Leaderboard

Fisket i år begynte litt treigt. Men den siste måneden har det tatt seg veldig opp. Og jeg har i år fått fisket mye både i Bergen og Stavanger og har derfor fått prøve noen bra nye fiskeplasser. Og har mange plasser jeg kommer til å besøke når jeg får tid. Her er noe av de mest spennende fra fisketurene mine i år: Året begynte med noen treige fisketurer på Nordnes og Bontelabo i Bergen. Disse ga stort sett småhvitting, småsei og sypiker. På Bontelabo fikk jeg noen få leppefisker. Noe som var litt uventa på vintertid. Kanskje fordi det er litt halvdypt der? I Stavanger ble det noen fisketurer i Gandsfjorden, men her var det også ganske treigt. Men jeg fikk en liten berggylte fra Luravika-bryggene. På en tur på et sted jeg ikke vil røpe på Gandsfjorden slo ulykken til. Etter jeg satt søkke fast første gang og fikk rive det av hadde jeg strammet bremsen og glemte å løsne den igjen etterpå, På med nytt søkke og jeg fikk napp. Det var en forholdsvis liten torsk, sånn rundt en kilo anslagsvis. Men det var spennende da fisket hadde vært ganske treigt for min del. Når torsken nærmer seg overflaten blir det tyngre, og 2-3 meter fra overflaten sier det helt stopp. Søkket henger nå fast i en haug med fiskeline som har blitt dratt med opp. Det er for godt vikla inn til å ristes løs, og brygga ligger høyt over vannkanten. Uten å skjekke bremsen, og med litt adrenalin i kroppem drar jeg hardt, i håp om at søkket ryker av eller lina under løsner eller ryker slik at jeg får redda torsken. Istedenfor knekker stanga mi brått uten forvarsel. Jeg holder dette stedet hemmelig, slik at det skal få slippe flere spøkelsestakkel. Ligger en del skrot fra tidligere industri der jeg fiska. Så det i kombinasjon med fisking har nok skapt mye rot der nedi. Det er kanskje et ok fiskested sånn rent teoretisk. Men her har jeg nok ikke samvittighet til å gjøre mer bunnfiske igjen. Uten stang klør det raskt i fingrene og jeg investerer i ny stang. Denne gangen en stang med kastevekt opp til 200g siden jeg hovedsaklig fisker med agn. På grunn av budsjett en relativt billig og tung stang fra kinetic. Jeg er i Bergen igjen og får prøvd den ut på Bontelabo. En av de andre fiskerne er snill og skal vise meg rett teknikk når han får vite at jeg ikke har kasta med så tung stang før. Teknikken var tydeligvis bra. For det 100g tunge søkket forsvinner helt når han kaster. Det hadde aldri falt meg inn ting kunne ryke når man kaster, ikke bare når man setter seg fast eller får fisk. Og at 17kg halvt år gammelt multifilament ikke funker til et sånt kast. Fram til jeg fikk fiksa bedre line holdt jeg meg unna de tyngste søkkene og hardeste kastene. Men jeg fiska litt med et lettere søkke samme dag og fikk en liten lange, under kiloet som jeg slapp ut igjen. Den ble ikke dokumentert på grunn av manglende batteri. Senere på våren blir det ennå en tur til Stavanger i midten av mai og noen fisketurer. I håp om at makrellen skulle kommet tidlig blir det en del forsøk med makrellhekle. Men den har rett og slett ikke kommet og jeg får bare små sei og lyr tross ganske mange fisketurer. Noe fiske etter leppefisk gir heller ikke noe særlig resultat. En tur på Hundvåg gir en mikrotorsk og litt småsei. På vei tilbake ser jeg en bitteliten svartkutling på grunna. Men har hverken agn eller liten krok. En tur på kaien utenfor Børevigå gir en torsk. Den var rundt minstemål, men jeg hadde ikke målebånd lett tilgjengelig og den fikk svømme videre. Herfra kan fisket i år egentlig bare gå oppover og det gjorde det. Jeg og en kompis prøver oss en runde på ferjekaien på Salhus rett utenfor Bergen med makrell som agn. Vi fisker begge med agn ned mot dypet. Det blir bare smånapping. Men smånapping føltes litt anderledes en vanlig og jeg blir nysgjerrig og bytter til mindre krok for å se hva som napper. Nappingen fortsetter og jeg bytter til en ennå mindre krok. Husker ikke størrelsen, men en sånn som passer i munnen på en bergnebb. Nappingen roer seg ned og jeg får øye på leppefisk, iallefall blåstål og rødnebb på grunna. Men de er ikke grådige nok den dagen og tar ikke kroken og mister raskt interessen. Jeg går tilbake og fisker rett under brygga når det slår til ganske hardt. Og jeg får opp en ganske bra lyr på mellom 1 og 2 kg. Det var ganske morsomt å få en sånn fisk på nesten en mikrokrok når den store kroken, med stort agn på dypet ikke ga noe som helst den turen. Denne fisken ble ikke fotografert fordi vi begynte å få litt dårlig tid når jeg kroka den. En tur på Solheimsviken i Bergen gir en liten berggylte. Det blir mer fisking i Stavanger, og denne gangen er virkelig makrellen kommet. Og i år var makrellene større en i fjor! En tur på kaien utenfor Børevigå i Stavanger gir meg 5 makrell mellom 500-700g. 3 av disse kom på samme hekle sammen med en halvkilos lyr. Da dro det godt. I håp om å flere av disse makrellene tok jeg meg en tur tilbake til samme sted dagen etterpå. Dette er fisketuren jeg skrev om her: Kort oppsumert endte det med at jeg ikke fikk noe makrell. Men fikk art nr. 15, en bitteliten rognkjeks på pinne og friline! Dagen etterpå er jeg sulten etter mer fiske med små kroker etter nye arter og bestemmer meg for at jeg trenger en liten og lettere stang. Så jeg kjøper en svinbillig stang på jula bare for å ha noe lett. Den kommer med en kjempedårlig snelle som jeg pensjonerte noen uker senere, men det var ikke for snella jeg kjøpte den. Det blir en fisketur med mikrokroker i samme strøk i Stavanger, denne gangen i viken mellom Jorenholmen og Oljemuseet. Jeg fisker med perler lagt opp i en rekke som en liten makk og en mikrokrok med en bitteliten rekebit på, med en liten stein som søkke en halv meter over kroken. Der kroker jeg art nr. 16! Grønngylt! Den vakre fisken får jeg mange flere av bare på samme fisketur og flere titalls av kommende ukene! Tross mye fiske etter leppefisk i Stavanger med små nok kroker i fjor fikk jeg den aldri. Men i fjor var det mange flere bergnebb. Kan det være slik at dette er en variasjon fra år til år? Eller er dette bare utslag av tilfeldigheter? Samme fisketur fikk jeg nesten en ny art. Jeg så noe som tilsynelatende fløt rundt i vannet der nede. Det så ut som tang og tare med sinn kamuflasje. Plutselig beveger det seg litt mer og kommer over kroken min. Jeg kjenner ingenting, men prøver å gjør et tilslag. Da er det motstand med en gang og den begynner å svømme skikkelig slik jeg ser det er en flyndre. Jeg sveiver den inn. Men gjorde flere feil. Jeg brukte den billige snella, med en upresis brems som kom med mono med bruddstyrke på 3kg(!). Jeg hadde festa steinen som søkke mellom stanga og kroken med en ganske stygg improvisert knute som nok gjorde den lina ennå svakere. Og jeg hadde ikke håven klar. Jeg har flyndra oppe i overflaten med en hånd mens jeg bretter ut den teleskopiske håven. Da gjør flyndra et utras, bremsen gir den ikke noe særlig å gå på og lina ryker ved steinen. Jeg vet ikke hva art det var, kamuflasjen(som faktisk lurte meg først) så ut som en bit tang og tare som fløt rundt i vannet. Den var anslagsvis mellom 500-1000g. Dagen kjører jeg en ny tur med mikrokroker. Jeg bestemmer meg får å gå til Banavigå. En grunn vik litt lengre øst fra der jeg fisket dagen før. Her har jeg gått tur(desverre uten stang) og sett store fine blåstål. Gangstien går på påler ute i det grunne vannet, og viken ligger i le fra vind og bølger. På vindstille soldager er det klare vannet som et akvarium med all slags leppefisk. Når jeg kommer inn til det innerste hjørnet av viken ser jeg min art nr. 17 på bunn. Flere svartkutlinger på bunn. Jeg bruker splitthagl istedenfor småstein denne gangen og slipper den agnet med en liten rekebit på mikrokrok. Men leppefiskene stimer som bare det og lar ikke agnet synke til bunn. Løsning blir å sette på litt flere splitthagl, fore med reker noen meter bort slik at leppefisken samles der istedenfor, og slippe agnet ned så fort som mulig. Svartkutlingen biter på og art nr. 17 er i boks. Jeg får også to til noen minutter senere. Fornøyd vandrer jeg langs gangstien inn over viken og ser flere store og fine blåstål som patruljerer hver sin del av vika som har sand og grusbunn i midten og steiner inne i hjørnene. Jeg fisker med agn etter de store blåstålene, men de er svært lite interesserte. Derimot blir de veldig irritert når de mindre leppefiskene samler rundt agnet mitt. De kommer i en voldsom fart og jager bort de andre fiskene. De få gangene de smaker på agnet angriper de det ikke med noe særlig kraft og får ikke kroken i munnen. Men jeg får iallefall en god del grønngylt og en rødnebb. Jeg får øye på stedets lokale berggylte under en stein. Jeg lokker den og den kommer ut, jager vekk de små leppefiskene og tar agnet. Senere drar turen til ennå en grunn vik i Stavanger. Svankevigå. Her har jeg sett og filmet en uidentifisert art(se egen tråd på artsidentifisering forum). Har også sett flyndre her. Nå var det noen store blåstål som patruljerte her. Men akkurat som på forrige sted bet de ikke. Bare jagde vekk annen fisk som samlet seg. Jeg fikk igjen noen grønngylt og en rødnebb. Jeg flytter meg titalls meter mot inngangen til viken, der det ligger noen store steiner fra noen utbyggninger. Og bytter til reke på jighode for å filtrere bort de små leppefiskene. Etter noen til forsøk på blåstålen får jeg øye på en berggylte som såvidt titter opp mellom steinene 1 meter foran beina på meg. Dingler jigghode-reka foran åpningen på steinene. Den kommer så vidt og tar grådig reka. Jeg har ikke noe stans å stoppe den før den fyker den i steinene igjen og har bremsen veldig løst for at den tynne lina ikke skal ryke. Men jeg drar så mye bremsen tillater og etter 1 minutt gir berggylta seg og kommer opp. Det var såvidt en pers med 750 og ..cm. Så vidt over forrige rekord. Men det var noe ekstra morsomt med å ta den på så grunt vann. Litt senere så jeg forøvrig en nålefisk for første gang med egne øyne svømme forbi mellom tangen og steinene på grunna. Usikker på art, men det var en av de større nålefiskene. Angående blåstål som ikke biter. Jeg har jo ikke hatt problem med å få flere titalls blåstål til å bite før. Men da på 5-30 meters dyp, med andre ord ser jeg jo ikke hva som skjer på agnet slik jeg gjør her. Kan det være slik at de grunne stedene jeg har funnet er hvor blåstålen har sitt hjem, og at den går ut på dypere vann når den skal spise? Da de tross alt var veldig synlig territorielle. Berggyltene bet derimot begge gangene jeg så de komme ut fra sine stener på grunt vann. Er det flere av dere som har opplevd det samme med blåstål? Dagen etterpå gikk turen til Breidvika, helt øst i Stavanger. Her fikk jeg igjen øye på kutlinger på grunna. Det ble svartkutling igjen. Jeg så også mindre og lysere kutlinger. Det var en utfordring da svartkutlingene var grådigere, men til slutt fikk jeg de små til å bite agnet før svartkutling. Art nr. 18 var også fikset, den minste arten hittils. Jeg er ganske sikker på at arten er sandkutling. Men om jeg har identifisert feil her så si ifra. Etter at jeg fikk kikka på referansebildene ser jeg at jeg burde hatt de i noe gjennomsiktig med vann for å få gode nok bilder. Slik at f.eks ryggfinnen hadde stått opp. Jeg tror også jeg ser noen sjøørret i vannet, en fisk jeg(kanskje) har sett noen ganger tidligere men aldri fått. Men de beveger en del på seg og jeg får de ikke. På innsiden av moloen får jeg igjen øye på en nålefisk som jeg denne gangen får filma, mindre en den forrige. Helt utrolig rare greier. En gang i framtiden må jeg prøve å fiske målretta etter disse selv om det sikkert ikke er noe lett. Det blir etterhvert ennå en tur til bryggene ved Luravika en fin sommerdag. Her er det flere andre fiskere den dagen også. Jeg kaster en stor reke ut langt med en stor sirkelkrok med den store stanga mi. Og fikser ett mindre agn på en liten krok som jeg fisker nærmere land rett ned fra brygga. Som en gjentagelse fra turen på Salhus så blir det store agnet liggende urørt. Turen føles ganske død. Jeg kjenner bare litt små leppefisk-napp, men ingen biter på. Så slår det til på den lille kroken. Det drar godt i den lille stanga og jeg er ganske nervøs. Jeg bruker nettopp snella som kom med 3kgs mono, fordi den andre snella mi er på kystmeitestanga. Men jeg får forsiktig dratt fisken opp, og så bortover til steinene der jeg får hjelp til å håve den. Og det ble en fin torsk på 1,9 kg og 57cm! Turen ga også en fin blåstål! Det større agnet ble stående urørt. Etter det blir det en kystmeite-tur ut i Øygarden. Jeg geolokaliserer en fiskeplass fra noe jeg fant på nett. Derfor skal jeg ikke si noe mer presist hvor i Øygarden det er. Turen gir desverre ikke noe resultat bortsett fra sypiker og mikrolyr. Men det er nok flaksen, tidspunktet og metoden det sto på, ikke plassen! Det blir nok flere turer ut til Øygarden framover. Dette store hullet i min artsliste er flatfisker. Her har jeg bare sandflyndre som jeg har registrert. Derfor prøver jeg meg en tur på Solheimsviken i Bergen der det er en relativt flat sandbunn mot midten av viken. Med et takkel med perler, spinnerblad, liten krok og glidebom. Med en liten rekebit. Jeg prøver å fiske både litt aktivt og passivt med det, men det blir ingen flyndre. Derimot dukker det opp art nr. 19! En knurr! Den var kroka dypt, så jeg fikk ta livet av den og ta den med hjem. Den hadde mange og vondere pigger enn jeg hadde venta og kunne bruke de. En annen uventa ting med den var mengde slim den lille fiskene kunne lage når den skulle renses og fileteres. Turen ga også en forholdsvis liten berggylte og en grønngylt. Ellers fikk jeg pensjonert drittsnella med 3kgs mono og håpløs brems. Jeg kjøpte en skaffa en ny snelle med baitrunner funksjon til kystmeite stanga, og har nedgradert haspelsnella fra den ødelagte stanga til den nye lille billigstanga. Med 0.38mm multifilament til den store og 0.20mm multifilament til den lille. Samt gått til innkjøp av 0.7mm mono til bruk som fortom for lange kast med skikkelig agn og tyngre søkke. Men det tyngste kystmeite fikk vente når det var 28 grader og sol. Den siste turen(med resultat) var en tur på Skuteviken i Bergen, der bading og fisking ble kombinert med venner på en varm sommerdag. Her var det steinete bunn de første 5-10 metrene før det gikk over til myk bunn. I tillegg var det godt med gjemmesteder i sjøbodene til venstre som sto på stolper med vann under seg. Jeg hadde kasta ut et halvstort agn med den store stanga. Men mest var jeg interessert i å fiske med den lille stanga med reke. Der steinbunnen møter mykbunnen, mot hjørnet av sjøboden. Jeg insisterte på at her finnes det en stor berggylte, alt var bare rett for det. Det ble en del smånapping og en liten lyr. Etter en time slutta smånappingen en liten stund. Så slo det til, med skikkelig kraft. Opp kommer en skikkelig berggylte som ble målt til 1kg og rqcm. Etter to tidligere pers i 700-grams tallene var selvfølgelig 1kg et naturlig mål. Da var det neste for godt til å være sant når jeg målte den. Vekten, som runder til 2 desimaler bak kiloet tar jo som vanlig noen sekunder å peile seg inn. Det og den gikk 0.98... 0.99... 1.00. Og stoppa der. En liten rapport om hvordan denne berggylta ble til ceviche kan dere lese her: Opphenger med littegran bling og en rekebit. Funker utmerka så lenge berggylta er der man fisker. Det var det mest spennende fra fisket hittils i år! Mine viktigste mål framover er: Lettere kystmeite: - Flere flatfisk som rødspette, piggvar, skrubbe osv. Det mest åpenbare hullet i min artsliste nå for tida. - Brungylt. Den eneste leppefisken jeg mangler. Om noen har tips på steder i nærheten av Bergen tar jeg gjerne imot. - Ulke. - En rognkjeks som ikke er i microklassen - Havmus Mellom og tungt kystmeite: - Havål - Piggskate eller annen skate - Brosme - Kveite - Steinbit - Hyse, en av de vanligere fiskene jeg mangler. - Uer Microfiske: - Tangbrosme, hvilken som helst - Alle slags små rakkere som ålekvabbe, hornkvabbe, dvergulke, panserulke, langebarn osv Andre typer fiske: - Sjøørret - Havabbor - Horngjel - Sild - Stripet pelamide. Vet dette er usannsynlig/vanskelig i Norge. Den ser bare utrolig kul og kjekk ut! Noe å sitte å drømme om når man fisker makrell. Oppdaterer om videre fiske i år i denne tråden.

Vi har sett politikere dykke på det verste stedet i fjorden for å bevise det byråkratene og forskerne har fortalt dem er årsaken til lite fisk i fjorden, for mye nitrogen og avrenning fra landbruket. Når vi nå ser at det er mere fisk skyldes det ikke nedgang hverken i nitrogen eller avrenning. Hva det skyldes vet vel ingen men at mere mat hjelper vet de fleste og så kan man jo håpe at flere har satt tilbake torsk i forhold til tidligere. På stedet d e gjør sine tråltrekk tråles det med åpen reketrål og at de i tillegg til rekene får bl annet torsk er helt klart. Tenk om man kunne få et forbud mot dette pluss nei til lysfiske oggarnfiske. Skyting av mere sel og skarv for å få opp fiskebestandene slik vi ser i Øresund. Det koster svært lite i forhold til hva man får ut i form av sportsfiske. En artsrik og robust fjord klarer seg langt bedre enn dagens. Så får man gjerne gjøre noe med de andre tingene men alle vet at det tar tid.lang tid. Jeg snakker om Friluftsfjorden og ikke hele Oslofjorden.

Liten oppfølging her. På den versjon jeg har Q1 er det ikke andre alternativ enn CPT100. Jeg kjøpte derfor en Lowrance som går som ekkolodd og jeg tok strømmen fra cpt100 modulen. Dette er jeg strålende fornøyd med.