Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 08/04/20 in all areas

  1. 5 points
    Dette, kjære venner, blir en lang og ordrik rapport, for det finnes som kjent mange ord i havet, og vi er da fiskere. Men frykt ikke, for selv om havet byr på kvantitet, finnes det (i hvert fall her på Vestlandet) også kvalitet. Og dessuten skulle du vel strengt tatt startet på oppvasken nå, så når din partner roper på deg, kan du med bare litt dårlig samvittighet svare Beklager, kjære, jeg sitter opptatt med en sosiologisk studie av terramarine raseforskjeller i Norge eller noe sånt sprøyt. Så sett deg godt til rette og la deg rive med av en beretning fylt av action og heltemot, store farer og en enda større katastrofe (samt en overflod av godslig (?) Østlands-mobbing), når vi følger en galant ridder og hans (relativt) jomfruelige lady i en intens jakt på trynefaktoren. Her vil du få svar på alt du noen gang har lurt på: Kan man si at en trønder og en bergenser i samme båt befinner seg i samme båt? Er torsketryne alltid et torsketryne? Finnes det ekte jomfruer på Jomfruland? Har Cannonbang vært ute en vinternatt før, eller foretrekker han thermodyne og raggsokker? Heter Lady Knurr egentlig Gulliver? Hvor farlig kan en fjesing egentlig være? Er ambulansetjenesten i Vestfold like effektiv som i Verden Navle? Er Verdens Navle egentlig verdens navle? (Dette kan vi svare på umiddelbart: Ja, selvsagt er Bergen verdens navle. Duh). Når man skal finne faktoren, er det først og fremst mange fakta og – ja, faktisk – faktorer det bør forskes på. At den første faktoren er fisk, kan det ikke være tvil om. Og at fisk bør fiskes av fiskefrelste fiskere, er fakta. Føler du at det ble forskrekkelig mange f-er her? Kanskje du lurer på om det er f-faktoren vi er ute etter? Vel, i så fall er du ikke fullstendig på fjorden. La oss gå tilbake til det glade 1900-tallet i nord, da Cannonbang dro håkjerringer med venstrehånden mens han sløyet tre-fire tonn fisk med den andre – alt på en ettermiddag. Riktignok var arbeidet både morsomt og givende, men én drøm slapp aldri taket: – Om jeg bare kunne få oppleve jakten på drømmefisken i Oslofjorden med en entusiastisk, dog noe klønete lady fra Bergen. Da hadde livet vært fullkomment. Cannonbang gjorde sitt, kjøpte seg hus noen hundre meter fra nevnte fjord, og ventet. Og ventet. Så en dag, helt ut av det berømte blå, meldte en bergensk lady av nevnte kvaliteter sin ankomst til den igjen nevnte fjord, og Cannonbang så sitt snitt til å invitere på båttur. Ladyen takket ja, og dermed var jakten på trynefaktoren et faktum. Hvilket tryne snakker vi om? Fjesingen, selvsagt. Denne fortryllende, forfinede, forjettede fisk. Med sine vakre striper, nydelige froskeøyne og lekre underbitt, med sine lumske pigger og lokkende fare, må denne lurendreieren av en fisk være alt et kanonsmell fra Trondheim og en knurrende lady fra Bergen kan ønske seg. Jakten skulle føre oss forbi lange sund og jomfruelige land, men ville vi lykkes? La oss nå zoome inn i hodet til en av de brave eventyrerne, den kurrende damen fra vest, for en førstehånds beretning om de skjellsettende hendelsene en onsdag i det Herrens år 2020: Da jeg ankom bryggen med det treffende navnet «Brygga» i en liten vik i Vestfold, var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle se etter. Cannonbangs dialekt hadde røpet ham. Og ganske riktig, en nydelig, velpleid bart gliste opp til meg fra en flott alubåt. Barten hang fast på en riktig så trivelig fyr, så alt lovet godt for en perfekt fiskedag på sjøen. Med vind i håret og meg bak rattet, suste vi (synonym for freste, hoppet og dunket) utover (nedover?) Oslofjorden. Båtkjøring er ikke noe jeg har belemret verden med i særlig grad, så jeg nøt farten og frihetsfølelsen mens jeg satt og drømte om dagens mål. Min nå gode venn hadde åpenbart fått med seg at det ikke ville nytte å servere en lady lyr med langestuing, så han hadde laget et ypperlig dagsprogram: Først fjesing, så ymse flatfisk, inkludert arter jeg ikke har: rødspette, skrubbe og alle typer var, plukke opp en rødknurr eller to hvis lykken var med oss, og så – for å gi dagen litt dybde – dra opp en vakker blåkjeft til slutt. I mitt stille sinn tenkte jeg at hvis Vårherre kan lage vin av vann (tåpelig idé, spør du meg, men noen av dere er kanskje på Vårherres side her), må da en lady klare å plukke opp et par ferskvannsfisk i Oslofjorden i tillegg. En åtte-ti nye arter i løpet av dagen burde duge. Vi senket farten ved en holme for å plukke opp litt makrell. Cannonbang slengte ut en hekle, og etter en stund dro han opp verdens søteste lille makrellkrabat. Helledussen! Ut igjen med heklen, og opp kom tvillingbroren, like liten og søt. – Jaja, ypperlig som hel agnfisk, sa jeg. Etter langt om lenge, over blåner og fjell, dukket det opp en liten søtnos til. Hm. Det gikk litt tregt, og fangsten var knapt nok synlig med lupe. Var Oslofjorden fylt av småtroll som ikke hadde lært å bite skikkelig? Det lovet ikke godt. Men til slutt hadde vi nok minimakrell til å starte med litt seriøs fisking. Cannonbang hadde gjort godt forarbeide og notert seg en del plasser med sandgrunn som burde være ypperlige til både trynejakt og flatinger. I full fart fikset han et paternoster og slapp ut. Jeg gjorde det samme i litt mer edruelig fart, mens jeg beundret min venns oppfinnsomhet. Jeg har vært så heldig å lære å fiske av en som ikke tar alt for god fisk (yes, pun intended), men finner sine egne kreative løsninger og tester mer eller mindre vettuge teorier. Sånt setter man pris på. Cannonbang var åpenbart samme type. Hvorfor slenge dyrt bly i sjøen når man kan bruke skrapjern, tape og piperensere? Hvorfor dille med perler og paljetter, når man kjapt kan surre en skinnende, sølvblank piperenser rundt snøret? Jeg digger sånt! Så satt vi der og banget og knurret mens fjesinger og flattryner spratt rundt oss som flyvefisk. Ok, det må jeg dessverre dementere. Jeg er stolt av min potetnese, og vil nødig bytte den ut med en lang og spiss Pinocchio-utvekst. Det var ikke annet enn bølgeplask og måker i sikte. En og annen nesten usynlig torsk. Og en vid, vid fjord med horisont istedenfor dramatiske fjell. Det er ikke så lett å få horisonten rett når man sitter i en båt. Trallala. Hu hei hvor det går på bøljan blå. Fin tang på fjordbunnen. Fine bølger i overflaten. Blå himmel. Blått hav. Litt mye vind i trynet. Jau jau. Skal tro hvordan knarren på snellen høres ut? Ikke vet jeg. Cannonbang underholdt meg med gode historier og fiskekunnskap mens vi flyttet rundt og dro opp den ene miniatyrtorsken etter den andre. Var jeg kommet til Lilleputtland? Var min galante eventyrer og jeg kjemper i et rike med knøttsmå skapninger? Var jeg – kort sagt– Lady Gulliver in disguise? Heldigvis freste en av Oslofjordens lovende poder forbi i en latterlig båt som det umulig kan være behagelig å fiske fra. Han skjønte åpenbart ikke at han skremte bort fisken når han kjørte i 70 knop eller noe tre meter fra båten vår. Eller at det ærlig talt ikke spilte noen rolle. Jaja, han var i hvert fall på vår størrelse, og så definitivt ikke ut som en eventyrer. Så da var vel vi helt normale, også. Det måtte være Oslofjorden det var noe galt med. Aldri så galt at det ikke er galt på galt sted. For å besvare spørsmål nr. 2 øverst i denne lange beretningen: Nei, et torsketryne er ikke et torsketryne. Du har de som mottas med et Yessss! og de som mottas med et zzzzzzzzz eller enda verre, et [email protected]%ˆ$&A. Torskenurkene vi dro, hørte til de to siste kategoriene. Og hvor ble det av fjesingene og de veivalsede trynene? En melodi hørtes plutselig i det fjerne. Å Vestland, Vestland, når eg ser deg slik ... Nei! Situasjonen kunne da umulig være ille nok til å invitere Sissel Kyrkjebø inn i hodet mitt? Desperate times call for desperate measures. Av med mitt strippede, fargeløse paternoster, og på med et som kunne få en conquistador på vei til indianere til å føle seg som millionær. Makan til discokule har Oslofjorden neppe sett. Den svarte med et gjesp, leet knapt på øyet. Jeg var åpenbart like naiv som conquistadoren. Dette har jeg bommet på før. Men hva pokker gjør man ikke for å riste litt liv i havbunnen? Jeg har vunnet på det før også, men denne gangen var det bare torskete babyer på sfo som ville perle. Og jeg hadde absolutt ikke lyst til å leke med dem. I det minste var denne rød. Cannonbang og jeg sukket til hverandre, og ristet på hodet av galskapen. Hvorfor forlot vi våre respektive fjorder for dette? Var det mulig at vår drøm om fjesing falt i torsk? Vi freste videre på jakt etter ny type agn. De av dere som er spent på å få høre om Cannonbangs vinternattvaner, bør være Luthers øre nå (hvis noen vet hva vår reformkonspiratoriske reformatør skal med alle de ørene, send meg gjerne en pm). For ikke bare har han vært ute en vinternatt eller tre før, men trolig også både en og to sommerdager. Muligens ikke i 100% maskulint nærvær, heller. For da han styrte oss inn til en nydelig, kupert holme for å plukke strandsnegler og mark, nevnte han tilfeldigvis at jeg kunne ta en tur bak de knausene der om du har behov for det. Det hadde jeg. Og siden dette er opphavet til en viss bekymring for forfinede ladyer på båttur med fremmede menn, må jeg gi trønderen et knippe bonuspoeng. (Selv om jeg begynner å bli litt bekymret for mangelen på trøndermobbing her – har jeg ingen bergensk stolthet lenger?) En fordums stolt bergenser på tur. Med en pen samling snegler, én mark og en litt lettere (og lettet) lady ombord, førte herr Pangpang oss til neste plass. Mange vil si at maleren Manets maleteknikk i hans representasjon av sjø og vann er spot on. Et slikt synspunkt skal jeg på ingen måte spotte. Men nå var det faktisk manetspotting jeg holdt på med. En, to, tre, syttifire, trehundreogsekstiåtte, femhundreognittiseks. Ildfulle røde, kjølige blå, og noen dyp lilla – en for meg helt ny manetfarge. Kan det være at de røde og blå manetnissene i Oslofjorden forener seg i et tolerant fellesskap, inspirert av Blåfjell? Har maneter TV? Dette og mye annet får du svar på i neste episode av Brødene Dal og spektakulærmanetene. Nå hadde det blåst opp og ble en anelse utrivelig. Jeg savnet min vindtette flytedress og en god pute under min aristokratiske bakende. Tror dere vinden pisket opp noen spennende fisk? Å neida. Hva er dette for lureri, hører jeg dere mumle. Skulle det ikke være action og heltedåder og greier? Vel, alle som har holdt i en fiskestang vet at det er aksjon og det er action. Det siste kommer til sin tid, akkurat som godfisken (ikke pleier å gjøre). Og hva slags aksjon stengene våre hadde, holder vi for oss selv, takk. Jeg er redd det mest dramatiske som skjedde den neste timen var at Cannonbang oppdaget at han hadde lagt igjen tobakken på avlatsholmen. Så vi smatt innom sjøbua ved Valle for å skaffe dette livsviktige remediet. Og jeg følte meg temmelig dum siden jeg burde og ville ha spandert, men hadde glemt lommeboken hjemme og kunne hverken hoste opp røyk eller fylle mulige tørste bensintanker på båt eller bil på veien hjem. Slik går det når en distré lady må klare seg uten kammerpike og butler. Noe beskjemmet sendte jeg Cannonbang inn alene, mens jeg betraktet Oslofjordens glade sosser. De så ut akkurat som jeg trodde Oslofjordens glade sosser skulle se ut. Dette er ikke en av Oslofjordens glade sosser, men en vaskeekte glad sjøulk. Nå hadde vinden løyet og bølgene roet seg, men dagen var på hell, og vi orket ikke dra ut på dypet for å lete etter blåkjeft. I et siste, desperat forsøk på å lande en targetfisk, dro vi til Langesund og slapp ut våre håpefulle på sandgrunn nær en holme. Cannonbang dro opp en liten makrell, et par nusselige hvittinger og noen torsk som knapt var ute av bleiene. Når jeg tenkte meg om, hadde han fått en del flere fisk på turen enn meg. Ikke at jeg var spesielt misunnelig på agntyvene, men er det en ting jeg har lært, så er det å finne ut hva bedre fiskere gjør annerledes. I dette tilfellet var svaret såre enkelt: jeg fisket med havfiskestang, mens han brukte vanlig stang og snelle, og kunne kaste ut i vifte og raske med seg det som var i nærheten. Snegler, piperensere og skrapjern. Et must på fisketur. Det led mot kveld og jeg følte det var på tide å befri min utholdende og underholdende guide fra jakten på trynefaktoren. Så vi vendte båtnesen hjemmover. Og igjen viste herr Kruttsmell – som vi allerede har fastslått har vært ute både en vinternatt og sommerdag før (det skulle sannelig ikke forundre meg om han har vært ute en høstettermiddag og) – instinktivt hva en lady trengte. Alle som har fulgt mine rapporter, har nok fått med seg at en aristokratisk quinde på dannet fiskeutflukt liker å ha et bilde av de største triumfene, og at mangelen på fotobutlere nu til dags er et økende problem. Nå hadde jeg dessverre ingen trofefangst å vise frem, så siden sjøen hadde lagt seg i bedagelig hvilestilling, forslo Cannonbang et bilde av meg bak rattet i fart, med sjøsprøyten bak meg. Jeg lot meg ikke be to ganger, og satte meg bak rattet med det digre gliset man har når man sitter bak et ratt og kjører klampen i bånn og kjenner vinden i fjesingen. Cannonbang stilte seg opp i baugen og knipset i vei med mobilen min. Så ser jeg vekk fra kameraet og – tre store bølger dukker opp fra intet. Vi befinner oss i en alubåt i stor fart rett inn i dem. Og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal håndtere det neste sekundet. Kanskje det ikke ville ha hjulpet om jeg visste det. Skulle jeg ha bremset hardt? Vridd rattet? Ville det ha vært bedre? Jeg vet ikke. Hva om Cannonbang da hadde havnet på sjøen eller smelt bakhodet i motoren? Jeg vet ikke. For noen sekunder siden var sjøen stille, hvor kom disse bølgene fra? Jeg er paralysert. Så kommer et kraftig dunk, og jeg hopper i setet. Cannonbang vaier kraftig, men finner fotfeste igjen. Jeg er livredd, ser at dette er farlig. En ny bølge treffer. Båten hopper og braker ned med et smell som kjennes i hver eneste lille knokkel i kroppen. Cannonbang stuper fremover, brøler, og løfter seg akkurat nok opp til at jeg ser at foten henger i en unaturlig stilling, og så hører jeg meg selv rope før det siste smellet treffer. Bølgene er forbi, det er stille, og Cannonbang ligger foran meg og stønner: Foten er brukket. Hva skal jeg si? At Cannonbang trynte i jakten på trynefaktoren? Nei. Dette var bare jævlig. Og hva jeg følte og føler oppi det hele betyr ingenting, men la meg berette om en trønder som har vært ute en vinternatt før. Vi har alle hørt om det underholdende fenomenet manflu. Cannonbang var definitivt ikke befengt med mannevonde fluer. Mens vi sneglet oss langsomt mot Brygga, lå han i bunnen av båten og kjederøykte (takk gud for at han i det minste hadde sigaretter!) og forsikret meg om at det ikke var særlig vondt, mens jeg så ankelen svelle mer og mer for hvert minutt som gikk. Han viste meg at han kunne bevege tærne, og at foten ikke hang så løst som det først virket som. – Tror ikke den er brukket, sa han. Vel, den var blitt hoven, hvor mye kunne den dingle? Det var åpenbart at han trengte ambulanse, men da vi endelig kom frem, karret han seg ut av båten med ankelen dinglende under seg, krøp på alle fire med høyrefoten i været bortover bryggen, opp en ulendt sti, opp en lang trapp, videre bortover en grusvei, for så å klatre inn i baksetet på bilen min. Deretter ut av bilen, bortetter oppkjørselen, opp enda flere trapper, gjennom gangen i huset frem til godstolen i stuen. Først da satte han seg ned og var villig til å tenke på legevakten. Etter diverse frem og tilbake meldte operatøren at hun skulle undersøke om det var en ambulanse tilgjengelig. Her forente øst og vest seg i rørende likhet. – Vi ringer deg tilbake, sa hun. Og det gjorde de selvsagt aldri, akkurat som i Bergen. Så der satt vi, mens Cannonbang underholdt meg med fortellinger fra livet som fisker i nord og trailersjåfør i sør, og stadig forsikret meg om at det var ikke særlig vondt. Yeah right. Så, etter vel en halvtime, dukket utrolig nok to hyggelige ambulansefyrer opp, og det neste kvarteret var slanger og sprøyter og blodtrykksmålere og oppblåsbar avstivning og maskiner, og ikke minst morfin, som Cannonbang blåste av – det kunne de bare glemme. Men kom ikke her og fortell meg at det ikke var vondt da de stivet av foten. Selv om det ærlig talt virket verre for dem enn for min venn. Vel, slik endte det som var en helt nydelig dag, selv om vi bare fikk tullefisk. Hvordan det gikk videre skal vår helt få lov til å fortelle selv. Takk for at du fjaset bort en hel feriedag på forgjeves fjesingjakt på fjorden med en fjollete lady, Cannonbang. Og beklager at jeg ødela ankelen din, laksedrømmen din og det som ellers var en fengende flott fabulistisk dag. PS. De som fremdeles sitter og lurer på jomfruene på Jomfruland, kan ta seg en bolle. PPS. Vær forsiktig på sjøen i sommer. Og ikke sett deg bak rattet hvis du ikke kan kjøre. PPPS. Jeg tror vi kan fastslå at fjesing er farlig.
  2. 4 points
    Aaarrgh, smerten er ekte - det gjør vondt langt inn i sjela!! Det er ikke så mye jeg har fisket i Årungen de siste årene selv om jeg dro en gjedde på 7.5 kg fra pynten utenfor Kinn/Kinnåsen (på "måfå") i fjor. Jeg ble litt inspirert av posten som henviste til hvor "problematisk" fiske har vært tidligere i år til å nedlegge litt tid på gjeddefiske i vannet jeg fisket som ungdom. Etter at alle de store gjeddene ble fisket ut av NMBU i 2004-2006 har det ikke vært en hemmelighet at gjeddefisket ikke har vært inspirerende i flere år. Likevel burde det nå være vokst opp noen store rugger som svømmer rundt gitt at det har vært overvekt av byttefisk og estimert bestand av gjedder i lengde 45-64.9 cm var +1.500 stk. i 2005. Så, det nedstøvede gjeddeutstyret ble hentet frem fra skapet (, litt utstyr byttet ut) og så har det vært banking av sivkanter og utenfor lekplasser, kanter, grunnplatå samt innløp og utløpet i noen uker. Det har vært piss lunkent i vannet og ganske så treigt, og de "innlysende ungdomsplassene" har overhodet ikke innfridd (Skuggebukta har ikke innfridd og i "Gjeddebukta" syd for Berg/rett utenfor Kinn er det livløst - fullstendig livløst!). Jeg har fått noen små gjedder med flere dagers mellomrom, men det første virkelige lyspunktet kom for 2 uker siden da jeg dro en gjedde nord for rostadion/syd for Lurenga. Den var ikke allverden i lengde, men - man - for en tanks av en fisk!! Så ut som den hadde gått på steroider ift. hvor kraftig den var over ryggen og buken hang stappfull. 2. lyspunktet kom forrige tirsdag da det var lett overskyet, nordavind og regndråper i lufta. En bekjent plasserte seg i nordenden (hvor jeg tenkte det ble for grunt ift. vanntemperatur) og jeg dro på meg vadebukse og bukserte ut i en sivåpning ved søndre lekvik, nærmere bestemt fra innløpet til Syverudbekken og bort mot agilitybanen, på østsiden. Mens jeg stod i det "perfekte området" og banket i 6 timer med kun ett napp, stod Daniel i nordenden og dro - wait for it - 3 gjedder på henholdsvis 7, 8 og 10 kg!! Noe lignende har jeg ikke opplevd siden jeg var ungdom og dro 8 fine gjedder på 45 min. utenfor Sollia (dog litt mindre størrelse). 3. lyspunktet, eller katastrofen - it´s all in the eye of the beholder, kom i kveld da jeg forsøkte meg i sydenden. Allerede etter 3. kastet satte jeg meg dønn fast i "bånn". Deretter kom det 2 treige hoderykk før det raste ut sene hvorpå jeg la press på fisken uten ønsket effekt. Så stoppet det plutselig opp og stod stille i dypet. Deretter kom det nok et utras samt 2 kraftige hoderykk og det-var-det!! Og 2-3 sekunder senere kom det en gigantisk malstrøm til overflaten som "takk-for-sist"...
  3. 3 points
    Ettersom denne tråden ble plukket frem fra glemselen, må man vel rapportere. Jeg var tre dager i Vikbekkfjell ved Mår sist helg, med to barn på 8 og 13. Vi opplevde både sol og rufsevær. Det var ikke primært en fisketur, men vi lurte da opp noen mindre fisker, om lag fem stk. Alle på flue og etter modellen jeg kaster ut, jr. får stanga, vi gjør et slags felles tilslag og han sveiver inn ... Jeg får vel lære dem fluekasting etterhvert ....
  4. 2 points
    Her er linken jeg skulle poste, men drev med noe aktivitet på et amerikansk båtelektronikkforum samtidig så det rota seg litt https://www.skittfiske.no/savage-gear/206754/savage-gear-trolling2-2-delt
  5. 2 points
    Ikke kjøp vanlig elastikktråd fra sybutikker. Det er laget av polyene / andre polymer stoffer. Kjøp fra fiskebutikk så vet du at det råtner ila noen få dager i havet. De er også beregnet til formålet.
  6. 2 points
    Får oppdatere her selv. Var å testet fiske på Aurevann igår. Mye sol og varme i lufta, men ørreten bet på tidlig på dagen. Det ble 2 stk ørret og noen abbor avogtil. Ikke så mye å skryte av, men ørret i Oslo kan man vel ikke klage på Mye vak på morgenen og kveldstid, så fisk finnes det mye av der, men størrelse kan man diskutere. Ellers var det en fin tur!
  7. 2 points
    Regner med dette var før han lærte å snakke?
  8. 2 points
    hei hei folkens. Ble litt av en tur dette ja. Vi var forøvrig på nord-østsida av Stråholmen for det meste, solgangsbrisen friska på med sør-øst liten kuling utover dagen, så vi måtte ligge litt i le for den verste sjøen. Hadde egentlig tenkt å fiske langs yttersida av Jomfruland. Det ble to operasjoner ut av det, er hjemme nå med utsikter til ca 10 uker sykemelding. Men kan sannsynligvis kjøre bil og bruke båten litt forsiktig etter 4-5 uker.
  9. 1 point
    Anbefaler Savage Gear trolling stenger. https://www.thehulltruth.com/attachment.php?attachmentid=664837&d=1464367466 Har 8' i både 12-25 og 15-30 lbs og 8,5' 12-25 lbs. Har totalt 15 Savage Gear trollingstenger. Dette er spenstige stenger som er mye mer gøy å kjøre fisk på enn Ugly Stick og lignede stenger. Har tatt laks på 15.6kg på 8,6" 12-25 lbs og det fungerte utmerket så en av 12-25 lbs variantene er det jeg anbefaler.
  10. 1 point
    +120t. på 6 uker, gått igjennom "gjeddebøtta" dusinvis av ganger og bare funnet 2 ting/1 farge som jeg har fått til å fungere. Med størrelse 12-23 cm har bifangst av "sykkelpumper" også vært minimal så det har vært - mildt sagt - frustrerende til tider. Kun hatt 2 korte vinduer med bitt - det her ble nesten mer "arbeid" enn fornøyelse må jeg si.
  11. 1 point
    Til trolling etter gjedde bruker jeg bare braid. Årsaken er at braid kroker bedre med de grove krokene man bruker på gjeddebaits, i lave hastigheter. (Men bruker selvfølgelig fortom, en grei meter med 0.8 eller 1.0 fluorkarbon). Som «allroundstang» er denne i 12-25LBS fin: https://www.skittfiske.no/shakespare/206760/ugly-stik-tiger-2-delt-eva-grep-rustfrie-stangringer Den er stiv nok for ny norgesrekord og tunge baits på sideparavan.
  12. 1 point
    Xi5 kobles til NMEA 2000 nettverket. Hvis du skal ha en MFD i baugen så kobles den sammen med Live 9 via Ethernet. Hvis du kjøper StructureScan 3D så har denne 3 ekstra Ethernetporter. Finnes også en NEP-2 (Network Expansion Port) med 5 Ethernetporter.
  13. 1 point
    Korrekt, TM265 bruker begge giver-portene på HDSen. Det beste alternativet for skannende ekkolodd i saltvann er StructureScan 3D (modul og ekkoloddgiver), denne har vesentlig lengre praktisk rekkevidde enn Active Imaging. Siden SS 3D tilkobles HDSen via ethernet (den gule porten på HDSen) er det ikke noe problem å kombinere den med TM265. Skal du ha skannende ekkoloddgiver uten modul (Active Imaging, feks 2 in 1 eller 3 in 1) så må du ha en 2D-giver med enkel tilkobling så du har en port "ledig" på HDSen til den skannende ekkoloddgiveren. Typisk en TM185M eller TM185L.
  14. 1 point
    Jeg tror vi skal være litt forsiktige med ordet "skal". Fiske (i ferskvann) er grunneiers rettighet, denne kan selvfølgelig sette dette ut til lag og foreninger. TT er i mine øyne på riktig spor her. Saken må sees på som et kontraktsbrudd. Kast 90 grader er ikke oppstrøms fiske, selv om uhell kan skje der et kast går litt feil og man fisker litt mer enn 90 grader. Guttas utestengelse er et kontraksbrudd fra grunneiers side (eller dennes representant), fiskekortet er kontrakten og like juridisk bindende som en hvilken som helst annen kjøpekontrakt. Dersom grunneier (eller dennes representant) ikke klarer å sannsynliggjøre at kjøper har stått for kontraktsbrudd (brutt fiskereglene) har fiskeren ingen grunn til å følge pålegg om å stanse fisket. At noen grunneier kjenner kanskje muligens kan tenkes å ha sett et kast som er mer enn 90 grader er ikke i nærheten av å være grunnlag for bortvisning. Det er til nød grunnlag for noen tips om kasteteknikk.
  15. 1 point
    Jeg vil mene (og jeg er jurist ...), at om noen skal ilegges en såpass alvorlig «straff» som utestenging, krever det ganske tydelig hjemmel. For det første må reglene framgå av fiskekortet. For det andre må det være klart hva regelen er. Her kan det virke som om «oppstrømsfiske» er litt dårlig forklart. Er det ikke definert, vil jeg mene at det må legges til grunn en slik 90 graders forståelse som du omtaler. Det er bare mer enn 90 grader som er oppover i strømmen. I tillegg bør det framgå av reglene hva konsekvensene av brudd på dem er, og det er i så fall av interesse hvordan dette er formulert. Feks om det står «gjentatte» eller «alvorlige» overtredelser el.tilsv. kan medføre utestengelse. Endelig mener jeg at dersom man vurderer å utestenge noen fra fiske, så må denne som et minimum presenteres for hva vedkommende skal ha forbrutt seg mot og gis anledning til å forklare seg, altså et minimum av «kontradiksjon», som det så fint heter. Her virker det som om det har sviktet fullstendig. I tillegg til å kreve en forklaring av ovennevnte fra foreningen, ville jeg vurdert å kontaktet Fefo direkte.
  16. 1 point
    Om røye er målet, ville jeg testa markdrag. Aller helst agnet med maggot. Et tradisjonelt markdrag er nok som drivanker å regne bak en packraft, men det finnes modeller med små skjeer, som ikke krever «laksestang» og bensinmotor ....
  17. 1 point
    Artig gjensyn med en side som var stor i nitten pil-og-bue Så vidt jeg vet finnes vel ikke noe sammenlignbart, og det er jo egentlig veldig dumt. Samtidig har nok deler informasjonen som lå der ikke tålt tidens tann. Det har unektelig kommet mye ny lærdom på artsfiskefronten siden storfisker.no sine glansdager. Gruppen Artsfiskere i Norge på Facebook innehar vel stort sett den kunnskapen som lå på storfisker.no tidligere, og er go-to løsningen for mange for artsbestemmelsesspørsmål. For selvstudie må man nok bruke litteratur, som BMH sier, og google
  18. 1 point
    Takk for tipset Tusen takk for tipset og fargehjelp. Gjorde et utvalg halveis tilfeldig i slukboksen. Men så også at Skitt Fiske har et wobbler sett kalt Catos (Bekkevold) utvalgte for røye. Så jeg prøvde å kopiere fargene. Noen av disse er det lenge siden jeg har brukt og krokene kunne nok vært bedre. Det litt morsomme er at både Cato og jeg har en karriere som tjuvfiskere i Lutvann fra den gang det ikke var lov å fiske der. Den gangen var Cato en meget stille og forsiktig gutt som ikke på noen måte brukte stygge ord. Men uansett vi får se hvordan det går. Får vi ikke noe fisk så blir det ingen sure miner Vi skal nok nyte dagen og kvelden for det. Dette blir like mye tur som fisketur
  19. 1 point
    Mine valg i prioritert rekkefølge: Hvis målet er å dorge fra ting som går sakte (slik som din packraft eller en kano) så vil jeg sterkt anbefale å prøve seg litt frem med å ta bort de originale korkene og bruke lenke eller wire for å få bedre (mer markant) gange på woblere i lav hastighet. Her ser du et eksempel:
  20. 1 point
    Litt off topic, men å få teltplass på øya i seg selv når det er fint vær i helga kan være den største utfordringen. Dra tidlig. Har kun vært innom øya for å koke kaffe på en ukedag, for et par uker siden og da var det omtrent kø-system for å bruke den.
  21. 1 point
    Siden alt av båtmesser har vært no-go i år har jeg ikke sett de nye modellene på nært hold, men "armen" er da en tykk metallplate som er bokket til og skrudd med gjennomgående bolter i platen foran? Dette pleier å bli meget solide løsninger som du omtrent kan løfte båten etter. Den eneste ulempen jeg ser med den typen montering (i likhet med å montere den på et baugspyd) er at den er mer utsatt for sjøsprøyt så den bør skylles godt med ferskvann etter bruk.
  22. 1 point
    En gjenganger i innboksen vår er spørsmål rundt støy på ekkoloddet. Her ser vi på ymse varianter av støy og kommer med endel tips til hvordan man kan bli kvitt støyen. Ofte tror folk at plankton eller pollen er støy, mens det i realiteten er ekkoloddet ditt som gjør akkurat det du har betalt for: det viser deg hva som er under båten din. Det er derfor viktig å skille på ekkolodd som viser det man må forvente, og tilfeller der man har et reelt støyproblem. https://teamcolibri.blogspot.com/2020/08/sty-pa-ekkolodd.html
  23. 1 point
    Umiddelbart vill jeg anta at det du ser her er zooplankton. Ganske typisk at de holder seg fra bunnen og opp til en viss dybde, for å gradvis stige oppover utover kveld og natt. (Du kan lese mer om det i denne artikkelen: https://teamcolibri.blogspot.com/2020/08/sty-pa-ekkolodd.html) Pass på at du bruker den smaleste konevinkelen med Deeper, den brede får både stort signaltap og gir endel "artige" utslag der bunnen varierer mye. Jeg mistenker at det er en hel del "lekkasje" av signalet utenfor den oppgitte konevinkelen (kalles "sidelobes"), og med den brede konevinkelen fører det til at ting som stigende bunn registreres alt for tidlig. Jeg skrev endel om det, og diverse annet da jeg testet Deeper i 2017: https://teamcolibri.blogspot.com/2017/07/testet-deeper-smart-sonar-pro.html Garn er ganske vanskelige å se på 2D-ekkolodd (den typen ekkolodd du har). Det man gjerne ser er flytetauet øverst på garnet og eventuelle fisk som sitter i garnet. Skannende ekkolodd viser garn bedre. Her ser du et garn på et 2D-ekkolodd i en langt høyere prisklasse: Det du ser er en større gjedde på 8-10 kilo som sitter i garnet, og en mindre abbor som også sitter i garnet lengre ned mot bunnen. Eieren av garnet kom for å røkte det mens jeg lå der, han stusset fælt på at jeg krysset frem og tilbake over det, så for en gangs skyld fikk jeg bekreftet det jeg trodde jeg så på ekkoloddet, mot realitetene. Ulempen med å bruke snøre til din Deeper ser du sannsynligvis i skjermbildet ditt. Snøret drar nødvendigvis Deeperen, og den vil gå litt ustabilt i vannet, noe som medfører at den tidvis mister bunnkontakten. Dette er særlig merkbart når man ror eller padler, siden hastigheten på båten endres for hvert åretak, og det "nøkker" i snøret. Med en arm blir den holdt så stabil som båten er. Her fra min egen jolle under testingen jeg drev med før jeg skrev artikkelen jeg linket til over.
  24. 1 point
    Ble et lite opphold pga tur til Island. Min bedre halvpart er derfra, så vi følte vi måtte benytte anledningen til å besøke familie. Det kan jo fort bli lenge igjen til neste gang nå som smitten blusser opp igjen flere plasser. Forhåpentligvis ble det ingen korona på oss - ser bra ut så langt - men vi jobber hjemmefra en stund uansett... Selv om basillene ikke har bitt, så ble det fiskebitt i dag! Forsøkte meg på malmøya. Etter å ha traska rundt til fots en stund uten å finne noen åpenbar fiskeplass åpen for almennheten, endte jeg like så godt ved brua på ormsundet/Grønsund. (Noen tips, forøvrig?) Har begynt å time fisket til en time før og en tim etter flo etter tips fra dere, og opplever fisken som langt mer bitevillig da. I dag ble det 3 stk makrell og et par bitt som ikke satt. Alle var dessverre så små at jeg valgte å slippe de ut igjen. Har hørt makrell er fint som agn, men antar det uansett er bedre å la fisken feite seg opp litt først uansett. Mista dessverre en sluk på turen som satt bom fast. Opplever at makrellheklet fungerer strålende og at jeg uansett tar lite på slukene, så vurderer å bytte til lodd istedenfor. Hva tenker dere? Evt andre tips til en nybegynner mottas med stor takk! Til slutt legger jeg ved bilde av ny pers i liten fisk. Stort større enn sluken var ikke stakkaren.
  25. 1 point
    Tatt turen fra Trondheim ca to timer sørover til området Kviknebrona. Mange vann lett tilgjengelig hvor en lokal fiskeguide jeg fant på Google lover stor fisk. Det stod også den kunne være vanskelig å lure.. Ganske spesielt område med utsikt mot Innerdalsvatnet som på Tidlig 80-tallet ikke eksisterte. I likhet med mange steder var det sterk motstand mot å demme opp en slik vakker Setesdal. Elven Inna renner ut i sørenden hvor jeg var nedom å prøvde lykken. Flere andre som fisket der og det er nok potensiale for stor fisk her utover høsten. Som tidligere har jeg smelt i hop en film. Begynner bli en slags hobby dette. Uansett, ta gjerne en titt og trykk på abonner.
  26. 1 point
    Det hendte i de dager at jeg fikk lyst på en overnattingstur til Ormhilleren. Tilfeldigvis skulle Ølgylt og Ølgyltkutlingene det også, så da slo vi oss sammen. Stedet fristet dessverre en god del andre folk også, men vi gadd ikke hive dem på sjøen. Stemningsrapport: Målet var kveite og laget var Brann. Neida, driter i Brann. For å gjøre en lang, men riktig så trivelig historie kort: ingen kveite eller andre flattbrød, bare 2 små torsk (ut fra Vestlandske mål, ikke Østlandske), en liten lange og 53 makrell. Resultatet av 12 kast med 3 kroker. MEN– Så kom natten, og i tretiden begynte jeg å bli trøtt og sliten i ryggen, så jeg lusket inn i gapahuken og begynte å kle av meg og skifte til et mer behagelig antrekk (nei, ikke den typen, din tulling). Sekunder før jeg endelig kunne legge meg ned, gauler Ølgylt at jeg har napp. Shit, hadde glemt å ta opp stangen. Jaja, gadd ikke kle på meg for å dra opp en hvitting eller annet tull, så det fristet å be ham ta den (Nå i etterkant får jeg grøssebyger over at jeg overhodet tenkte tanken. Ikke hente opp fisken min selv? Tsk tsk). Men så gauler han at det er et skikkelig run. Da fikk jeg fart på meg! Ut fra min erfaring, lønner det seg oftere å vente enn å dra opp med en gang, så var ikke kjempestresset over at det gikk et minutt eller så før jeg var på plass. Oj, dette var tungt. Og det var futt og fres, så definitivt ikke tangklasen fra helvete eller en monsterkrabbe. Yay! Jeg drar og sveiver, drar og sveiver, evig takknemlig for at det er surfstangen med 14000-snellen jeg har mellom beina, ikke karpestangen med lettere snelle. Jeg begynner å lure på om det kan være en skikkelig kveite, større enn minstemål – så jeg kan spise den, men mindre enn en sværing jeg bør slippe ut igjen av hensyn til den vestlandske bestanden. En infernalsk stemme hvisker at det kan være en kjedelig brosme eller lange, men jeg sender den til the Pits of Hell sammen med marshmallowsen. Jeg drar og sveiver, drar og sveiver, mens Ølgylt henter kleppen. Håven min er neppe sterk nok til å tåle dette beistet her. Endelig kommer noe til syne. Ja! Det ser da ut som noe flatt? Vent, nei, det er langt og rundt. F***, f***, f******* møkk, en lange. Hvorfor? Hvorfor?!? Men den ser da litt snodig ut til å være lange? Ølgylt har klatret ned, klar til å løfte den opp. –Hva er det? gauler jeg. – Havål. Sukk. Havål. Denne testosteronfisken, manndomsprøven, machodrømmen. Ikke min drøm. Første gang jeg var på Ormhilleren, 15. oktober i det Herrens år 2018, observerte jeg en gjeng unggutter som stod og dro havål. Siden den gang har jeg jo begynt å fiske selv, men det der var definitivt ikke min greie. Og jeg har hørt at de er gufne, at slimet nesten velter ut av dem. Yuck. Jaja, nå var den der, og på land skulle den. Ølgylt gjorde sitt, og så gjorde han sitt en fire–fem ganger til, ettersom beistet prøvde å stikke av. Vi fikk dratt den lengre innover, og så var det tid for fotosession. Mnja. Ikke alle var like samarbeidsvillig. Muligens ikke dens beste vinkel. Nå begynte jeg å synes at den faktisk var veldig kul. Stor, men ikke kjedelig lange-stor. Nydelig, svart farge, elegant kropp, elegante bevegelser. Futt og fres, rikelig med temperament, det var så vidt jeg klarte å holde den. Ikke var den spesielt slimete heller. Jeg ble mer og mer fornøyd med fangsten min. Og ny art er alltid gøy. Blodige hender som Lady Macbeth, men i litt bedre humør. Havålfisking er åpenbart bedre enn kongedrap. Observer også det røde merket under nesen. Hvis du ikke har et sånt, har du ikke tilbrakt nok tid med nesen utenfor en bryggekant i sommer. Skal ikke påstå at den var enkel å veie, men til slutt lyste tallet 8,71 på vekten. Ny pers. Men hvordan i all verden klarer folk å å veien en 20-30 kilos havål? Skjønnheten og udyret. Hvem som er hvem, ble vi aldri helt enige om. Til slutt må jeg takke fotobutleren for bilder, kleppbutleren for oppdragelse og lysbutleren for god innsats for en lady som i forvirringen hadde glemt å ta med hodelykten. Antall turer: 68 pr. 1. august 2020 Fornøydliste for 2020: 1. Knurr på 715 g som stod til gull 2. Årets første havmus (måtte det komme flere!) 3. Få oppleve å være jordmor for 4 nydelige pigghåbabyer. It's a long story, yet to be told 4. Spisskate fra land nær Bergen - hvor kult er ikke det?!? 5. Piggskate – har blitt svak for skater og vurderer å utvide tittelrepertoaret til Sypikedronning, Knurrlady og Skateprinsesse 6. Havål på 8710 g. En fisk jeg aldri ønsket å ta, men da den først kom, var det jo ganske kult. Og min hittil største fisk. Ved nyttår satte jeg meg en del mål. Hva har jeg oppnådd? 8 mål for 2020 – i tilfeldig rekkefølge: 1. Fløyfisk, aller helst en finfin hann med vakre farger. Nope. 2. Ulke. Vanlig, dverg, glatt, pigg og whatnot. Itteno’ knussel, je tar alt, bare den er kul. Nope (Ikke mangel på forsøk. Vi er visst ikke på talefot) 3. Kveite på over 6 kg. Hva kan jeg si? Nam. Nope 4. Rødknurr. Selvfølgelig. Nope 5. Ha minst 35 ulike arter registrert på artsfiske.com. Nope. Men denne fikser jeg garantert. 6. 1000 fisk. Bare fordi det høres kult ut. Unntatt når 700 av dem er sypiker (en reell fare). Nope. Og ikke lenger et mål. Gidder ikke dra så mange kjedelige fisk. Kvalitet fremfor kvantitet! 7. 3 gullmedaljer på artsfiske.com (1 i boks denne uken. Yay!) Nope. 1 gull, 1 sølv og 3 bronse 8. Lære meg trylleformelen som får garn til å snøre seg rundt halsen til garnjævler som føkker opp livet til både bifangsten og fritidsfiskere. Nope Men hva skal man nå med mål anyway? Snart dukker det opp en rapport fra årets ferie i Vestfold, men den får jeg legge i Østlandsforumet. De har jo bare 58 977 innlegg, stakkars små.
  27. 1 point
    Kvenna har meget høy vannstand nå om dagen. Så det er trolig mye vann i Skvetta også. Noe som kan gjøre det litt vrient å krysse skvetta.
  28. 1 point
    Forflyttet meg sørover. Nærmere bestemt Valdres. Tok turen innom hytta til foreldrene mine for noen dagers fiske og kos i fjellheimen. Prøvde noen vann ved Spåtind første dagen hvor hellet ikke var med oss. Fikk kun en liten tass på rundt 200g. Grønn som vannet og fin, men liten. Etter å ha prøvd flere av vannene her bestemte vi oss for å rusle nedover igjen langs elva/bekken og se om det var noe å få der. Det var det ! Mange, men alle små. Noen dager senere etter en tur til Fagernes for kjøp av fjellstøvler gikk turen til ett vann noen hundre høydemeter lenger ned. Pappa favorittplass mellom to vann delt av en kort bekk. Her dro han på tre flotte ørreter før jeg rakk knyte på omtrent.. måtte se meg utklasset her når ingen var interessert i hverken wobbler, spinner eller sluk med opphengsflue. Mark og andersdupp var tingen der. Bestemte meg for å flytte meg opp i bekkens eneste kulp ! Her høgg det på en flott fisk på rundt 400g som ble med hjem til middag. Også på Wobbler i strømmen da! Rapala Original er saker ! Veldig gøy. Iløpet av dagen tok jeg 3 fine. En av de andre på ei ny 10g møresild jeg kjøpte på Fagernes. Blank med røde/gule prikker. Fisk på første kastet. Noen kast senere røyk sena og sluken fløy til Voss sånn ca. F*en.. men men flere spennende nye sluker i skrinet ! Aura flake i grønn knytes på! Dagens tredje fisk etter kort tid ! Herlig. Super tur og takk til mamma og pappa som varter opp. Som vanlig fikk jeg filmet litt og jammen filmet ikke mamma noen klipp. Ble en snutt ! Ta gjerne en titt ved å trykke på den under. mvh Ole
  29. 1 point
    Hei, Her kommer en blodig ærlig post, med et sterkt ønske. Min far har på grunn av sykdom mistet førerkortet, og har et svært stort savn rundt det å kunne fiske, når han selv ønsker. Han elsker det, og når jeg selv har fri, er vi ofte på turer sammen. Pappa er 52 år, han er en fantastisk mann, med mye godt humør. Så, hvis du trenger en fiskevenn, rop ut! send meg gjerne en pm om det kunne vært av interesse. Han holder til i Tønsberg-området og er avhengig av å bli plukket opp før tur
  30. 1 point
    Fisken bryr seg neppe om sluken koster 25 kr eller 79 kr, men personlig ville jeg heller kjøpt en sluk, i en farge du kommer til å bruke mye, fra en ordentlig produsent. Min erfaring med å fylle slukboksen med diverse 3pk og 4pk er at tre fjerdedeler av innholdet nesten aldri blir brukt. Selv alternative farger av "favorittsluken" blir så og si aldri brukt.
  31. 1 point
    Fireline 0,25 er alt for tjukt for det utstyret. Jeg ville valgt 0,12.
  32. 0 points
    Dette lukter to stenger!
  33. 0 points
    Kjøp aschehougs store fiskebok. Eller våre saltvannsfisker.