Gå til innhold
Fiskersiden

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation on 05. nov. 2020 in all areas

  1. Etter ein sommar full av makrell og småsei ville eg teste ut noko nytt, så eg valde heller å bruke makrellen til agn for ein periode. Her tenkte eg å skrive om fangst (og ikkje minst mangel på fangst), spørsmål, og diverse. Første tur Eg køyrde ut mot Øygarden med ein boks makrellfileter i bagasjerommet, ganske så gira på å prøve ut agnfiske. Eg har fiska mykje, men lite med agn, då helst berre etter hvitting når eg var mindre, og då meiner eg eigentleg at det var det einaste eg fekk på agn. Men no hadde eg jo sett på youtubevideoar og laga eigne takkel, så eg var sikker på at dette ville bli bra. Eg køyrde til ein stad eg trudde skulle vere bra, ettersom eg aldri hadde satt meg fast med vanleg sluk og det var smådjupt. Agnet kom på kroken og småfisken/krabben dro det av. Det var ein koseleg leik me hadde gåande ein stund. Det einaste som forstyrra leiken var at eg satte meg fast heile tida. Takkela eg hadde laga kvelden før blei færre og færre og irritasjonen blei større og større. Eg satte på det siste takkelet og kasta uti, satte stonga opp i ein kreasjon frå Claes Ohlson som eg tenkte kunne fungere som ein base, medan eg byrja å lage nye takkel. Medan eg banna, snakka med meg sjølv, og klaga, byrja plutseleg stanga å hoppe. Kreasjonen frå Claes fungerte visst ikkje så bra som base allikevel. Eg fekk løfte stanga og gitt tilslag, og det viste seg å vere noko i andre enden. Noko tungt! Kampen var ganske kjapp ettersom det ikkje var så djupt. Eg håpa på ein enorm torsk, kanskje ei lange. Men det som kom opp var ikkje mindre en ein havål. Etter ein del klumsing fekk den den på land utan å skade den, og utan å skade meg sjølv. For ein kul fisk! Og dermed var eg hekta! Ålen fekk svømme vidare etter kroken var fjerna. Og om nokon lurer så har dykk heilt rett, det er ein pilk som ligg der, og det var denne som var brukt som søkke. Litt etterpå fekk eg ein fin lyr. Men til slutt måtte eg hente i barnehage, og eg hadde uansett klarte å mista alle takkela mine igjen. Men eg var veldig gira på å komme meg ut igjen. Andre tur No hadde eg oppdaga Campelen, og eg hadde dermed oppgradert både søkker, krokar, og søte små blekksprutane som pynta dei nylaga takkela mine. Eg sikta på Ormhilleren! Hadde fiska her eindel med sluk gjennom sommaren, men no skulle eg prøve ein ny stad som eg hadde blitt tipsa om på Campelen. Det regna, og blåste ganske surt, men eg hadde med søppelsekk til å både dekke sekken med og i tilfelle det skulle dukke opp ei stor nok kveite. Denne gongen hadde eg både makrell og reke. Det kunne jo ikkje slå feil! Det starta bra ettersom eg ikkje mista takkela mine! Men utanom ein stor knurr og ein liten sei så mata eg for det meste krabben denne dagen. Etter ein fire-fem timer køyrde eg til same staden der eg fekk havålen for å søke litt meir fiskelykke, samt ly for vinden. Brukte tida mi effektivt, og når eg endeleg hadde klart å miste alle takkela tok eg turen heim. Det blei forresten ein liten torsk på slutten, og eit par gylter. Tredje tur Då var det på an igjen! Ormhilleren igjen. Teknikken hadde betra seg, eg følte eg visste meir kva eg gjorde, etter å ha brukt ein time på å spørre ut alle på Campelen. Kaldt og surt, men håpet var der. Så forsvann håpet litt etter litt når det ikkje blei noko denne gongen heller. Ikkje så mykje krabbe på agnet denne gongen, ikkje eingong dei ville ha scampi/reke miksen min. Jaja, såg ørn og hauk, og det er jo alltid kult! Fjerde tur Eg må djupare! Lange hadde vore kjekt. Eller brosme, det har eg jo faktisk aldri fått. Leser alt eg kjem over på forumet her inne. Steinestø, frekhaug, og Breistein virker som greie stadar. Så eg tar med meg kameraten min og sikter på Steinestø. Kjem fram, og ser ut i mørke kvelden. Her treng me hovudlykt, har ikkje hovudlykt, så me snur og køyre til Breistein. Fin plass! Med det meiner eg lett å komme til, og opplyst. Det ligger til og med ein skjerefjøl der som eg kan fikse agnet på! Veldig forsiktig optimist no. Agnar opp og kaster ut. Det synk lenge, og botnen verkar grei. Ferja kjem og går, og eg drar dermed opp og sjekker agnet kvar gong ferja køyre inn til kai. Ikkje noko liv. Eit par gonger er det litt rørsle i stonga, men det kan like gjerne vere fisk som svømmer inn i lina, for det sluttar kjapt. Blir nok fleire turar til Breistein ettersom det er ein enkel plass for meg å køyre til, men vonar det blir litt meir fisk neste gong. Det var dei same to rekene som som satt på kroken når eg slutta å fiske etter ein tre timar som var på når eg kom. Fiska aktivt med ei anna stong, det same gjorde kompisen min. Ingen fisk. Men ekstreme mengder sjøpung!
    2 points
  2. «Jeg skal ha mest, for jeg har mast for det,» var en yndet setning som kom fra lille Knurrs munn i hine hårde. Mine onde foreldre ignorerte fullstendig dette kloke og fornuftige resonnementet og ga like mye til min storebror, som helt fornøyd tok imot selv om jeg hadde gjort hele jobben. Etterhvert som jeg vokste til, begynte det å demre for meg at min bror er ganske intelligent, og jeg naiv. Naiv er jeg åpenbart fremdeles, for til tross for at jeg vandrer ørkesløst rundt i et nav-regelverk skapt djevelens og Saurons lakeier, er jeg overbevist om at de aller fleste jeg møter er vennlige og generøse mennesker. Ta en tilfeldig fyr jeg støtte på ute (i dette tilfellet inne, dog ikke innomhus) på strilelandet. Jeg stod på en kai og dro opp den ene irriterende hvittingen etter den andre, og drømte – som så mange ganger tidligere, om å komme litt lengre utpå for å se hva som skjuler seg ute på dypet. Dette lokkende dypet magiske skapninger kommer fra (nei, følg med, ikke helvetets kreaturer, de befinner seg på et kontor hvor nav-regler utformes). Mens jeg stod der og prøvde å mane frem ikke-hvittinger, dukket det opp en eldre fyr med kone og voksne barn på slep. Og en haug med planker som ble overført fra en bil til en middels motorbåt. I min sterke tro på menneskets godhet og min egen erfaring med at masing har høy måloppnåelse, spurte jeg fyren om han ville leie ut båten for en dag. Han bare smilte og pratet om den deilige lyren han likte å fiske i fjorden (Tenk, fiske målrettet etter agntyver. Helt koko. Sannsynligvis burde jeg rømt hylende fra galningen). Plankene og fyren forsvant, med kone og voksne unger på slep. De så forresten også riktig så trivelige ut og forbausende lite gale, selv om de åpenbart var glad i lyr og sei de og. Å spørre én gang er ikke masing, så jeg spurte igjen da fyren kom for å hente flere planker. Og igjen. Og igjen. «Neeei, du kan då få låna båten, da gaor no vel heilt fint,» sa fyren. Litt usikker på dialekten her, mulig den er en anelse inspirert av sogninger, men jeg innbiller meg at alle striler snakker omtrent slik. (For dere som bor i provinsen: En stril er en som bor i den lokale mellomprovinsen som skiller Bergen fra den store provinsen som går helt til svenskegrensen.) En riktig så trivelig samtale senere, var vi vel forlikt og helt enige om at det er fint at det finnes ulike fiskere. Noen jakter på underlige skapninger fra dypet, andre denger sluk og tar gjerne imot bifangst fra oss dypere sjeler. Uansett, slik hadde det seg at jeg en fredag like før Halloween dro ut på bøljan blå med Rogylt på slep. Planen var piggvar, lysing og selvsagt skate (skate er alltid planen, enten man fisker med 10/0-kroker, 32-kroker eller sluk). Nå befinner ikke disse kreaturene seg nødvendigvis på samme sted, men det er jo nettopp poenget med en robutler. Fulle av iver, glede og begeistring, så vi for oss vidunderlige skapninger, nye perser og diverse godsaker å registrere på artsfiske.no. Gyltens tanker sneiet muligens innom kaffe, nikotin og øl også, hva vet jeg, opptatt som jeg var av å spise sjokolade. Men ting gikk slik de pleier å gå: den lange brosmeveien. Pyttsan, hva gjør det, når man befinner seg i en vakker fjord, i en vakker båt, med en vakker Ø– nåja, la oss ikke ta helt av her. Poenget er at jeg dro opp denne lumske skapningen fra det strilske dyp: (Rogylten hadde et gyltent øyeblikk som løftebøtler) Heeeey, ny pers og greier! Og her vil jeg bare påpeke at den hadde garantert bikket 11 kg om den ikke hadde spydd opp denne saken her: Akk og ve, sukk og stønn. Langer nu til dags. Men nå måtte fotobutleren til pers. Den klassiske poseringen med fisk av grei størrelse, er stolt fisker med seiersglis som ganske uberørt og elegant holder en sleip fisk av grei størrelse. Jeg er redd jeg ikke tok oppgaven helt alvorlig, opptatt som jeg var av høyden på frisyren min. En dask i trynet fikk jeg også Full kontroll, ja Dusj er dusj, selv om den er rød Nærmer seg ... Men jeg kom da rimelig greit i mål til slutt. PS. Som dere ser, er langer finne til å spille gitar med. PPS. Selger pent brukt grå fleece jakke. Ingen ulempe om kjøper er veldig tett i nesen. En liten torskelur og annet småsnask ble også håvet inn, og da vi kom til land et halvt døgn senere, kunne vi overlevere nesten 20 kg fisk til en svært så fornøyd båteier, som var helt åpen for et fremtidig samarbeid. Nå trenger jo ikke fremtiden ligge så veldig langt inn i fremtiden, så vi bestemte oss for at den var ca. 4 dager senere. Båteieren, som bare ble triveligere og triveligere, ga oss nøkkel til motoren, som betød mindre øl og mindre muskler på gylten. Han tok det med stor ro, helt uten å ro, og freste oss ut på nye eventyr. Vi hadde bestemt oss for at dette først og fremst skulle være en rekognoseringstur, så dagen ble litt slik for en lady med en anelse dårligere rekognoseringsevner enn en gammel ølulk: Litt action var det jo: jeg fikk nok en gang vist min uovertrufne evne til å skjære meg på snøret når jeg lander fisk Frankenkutling – nå også med makrellduft Litt kos må man ha på tur Kaffeblås hadde sine laidbacke øyeblikk han også Med rokognosering i boks, ville det jo være dumt ikke å høste fiskene av arbeidet. Så vi bestemte oss for at neste fremtid var allerede på selveste Halloween (gnitne som vi var, ville vi ikke dele sjokolade med karantenerømte unger). Både yr og storm var skjønt enige om at være skulle være grått, småvått og mer og mer vindfullt. Men for en dag det ble! Der satt vi, i nydelig solvær på stille sjø, og dro opp den ene arten etter den andre. Jeg kan ikke si annet enn at det var et av årets absolutte høydepunkter og en av mine aller fineste fisketurer. Jeg skal ikke berette så mye, ettersom Ølgylt var kongen denne dagen og slo meg grundig på både antall arter, antall fisk og største fisk. Og da skulle det bare mangle at han ikke får slå meg i rapporteringen også. Men noen småglimt vil jeg dele. En sei, som til tross for sin seilighet ikke gjorde meg lei (siden båteier garantert ville bli fornøyd, og det er en tilstand vi ønsker å holde ham i) Jeg fant ut at jeg ville inn i en liten bukt hvor det var ganske grunt, i håp om å få noen fine flate. Gylten var gem, og ble en anelse månebedotten da jeg dro opp en lysing. Selv om den var liten, var jo ikke ladyen direkte lei seg for at gylten for en gangs skyld virket en anelse misunnelig (og overrasket). Men det var også det eneste jeg kunne hevde meg med den dagen. Øl dro fisk, kokte kaffe, dro fisk, tok en røyk, dro fisk osv. En og annen skapning bet på hos meg og, men betraktelig færre. Var det fordi han jukset med kjøpetackel? Hvem vet. Desperate times etc. Og hva kan være mer desperat enn tissepause inne i en bebodd bukt i håp om litt aktivitet på kroken? Som sagt, så gjort. Jeg begynte å skrelle av noen av de fem lagene jeg hadde på nedentil og dra de ni lagene jeg hadde på oventil opp av de nevnte fem (var det noen som nevnte Michelin?) Jeg hadde så vidt begynt da knarren begynte å kurre og knurre. Opp kom en nydelig lysing på 2,2. Ikke stor, men definitivt velsmakende! Håper han satte pris på bitene han gnafset av fingrene mine også, lille vampyrix. Er det Halloween, får en tåle litt blod. Lysing seiler opp som en av favorittene når det kommer til matfisk. Og soleklar nummer en når det kommer til filetering. Makan til grei fisk! Kunne nesten rive kjøttet av beina: Det ble flere lysinger på oss, og de to vi beholdt ga mye deilig mat: Jeg avsluttet dagen med nok en ny art, taggmakrell: og en fin liten skatejente Og med det var en nydelig dag over, og båteier kunne dra hjem med 11 kg hodeløs og grovsløyd fisk, og vi dro hjem med litt mindre fisk og desto flere opplevelser og minner. Det er nesten så en skulle tro det var trivelig å eie båt.
    2 points
  3. Det var litt lys der før ihvertfall (ikke vært der på ca. 5 år). Hodelykt/arbeidslys er et must uansett denne årsiden for å kunne se hva man holder på med etter min erfaring. Div. haier, havmus, lange, div. torske-fisk, lysing.
    1 point
  4. Då satser me på flaksen ettersom eg ikkje er så kompetent i å lese straumkart enno Knekkfortom er ikkje dumt, har brukt det etter laks tidligare, men aldri hatt eit namn for det. Men det skal på med ein gong kystmeitestanga mi er i heimen. Som du sier er haustfiske alltid urforutsigbart, så eg ser på desse turane som rekognosering
    1 point
  5. Din hanske er plukket opp, min herre. Håper du ikke blir kald på lanken i vinter. Men hører ydmykelse skal føre til hete kinn, så hvis du er heldig, brer varmen seg nedover.
    1 point
  6. Se der ja, neste 11 kg! Det begynner å lukte, øh, fisk! Selv om en 11 kg's fra Vestlandet tilsvarer en 1,1 kg's fra østfronten hva gjelder prestasjon, ber jeg deg aller ydmykest stoppe nå. Det har seg nemlig slik at undertegnedes "all time high" er på 12 kg, og vi vil jo ikke ødelegge den gode stemninger her inne, eller hur?
    1 point
  7. Det var en magisk dag ja, men jeg endte vel med bare en art mere enn deg. Derimot antall var en annen sak. Flott rapport, det var så jeg skulle ønske at jeg var der. Ehh... Vent nå litt.
    1 point
  8. I dag har nær sagt alle kartplottere og kombienheter som selges innebygget GPS-mottager, så de eksterne "pøkkene" vi kjenner fra 10-15 år tilbake er stort sett borte. Men det er mange fordeler med en ekstern GPS-mottager, og legger du til en retningssensor i samme pakke har du et svært nyttig verktøy. https://teamcolibri.blogspot.com/2020/11/garmin-gps-24xd-endelig.html?m=1
    1 point
  9. 1 point
  10. Skjønner! Det tilsvarer prinsippet for et tackel for markfiske etter laks, der de fleste bruker tynnere snøre ned til søkket. I noen elver er det sågar påbudt.
    1 point
  11. Knekkfortom er kystmeitingens svar på offersink Det er at du knyter på en stump svakere snøre ned til blyet slik at det ryker der og du bare mister blyet istedetfor hele tackelet. Det finnes et utall løsninger på akkurat hvordan du gjør det, men til kystmeite er det viktig å huske at det fremdeles er sterkt nok til å kaste blyet. 0.40 av god kvalitet er det absolutt laveste hvis du skal kaste bly over 100 gram.
    1 point
  12. Kan du oversette «knekkfortom», Gylta? Det var en nytt ord for meg.
    1 point
  13. Kudos for fin rapport! Og ikke minst for et målføre man bør forvente under vestlandsfanen!
    1 point
  14. Tvi tvi! Og hils skjønnheten om du får en!
    1 point
  15. Den var 40cm lang faktisk å PB for meg. vet dette sikkert høres teit ut for noen av dere. Men huske SØ er en helt ny art for meg nå i år. Synes det er utrolig gøy nå som jeg har lagt så mange timer i dette. Jeg tok fisken på relativt grunt vann ja. Men vi fikk også på når vi kastet ut mot dypere vann. Så ingen fasit på hvor dem sto i sjøen. Utrolig bra kondisjon på fisken nå må jeg si. Det var kompis som sto for grillinga. Så ja jeg er helt enig med deg der
    1 point
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.