Leaderboard

202 Det slo meg litt at når et mål for 2020 var å nå 202de plass på artsfiske, så var det egentlig ikke noe sjakktrekk å minne folk på siden. Men samtidig ligger jeg jo og plasker i startgropa, så det er massevis av lette arter jeg kunne fylle ut med. Kveite for eksempel, er en klassisk lett art, som som regel bare er å dra og hente, men det er tydeligvis forskjell på hvorfor man skal hente dem. Får man moder på besøk som bestiller kveitemiddag er det tydeligvis god nok grunn og kveitene stiller gladelig opp, men hvis man har med vekt og målbånd og planer om å få en liten tass bare for å registrere arten, nei da kommer de ikke. Selv med flere forsøk. Litt har jo det med årstiden å gjøre. De stakkars små som har klart å overleve sommerens jag med garn og diverse andre ufine teknikker klarer jo ikke å finne agnet på bunnen når det ligger et tjukt lag av krabber over, og ikke bare krabber. Noen ufiskete agntyver er jo kule. Så akkurat den turen vakke så gal allikavel. Men når kveitene ikke ville være lette tenkte jeg jeg kunne hente en annen lett art. Glassvar. De har jeg fått en god del av, og hadde frem til nå hundre prosent treff på guiding på. Men neida. De ville heller ikke. Men når en slik fredet liten slusk slenger seg på; Så rykket jeg noen plasser frem allikavel. Og ålen svømte blid og fornøyd videre (vel, den svømte videre ihvertfall) Paddetorsk er jo også en grei art, så her fiskes det etter den og det var en hyggelig og fin tur, med langer og hågjel innom, men padden? Nix. Nå begynte jeg å ane et mønster, så jeg gikk over i det aller enkleste sjiktet av enkle arter, her tenkte jeg å ta en agnpåfyllingstur mens jeg nappet opp en lusuer men selv om sola skinte var det dritkaldt, og ikke pokkern om det ville opp noen lusuer. Vel. Jeg skjønte at det satt en guddom og lo seg skakk i hjel, så det måtte enda enklere til. Jeg skummet gjennom listen og så at jeg hadde helt glemt å registrere berggylt, og den går det da for )(//(&% ikke an å blanke på. Men joda, jeg klarte det og. En gang. Neste forsøk satt den på Så da var det å se om guddommen hadde firt litt, så jeg gjorde et nytt forsøk på lusueren. Og denne gangen haglet de inn Og dermed var jeg på 201. plass Så var det bare å vente til noen dyttet meg nedover, og mål i boks. Neste mål på den fronten blir å komme meg på tosifret plass, men hvis de enkle fiskene skal holde på på den måten blir det et prosjekt for pensjonisttiden. uansett, dermed kan jeg krysse av en fornøydfisk jeg ikke hadde regnet med å ha på den listen. Turer 80 1 Lusuer : 5 2 Brunsnegl : 15 3 Lyr : 34 4 Hågjel : 21 5 Sandflyndre 11 6 Hvitting : 49 7 Havmus : 3 8 Sypike 118 9 Bergnebb 56 10 Gressgylt 2 11 Hyse 7 12 Lange 11 13 Sei 17 14 Piggskate 4 15 Knurr 15 16 Blåstål/rødnebb 44 17 Torsk 42 18 Svarthå 3 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 25 22 Bergkutling 9 23 Pigghå 10 24 Småflekket rødhai 2 25 Ulke 2 26 Sandkutling 12 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 29 Ørret 24 30 Makrell 152 31 Vassssild 1 32 Bekkerøye 3 33 Sørv 3 34 Mort 10 35 Brasme 1 36 Hork 9 37 Abbor 1 38 Vanlig Fløyfisk 1 39 Lomre 13 40 Grønngylt 5 41 Kveite 2 42 (gull)Vederbuk 4 43 Berggylt 13 44 Ål 1 Totalt 762/2020 *dette er forsiktig anslag. Har glemt å telle nøyaktig på kutlinger, makrell og sypiker Oppnådd mål ny art før 20 arter, check 202deplass på artsfiske.com, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai 7 Småflekket rødhai 8 Vasssssild 9 Kveite 10 Norgesrekord i Vanlig fløyfisk 11 Bekkerøye 12 Brasme 13 Gullvederbuk, 14 lusuer

Jeg lovte en rapport, så her kommer den! Å miste gode naboer og lekekamerater til barna, er jo leit. Men når skaden først har skjedd, hjelper det jo litt at naboene overtok en gård ved Namsen, som disponerer noen km av elva. Og når landet gikk i lock down og hytta i Sverige støver ned, var vi ikke vanskelige å be da vi ble invitert opp igjen i år. Seem gård ligger rimelig fint til: Namsen er jo en flod, og i store deler av elva er det båtfiske som gjelder. Seem ligger ganske nær Grong sentrum, og her har elva blitt litt mindre og enklere å fiske også fra land. Båtfiske er skikkelig spennende, men det er jo noe eget med å få fisk fra land, der alt må gjøres selv. Første fisk i år tok jeg på mark fra land. Når man fisker med 40 gram bly langt ute i strømmen, og det røsker til, går det noen få spennende sekunder før man har en ide om størrelsen. Denne viste seg å ikke være særlig stor, men en perfekt «grill-laks». 1,1 kg Men båtfiske skulle det bli, eller «harling» som det kalles i Namdalen. En slank elvebåt, en roer og to eller tre stenger bak som voktes av en fisker. Vi kjørte enten en spinnstang og to fluestenger eller to spinn og en flue, ettersom hva «trua» tilsa. Stengene er satt, nå er det bare å vente (eller å ro ...) Den aktuelle kvelden overskriften relateres til, hadde elva steget ganske mange kubikk (kanskje 60-70 kubikk opp til ca 250) og uten at vi var klar over det, rodde vi ut omlag på toppen av denne økningen. Øverst på den sonen der det fiskes med båt, er det et stort skjær som kalles «berget», der elva snevres inn og gir en hard strøm. Her samles det tidvis mye laks som ofte er oppe å viser seg. Det er noen ganske dype partier i denne strømmen, så det er ikke det enkleste stedet å fiske. Siden vi skulle opp i strømmen og det gikk relativt mye vann, beordret kapteinen to wobblere. Disse ble satt ut til sidene, og så la jeg fluestanga mi med en grønn dobbeltkrok, ut rett bakover. Godflua, her etter at laksen har tygd på den, slik at kroppshakkelet har løsnet: Stengene legges ut mens man ror opp langs bakevjene ved land. Mens selve fisket begynner når man har rodd så lang opp man kommer og slipper båten ut i strømmen. Deretter pendler båten fra side til side mens wobblere og fluer danser i fine buer nedenfor. Jo hardere strøm, jo mer må roeren jobbe. Roer, kaptein og styrmann, er i denne sammenheng samme person. Fiskeren er matros. Idet kapteinen slipper båten ut i den harde strømmen, sier han noe i retning av «jeg tviler på om vi får noe på flua her». Som nevnt er det noen steder mange meter dypt, og flua i enden av et int. snøre går neppe mange cm under overflata. Stort mer rakk ikke kapteinen å si, før fluestanga lå flatt bakover og det hylte i snella. Fast fisk gir noen hektiske sekunder. De to andre stengene skal helst opp i en fart og båten skal deretter inn til land. Og når man ligger i hard strøm, har roeren nok med å holde båten på rett kjøl. Men matrosen, som ellers sitter til pynt, er glad for arbeidsoppgaver. Vi kom oss på land i ei ur på andre siden av elva, og selv om jeg tryner i ura ved landgang, er fisken på. Fisken kjøres relativt pent, og det lille vi kan se av den, tilsier en fisk i størrelsen 7-8 kg, eller mao langt over min 15 år gamle pers på 4 kg. Men når fisken kommer sigende fra dypet etter 10-15 minutter, og kapteinen står klar med håven, kommer plutselig flua seilende i en bue og tapet er et faktum. Et hyl og et lite hopp ga liten trøst. Men kvelden var ennå ung, og vi hadde strengt tatt ikke fisket mer en noen få minutter. Vi sklir ut i båten igjen og setter stenger. Denne gangen ror vi opp i samme strømmen, men på andre siden. Når det ikke lenger er rolig vann å ro i, legges båten ut i strømmen som tar tak i utstyret. Vi seiler skrått over elva, og noen sekunder senere ligger fluestanga igjen flatt, mens snella hyler. Samme prosedyre - stenger opp og båt på land. Denne gangen på «berget» på sørsiden. En stor laks i sterk strøm, er sjukt sterk, og en periode var det så mye backing ute, at vi vurderte å gå i båten. Men laksen kom etterhvert inn i bakevja og ble spakere mens pulsen steg ettersom tiden gikk. Men denne gangen gikk det bra, og kapteinen fikk hovet: Ny pers var det liten tvil om. Viktige 20 gram på «riktig» side: Etter litt seiersdans, fotografering og generell juging, la vi ut igjen. Vi hadde jo ikke fisket mer enn sju minutter eller så. En fin sjøørret kom i båten, men ser liten ut her: Bygda var med på hodet. Jeg traff faktisk en hel fiske-familie med far, mor og to barn, langs elva, som bor 200 meter unna meg her i Byen. Hilsen TT:

Hei Eg har nettopp byrja med kystmeite. Typ eg laga meg nokre paternostertakkel på torsdag og prøvde dei ut på fredag. Mista eit par takkel før eg plutseleg såg at stanga fekk ein spanande bøy medan eg satt og laga nokre nye takkel. Resultatet var havål! Noko eg ikkje eg skulle få på den dybda, eller på dagen. Men eg slit litt med teknikken når eg fiskar. Bruker haspelsstong no. 1. Når skal eg ta tilslaget? Skal ein berre vente medan det er smånapp? Skal eg strame opp og gjere seg klar? Eller skal ein vente til det runner? 2. Vil gjerne fiske etter torsk, og då vil det vel ofte vere litt vegetasjon på bunn. Vil det vere pulleytakkel som er best? Mista litt for mykje bly i fjorden denne gongen. 3. Hvis eg vil ha torsk, sei, lyr, lange, er det då best med vanleg krok eller sirkelkrok? Og kor stor? Fantastisk kjekt!!

Den beste måten å miste mindre på er erfaring og detaljkunnskap om bunnen. Søkketyngde tilpasset strømmen hjelper på. De fleste steder i stundene i Øygarden er det best med spilesøkker fra 130 gram og oppover. Kan du ikke bruke så tungt pga stang så bruk slangesøkke. Baitrunneren skal være stilt slik at strømmen ikke drar ut noe. Det skal en del tilvenning til for å finne rett måte, men hvis du lar strømmen ta snøret vil du sette deg fast i ni av ti tilfeller. Aktivt fiske er bedre av og til, men avhengig av bunnforhold. F. Eks kan du fint gjøre det på ormhilleren, men overhodet ikke i nordre straumsund. Jigger er fine til å teste bunnforhold med.

Gratulerer med pangstart på kystmeitinga. Tilslaget varierer veldig utfra hvilken fisk det er, men som en tommelfingerregel bør du la fisken dra ut litt slik at den rekker å svelge. Etter torsk og torskefisk er det mest effektivt med paternoster med blekkspruter og kroker rundt 5/0 til 7/0. Hovedargumentet for sirkelkrok er at fisken har større sjanse til å overleve, så hvis du skal spise den er det en smakssak hvilken du bruker. Fisker du glidende er det klart best med sirkelkrok. Hvor i landet du fisker utgjør også en stor forskjell

Uffda. Så ikke særlig behagelig ut. Men hvis det er en trøst så fikk du større fangst enn meg i kveld, fingeren din er større enn hvittingene jeg fikk utenfor her i ettermiddag. Kommer en liten rapport snart.

Game on. Taperen må ta med en sixpack til den andre når vi treffes på Cannonbang sitt treff til våren. (sånn at det blir litt tidspress og) Ja det er flaut. Like flaut som å ha vært i drengsrudtjern flere ganger uten å få den dvergen.

Kult. Førstemann til 150?

For en tid tilbake, skrev jeg i en post her på FS, om å kroke seg selv. Slikt må man ikke gjøre - det går troll i ord! I dag så jeg mitt snitt til å rydde litt i kjelleren. I «fiskerhjørnet» i boden, har jeg to skuffeseksjoner med en kjøkkenbenk over. Og på veggen bak, har jeg en trehylle. Fra denne trehylla henger det titt og ofte noen sluker, fluer osv til tørk. Her henger det også en knallgul, 18 cm Rappala original. Til dels fordi den ikle passer i wobblerboksene mine, og til dels fordi trua på en slik broiler til det fisket jeg bedriver, er heller liten. Ikke mindre enn tre svære treblekroker er beistet utstyrt med. Vel, jeg ryddet altså. Og flere ting ble plassert på hylla. Herunder en tjukk, soft-back instruksjonsbok til en Suzuki påhenger. En soft-back bok er omtrent like villig til å la seg plassere stående, som Trump er til å ta selvkritikk, så boka kastet seg straks mot gulvet. Denne flukten skulle jeg stoppe, og det var da Hr. Rappala markerte revir. Her har jeg frigjort gullfisken og klippet av den tredje kroken. Resten fikk legevakta ta seg av. Heldigvis kom jeg før ungdommen kjører dritings på sparkesykkel, så jeg slapp å vente. Si skrivende stund er to fingre fremdeles numne etter bedøvelse. Og wobbleren er en krok fattigere ... God kveld!