All aktivitet

Drit i målingene, målingene er bare noe som står slik at du kan regne ut hvor mye line du trenger. På min Shimano Stradic 2500 står det feks 0.25 160M, men jeg regner det om med denne kalkulatoren: https://www.pattayafishing.net/fishing-reel-line-capacity-estimator/ Og så kan jeg da også beregne hvor mye backing i 0.40 jeg skal ha for at jeg skal ha plass til 150M med 0.12 braid.

Problemet er at du har kjøpt X4 Braid. X4 betyr at lina er flettet av 4 individuelle tråder. X5 betyr 5 tråder X8 betyr 8 tråder X9 betyr 9 tråder X12 betyr 12 tråder X16 betyr 16 tråder. Flere tråder gir glattere line og bedre bruddstyrke, færre tråder gir grovere line og lavere bruddstyrke, men færre tråder gir også bedre "abrasion resistance" altså at lina tåler kontakt med feks steiner under vann bedre. Så X4 er den groveste flettelina du finner, og det er der problemet kommer i fra, da hører du det når du kaster. X8 og X9 er det jeg anbefaler å bruke. Det gir en god balanse. X12 anbefaler jeg ikke, hadde en kompis som kjøpte X12 og han mistet en haug med sluker på grunn av det. Det som stort sett skjedde var at slukene fløy av gårde når han kastet. Så byttet han til Fireline Fused som er en X8 Fused line, og sluttet å miste sluker. Njaaa Bruk Braidknuter til Braid. Bruk Monoknuter til Mono. Og bruk fluoro-knuter til Fluoro. Fluoro er stivere så enkelte mono knuter kan faktisk fungere dårlig på fluoroline. Men ta også hensyn til linetykkelse, det finnes knuter som er ekstremt gode til tynt snøre, men dårlige til tykt snøre. Og så finnes det andre knuter som er ekstremt gode til tykt snøre, men dårlige til tykt. For eksempel så har du FG og GT knuten, begge gjør samme jobb altså braid til mono/fluoro fortom. Men FG knuten er den beste på line med bruddstyrke 0-25 kilo. Og GT er suverent overlegen på 25kg og høyere bruddstyrke. Og forskjellen er faktisk veldig stor, GT knuten har best styrke på tykk line men knutestyrken er omtrent halvparten av FG på tynn line.

Takk. Men spolen på den gamle 1000-snella viser ikke måling lavere enn 0,20 mm, derfor tenkte jeg det var OK med 0,19 mm. Men mulig det er fordi den er så mange år gammel at braid ikke hadde blitt tynnere den gangen? Dersom den kaster langt nok, er det jo kjekt å ha litt ekstra å slite på av tykkelse. Den kaster langt nok med nåværende snøre, men jeg har ikke noe å måle tykkelsen med, men vil jo gjette på at det er 0,20 mm pga bilde fra spolen. Nedenfor er et bilde av spolen. Jeg tror denne snella er mellom 20 og 25 år gammel: Når det gjelder 0,32 mm Fireline på 6000-snella, er tanken at jeg i gamle dager alltid har fisket med mono, og da har brukt 0,35 mm mono hele livet. Da føler jeg uansett at 0,32 mm er tynnere enn hva jeg har brukt tidligere, og at jeg med 0,32 Fireline får veldig mye mer tykkelse jeg kan slite på før den blir ødelagt. Samt at tanken er at bunnfiske sliter veldig mye mer på utstyret enn annen fiske. Til kastefiske/slukfiske på sjøen vil jeg jo bruke 4000-snella med 0,19 mm. Edit: Hmm. Jeg har nok egentlig heller lyst på PowerPro 0,28 mm på 6000-snella. Men det blir for dyrt når jeg allerede har kjøpt Fireline Crystal 300 meter 0,32 mm. Jeg forsøker meg på en retur hos Skittfiske, hvis ikke kan jeg sikkert selge den på Finn.

Søk på spoleknute. O.19 på 1000snella er i kraftigste laget, men funker sikkert greit en sesong eller to, frem til du trenger lengre kast. 0.32 til meiting på Sørlandet er optimisme. 0.19 hadde passet bedre. Men Nå er du klar for å sette i gang og så tilpasser du bare etterhvert som du ser hva du fokuserer mest på.

Tusen takk for veldig nyttig svar. Både svarene i denne tråden, og alt jeg har lest av gamle innlegg, har hjulpet meg veldig. Jeg må bare lære meg å bruke god nok tid til undersøkelser, fordi det ofte er forskjellige meninger (Fireline vs PowerPro etc). Jeg har allerede kjøpt inn Fireline Crystal til 6000-snella, jeg tror jeg kan leve med det, selv om jeg hadde kjøpt PowerPro dersom jeg skulle gjort det i dag. 6000-snella skal brukes til bunnfiske/rigg etter flyndre og forhåpentligvis andre fisk også. 4000-snella og 1000-snella har jeg nå bestilt 455 meter PowerPro Moss Green i 0,19 mm. Det var dyrt. Det måtte bli slik fordi de var tomme for mindre dimensjoner med kun 130 meter på Skittfiske, og da endte jeg opp med å velge en dimensjon som jeg håper jeg både kan være fornøyd med på 4000-snella og 1000-snella. Mulig jeg burde hatt mindre dimensjon på 1000-snella. Jeg kommer til å bruke fortom på alt. Takk for tips om at skjøteknuter ved tynne dimensjon kan kutte mono-sena. Jeg kommer til å bruke en swivel til alle fortommer, og kun skjøte når jeg skal legge backing på 6000-snella med Fireline (for der er uansett ikke de 300 meterene Fireline jeg kjøpte nok til å fylle snella). Jeg hadde tenkt å forsøke å bruke dobbelsidig teip på 4000-snella og 1000-snella som skal ha PowerPro, for jeg har nok sene til å fylle begge. Jeg håper det er godt nok valg. Jeg har bestilt teip som er ment til å lime gulvtepper fra Jula som jeg skal forsøke å bruke: https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/maling-og-fugemasse/teip-og-maskering/dobbeltsidig-teip/dobbeltsidig-teppeteip-023303/ - det står den skal være ganske tynn, og den er gjennomsiktig. Den 20-25 år gamle Shimano-snella (størrelse 1000) jeg har liggende (som er like god enda), den ville jeg ha en ny stang til, så kjøpte denne 8 tommer 7-28g teleskopstanga på tilbud: https://www.skittfiske.no/dam/241485/dam-steelhead-iconic-tele-spin-8-7-28g-lette-teleskopstenger-med-24t-karbon - jeg gleder meg som en unge. Skal bruke den i ferskvann til ørret/abbor/tryte. Tidligere har jeg aldri hatt annet enn superbillige stenger (med unntak av Shimano-snella som jeg har hatt liggende uten å skjønne hvor fantastisk den er i forhold til billig-skvip). Jeg har stort sett brukt en superbillig stang og snelle kjøpt på Europris eller tilsvarende butikk for over ti år siden, men den ble løs i festet og snella sine skruer rustet helt opp. Nå har jeg plutselig tre sett stenger og snelle som jeg føler er veldig mye mer kvalitet enn tidligere: 1000-snelle med 0,19 mm PowerPro (for ferskvann), 4000-snelle med 0,19 mm PowerPro til kastefiske med sluk i sjøen, samt sluk med tre makrellkroker fordelt på fortommer), 6000-snelle med Fireline 0,32 mm (til sjøfiske fra land med bunnrigg, flyndre etc), og håper ryggen er god nok til at jeg kan få testet alle tre i vår/sommer/høst. Erfaringsmessig får jeg aldri annet enn makrell. Torsk har jeg ikke fått på mange mange år. Håper dog på flyndre i tillegg til makrell i år. Ja, jeg har begynt å skjønne at man skal være veldig selektiv med hva man kjøper på Jula, ClasOhlson og Europris etc. Jeg har kastet pakka med swivel jeg kjøpte på ClasOhlson og kjøpte swivel med hempe fra Søvik på Skittfiske i stedet. Den jeg hadde kjøpt fra ClasOhlson knakk tvert av på en fisketur tidligerer i år. Jeg tror forresten ikke det var snella som lagde lyd. Dette var helt ny Daiwa 4000-snelle med ferdig påført billig braid. Det opplevdes som at bråkelyden kom fra braiden når den ble dratt gjennom ringene på stanga. Så jeg er spent på om den lyden forsvinner når jeg setter på PowerPro som er bestilt. Merker jeg har brukt mye mer penger og tid på dette nå enn planlagt, men på mine gamle dager har jeg kanskje fått litt andre verdier og prioriteringer enn tidligere. Nå er jeg kun ett år unna å fylle 50 år, så jeg håper faktisk at PowerPro og Fireline som er kjøpt inn aldri trenger å byttes i min levetid. Tanken er at fortommer med svakere mono skal ryke når jeg setter fast kroken uten å kunne få den løs. Nå skrev jeg alt for langt og mye. Tror jeg må ta en pause fra skrivingen. Takk til alle som har svart i tråden, dere har vært til stor hjelp for meg! Edit: Forresten, hvilken knute bruker dere for å knytte senen fast rundt spolen til snellene? Jeg tenker det er best med en knute som tar minst mulig plass, slik at det ikke buler for mye?

Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109 Sjekk status for laksebestandene i ulike vassdrag i vår kartløsning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander - Med fylkesvis inndeling og kartløsning Link: https://vitenskapsradet.no/VRLReport#/map Les også: Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/76877-kvalitetsnorm-for-ville-bestander-av-atlantisk-laks-salmo-salar/ Les også: Nasjonale Laksevassdrag og Nasjonale Laksefjorder Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/79338-nasjonale-laksevassdrag-og-nasjonale-laksefjorder/

Havforskningsinstituttet (HI) Lite smitte i utvandrende villaks og sjøørret Det er trolig lite virus- og bakteriesmitte fra oppdrettsfisk til villfisk. Link: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/april/lite-smitte-i-utvandrende-villaks-og-sjoorret Rapporten "Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway 2023" kan du lese her. OBS: Havforskningsinstituttet (HI) er en etat underlagt oppdrettsmafiareiret Nærings- og fiskeridepartementet. NB: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) skriver i sin rapport "Status for norske laksebestander i 2023" under kapittel 6 "Rangering av trusselfaktorer mot norsk laks / Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett" på sidene 76 - 78 (sitat): "Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett som trusselfaktor har sammenheng med smittestatus og de mange sykdomsutbruddene i den store biomassen av fisk i åpne oppdrettsanlegg i sjøen. Infeksjonssykdommer er en naturlig komponent i ethvert økosystem, men etableringen av fiskeoppdrett endrer smittedynamikken i systemet på flere måter. Introduksjon av nye vertsarter, som for eksempel regnbueørret, og nye smittestoffer, som for eksempel bakterien som gir klassisk furunkulose og parasitten Gyrodactylus salaris, er eksempler på dette. Den største endringen knyttet til etablering av lakseoppdrett er likevel at antall og tetthet av mottakelige verter langs kysten har økt drastisk, og i tillegg er oppdrettslaksen til stede langs kysten hele året i motsetning til villaksen. Den høye tettheten av verter legger til rette for en mer effektiv spredning av smittsomme agens mellom verter i samme merd og på samme lokalitet, men også mellom lokaliteter med vannmassene. Det høye antallet oppdrettslaks gir smittestoff en kontinuerlig tilgang på nye mottakelige verter slik at ulike smittestoff har blitt endemiske, det vil si at smitten opprettholdes blant oppdrettslaksen over tid. Tilgangen på mottakelige verter over tid legger også til rette for at smittestoff med økt evne til å gi sykdom kan etableres og spres, og er også en viktig betingelse for at smittestoffer som krysser artsbarrierer kan etablerer seg og gi nye sykdomstilstander. Kunnskapen om smittestatus i oppdrettsnæringen og om hvordan ulike infeksjonssykdommer påvirker laks i oppdrettsmiljøet er relativt god. Kunnskapen om hvordan smittestoffene spres mellom fisk og anlegg er også godt dokumentert. Horisontal smitte mellom fisk, merder og lokaliteter er en viktig smittevei i lakseoppdrett, og forskning har vist at det også foregår smitteutveksling mellom villfisk og oppdrettsfisk (Garseth mfl. 2013b, Madhun mfl. 2016, Nylund mfl. 2019). På grunn av smittespredning fra oppdrettsanlegg med sykdomsutbrudd til vannmassene vil utvandrende postsmolt og tilbakevandrende laks i regioner med oppdrett utsettes for økt smittepress sammenlignet med regioner uten oppdrett. I tillegg kan oppgang av rømt oppdrettsfisk i elvene utgjøre en smittekilde i bestander både i og utenfor regioner med oppdrett. Rømt oppdrettslaks har generelt en høyere forekomst av de smittestoffene som gir sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen enn det villaks har (Garseth mfl. 2013a, Madhun mfl. 2015). Det finnes lite kunnskap om hvordan eksponering for økt smittepress fra oppdrettsfisk påvirker smittestatus, helse og prestasjon hos villaks." Les også: Veterinærinstituttet (VI): Fiskehelserapporten 2023 Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/82139-fiskehelserapporten-2023/

Etikk er at ingen stiller de ubehagelige spørsmålene

Det finnes flere måter å sløye en gris på. Ser du har fått gode svar fra Gabriel, så de skal jeg ikke blande meg opp i. Men jeg kan tilføye litt. Julautstyr er ikke til å stole på. Bortsett fra at de har blitt mye bedre på å ta inn snører som faktisk funker. Jo tynnere snøret er jo viktigere er det med god fukting av snøret før du knyter. Spleiser du 0,10 multi med 0.13 mono skal det nesten ingenting til før multien graver seg inn i monoen. Da er en liten svivel imellom ganske lur. Trenger du lengre fortom enn halve stanga må du bruke knute, og er du nøye nok er det ikke så viktig hvilken knute du bruker. Jeg har aldri hatt noe problem med dobbelUni, så selv om det absolutt er mulig at andre er bedre er det det jeg bruker. Til meiting bør du ha minst 2 meter fortom. Bruk braidknuter til alt som ikke er monosnøre. Forskjellige snører har forskjellige funksjoner som passer til forskjellige situasjoner, men felles for alle kjente snører er at de fungerer greit. De fleste produsentene lyger litt på dimensjonen for å få snøret til å høres sterkere ut, jo mer du betaler for snøret jo nærmere kommer du sannheten. Fused line er en god ide, men sist jeg testet (2-3år siden) følte jeg at det ennå manglet noe utvikling. På en 1000snelle skal du mest sannsynlig ha ganske tynt snøre, så da bør du bruke noe som er mye brukt. Jeg ville heller tatt powerpro enn fireline, men det finnes også mange andre muligheter. Det aller lureste ville vært å ta turen innom Bergen og Campelen og beskrive det du skal bruke det til og så få satt på riktig snøre til en svært så god pris, men hvis det blir for lang tur for det bør du heller stikke innom Grønberg sport i Kristiansand. Hvis du fikser selv bør du absolutt bruke litt mono innerst mot spolen. Den bør være litt tykkere enn det du skal ha som fortom. og det holder med 15-20 meter, det skal bare skape friksjon mot spolen. Snella som lager lyd kan ha en knarrfunksjon på, eller det kan være lite olje og det kan være at den bare er sånn. Gi den noen dråper olje og hvis det fortsatt er lyd uten at det påvirker hvordan den virker, så er det bare en pratesyk snelle.

Jeg brenner lyset i begge ender jeg, men jeg prøver da ikke å få andre til å gjøre det.

Det er sånn vi bygger Norge ved å brenne lyset i begge ender...

Det er sånn man stiger i gradene.

Han er en ung og tro AP politiker, han har absolutt ingen formening eller hjerte for miljø - han bare gjør det som han tror AP ledelsen vil sette pris på at han gjør...

Så fokuset om miljø er vel kanskje ikke helt riktig passert da eller hva, siden miljø ministeren svarer på noe annet enn det han blir forespurt om?

Når arbeiderpartiets miljøminister får spørsmål om miljø, svarer han at vi må skape arbeidsplasser. Det er vel og bra det, men det var vel ikke spørsmålet....

Men sansen for kortreiste penger har de, der levner de ingen tvil.

Jamen oljefondet støtter jo folkemord og miljø-ødeleggelser over en lav sko - så hva er da "etikkrådet" ? Og spørsmålet tar oss videre; hva er egentlig "etikk" ?

Jeg liker haspelsneller som har "baitfeeder", ikke fordet jjeg bruker den funksjonen når jeg fisker - men fordet det er så sytalaust å snurre ut snøret når du skal feste takkelet - uten at snøret er i "fri" og lager floke.

Jeg ville foretrukket det orginale bildet for det ville jo vært ca 90% bedre, men jeg skjønner sladden nå i disse KI dager. Kustig intellegens er jo bare et fasjonabelt ord på "dataprogram", hvorfor må vi kalle det noe annet spør nå jeg. At teknologien er på frammarsj er greit det, men det trenger da virkelig ikke noe nytt navn...

I have a fishing license for tuesday and thursday for Vald 6 during week 26. I wonder if anyone would like to change day with me for one of those days if possible. please send me an e-mail in that case. peter.gallstedt@outlook.com // Peter

Har fått ørret mange ganger under karpefiske. Agnene jeg foret og fisket med var reke, laksepellets og krillboilies. Under fisket med reke ble ørreten helt plagsom. Jeg er veldig sikker på at det fungerer men også sikker på at ingenting fungerer hver gang. Skulle jeg gått målrettet etter ørret ville jeg brukt oppdelte reker, mark eller maggot. Reker er forholdsvis enkelt å få tak i men viktig å tine de skikkelig så de ikke flyter.