. Selvlysende slange, kuler osv. kan derimot være en fordel. Spesielt Havmusa er veldig nysgjerrig på kunstig lys. Har blitt fortalt at havmusa ofte er helt opp i lyskasteren på miniubåter på større dyp samt at dykkere har fått selskap av dem ved nattdykk. Selv om lukt er den største attraktoren i mørket, trur jeg også at lys kan være en faktor som gjør fisken nysgjerrig på hva som befinner seg på bunn. Når det gjelder kroker varierer størrelsen veldig. Brukte veldig mye Owner Mutu Light 1/0 med håp om å få havmus, men etter at pigghåen kom innom en snartur har jeg gått opp i krokstørrelsen ved bruk av fisk som agn. Når jeg bruker reke som agn, holder jeg meg på denne krokstørrelsen. Har også vært nede i krok 4, uten at jeg ser dette som noen hensikt. Har i senere tid blitt tatt havmus på 5/0 sirkelkrok, så ting tyder på at musa heller ikke er noe kroksky i likhet med sine beslektede arter. Når det gjelder tykkelse på fortommen, kan det være greit å ikke bruke 0.35mm. I starten brukte jeg 0.48 fluorkarbon pga jeg brukte mindre kroker, men dette klippes fort over av en pigghåkjeft. Hadde på en kveld 3 tilfeller av at 0.80 fortom ble kappet rett av uten at jeg ble spesielt oppmerksom på fisken. Litt kraftig gummislange kan være trikset for å unngå dette. Det er ikke mye fisk som har muligheten til å klare dette, så det er nok pigghåen som er synderen når snøret blir kappet. Til skate bruker vi både større agn og større kroker.
Utstyr:
Vi bruker både surfstenger og karpestenger, men alle stenger som takler opp mot 100g bly burde funke greit. Skal du fiske glidende, er det en stor fordel å ha mulighet for å frikoble spolen. Nå som det begynner å bli kaldere om dagen, er det en stor fordel å ha monofilament på snellene, da multifilament trekker vann og vil da fryse mer fast i spolen enn monofilament vil gjøre. Man bør også ha sjokkfortom som tar imot mesteparten av støyten i kastmomentet. Selv bruker jeg 0.65 millimeters sjokkfortom, men ved bruk av lettere bly, bør 0.50 holde. Et stangstativ er også en stor fordel å ha. Nappvarlslere er ikke en nødvendighet, men kjekt å ha om man er trøtt?. Lykt er også et must, hodelykt er kjekt om man fisker alene. Ellers er det praktisk å ha med seg stol, ei flaske tålmodighet og ei kanne kaffe. Det hender det blir dødperioder, men det oppveies som regel med at det plutselig kan det eksplodere og du har run på alle stengene dine. Et veienett/avkrokingsmatte er også en fordel om du skal sette fisken ut igjen. Du kan også prøve en flupose hengende utenfor fiskeplassen din. Mal opp sild, makrell eller hvilken som helst fisk og bland den med sardinolje eller lignende. Hiv massen oppi et nett av passende størrelse. Duftsporet vil nok spres best om posen henges i overflaten, men har selv også prøvd med posen et par meter over bunn. Dette eksperimentet ga oss hele 7 skater på ei natt, men om dette var en tilfeldighet er vanskelig å svare på.
Om artene og hvordan:
• Hågjel: glupsk fisk som tar det meste av agn. Ei stund hadde vi veldig god uttelling med reker til større hågjel, men har også fått mengder på makrell og sild. Krokstørrelse er uten betydning da hågjelen trøkker agn og krok i kjeften som den glupske fisken den er. Norgesrekorden er på 1730g, mens snittet ligger på rundt 6-700g. Største jeg har hørt om fra land er på 1500g. Fisken napper veldig kraftig, men er vel ikke den råeste figheren når den først er kroka. Fisken er hovedsaklig en dypvannsfisk, så man bør fiske på et sted i umiddelbar nærhet av større dyp(100+)
• Svarthå: I motsetning til hågjelen har vi ikke fått svarthå på reke enda. I og med at svarthåen er en god del mindre blir den ofte mer enn plage enn en glede å få. Har fått utrolig små svarthåer som har klart å tredd seg inn på store kroker. Varierer voldsomt i størrelse men fisk over 300g er relativt uvanlig. Norgesrekorden er på 850g. Svarthåen er også en dypvannsfisk, og som oftest er en agntjuv ved fiske på bløtbunn etter lange og andre spennende dypvannsfisker.
• Havmus: havmus er vel den av fiskene som opptrer mest sjelden som fangst på sportsfiskeredskap. Utpreget dypvannsfisk med store øyne og uten mulighet til å blende ned lys, men likevel nysgjerrig på kunstig lys. Lever på bløtbunn og beiter på muslinger, krepsdyr, småfisk og slangestjerner. Har i den siste tiden blitt tatt havmus både på reke, sild og makrell, så er nok heller ingen sær fisk i matveien. Stiger opp på grunnere vann om natten for å foreta sine næringsvandringer. Så i likhet med både hågjel og svarthå, bør det være dypere vann i nærheten. Norgesrekord: 2950g
• Skater: Skata er ingen utpreget nattfisk. Vi har fått et tyvetalls skater om dagen, men har også hatt utrolig god uttelling på denne arten under nattfiske. Skata er en bløtbunnfisk. Jeg foretrekker større agn, som halv sild, eller en halv makrellfilet. Men vi har også fått skate på reker. Hovedføden til skatene her er uansett eremittkreps og krabber. De hoster til tider opp utrolige mengder av disse krepsdyrene. Selv om det hersker mye rykter om at skata kan kappe fortom har jeg selv ingen erfaring med dette. Skata har ikke tenner for kappeformål. Kjeften til skata er bygd for å knuse sneglehus, krabber og skjell, ikke for å kutte slik kjeften til pigghåen er formet til. Skatene våre er tatt i samme område som resten av fisken. Jeg har også en teori om at skata ikke er så veldig nøye på agnet. Har fått opp skater som har tatt sild som det kun har vært bein og hode igjen på pga slimålens herjinger. Det viktigste er nok å finne plass der skata finnes. Skata er nok veldig stasjonær og befinner seg på begrensede områder. Av erfaring bør tilslaget/krokinga av fisken gjøres mens fisken svømmer unna med agnet. Skata tar på to måter: Enten tar den agnet og svømmer med det før den legger seg ned for å fortære det, eller så legger den seg oppå agnet og for å svelge det. Ved sistnevnte er det umulig å merke fisken. I starten venta jeg lenge før jeg satt tilslaget på skata. Jeg hadde nemlig hørt at fisken måtte gis tid slik at den fikk agnet i kjeften. Den tok nemlig bare tak i agnet og dro det med seg. Dette har jeg nå gått bort i fra, og setter tilslaget et stykke ut i run’et. 99 % av fisken sitter da i munnvika. Bruker store kroker ved målretta skatefiske. Favoritten er Kensaki Catfish 4/0 og 6/0. Den har veldig stort krokgap som fører til plass til stort agn. I tillegg kan denne kroken både brukes som sirkelkrok og vanlig J-krok. Det vil si sveive på fisk eller gjøre tilslag ettersom det passer deg. Det er et uttall forskjellige skater, men de vanligste er pigg- og kloskate. Norgesrekordene er henholdsvis 8550g og 7050g.
• Pigghå: Du merker når pigghåen kommer. Den er vanvittig brutal i sin napping. Den er en stimfisk og farter både pelagisk i vannet og ved bunnen i sin søken etter føde. Treffer du på store nok stimer pigghå, tar den på alt som er. Men duftende agn er å foretrekke framfor kunstig agn. Har skarpe tenner som lett klipper av fortom. Ha alltid tackler med gummislange eller tykkere monofilament klar, dersom du kan møte på pigghå. Pigghåen kan påtreffes overalt, og gir en bra fight i forhold til hågjel og svarthå etter mitt syn. Vanlig vekt ligger på rundt 2 kg, men det er tatt pigghå på over 10kg. Fra land er Rein Egil Olaussen’s pigghå på 7830g den største jeg har hørt om. Norgesrekord: 8200g
Vi vil utover vinteren kjøre løpende fangstrapporter ettersom vi tar nye turer i denne artikkelen, så bare følg med. Foreslår at du istedet for å slenge deg på sofaen hver kveld, tar deg en tur ut til en plass med større dyp i nærheten. Dypvannskaier er aldri feil har det vist seg, men også fergeleier kan være spennende. Det viktigste du gjør er å studere kart og finne plasser som har ovennevnte kriterier. Når du finner godplassen, vil du bli hekta. Lykke til.