Jeg velger meg april, skrev en av disse landsfaderne, og hvis man gadd å børste støv av gamle ord, ville man sikkert fått en begrunnelse også. Men uavhengig av grunn, hvis man har vært smart nok til å bosette seg på Vestlandet, er april (og mai) den tiden det er aller mest vakkert her. Joda, våren er fin overalt i verden, men det er ekstra fint her.
Som vanlig når det dukker opp fridager på rad, legges det vidløftige planer, og de går i dass alle sammen. Fordelen med det er at når det da dukket opp noen dager med ikke for kalde netter kunne jeg og Lady Knurr rote i respektive boder etter turstæsj, hive alt i bilen sammen med tackler og stenger beregnet på omtrent alt som finnes i sjøen, på vei til en plass vi hadde fått anbefalt av en lokal person som ikke fisker.
Området rundt Samnangerfjorden er infernalsk fint; å se på, men ikke å bevege seg rundt i, så innen campen var bygget satt vi begge og drømte oss langt tilbake i tid til da det var krefter i kroppene. Men resultatet var ikke ille akkurat:
Fjorden har såpass mye spennende å by på at man skulle tro det var planlagt gruvedeponi der, men vi hadde to mål; Utforske det lille området vi skulle befinne oss i, vakker knurr, for her blir de både store og ytterst fine eksemplarer, og skater.
Og ja, jeg kan spioile hele greia, det ble skater, det ble knurr og vi fikk utforsket, noe som ikke er overraskende i det hele tatt. Men vi fikk oss en overraskelse allikevel.
Skater har som alle vet, veldig korte bittvinduer, som regel i forbindelse med strømskifte. Så det som gjelder er å ha agnet ute i vinduet. Vanligvis er det største problemet alle disse andre skapningene som også har lyst på godbitene, sypiker, hvitting, loligoer, krabber og sjøstjerner, men her var det ikke tegn til liv i sjøen overhodet, så jeg gjorde meg klar til å vade litt og se hva jeg kunne skremme opp
Og svaret på det var ingenting, bortsett fra usedvanlig mange sjøstjerner. De ble forresten ikke skremt av meg. Men når jeg da kom tilbake til skatestanga var det gått run. Jeg strammet opp, og JADDA!
Denne lille tassen syntes jeg var en aldeles upåklagelig start, og piggene var i pristin kondisjon. Som seg hør og bør kom neste run nesten med en gang. Det klarte jeg å rote bort, men tok ikke det tungt når tredje run kom nesten før jeg hadde agnet ute igjen.
Og så var det vinduet over. Og det var på tide med kaffe. Som en litt tidlig bursdagsgave hadde Ladyen lagd en Hobo, en snerten liten ovn
Perfekt for en askeladd som liker å sitte og mate bål med småkvister, og overraskende effektiv.
Vel vitende om at det ville være en del timer til neste skatevindu kunne vi ta oss god tid til å sanke ved, teste litt med småkroker, lodde litt på bunnforhold og alt annet slikt pusleri som er så koselig å gjøre etter at man har fått fisk på land.
Kveldsroen senket seg, og med det ble det ikke rolig lengre.
Denne gangen rotet jeg ikke bort noe, og fikk opp alle tre skatene som rakk å bite i løpet av ca ti minutter. Den største av dem var 86cm, og jeg lurer på om det ikke var den jeg hadde oppe tidligere på dagen, men jeg hadde sluppet den ut før jeg tenkte på å ta bilde av mønstrene.
Som den intelligente leser har fått med seg nevner jeg bare de skatene jeg fikk, og det er en liten grunn til det. Ladyen fikk ikke noen. Vi vitset en del med det, men sannsynlig årsak var nok kastelengden. Til gjengjeld fikk hun en fin sjøstjerne.
Statistikken begynte å bli smått absurd. Fem fisk, fem piggskater vs en sjøstjerne. Men så bestemte universet seg for å gi beng i pur F og lytte til karma i stedet, eventuelt svømte skatene lengre inn
Og da syntes vi det var på tide å runde av den mest målrettede økten noensinne, og teste Kladyens nye bungalow.
Og der sov vi godt, forbi grålysning, forbi morgenbitt, forbi flo og våknet en anelse støle men uthvilte, og da er det fristende å sitere Giles Kristian fra Ravntrilogien "Vi våknet så sent at det ikke var annet å gjøre enn å begynne å drikke igjen", så vi begynte å fiske igjen.
Minken som hadde romstert rundt leiren gjennom natten hadde ikke fått tak i agnbøtta, og bålet brant lystig
så stemningen var ytterst fredelig, bare avbrutt av turens største
, en irriterende hyse rundt to kilo som ødela statistikken min og noen knurr på knurrdamen.
En av skatene fra gårsdagen hadde ikke klart å finne veien ut igjen, og lå i tanga og boblet. Da fant vi ut at så dårlige gener burde ikke bevares, så vi testet
bålbakt skate. Det ble ikke så ille, og mat var det, men ingen grunn til å avlive skater for i fremtiden.
Med ytterst mye ro i kroppen kunne vi finne frem malesaker og slikt
og bruke noen timer på å veksle mellom noen strøk, litt vedhenting, litt japansk blackmetal på øret og slike ting som bare får tiden til å fly.
Det ble også tid til å filosofere over hvorfor skatene trekker inn på en grunne der det er såpass lite fisk, noe som resulterte i en del teorier som neppe stemmer, men var morsomme, og den mer åpenlyse forklaringen, skater spiser sjøstjerner, som jo må A eller Bkreftes en eller annen gang.
Fiskingen hadde null fokus på denne tiden, men jeg dro opp enda en liten skate, og endte dermed på sju skater og en hyse.
Påfølgende natt var en del kaldere, og det er ikke like trivelig å våkne opp til at man skal pakke sammen, men det var allikavel to ytterst fornøyde gamlinger som kjørte hjemover, med noen veldig fine minner i harddisken.
Og hvis noen lurer så ble maleriet mitt slik
Catch 22:
1/22 Lange 112cm (8,12kg)
2/22 Blåstål 31cm
3/22 Berggylt 38cm
4/22 Torsk 72cm
5/22 Sandflyndre 28
6/22 Lyr 60cm
7/22 Piggskate 93cm
8/22
9/22
10/22
11/22
12/22
13/22
14/22
15/22
16/22
17/22
18/22
19/22
20/22
21/22
22/22
Fisketelling:
1: Lange 2
2: Sypike 48
3: Pigghå 1
4: Bergnebb 11
5: Hvitting 28
6: Sei 2
7: Hågjel 2
8: Blåstål 8
9: Berggylt 8
10: Knurr 1
11: Lyr 11
12: Svartkutling 3
13: Gressgylt 1
14: Torsk 22
15: Sandflyndre 1
16: Ørret 1
17: Kveite 1
18: Piggskate 7
19: Hyse 1
Fisk 138