erik

Jeg har en jon-jolle også som jeg bruker der det av ymse årsaker ikke er mulig å komme til med flaggskipet. Den kan jeg løfte ut alene om nødvendig, og kombinert med en kanotralle og et par stropper kan jeg gå tur med den innover på grus- og gangveier. Jeg vurderte kajakk som alternativ da jeg kjøpte jolla, men siden vi ofte er to som fisker ble jolle valgt kontra kajakk.

Er man helt ute på glattisen (bokstavelig talt) så kan man rygge ned, vinsje båten på hengeren, blokkere hjulene på hengeren, koble fra bilen og kjøre bilen opp mens hengeren står igjen i vannkanten. Så sikrer man båten på hengeren før man bruker hengervinsjen mot bilen for å vinsje opp hengeren. Uten vekten av båten bør en elbil med nye piggdekk og AWD komme opp uansett underlag. Jeg er dog evig optimist så jeg tviler på at jeg må gå såpass drastisk til verks. Jeg har benyttet metoden selv, men da på sandstrand med bil som hadde forhjulstrekk hvor det gikk fint å sette ut, men ikke fult så fint å ta opp igjen etterpå. Det er tøft for nesehjulet på hengeren når man drar hengeren bortover slik, så man må følge med litt og helst slippe hengeren helt ned på nesehjulet.

Takk. Jeg begynte med dropshot for alvor i 2014, luktstoffer i 2015 og har ikke sett meg tilbake etter det. De siste par årene har ned kommet inn som et godt alternativ på treg fisk, men jeg synes det er morsommere med DS enn med ned så det er liten tvil om hva jeg bruker mest tid på. Men jeg ser jo hva de store profilene innen abborfiske får fiskene sine på så jeg bør gi ned mer tid. Vi har ikke gitt opp båten helt enda, og med piggdekk på nybilen ligger ting til rette for å teste grepet på islagte ramper. Spade og en bøtte full av blandet grus/ grovt salt er på plass i baggasjerommet i tilfelle rottefelle. Blir det bra vær neste helg så gjør vi nok et nytt forsøk en av dagene, men det mistenker jeg at blir årets siste fisketur med båten.

Nå er jeg vanligvis positiv til ny teknikk, men her ser det ut til å være en barnesykdom eller to som gir store muligheter for brukerfeil. Når den viser at man trenger fiskekort i Mjøsa og ser ut til å kalle fiskeravgiften fiskekort i samme slengen er det kanskje greit å bruke en av de mange andre appene som finnes og ikke viser slike feil.

Det er verdt å få med seg at mange av skeptikerne som kommenterer på den fisken er vel så skeptiske til hjelpemidlene (FSS) som ble brukt som de er til fiskens mulighet for overlevelse. Det kan nok tenkes at de to smitter litt over på hverandre. Men helt heldig er det neppe å ta opp en fisk fra 20-ish meter og slippe den ut igjen.

Wiggler sin klype er den eneste jeg har fått til å fungere som ønsket, men jeg har ikke funnet denne i salg løst noe sted. Utløserklyper og multifilament er generelt to ord som ikke passer i samme setning.... Når det er sagt så setter jeg klypa litt hardere enn jeg kanskje trenger for å unngå at den skal løse ut av seg selv, noe som gjerne medfører bunnapp og tap av søkket siden jeg fisker aktivt med en stang også og ikke nistirrer på duppen hele tiden. Så får jeg heller leve med risiko for at fisken kan spytte. Jeg har markert på klypa hvor langt inn jeg skal sette braiden. Til neste tur kommer jeg dog til å teste med en mindre dupp. Den jeg har tar søkker opp til 500g, og det er minst dobbelt så mye som jeg føler behov for på den dybden vi typisk fisker (5-30 meter). På denne turen startet jeg med 350-søkke, men gikk fort ned til 250 og jeg mistenker at jeg kan gå ned til 150g de fleste dagene.

Affeksjonsverdien er nok større enn den finansielle. Her hadde jeg lagt den ut for 500 og vært forberedt på at det kan bli halvparten. Stangen er først og fremst en bærer av norsk stangbyggerhistorie, helt enig i at den nok ikke bør brukes lengre men hører hjemme på en vegg i en fiskebu et sted.

Artig "recap", og godt å høre at interessen fortsatt er der.

Da var en video til redigert ferdig, denne gangen en kikk på hvordan jeg rigger når det skal brukes dupp under fiske etter kveite.

Det var faktisk hennes forslag. Ja, jeg er privilegert.

Stort sett enig med Piscator. Konseptet "Kveitecamp" var noe Kato som guide på Hemmingodden fant på for endel år tilbake, i dag er konseptet kopiert av flere. Det handler naturlig nok om å fiske kveite, men det handler også om å arrangere det i noe som ellers er lavsesong, slik at man kan lage en pakke ut av det hele som prismessig blir mer spiselig. Men rundt 20.000 inkludert flybilletter (men pluss drivstoff) per pers må du regne med også i slike pakker utenom sesong. I høysesong kan du doble. I den pakken er båt inkludert, men vi valgte å betale litt ekstra for å ha en båt for oss selv siden vi også ville fiske litt andre arter enn bare kveite. Vi brukte 4.020,- på bensin til vår båt denne uken. Du klarer helt fint å doble det om du vil. Rent økonomisk er det liten tvil om at det er bedre å dra egen båt opp, det var da også to deltagere på årets camp som gjorde nettopp det.

Og der kom elektronikk-biten:

Litt undervannsfilm fra oppholdet. Ingen store predatorer men mye byttefisk (sei). For de som har lest test-artikkelen jeg skrev om Westin Escape Cam, så ligger også denne filmen der.

Ja, jeg har blitt et luksusdyr med årene så det er lenge siden jeg tok med min egen båt oppover. Hemmingodden har to størrelser å velge mellom, når man er to eller tre som fisker liker jeg 660-utgaven av de to Kaasbøll-modellene de har, denne: https://www.kaasboll-boats.no/660f Er man flere så har de en større modell på 760-skroget fra samme produsent: https://www.kaasboll-boats.no/760ht Det kommer noen flere filmer fra oppholdet etter hvert som jeg vil legge inn i denne tråden etter hvert som de publiseres, i den neste kikker jeg nærmere på elektronikken i båtene deres.

Takk. Dette var første gang dette har klaffet nordpå for min del også, til tross for mange forsøk på spette. Sandbunn er jo ganske vanlig i området, så noe av problemet er at det finnes så mange potensielle plasser. Dette var den tredje eller fjerde plassen vi prøvde oss på på denne turen og den leverte tre raske spetter innenfor et meget lite areal. Ett senere drift 20-ish meter bortenfor ga ingen ting. Forrige gang vi var der testet vi diverse andre steder (med "riktig" bunn) uten å se en eneste spette. Det virker som man virkelig må treffe omtrent på meteren for å lykkes med spettene. Dette er min favorittfisk som matfisk i saltvann, så det skal nok forskes enda mer neste gang vi er i området. I realiteten fisket vi mest rundt toppen. Pga rask avdrift (selv med motor i gir) kjørte jeg over toppen så vi fisket begge sider i ett drift. Det fine med denne toppen er at det ofte står større fisk her til tross for beskjeden dybde rundt (60-70 meter), noe som kanskje har sammenheng med at den ligger i strømdraget til/ fra selve Nappstraumen. Det gjør den til et godt alternativ på dager hvor været hindrer en i å kjøre lengre ut til dybder som er mer typisk for større sei. Vi kan dog nevne at vi besøkte samme punkt litt senere i uken også, da var det svart hav og lite aktivitet der. Ny tur for vår del planlegges i 2027, så får vi se om spareplanen holder i praksis.

Vera og undertegnede tilbragte uke 43 hos Hemmingodden Lodge ved Nappstraumen i Lofoten. For å spoile det hele med en gang så ble det ikke kveite på oss, men det ble da litt annet snacks. Her en liten film fra en av dagene da vi brukte tiden på noe annet enn kveite.

Det var en spennende vri på krokoppsett. Mange utenfor Norge har tenkt mye rundt dette pga lokale begrensninger som forbyr trebler.

Det var en gang Waterwolf. Og etter det har det stort sett handlet om Waterwolf, delvis fordi alle alternativene forsvant med tiden. Men så kom Westin med et alternativ. Gjør det jobben? Les mer på bloggen: Testet: Westin Escape Cam

De av oss med noen år i Kongens klær har nok vært borti teknikker som handler om å undertrykke smerte. Vissvasset noen holdt på med at smerte ikke var "ekte" og kan blokkeres helt ut med trening har jeg null tro på, selv om responsen på smerte kan endres/ dempes med trening. Smerte har sannsynligvis vært en nødvendighet rent evolusjonsmessig, en enkel måte for individet å forstå at man holder på med noe dumt. For min del fremstår det derfor som opplagt at fisk, som de fleste andre skapninger, føler smerte. Men akkurat som vi mennesker kan ha svært forskjellig oppfatning av hva som er vondt og ikke minst hvor vondt det gjør - så vil ulike skapninger ha store variasjoner i hvor ubehagelig smerten egentlig er. Som et eksempel så er det grunn til å anta at en steinbit opplever en krok i kjeften som mindre plagsomt enn jeg hadde opplevd det, gitt at dietten til den fisken stikker såpass at jeg ikke vil ta i den engang. Hva er akseptabel smerte? Da må vi først klare å måle smerte hos andre arter, og der mener jeg vi ikke er (enda). At noen responderer på (antatt) smerte og (antatt) smertelindring viser ikke noe annet enn at de oppfatter endringen som positiv eller negativ. Der er undersøkelsen meget spennende, siden den gjør et forsøk på å måle dette i form av smerte versus potensielt farlig eksponering. Problemet er at mange arter er villige til å utsette seg for potensiell farlig eksponering i forbindelse med andre ting enn smerte, ikke minst for å formere seg. Så i mine øyne viser undersøkelsen at (antatt) smerte kan gi liknende utslag som seksualdrift. Den viser ikke at smerten ble oppfattet som såpass plagsom at noen skal slutte å fiske.

Jeg er dessuten bedagelig anlagt, så når vi var i Lofoten nå (hvor det går mye i 0,8-1,2mm fortom) så har jeg med FC-spoler, crimps og tang i båten. Når dagen er slutt kapper jeg bare ved crimpen, og crimper på nytt neste morgen. Latskapen lenge leve, det kan man gjøre når kost per crimp er noen få øre fordi du kjøpte 3000 stykker. En kvalitetssplittring koster mer og det blir noen bunnapp i løpet av en uke.

Mye artig der!

Jeg kjøper nesten bare crimps via eBay, AliExpress etc. Kjøper i litt volum så det holder noen år.

Ja, planen er å reintrodusere. Men om man da vil fokusere på populære arter som ørret og glemme alt annet er ikke krystallklart per nå.

Selv takk. Soft reset (vist i filmen om «restore defaults» eller «gjenopprett fabrikkinnstillinger» på norsk) kan vi kalle en svenskeknapp. Da mister du ikke dine waypoints, noe du gjør ved hard reset. Soft reset eller gjenoppretting er nyttig nettopp i tilfeller som du beskriver. Da fjerner du det du har gjort av innstillinger, uten å miste data. Kan også svare på et spørsmål jeg fikk som melding: Er «restore defaults» nødvendig etter softwareoppdatering dersom jeg tar hard reset? Svaret på det er nei. En hard reset dekker alt en «restore defaults» gjør pluss litt til.