erik
-
Innholdsteller
5 366 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
528
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av erik
-
-
Siden jeg er en pysete frossenpinne, bruker jeg helst neopren når det er kaldt i vannet (eller båt).
Denne buksa hadde jeg for et par sesonger siden, men den gikk lekk ved sveisen til støvlene etter kort tid. Bortsett fra det er buksa helt ok, men ta vare på kvitteringen så du kan reklamere. -
Tror ikke det er tomt for fisk med det første nei. Hver gang jeg har vært i Vaksdal har jeg snakket med folk som sier at fisket har vært jevnt "godt" lenge nå, og at det ikke virker å bli dårligere.
Hvis jeg tar turen over, blir nok det først i juli, siden det er da jeg har fått disp fra fruen.
-
Langt å kjøre fra oslo?
Ser ut til å være ca 7 timer fra Oslo? Siden det ser ut som om buene har rømt på svært forskjellig tidsrom, og at fjorden ikke blir "tom" med det første, kunne en liten tur over med båten vært en artig ide. Litt for langt å kjøre for en helg, men har noen fridager til sommeren. Hvordan pleier fisket å være her utover? Hmmm....
-
Siden båten har enkeltskrog, er det en enkel sak å montere stangholdere. Det finnes varianter du kan feste med skrutvinge (hvis du ikke vil borre hull);
http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=60664903
Varianter for mer permanent feste. Dette mener jeg er de beste, men det finnes andre der ute som fungerer på samme måte.
Disse bruker jeg:
http://www.elbe.no/Produkter/Trollingutstyr/617
Disse er også bra:
http://www.elbe.no/Produkter/Trollingutstyr/623
Du finner også alternativer som tar flere stenger, denne bruker jeg når jeg bruker sideparavaner etc:
-
Monterte den nye plotteren i går, og da kikket jeg også nøyere på muligheten for å montere mast i fronten. Selv om det er nok plass, kommer jeg dessverre ikke til fra undersiden, grunnet flytelementene i skroget. Dermed er den løsningen utelukket, siden jeg ikke er komfortabel med å fjerne et flyteelement.
Da er jeg tilbake til alternativene:1. Gulvmontering ved fronttoften, med en eller annen form for avstivning mot fronttoften.
2. Gulvmontering ved midttoften, med tilsvarende avstiving mot denne.
Avstivingen må til, siden jeg ikke kommer til mellom skrogene. Poppnagler eller noe tilsvarende blir alternativet for å feste en pidestall på dørken, og en metallplate mot tofta. Tilsvarende det som var gjort i Belanorbåten. Tilbake til tegnebordet....
-
Har ikke erfaring med slike farkoster, men hva med pontongbåt. Sitter tørt (som i gummibåt), men like lett å kontrollere som belly...tror jeg.
Det finnes flere varianter som kombinerer egenskapene til en belly- og pontongbåt. Jeg har selv prøvd denne: http://shop.nfisk.no/index.php?main_page=p...products_id=801 Bortsett fra at blæra i den ene pontongen røk to ganger (skal visstnok ikke være et problem lenger) var den helt konge. Jeg anbefaler en slik løsning kontra "vanlig" belly, siden du kommer litt høyere. Jeg har også prøvd en "ekte" pontongbåt fra samme merke, og det var klart det beste alternativet. Ulempen med disse, er at de tar opp mer plass ved lagring/ transport og koster mer.
-
Skal en tur til Väneren i slutten av mars (teller ned nå...), så jeg får forhøre meg litt angående juli når jeg er der. Det er greit med rigg, men siden jeg bare har en rigg kan det fort bli litt kjedelig hvis man MÅ ha rigg for å få napp.
Skal se litt nærmere på Seljordsvannet og Fyresdalsvanet. Disse ser ut til å ligge i samme nabolag, og kan sikkert kombineres på et vis. Hva med Møsvatn? Noen som har prøvd seg skikkelig der? Har vært på isfiske der før, med tusenbrødrerøye i bøttevis, noe som ble litt kjedelig i lengden. Men der det er småfisk, er det som kjent gjerne noen større fisk også....
..medmindre svenskene er på ormejakt igjen
DEN hadde virkelig vært noe å få på kroken.
-
Bellyboat, uten tvil.
-
Takk for svar.
@pudderhunden: Har 50-60 HA i statistikken min, men det er ingen grunn til å la de få være i fred.
Kan fort ende med at det er dette vi gjør. Har tenkt litt på å kombinere Oslofjorden/ Drammensfjorden. Jeg har jolla på henger, så det er fort gjort å veksle på.@dacron: Hvor er Fyrredalsvannet? Fikk ikke noen treff på det når jeg søkte på Gule Sider. Femunden har jeg aldri prøvd, men tenkte at det kanskje var noe kjøligere i vannet der enn feks Mjøsa. Skal til Mjøsa i mai, og har noen turer der fra før, så jeg tror ikke det blir dit vi drar i Juli.
Noen som vet noe om hvordan mulighetene er i Väneren på denne tiden av året? En av gutta som skal være med er fra Gøteborg, så vurderer å kjøre østover. Klaraelven ble også nevnt.
-
Jeg fikk nettopp beskjed fra fruen, om at hun har gitt meg disp til en fisketur i uke 30 (nærmere bestemt 22-26. juli.)
Vanligvis vil den tiden på året bety laksefiske for min del, men av litt forskjellige grunner, tenkte jeg å prøve meg på noe mer båtrelatert i steden. Målet er fisk med fettfinne, men altså uten svindyre døgnkort og køordninger.....
Siden juli vanligvis betyr badetemperatur i vannet, og jeg har null erfraing med trolling etter ørret under slike forhold, trenger jeg hjelp her. Jeg har tenkt litt på Femunden, med det er en drøy kjøretur fra Oslo. Tanken var at desto høyere vannet ligger, desto kaldere vann. Noen andre forslag, innenfor ca 4 timers kjøring fra Oslo?
-
Snellestørrelse er en smakssak. Selv hadde jeg definitivt satt på en 2500 størrelse på en 10` stang, selv med denne slukvekten. Personlig synes jeg at dette gir bedre balanse på en lang stang enn 1500.
-
Jeg har selv fisket endel fettfinnefisk på isen, så jeg kaster litt stein i glasshus nå. Men jeg er enig i at den fisken er i en kondisjon som tilsier at den med fordel kunne vært returnert. Isfiske etter sjøørret (og laks) er et fiske som gir en ikke ubetydelig mulighet for å komme borti støinger. Anbefaler derfor at man bruker sirkelkrok til dette, eller ordner seg på annen måte, slik at fisken lettest mulig kan avkrokes og returneres ved behov.
Når det er sagt er det bare å gratulere med laks på isen (tross alt ikke så vanlig, selv i Drammensfjorden), og så håper jeg at alle andre setter støinger pent ut igjen.
-
Bruker stangparavaner i dag, og det fungerer helt greit, men er alltid litt styr når man først får fisk. Samtidig er det morsomt med noe nytt.
-
Da er jeg tilbake fra hytta. Dessverre glemte jeg å ta med målbånd (holdt på å glemme hyttenøklene også, men kom på de to hundre meter hjemmefra.). Etter å ha byttet gir-, motorolje og oljefilter på den nye 50 hesteren, tok jeg noen kjappe øyemål for fremtidig mast. Det var alt jeg rakk før vi måtte returnere til Tigerstaden. Det bør gå an å montere denne i front, noe som er gode nyheter. Siden jeg nettopp har kjøpt ny plotter og må ha tilhørende kart til denne, er mastinnkjøp utsatt til neste lønning.
En positiv overraskelse var hvor pen oljen i den nye motoren var. Den har riktignok ikke gått mer enn 20-30 timer, men oljen så helt ny ut. Jeg hadde med meg en kompis som tok den samme jobben på sin nye 20 hester, og der var oljen god og svart. Begge var Hondaer, men hans har nok gått endel mer enn min.
-
På 3/4 fart så tipper jeg du bruker max 5-6l i timen
Støttes, og litt avhengig av hvor i fjorden du starter, og hvor du stopper, skulle et kjapt eksempel tilsi at du skal 20 km, med 15 knops fart (=28 km/t) bør du ha med deg ca 6L bensin. For å være på den sikre siden kan du ta med 10 liter.
-
det står et feil! beklager! mente jeg "BENSIN til BÅTMOTOR". Derfor jeg vil gjerna få vite om hvor mye "BENSIN" trenger hvis jeg kjører fra gandsfjord til frafjord
Da er neste spørsmål hvor stor motor har du, og hvor langt er det? -
hvor mye liter motorolje trenger hvis jeg kjører fra gandsfjord til frafjord? 20 liter eller mer?
Jeg vet ikke hvor langt du skal kjøre, men prøver på en liten veiledning uansett. Som Team Kaos nevner, har du en noe spesiell motor hvis du bruker så mye olje. Spørsmålet er egentlig hva slags motor du har? Kan kanskje være greit å sortere noen begreper:
2-taktsmotorer
Dersom du har en motor hvor du blander olje i bensinen, vil du bruke en viss prosentandel av olje i forhold til hvor mye bensin du forventer å bruke. Dersom motoren din skal ha 1% olje i bensinen (dette står i bruksanvisningen), og tanken din er på 20L, skal du altså ha oppi 2 desiliter olje i bensintanken din. Ha oppi oljen før du fyller bensin, men husk å beregne hvor mye bensin du skal ha oppi først. (Hvis tanken ikke er helt tom.)
Dersom du har en motor hvor oljen helles på en egen tank (under "motorkåpen"), fyller du bare på olje ved behov. Du kan grovt beregne at en slik motor vil bruke 0,5-2% olje i forhold til bensinen. Dersom du har fylt opp oljetanken, kan du med andre ord kjøre langt før du må fylle. Dersom motoren bruker mer olje enn dette, er det noe galt med den.
4-taktsmotorer
Her skal du aldri fylle olje i bensinen, og heller ikke etterfylle noen tank i motoren underveis. Motoroljen bør byttes en eller to ganger i året (du skal bruke motoren mye for at det er nødvendig å bytte to ganger), og mengden vil variere fra motor til motor.
Men 20 liter olje er minst 10 ganger mer enn du trenger.
-
Jeg sappet inn på dette programmet ved en tilfeldighet, og mener at det var et veldig bra og informativt program. Som andre nevner, ble oppdrettsnæringen, (og ikke minst forprodusentene) satt i et ganske dårlig lys. Men argumentene var godt underbygget, og i motsetning til mange andre "kritiske" journalister hadde disse som tidligere nevnt gitt aktørene god tid på å fremskaffe argumenter og dokumentasjon.
At islendingen det vises til klarer å legge ut med så mange "lite politisk korrekte" uttalelser i løpet av et program, er ikke mindre enn imponerende. Det sier litt om hans miljøinstilling (og evne til logikk), når han står bak i en båt og plaffer løs i øst og vest med en hagle foran ett rullende kamera, mens han kaster brukte haglepatroner på sjøen og sier at "vi kan ikke dra hjem uten å ha drept noe". Kronidioter er det mange av, og de finnes tydeligvis også på Island.
Håper virkelig dette programmet blir solgt inn til flest mulig kanaler, slik at det vil rulle og gå lenge. Siden norske myndigheter ikke er i stand til å se forbi den (kortsiktige) økonomiske gevinsten i oppdrettsnæringen, håper jeg at sluttbrukere som ser dette programmet vil skjønne det som våre myndigheter ikke skjønner, og slutte å kjøpe oppdrettsfisk i de mengdene de gjør i dag. Siden de som har ansvaret for å forfalte ressursene ikke er stand til dette, er det opp til sluttbruker å bruke sin lommebok (og stemmeseddel) til å vise hvordan ting bør gjøres.
-
En mulighet er å montere masten helt foran, altså på ripa. Må riktignok sjekke at jeg kommer til under der, og at det er plass nok. En ulempe da er at det blir veldig skarp vinkel ned til feste for avlastningswire. En annen løsning er å montere braketten på gulvet ved fronttofta (uten å komme til under gulvet tåler festet neppe særlig mye), og ha en form for feste i flukt med frontofta for å avlaste gulvfestet. Ulempen der blir selvfølgelig "snublefelle" på gulvet når masten ikke er i bruk.
Her har Belanor løst det på sin Demobåt:
http://www.finn.no/finn/boat/object?finnkode=16466744
De har brukt en pidestall nederst for å komme i flukt med midttofta, og så lagt inn en metallplate mellom denne og selve masten. Metallplaten er så skrudd i toften. (Takk til Erik hos Belanor for beskrivelsen)
Skal sjekke litt rundt svenske priser. Skal en tur til Stockholm i april (for å hente en annen båt), og kan kanskje ta en kikk der også.
-
Hva slags fisk skal du håve?
Grunnet akvariehold, har jeg prøvd diverse håver for å fange småfisk med. En løsning var å montere en sammenlagbar håv på et skaft, noe som fungerte en stund. Ulempen var at selve "håvhodet" var ganske veikt, noe som gjorde at den til slutt klappet sammen for godt. Løsningen ble en solid hjemmelaget variant med håvring rundt en meter i diameter i armeringsjern, og håvnett i stiv myggnetting. Skaftet er av ganske tykt tre (klarer ikke å gripe rundt med en hånd), forsterket med glassfiber. Skaftet er solid nok til at jeg kan sette fullt trøkk på hoven, ved å spenne skaftet mot låret mens jeg presser ned med armene. Denne var ikke egnet til å håve stor fisk (pga myggnettet), men fungerte ypperlig når gutta i akvariet skulle ha mat.
(Kjenner jeg savner muligheten til å ha stooort akvarium.)I prinsippet er det ikke noe i veien for å lage en tilsvarende håv, med govere nettdimmensjon, for sportsfiske. Ulempen med "min håvpatent", er selvfølgelig at skaftet ikke er teleskopisk, og at den veier endel.
-
Siden tråden min angående plotter ga meg innspill jeg aldri hadde tenkt på på egenhånd, tenkte jeg å stille noe av de samme spørsmålene, nå som jeg vurderer å montere planerboardmast i jolla.
Båten i katalog:
http://www.silverboats.fi/index.php?lang=nor
På dagens modell, er luken til stuerommet i front montert på toppen, mens den på min modell er montert foran tofta.
Båten i praksis:
https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?...topic=34966&hl=
https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?...topic=29039&hl=
Som dere ser er dette en relativt liten båt, og jeg vurderer derfor om jeg i det hele tatt skal montere mast. Dette vil for en stor del komme ann på hvordan denne blir montert, siden det må være en høyst praktisk løsning i en så liten båt. Alternativene består i å montere den på midttofta, eller i front. Det er lettere sagt enn gjort å montere direkte på gulv, siden det ikke er mulig å komme til mellom skrogene, annet enn i nærheten av åpningene til stuerom etc. Jeg kommer uansett ikke til mellom gulvet i fronten av båten. Samtidig må dette kunne monteres slik at festebraketten ikke blir en snublefelle når masten ikke er montert.
Tanken er i utgangspunktet å montere dette direkte i tofta, med avlastingswire til kryssfestet i front. Skulle det være nødvendig, kan jeg også lage en løsning med avlastningswire ned til hver side. Er dette nødvendig? Hvor store krefter er i arbeid her? Dersom jeg monterer masten på midttoften, hadde det ideelle vært å ha den litt mot styrbord, slik at det blir enkelt å komme seg mellom (fremtidig) mast og dagens dyprigg på babord side.
Frontmontering vil løse eventuelle utfordringer med at det blir trangt mellom dyprigg, mast og styrekonsoll på midten av båten. Som regel har jeg med meg en lettmatros, og denne pleier å sitte på midttoften. Men med jevne mellomrom blir båten også brukt som "vanlig" landstedsbåt, så montering av mast må ikke gå altfor mye utover sitteplasser ved slik bruk.
Jeg har sett litt på denne masten:
http://www.fiskeglede.no/cgi-bin/ibutik/AI...=Beskr&Visn=Std
Denne ser ut til å være en grei kombinasjon av pris, og kvalitet. Etter å ha blåst litt for mye penger på ny plotter og kart, er pris en medvirkende faktor.
En ting er selve masten, men pulker og annet tilbehør er ikke akkurat gratis det heller. Dersom noen har tips om slikt til en fornuftig penge, er jeg lutter øre.Jeg vet det finnes mange med mye erfaring rundt både trollingmast og montering av slike her på forumet. Ser noen av dere en umiddelbar genial løsning, så skrik ut. Jeg skal en tur på hytta til helgen, og vil da ta endel mål for å undersøke mulighetene for montering i front. Er det noe spesielt jeg bør tenke på?
Tips og forslag mottas med takk.
-
Har fått småsørv på isen flere ganger, men da sent i sesongen. Du kan få ørekyte i Bogstadvannet, men oddsen er vesentlig bedre andre steder.
-
En liten tommelfingerregel som jeg har brukt:
Moderne 2- og 4taktere bruker 0,3-0,35 liter i timen per hestekraft ved full gass. Litt slingringsmonn må påregnes (feks, lett/tung båt, skrogform etc), men det er sjelden man bommer mye med dette regnestykket.
Men som alle vet kjører man sjelden på full gass hele tiden.
-
Tja, hvordan reglene er i resten av Europa kan jeg ikke uttale meg om, men her i Norge er det vanlig at forsikringsselskapet viderefakturerer momsen til kunden. Jeg har ført regnskap for diverse bedrifter etterhvert, men aldri for et forsikringsselskap, men kan ikke forstå annet enn at forsikringsbransjen i utgangspunktet driver utenfor MVA-området. Dermed kan de heller ikke trekke i fra inngående moms på sine utlegg, men hadde vært nødt til å kostnadsføre momsen i sin helhet. Dette er ikke ønskelig av to (minst) grunner.
1. Større kostnad for forsikringsselskapet vil bety høyere premie på sikt. Så lenge sluttbruker kan trekke fra momsen (og det kan de så lenge de er momsregistrert), spiller viderfaktureringen av momsen uansett ingen rolle for kunden, annet enn rent likviditetsmessig.
2. Dersom forsikringsselskapet skulle kostnadsført momsen (og dermed dekket den for sluttbruker), ville dette medført innlåsing av moms. Siden hele poenget med moms er at den skal belastes sluttbruker (det er derfor bedrifter kan trekke den i fra til å begynne med, sluttbruker er oss privatpersoner.), ville en slik løsning gått i mot poenget med moms.
Det er verdt å merke seg at vi nå snakker om forsikringer som gjelder bedrifter, det stiller seg selvfølgelig helt annerledes for privatpersoner.
Väneren 26-29. mars 09
i Utlandet
Skrevet · Endret av erik
Siden noe av opplevelsen kan oppfattes som litt negativ, nevnes få navn og få steder.
Vi er en gjeng med halvgalinger som har en felles tur hver vår. Vanligvis har denne turen vært lagt rundt i Østfold, men i år fant vi ut at vi skulle prøve noe annet. Resultatet ble at 10 mann satte kursen over grensen sist torsdag. Opprinnelig skulle disse fordeles på tre båter, som Team Fiskeglede, Team Braastad og Team Colibri. Team Braastad skulle leie båt med guide, mens Thor og jeg stilte med egne båter.
Torsdag:
Lettmatrosen og jeg reiste fra Oslo etter jobb, dro innom hytta i Moss for å hentet båten min, og møtte gutta fra det blide sørland i Sarpsborg rundt 19.00. Derfra skulle vi egentlig kjørt til Åmål, men grunnet mye krøll med en leid båt som plutselig avlyste ble det bestemt at vi skulle til en hytte i Strømstad og overnatte der i steden. Der var gutta som ble rammet av avlysningen allerede godt i gang med med å drukne sine sorger når vi kom. Etter litt diskusjon køyet vi som hadde båt, med storlaks i drømmene og værmeldingen for morgendagen som en mørk skygge over idyllen.
Fredag:
Værmeldingen slo til med mye vind og snø. Båthenger og snøføre er som kjent ikke ideelt, men vi dro fra Strømstad rundt 07.00. På grunn av diverse ærender og generelt møkkavær, var ikke båtene i vannet ved Mellerud før på formiddagen. Det ble et kort sveip uten napp i sludd og bølger, før vi kaiet og kjørte tilbake til Strømstad.
En kald og våt lettmatros.
Perfekt "havn" for trollingbåt i miniatyrutgave.
Perfekt havn for de større gutta, her ved en av de lokale båtene. Stor takk til Einar for hjelp med slipp og kaiplass.
Lørdag:
Avreise fra Strømstad 07.00, i vannet rundt 10.30.
Her på vei ut.
Full fart nordover, og fiske frem til ca 18.00. Siden lettmatrosen min ikke var helt i form, kjørte jeg alene i min båt, mens Team Fiskeglede stillte noe mer mannsterkt. Knallforhold, med nesten havblikk og vekslende skydekke.
Bånn gass utover, klar for fiske.
Team Fiskeglede i farta
Stangparavan "in action", populært kalt fattigmanns planerboard.
Dyprigg er kjekt å ha. Kjørte plast på alle stengene (glemte agnfisken i bilen), med dypeste på 10m og neste stacket 5m over.
Stangorgel light fra Clas Ohlson, og ikke minst den nye plotteren. Plotteren viste seg uvurderlig med de forholdene vi hadde.
Må bare ta med et bilde av den nye stoltheten. Deilige motoren sin.
Rundt 16.00 smalt det til på den ene overflatestangen min, hvor det vrikket en 3" Tomic rundt 40m bak i kjølvannet. Jeg trodde først det var en mindre fisk, men skjønte fort at den letteste stangen i stangorgelet sannsynligvis hadde den største fisken i min dorgekarriere i den andre enden. Etter den raskeste nedriggingen av resterende stenger jeg noen gang har gjennomført, ble motoren satt i fri og jeg kunne bruke de nesten 15-20 minuttene på å tøyle en fisk som ICKE var klar for å gi seg uten kamp. Min umiddelbare tanke var at dette måtte jeg filme, siden jeg garantert ville miste fisken, og ingen ville tro meg hvis jeg ikke hadde noe bevis.
Det første utraset etter at jeg tok stangen fra stangholderen, dro ut 40 meter med line, og med tanke på at det allerede var 40 meter line ute til å begynne med, og at fisken hadde tatt endel line mens jeg rigget ned, begynte jeg å bli veldig glad for at jeg hadde på 270 meter Fireline, og ikke 110...... Etter endel svetting kom fisken inn til båten, og viste en fantastisk brei side til meg, før den stakk rett til bunns igjen. Sjelden har Twinpoweren hylt mer frenetisk enn akkurat da. Det eneste som overdøvet hylet fra snella var hylet fra meg! Fiskefeberen var på kanten til å bli plagsom, og jeg hadde seriøse tvil til om jeg var helt rett bevart når jeg brukte en vanlig 10-30 grams 10` slukstang med haspesnelle og snøre for jiggfiske som utstyr på Väneren. I ettertid kan vi nok også si at det ikke var noen god ide å la håven ligge igjen på hytta........
For å gjøre en lang historie kort: Etter to mislykkede forsøk på tailing fikk jeg endelig skikkelig tak rundt fisken, og fikk lempet den opp i fiskekassen. Dessverre lå den skikkelige vekten min sammen med håven, så en 6 kilos vekt ble løsningen. Den gikk rett til bunns.
Endelig i kassen!
To timer senere, med bløgget fisk, ble vekten notert til 6 kilo blank. Ny pers på laks ( den gamle var 5,5), og en overlykkelig førstegangsreisende til Väneren. Jeg sendte kordinatene mine til Team Fiskeglede, som fikk en 3 kilos ørret på samme sted like etterpå.
Riktignok ikke et bra bilde (takk til fotograf Øyvind uansett), men det viser størrelsen på fisken. Sjekk den bredsiden!
Redskapen som ga uttelling.
Formen til lettmatrosen min var ikke blitt noe bedre, så jeg tok med båten tilbake til Strømstad, med hjemreise søndag morgen. Trass i mye tull, ble det en fantastisk tur. Hyggelige folk, utrolig landskap (mye vann) og en drømmefisk på kjøpet. Dette var mitt første møte med Väneren, men det blir neppe mitt siste!
Film:
http://www.youtube.com/watch?v=BhE6vtdSleo
Dere får tilgi mine manglende evner som filmskaper