erik

Mulig jeg har vært heldig, men ja jeg stoler på crimp på nylon. Jeg tror kanskje dette kan ha like mye å gjøre med om sena er myk eller hard, som ens evner til å crimpe. Jeg innbiller meg at myk sene kan få bevegelse og dermed enten skli ut eller brenne av. Monstermakrell har jeg ikke fått, men albacore på 30-ish kilo og kveite på 185cm har begge sett båtsiden med min crimping. Når jeg knyter 0,60 så dropper jeg alltid en dråpe lim på også, både for å sikre knuten og som du skrev for å gjøre den "smooth".

0,60 går greit å knyte, men over det bruker jeg crimp.

Takk for oppdateringen. Som piscator sier så går dette prosjektet akkurat slik "sofabiologene" trodde, jeg håper dere tar dere tid til å oppdatere også fremover.

Digg å få bekreftet at man gjør ting nogen lunde riktig - neste gang.....

Ved vertikalt fiske eller dorging bruker jeg alltid svivel mellom fortom og multifilament, og en gummikule over svivelen siden jeg er en kløne....

Til kasting med lettere utstyr (sluk etc opp til 60-ish gram) så bruker jeg såkalte wobblerhemper. Alltid med fortom av mono eller fluor. Jeg har aldri opplevd at kvalitetshemper har åpnet seg ved kasting, kun ved vertikalfiske.

Det har blitt lenge siden jeg var i traktene, men hadde en uke med utgangspunkt Hestøysund et steinkast sørover for en haug med år siden (nærmere 20 år faktisk....). Vi hadde en hel del kontakt med kveite da, ingen store men daglig fisk på 10-15-ish kilo. Vi var der i september med noe vanvittig grisevær til tider, 21 m/sek i en liten Hansvik var direkte utrivelig en dag vi feilberegnet været fullstendig. At det gikk bra handlet mer om flaks enn dyktighet. På den turen (som på de fleste andre turer jeg har hatt etter kveite) så var det dybder på 10-30 meter som leverte desidert best, i strømsatte sund med variert bunn. "problemet" vårt var at det var et enormt antall slike bitoper i området, et luksusproblem. Nei, for min del er det ikke viktig å se byttefisk på plassen, eller rundt. Det viktige er at biotopen ser "riktig" ut. Kan legge til at undertegende ikke fikk opp en eneste kveite den uken, selv om jeg både kroket noen og hadde følgefisk etter helt opp til båten. De to kompisene jeg fisket sammen med lyktes langt bedre, så jeg var rimelig frustrert en periode. Tre personer som fisker samme sted med nesten samme utstyr, men bare to som lykkes. De senere årene har jeg nesten utelukkende fisket med to stenger, en passiv med (død) agnfisk og en litt mer aktiv med jigg. Seien din kan gjerne henge godt over bunnen, 5-10 meter, gjerne under en dupp for å få den litt bort fra båten og fordi det er morro når duppen går ned. Jiggen fisker jeg rolig opp og ned så lenge det er skikkelig drag i vannet, er det roligere drag (under 1 knop sånn cirka) så småkaster jeg den eller slowtroller med rolige bevegelser i stangen og fingeren på spolen. Det gjelder å dekke mye areal, spesielt siden du er usikker på hvor fiskene holder til nå.

Skulle gjerne bistått men er på konkurranse i nabovassdraget.

De litt hastige avgjørelsene fulgte meg inn i neste del av ferien også. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2025/08/eriks-fiske-juli-del-2-ferie-og-nye.html?m=1

Jeg bytter ut en av de med Sandvikselva , bare for å gjøre det enkelt for meg selv med de fire største.

Volumet av sjøørret i Indre del av fjorden, og også de største individene, stammer fra 4 elver. Alle disse er det lov å fiske i, så kultiveringen blir neppe borte i noen av de. Hva som vil skje i diverse små og store bekker er et åpent spørsmål.

Sjøørettbestanden i Indre Oslofjord har utvilsomt tapt seg de siste ti årene. Antallet er omtrent som før, kanskje til og med litt økende, men de større fiskene er langt sjeldnere. Jeg har ikke fått en eneste SØ over 1,5 kilo i Indre Oslofjord de siste ti årene. Tidligere var jeg som regel over to kilo minst en gang i året og fisk på trekvart til halvannen kilo dukket opp på hver andre eller tredje tur. Jeg har vanskelig for å se at dette kan ha sammenheng med noe annet enn predasjonstrykket fra oss mennesker. Reglene med latterlig lave minstemål, ingen maksmål og ingen baglimit kombinert med enorm økning i antall fiskere måtte bare gå galt. Jeg er spent på hva nullfiskesonene vil bety for sjøørretbestanden, spesielt innenfor Drøbak. Vil snittstørrelsen nå øke når sportsfisket opphører? Vil antall gytefisk gå ned, nå som alle de som ellers har fjernet ulovlige garn de snubler over på fisketur blir hjemme og ser på Netflix i stedet? Nullfiskesoner er ikke noe nytt, men så store soner i Norge er nytt. Den som lever får se hva resultatene blir.

Der kom jaggu del tre også.

Sistnevnte er ekstra viktig med tanke på steder der det blir liggende vann, som i kjølevannsystemet til motor og eventuelt live-well system. Pass på at motor tiltes opp og ned noen ganger så den tømmes, og spyl gjerne skikkelig gjennom om mulig. Personlig plugger jeg live-wellen når jeg er på steder med pest (f.eks. på hytta i Vansjø) med propp i systemet på akterspeilet. Siden pesten ser ut til å være stabil nord i Vansjø er det med all sannsynlighet sluppet ut signalkreps der som holder liv i pesten. Da vil den vandre oppover til Østmarka og Lyseren på sikt. Jeg får vel innrømme at jeg tror signalkrepsen vil spre seg til hele Østlandet ala solabbor, det er alt for mange idioter der ute. Men jeg skal ikke være den idioten som bidrar til spredningen.

Del 2 er offentliggjort på verdensveven:

Vera og Erik på ny runde med artsfiske. Denne gangen er det steinsmett (Cottus poecilopus) som er målet.

Ja, gjennomgående så er kvaliteten god. Nå kom jeg nettopp tilbake fra Vestlandet der en av disse ble behørig tygd på av diverse lyr og makrell, og den ser fortsatt bra ut. Krokene har det vært litt prøving og feiling på, en av tingene vi ga tilbakemelding på i våres som er endret på, så nå er krokene bra.

Soleklar ørekyte der.

Årets feriemåned ble noe helt annet, på flere måter enn først antatt. Ahhhhh. Juli. Sommer, sol, ferie, feriepenger, grilling, utepils, samvær med kjente og kjære, bare kos alt sammen. Så roter undertegnede det litt til. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2025/07/eriks-fiske-juli-de1-ferie-og-store.html?m=1

På vei dit er M&M i Sarpsborg verdt et besøk, kanskje best i Norge på meite og predator.

Ser ut som man står på tanken om å utrydde solabbor i noen utvalgte tjern: Rødgjellet solabbor skal fjernes fra norske tjern Trist å lese at en seksjonssjef hos Statsforvalteren fortsatt mener at den eneste måten en art kan spre seg fra ett vann til det neste er ved menneskelig hjelp. Det må være 20 år eller så siden arten ble forbudt omsatt i Norge, så her mener byråkraten på fult ansvar at noen enten avler opp fisker for utsetting, eller at de skal ha fanget den i Asker for så å frakte den tvers over Oslofjorden, kjøre opp i skauen og så gå de 15-ish minuttene inn til et tjern for å slippe de ut. At folk holder på slik med ørret er velkjent, stedvis til og med subsidiert, men å tro at noen gidder å gjøre dette for solabbor er en nesten religiøs tro på menneskers dumhet.

Oppvarmingen av havet gjelder hele landet, og vil drive diverse arter nordover men kanskje også åpne for nye arter på sør- og østlandet. Dessverre vil den oppvarmingen sannsynligvis fortsette selv om vi klarer å stanse utslippene våre, da havet har et langt etterslep på temperaturendring. Vi styrer med andre ord mot en økning i gjennomsnittstemperatur i havet på mer enn 2 grader, hvor mye det vil ende på er det ingen som vet. Det er "scary shit". Sei i Skagerak er mobile, og det dukker gjerne opp noen stimer med fisk på 1-3 kilo sent på høsten, sånn omtrent da alle "normale" båtfolk for lengst har satt båten på land for sesongen. Vi kom over en slik stim i slutten av oktober i fjor utenfor Hvaler og sikret endel middager. Er målet sei i mengder er diverse fjorder på vestlandet ganske sikre kort, feks Romsdalsfjorden, og du kan fint fiske på de fra drivende båt så lenge været er nogen lunde sammarbeidsvillig. Et kurrant ekkolodd med kurrant ekkoloddgiver er en kjempefordel for å finne seien som ofte står på 60-150 meters dyp og gjerne over enda dypere vann. Klaffer det kan du få noen hundre kilo på en helg om det er et mål i seg selv.

Juni er ofte en av årets beste fiskemåneder. De fleste vårgytende arter er ferdige med sexlivet for året og sultne, vannet er passe temperert og været er ofte bra. Her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid! Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2025/07/eriks-fiske-juni-smak-av-sommer.html