Da er det tid for å bli politisk igjen. Og dere kan gjette hva som er anledningen. Så ble det altså totalt fiskeforbud i størsteparten av hele Oslofjorden. Glem torskefredningen. Ikke tillatt å fiske etter noen som helst fiskearter uansett bestand fra og med første januar neste år. Enkelt og greit. Like praktisk som det er betenkelig. Hvordan er reaksjonene på dette rundt omkring? Jeg ser at Oslofjordens Friluftsråd er veldig glade og fornøyde med at dette forbudet kom på plass. Uten at jeg helt skjønner hvorfor. Man skulle jo tro at et slikt råd utgjøres av presumptivt begavede mennesker. Men jeg er ikke så sikker på det nå. NJFF nøyer seg med å konstatere at det er en nedslående dag for sportsfiskerne i Oslofjorden. Men ikke for dem? Er det slik vi skal tolke det? Miljøvernforbundet (eller var det Naturvernforbundet) er også veldig glade og fornøyde med at dette forbudet kom på plass. Det er nok ellers delte meninger om dette. Et av de mest sentrale spørsmålene som må stilles er: Vil dette i utgangspunktet 10 år lange fiskeforbudet redde Oslofjorden slik at bestanden av torsk og andre fiskearter tar seg godt opp igjen? Nei, jeg vil anse det som lite sannsynlig. Antagelig totalt urealistisk. Når man allerede har hatt så strenge og omfattende restriksjoner på Oslofjordfisket i seks år uten å se resultater, så viser det at fritidsfisket (eller overfiske som noen liker å kalle det) er ikke årsaken til den lave forekomsten av fisk i dette området. Det sies at virkeligheten er noen ganger mer bisarr og mer forferdelig enn selv det verste mareritt klarer å fremdrive. Og jeg tror at dette er et slikt tilfelle.
Et annet spørsmål som jeg ønsker å belyse på et mer generelt grunnlag er: Hvor viktig er miljøvern for politikerne våre? Jeg har i den forbindelse et behov for å komme med en politisk analyse. Vi ser at i tilfellet Oslofjorden så er miljøvern-engasjementet hos Støre-regjeringen meget stort. Det er lett å se ut ifra alle de påbudene og forbudene angående bruken av Oslofjorden som politikerne har innført. Både naturvern og miljøvern (begreper som overlapper hverandre) har en svært høy prioritet her. Men så har vi en del andre fjorder langs kysten vår, for eksempel Førdefjorden. Jeg antar at dere kjenner til en del av alt det politiske bråket som har vært om denne fjorden de siste årene. Gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse av myndighetene til å bruke fjorden som avfallsdeponi for kanskje hundretusenvis av tonn med gruveavfall! Avfall som ganske sikkert vil skade marint bunnliv og fiskebestander svært alvorlig hvis det blir en realitet. Vi har også Repparfjorden. Det samme problemet der, bare et annet gruveselskap. Og da har jeg ikke en gang nevnt en av de aller største utslippssynderne, nemlig lakseoppdrettsnæringen. Den fører til masse forurensing og fiskedød, blant annet på grunn av lakselus som tar knekken på yngel og et ukjent antall rømt oppdrettslaks som tar seg opp i elvene og skaper problemer for villaksen. Er alt dette en god og riktig miljøvernpolitikk som hindrer at elvene, fjordene og havbunnen blir utsatt for forurensing, overgjødsling og fiskedød? Nei, absolutt ikke. Hvor er miljøvern-engasjementet hos politikerkorpset i disse sakene? I et forsøk på å svare på det spørsmålet som jeg stilte øverst i dette avsnittet. Miljøvern er svært viktig for Jens og Jonas og en del andre AP-politikere i noen politiske saker. Men i andre miljøpolitiske saker og andre geografiske områder så er miljøvern og naturvern plutselig veldig uviktig og uvesentlig. Det er litt rart etter min mening. Og inkonsekvent. I det hele tatt. Det virker som at selve miljøvern-engasjementet hos Jonas Gahr Støre og en del andre politikere er noe som kan skrues av og på , av og på, avhengig av situasjonen.