Gå til innhold
Fiskersiden

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation on 04. nov. 2020 in all areas

  1. Etter ein sommar full av makrell og småsei ville eg teste ut noko nytt, så eg valde heller å bruke makrellen til agn for ein periode. Her tenkte eg å skrive om fangst (og ikkje minst mangel på fangst), spørsmål, og diverse. Første tur Eg køyrde ut mot Øygarden med ein boks makrellfileter i bagasjerommet, ganske så gira på å prøve ut agnfiske. Eg har fiska mykje, men lite med agn, då helst berre etter hvitting når eg var mindre, og då meiner eg eigentleg at det var det einaste eg fekk på agn. Men no hadde eg jo sett på youtubevideoar og laga eigne takkel, så eg var sikker på at dette ville bli bra. Eg køyrde til ein stad eg trudde skulle vere bra, ettersom eg aldri hadde satt meg fast med vanleg sluk og det var smådjupt. Agnet kom på kroken og småfisken/krabben dro det av. Det var ein koseleg leik me hadde gåande ein stund. Det einaste som forstyrra leiken var at eg satte meg fast heile tida. Takkela eg hadde laga kvelden før blei færre og færre og irritasjonen blei større og større. Eg satte på det siste takkelet og kasta uti, satte stonga opp i ein kreasjon frå Claes Ohlson som eg tenkte kunne fungere som ein base, medan eg byrja å lage nye takkel. Medan eg banna, snakka med meg sjølv, og klaga, byrja plutseleg stanga å hoppe. Kreasjonen frå Claes fungerte visst ikkje så bra som base allikevel. Eg fekk løfte stanga og gitt tilslag, og det viste seg å vere noko i andre enden. Noko tungt! Kampen var ganske kjapp ettersom det ikkje var så djupt. Eg håpa på ein enorm torsk, kanskje ei lange. Men det som kom opp var ikkje mindre en ein havål. Etter ein del klumsing fekk den den på land utan å skade den, og utan å skade meg sjølv. For ein kul fisk! Og dermed var eg hekta! Ålen fekk svømme vidare etter kroken var fjerna. Og om nokon lurer så har dykk heilt rett, det er ein pilk som ligg der, og det var denne som var brukt som søkke. Litt etterpå fekk eg ein fin lyr. Men til slutt måtte eg hente i barnehage, og eg hadde uansett klarte å mista alle takkela mine igjen. Men eg var veldig gira på å komme meg ut igjen. Andre tur No hadde eg oppdaga Campelen, og eg hadde dermed oppgradert både søkker, krokar, og søte små blekksprutane som pynta dei nylaga takkela mine. Eg sikta på Ormhilleren! Hadde fiska her eindel med sluk gjennom sommaren, men no skulle eg prøve ein ny stad som eg hadde blitt tipsa om på Campelen. Det regna, og blåste ganske surt, men eg hadde med søppelsekk til å både dekke sekken med og i tilfelle det skulle dukke opp ei stor nok kveite. Denne gongen hadde eg både makrell og reke. Det kunne jo ikkje slå feil! Det starta bra ettersom eg ikkje mista takkela mine! Men utanom ein stor knurr og ein liten sei så mata eg for det meste krabben denne dagen. Etter ein fire-fem timer køyrde eg til same staden der eg fekk havålen for å søke litt meir fiskelykke, samt ly for vinden. Brukte tida mi effektivt, og når eg endeleg hadde klart å miste alle takkela tok eg turen heim. Det blei forresten ein liten torsk på slutten, og eit par gylter. Tredje tur Då var det på an igjen! Ormhilleren igjen. Teknikken hadde betra seg, eg følte eg visste meir kva eg gjorde, etter å ha brukt ein time på å spørre ut alle på Campelen. Kaldt og surt, men håpet var der. Så forsvann håpet litt etter litt når det ikkje blei noko denne gongen heller. Ikkje så mykje krabbe på agnet denne gongen, ikkje eingong dei ville ha scampi/reke miksen min. Jaja, såg ørn og hauk, og det er jo alltid kult! Fjerde tur Eg må djupare! Lange hadde vore kjekt. Eller brosme, det har eg jo faktisk aldri fått. Leser alt eg kjem over på forumet her inne. Steinestø, frekhaug, og Breistein virker som greie stadar. Så eg tar med meg kameraten min og sikter på Steinestø. Kjem fram, og ser ut i mørke kvelden. Her treng me hovudlykt, har ikkje hovudlykt, så me snur og køyre til Breistein. Fin plass! Med det meiner eg lett å komme til, og opplyst. Det ligger til og med ein skjerefjøl der som eg kan fikse agnet på! Veldig forsiktig optimist no. Agnar opp og kaster ut. Det synk lenge, og botnen verkar grei. Ferja kjem og går, og eg drar dermed opp og sjekker agnet kvar gong ferja køyre inn til kai. Ikkje noko liv. Eit par gonger er det litt rørsle i stonga, men det kan like gjerne vere fisk som svømmer inn i lina, for det sluttar kjapt. Blir nok fleire turar til Breistein ettersom det er ein enkel plass for meg å køyre til, men vonar det blir litt meir fisk neste gong. Det var dei same to rekene som som satt på kroken når eg slutta å fiske etter ein tre timar som var på når eg kom. Fiska aktivt med ei anna stong, det same gjorde kompisen min. Ingen fisk. Men ekstreme mengder sjøpung!
    3 points
  2. Høres en smule kjent ut, ja! Hvitting, krabber, sypiker og lyr er det bare å venne seg til. Har alltid lurt på hvorfor folk setter ut krabbeteiner når man får mange flere på stang ... Flott rapport, gøy å se at det kommer nye aktive til her på Vestlandsforumet. Fortsett sånn! Jeg var nokså grønn i fjor sommer, og nå drar jeg opp både det ene og det andre, fullstendig bitt av basillen. Noen ganger har man lite flaks, det er bare å være tålmodig. Ikke gi opp Ormhilleren, om det er dødt der nå, så tar det seg nok opp etterhvert. Og som du allerede har oppdaget, er Campelen stedet å gå. Det er også en øvelse i selvbeherskelse, som du sikkert har merket ... Foreløpig er rekorden min å sprenge budsjettet med bare 250%. Ser frem til å høre mer fra deg!
    2 points
  3. Eller, i mitt tilfelle, forlenget innmeldt lengde Det vil nok sikkert bli lettere neste år, og jeg kommer garantert til å dra med meg inn flere deltakere. Gjerne jeg kan ordne noen mindre spnsorer også, det kan vi se på når det nærmer seg.
    2 points
  4. Passer kanskje bra og laste opp et bilde. Fisken ble tatt fra land 6 Oktober i år. Fisken var 53 cm lang og veide 2.160g
    2 points
  5. I dag har nær sagt alle kartplottere og kombienheter som selges innebygget GPS-mottager, så de eksterne "pøkkene" vi kjenner fra 10-15 år tilbake er stort sett borte. Men det er mange fordeler med en ekstern GPS-mottager, og legger du til en retningssensor i samme pakke har du et svært nyttig verktøy. https://teamcolibri.blogspot.com/2020/11/garmin-gps-24xd-endelig.html?m=1
    1 point
  6. «Jeg skal ha mest, for jeg har mast for det,» var en yndet setning som kom fra lille Knurrs munn i hine hårde. Mine onde foreldre ignorerte fullstendig dette kloke og fornuftige resonnementet og ga like mye til min storebror, som helt fornøyd tok imot selv om jeg hadde gjort hele jobben. Etterhvert som jeg vokste til, begynte det å demre for meg at min bror er ganske intelligent, og jeg naiv. Naiv er jeg åpenbart fremdeles, for til tross for at jeg vandrer ørkesløst rundt i et nav-regelverk skapt djevelens og Saurons lakeier, er jeg overbevist om at de aller fleste jeg møter er vennlige og generøse mennesker. Ta en tilfeldig fyr jeg støtte på ute (i dette tilfellet inne, dog ikke innomhus) på strilelandet. Jeg stod på en kai og dro opp den ene irriterende hvittingen etter den andre, og drømte – som så mange ganger tidligere, om å komme litt lengre utpå for å se hva som skjuler seg ute på dypet. Dette lokkende dypet magiske skapninger kommer fra (nei, følg med, ikke helvetets kreaturer, de befinner seg på et kontor hvor nav-regler utformes). Mens jeg stod der og prøvde å mane frem ikke-hvittinger, dukket det opp en eldre fyr med kone og voksne barn på slep. Og en haug med planker som ble overført fra en bil til en middels motorbåt. I min sterke tro på menneskets godhet og min egen erfaring med at masing har høy måloppnåelse, spurte jeg fyren om han ville leie ut båten for en dag. Han bare smilte og pratet om den deilige lyren han likte å fiske i fjorden (Tenk, fiske målrettet etter agntyver. Helt koko. Sannsynligvis burde jeg rømt hylende fra galningen). Plankene og fyren forsvant, med kone og voksne unger på slep. De så forresten også riktig så trivelige ut og forbausende lite gale, selv om de åpenbart var glad i lyr og sei de og. Å spørre én gang er ikke masing, så jeg spurte igjen da fyren kom for å hente flere planker. Og igjen. Og igjen. «Neeei, du kan då få låna båten, da gaor no vel heilt fint,» sa fyren. Litt usikker på dialekten her, mulig den er en anelse inspirert av sogninger, men jeg innbiller meg at alle striler snakker omtrent slik. (For dere som bor i provinsen: En stril er en som bor i den lokale mellomprovinsen som skiller Bergen fra den store provinsen som går helt til svenskegrensen.) En riktig så trivelig samtale senere, var vi vel forlikt og helt enige om at det er fint at det finnes ulike fiskere. Noen jakter på underlige skapninger fra dypet, andre denger sluk og tar gjerne imot bifangst fra oss dypere sjeler. Uansett, slik hadde det seg at jeg en fredag like før Halloween dro ut på bøljan blå med Rogylt på slep. Planen var piggvar, lysing og selvsagt skate (skate er alltid planen, enten man fisker med 10/0-kroker, 32-kroker eller sluk). Nå befinner ikke disse kreaturene seg nødvendigvis på samme sted, men det er jo nettopp poenget med en robutler. Fulle av iver, glede og begeistring, så vi for oss vidunderlige skapninger, nye perser og diverse godsaker å registrere på artsfiske.no. Gyltens tanker sneiet muligens innom kaffe, nikotin og øl også, hva vet jeg, opptatt som jeg var av å spise sjokolade. Men ting gikk slik de pleier å gå: den lange brosmeveien. Pyttsan, hva gjør det, når man befinner seg i en vakker fjord, i en vakker båt, med en vakker Ø– nåja, la oss ikke ta helt av her. Poenget er at jeg dro opp denne lumske skapningen fra det strilske dyp: (Rogylten hadde et gyltent øyeblikk som løftebøtler) Heeeey, ny pers og greier! Og her vil jeg bare påpeke at den hadde garantert bikket 11 kg om den ikke hadde spydd opp denne saken her: Akk og ve, sukk og stønn. Langer nu til dags. Men nå måtte fotobutleren til pers. Den klassiske poseringen med fisk av grei størrelse, er stolt fisker med seiersglis som ganske uberørt og elegant holder en sleip fisk av grei størrelse. Jeg er redd jeg ikke tok oppgaven helt alvorlig, opptatt som jeg var av høyden på frisyren min. En dask i trynet fikk jeg også Full kontroll, ja Dusj er dusj, selv om den er rød Nærmer seg ... Men jeg kom da rimelig greit i mål til slutt. PS. Som dere ser, er langer finne til å spille gitar med. PPS. Selger pent brukt grå fleece jakke. Ingen ulempe om kjøper er veldig tett i nesen. En liten torskelur og annet småsnask ble også håvet inn, og da vi kom til land et halvt døgn senere, kunne vi overlevere nesten 20 kg fisk til en svært så fornøyd båteier, som var helt åpen for et fremtidig samarbeid. Nå trenger jo ikke fremtiden ligge så veldig langt inn i fremtiden, så vi bestemte oss for at den var ca. 4 dager senere. Båteieren, som bare ble triveligere og triveligere, ga oss nøkkel til motoren, som betød mindre øl og mindre muskler på gylten. Han tok det med stor ro, helt uten å ro, og freste oss ut på nye eventyr. Vi hadde bestemt oss for at dette først og fremst skulle være en rekognoseringstur, så dagen ble litt slik for en lady med en anelse dårligere rekognoseringsevner enn en gammel ølulk: Litt action var det jo: jeg fikk nok en gang vist min uovertrufne evne til å skjære meg på snøret når jeg lander fisk Frankenkutling – nå også med makrellduft Litt kos må man ha på tur Kaffeblås hadde sine laidbacke øyeblikk han også Med rokognosering i boks, ville det jo være dumt ikke å høste fiskene av arbeidet. Så vi bestemte oss for at neste fremtid var allerede på selveste Halloween (gnitne som vi var, ville vi ikke dele sjokolade med karantenerømte unger). Både yr og storm var skjønt enige om at være skulle være grått, småvått og mer og mer vindfullt. Men for en dag det ble! Der satt vi, i nydelig solvær på stille sjø, og dro opp den ene arten etter den andre. Jeg kan ikke si annet enn at det var et av årets absolutte høydepunkter og en av mine aller fineste fisketurer. Jeg skal ikke berette så mye, ettersom Ølgylt var kongen denne dagen og slo meg grundig på både antall arter, antall fisk og største fisk. Og da skulle det bare mangle at han ikke får slå meg i rapporteringen også. Men noen småglimt vil jeg dele. En sei, som til tross for sin seilighet ikke gjorde meg lei (siden båteier garantert ville bli fornøyd, og det er en tilstand vi ønsker å holde ham i) Jeg fant ut at jeg ville inn i en liten bukt hvor det var ganske grunt, i håp om å få noen fine flate. Gylten var gem, og ble en anelse månebedotten da jeg dro opp en lysing. Selv om den var liten, var jo ikke ladyen direkte lei seg for at gylten for en gangs skyld virket en anelse misunnelig (og overrasket). Men det var også det eneste jeg kunne hevde meg med den dagen. Øl dro fisk, kokte kaffe, dro fisk, tok en røyk, dro fisk osv. En og annen skapning bet på hos meg og, men betraktelig færre. Var det fordi han jukset med kjøpetackel? Hvem vet. Desperate times etc. Og hva kan være mer desperat enn tissepause inne i en bebodd bukt i håp om litt aktivitet på kroken? Som sagt, så gjort. Jeg begynte å skrelle av noen av de fem lagene jeg hadde på nedentil og dra de ni lagene jeg hadde på oventil opp av de nevnte fem (var det noen som nevnte Michelin?) Jeg hadde så vidt begynt da knarren begynte å kurre og knurre. Opp kom en nydelig lysing på 2,2. Ikke stor, men definitivt velsmakende! Håper han satte pris på bitene han gnafset av fingrene mine også, lille vampyrix. Er det Halloween, får en tåle litt blod. Lysing seiler opp som en av favorittene når det kommer til matfisk. Og soleklar nummer en når det kommer til filetering. Makan til grei fisk! Kunne nesten rive kjøttet av beina: Det ble flere lysinger på oss, og de to vi beholdt ga mye deilig mat: Jeg avsluttet dagen med nok en ny art, taggmakrell: og en fin liten skatejente Og med det var en nydelig dag over, og båteier kunne dra hjem med 11 kg hodeløs og grovsløyd fisk, og vi dro hjem med litt mindre fisk og desto flere opplevelser og minner. Det er nesten så en skulle tro det var trivelig å eie båt.
    1 point
  7. Flott rapport! Sånt liker vi, og da kan vi tilgi at du bruker fremmedspråk. Du mister en god del mindre tackler når du har stang som passer til bruket, og bruker knekkfortom, men det er ingen ulempe med å starte med masse knytetrening heller. Steinestø og Breistein er ikke plasser fisken står, kun passerer så du trenger litt flaks eller nitidig lesning av strømkart og slikt, flaks er greiest. Men legger du nok stangtimer i det så klaffer det etterhvert. og forsåvidt, uansett hvor du drar er høstfisket ganske uforutsigbart. Ser frem til neste rapport (og jfr toveis så er dette akkurat det jeg mente)
    1 point
  8. Du må velge Skrivebordsversjon, Nettsted for datamaskin, Side for datamaskin eller hva det nå heter i nettleseren du bruker, da dukker Logg inn opp. Jeg hater mobile nettsider så jeg bytter alltid til datmaskin modus uten å tenke meg om. Kan gå tilbake til mobilsider etter at du har logget inn.
    1 point
  9. Seem gård ser akkurat ut som et slikt sted en lady ville bodd, hvis hun ikke bodde på 28m2 med lavt under taket. For en nydelig båt og lekkert bilde av fisk på grønne blader! Nesten så man hører nasjonalsangen i bakgrunnen. Dette er fiske jeg har null erfaring med, en helt annen verden. Høres spennende ut, og jeg kan bare tenke meg følelsen (og lyden!) da den første storlaksen glapp. Ugh! Men all's well that ends well. Er det ikke rart hvordan syv små minutter kan bli et minne for livet? Mens timer og dager ved sjøen kan gli inn i hverandre. Men det er jo halve moroa, jakten på de store opplevelsene. Strålende lesning, mer av dette takk!
    1 point
  10. Grensen for Bergen kan ikke måles i meter, den går der hjertet slutter. Men – som jeg straks skal skrive i en annen tråd – det finnes selvsagt en mellomprovins. En slags vollgravprovins som beskytter mot for brå og direkte kontakt med det provinsielle, kan man si. Det var her vi befant oss. For øvrig kan jeg røpe at mine bergenske aner ikke går tilbake til 1200-tallet da en spade var en spade og the City that shall not be named kuppet hovedstadsstatusen på det mest skammelige vis. Selv om det i følge konservative bergensere er et absolutt minimumskrav for å kalle seg bergenser. Men nå skal man ikke støtte konservative krefter i disse tider, så det er med stolthet jeg tilstår at jeg kun er halvt annengenerasjonsbergenser. Ens bergensitet bør vurderes ut fra stolthet og glede over byen, og vilje og evne til å leve opp til alle klisjeer om bergensere. I så måte er Ølgylten vel så bergensk som mange bindestreksbergensere, som knapt evner å se hva som finnes utenfor vinduene på jaguaren. Man noterer seg for øvrig at Ølgylts skate virker adskillig mer opphisset over møtet enn Nanablags. Er det Det gale blikks tiltrekningskraft? Og at den eneste totningste setningen som blir ytret i rapporten, ikke kom fra en totning. Det var for øvrig en strålende tur til en vollgravprovinsplass jeg gjerne vender tilbake til. Og jeg ser virkelig frem til nye eventyr med Nanablag. Komboen humor + mindre fiskelykke enn meg = perfekt. Og takk for strålende rapport som brakte tilbake gode minner!
    1 point
  11. Vi ville at sponsorene skulle sende selv til vinnerne, ikke først sende til oss for lagring og videre utsending. Delvis er dette en mer effektiv løsning og delvis blir det ganske mye penger i porto for oss i teamet. (Å sende elmotorer øst og vest er IKKE gratis.) Sponsorene kan dessuten trekke fra sin kostnad for porto på moms og skatt, jeg tviler på at Jan Tore Sanner vil godta at jeg fører porto i CPC til fradrag på selvangivelsen min. Joda, men nå har vi allerede en base med 300+ deltagere som er ferdige som "grønnskollinger" og kanskje ikke stiller de samme spørsmålene enda en gang i 2021. Hvis disse 300 igjen drar inn nye deltagere så kan det hende at de står for litt kompetanseoverføring også. Det er lov å håpe som det heter.... Vi (les; Atle) har gjort unna det meste av arbeidet med tilrettelegging, valg av programvare og sponsorene er kjent med konseptet. Oppsummert så regner jeg med mindre jobb i 2021, men den løpende kontrollen er der fortsatt og må fordeles ut. Vi må også ha med oss den anonyme juryen videre, denne er satt sammen av en gruppe rutinerte sportsfiskere utenfor teamet og har bistått i alle saker der vi har vært i tvil eller hvor en deltager har klaget på hvordan en innmelding har vært håndtert fra vår side. (For eksempel der vi har godkjent, men kortet ned innmeldt lengde kontra hva deltageren selv mener.)
    1 point
  12. FishDonkey var en god løsning og det var morsomt å følge med underveis. Ser for meg det var mye jobb å verifisere alle fangstene samt svare på dumme spørsmål fra grønnskollinger som meg selv. Denne belastningen vil jo også øke med et økt antall deltakere. Uansett var det veldig moro, og premien min fra Seeberg er allerede kommet, det var usedvanlig kjapt levert!
    1 point
  13. Det viktigste er ikke å vinne men å delta ,)
    1 point
  14. Vel. Det er ganske morsomt å se hvor langt tilbake forumet regner. Her er feks postene fra de siste 254 årene
    1 point
  15. Så stor at han kan spise på den i årevis var den nå ikke. Mattilsynet regner hele byfjorden i Bergen som område man ikke bør spise fisk fra, men samtlige målinger av fisk derfra de siste 15 årene viser at fisken er minst like ren som den du får i butikken. Og lyr er som nevnt reiselysten så den er rimelig trygg på det, men kanskje du bør teste den for korona
    1 point
  16. LOLIALM (Laughing Out Loud In A Ladylike Manor) Ikke umulig at de runde deler av en quinde blir flatere også av å anbringes på en myk pute. Derfor, TT, setter jeg meg på en blondepute og håper det anses som nok kudofisering (ikke å forveksle med pseudofisering, som er ladyers måte å kvitte seg med uønskede gasser på).
    0 points
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.