TT

Jeg fikk testa Okuma stanga med det passe tåpelige navnet «Psycho-Perch» (psykotisk abbor ...), forrige tur. Og det var et skikkelig trivelig bekjentskap! Smln med ABU stanga, synes jeg okumaen var mye mer følsom og ga bedre kontakt med agnet. Nå er riktignok ABU’en klassifisert til 12-26, mens Okumaen er 3-18, så det er kanskje ikke helt fair å sammenligne direkte. Jeg ble også imponert av rekkevidden, men ikke minst presisjonen. Når man kaster inn mot land, siktes det ganske ofte mot små «målskiver», feks små bukter, mellom brygger, kloss til land osv, og den oppgaven fiksa stanga bra. Jeg ble faktisk så fornøyd, at jeg har bestil en tilsvarende stang fra Savage. (Ut ifra logikken; er du skikkelig fornøyd med noe, kjøp noe annet ) Disse leke-tannpirker-stengene er heldigvis ikke så dyre ...

Jeg skulle selvsagt ikke kastet meg inn i denne sykkeldiskusjonen, for sykkelen min ble stjålet natt til fredag .... #svinepelser

Det var altså stor forskjell på 12’ fot og 13’ fot? Hvor stor snelle bruker du på denne stanga?

Skitt fiske!

Det er forresten suter i Dikemarkvannene så da er det sikkert det i Ulven også.

Ingen tur sist helg og en kalender som tilsa lite spillerom denne helgen, samtidig som november nærmer seg med stormskritt - det kunne bare bety skulk! Også kjent som «avspasering». Med barna trygd plassert på skolen, kasta jeg meg rundt for noen kjærkomne timer på sjøen. Alene ned rampa på Halden, gikk som en lek. Nesten så jeg kan kalle meg dreven nå. Jeg har lenge hatt liggende en ubrukt flytedress. På siste tur kom den på for første gang. I dag tok jeg sjansen på å reise i den. Det gikk så vidt ... Det er jaggu ikke mye man skal røre på seg før det koker under dressen, selv ved 5 grader. Vel plassert i båten, er den gull. Selv om den gir Michelin-mann assosiasjoner ... Lille speil på veggen der .... I dag var det bare spinnfiske som gjaldt. Jeg gadd ikke dorge, for jeg var ikke interessert i makrell. Første stopp var noen få kast på HA-plassen, selv om trua var lav. Det er tross alt under 10 grader i vannet nå. Når pliktstoppet var unnagjort, ble det avfisking av grunne bukter og viker som gjald. Kort fortalt ble det to «godkjente»ørreter. Begge fikk friheten tilbake: nr 1 nr 2 I tillegg fikk jeg en liten ørret og en håndfull makrell. Litt av det som ble fuktet. Jeg vender stadig tilbake til Goby 10 gram, som er i ferd med å bli en slags favoritt.

Jeg har syklet mye med fiskestenger opp igjennom, og forsøkt en rekke varianter. Som ung syklet jeg mest med stengene surret til ramma. Nå er stenger gjerne 3-4 delte, og letter å ha i sekk. Om man er litt forsiktig, og kanskje helst bruker strikker, kan ferdigrigga stenger deles og festes enten uten på sekken, eller rett og slett settes oppi. I august og september sykler jeg i «bygda» her med en montert 13 foter i hånda. Det krever litt presisjon .... Å sykle med to monterte surfstenger i full lengde, er for viderekommende ...

Ulvenvannet har jeg ikke fisket i siden det var NM i isfiske der på tidlig 90’tall. Men min Klubbvenninne Astrid, som da ble norgesmester, fisket halvstor mort. Jeg mener å huske jeg fisket mikro-abbor.... Fine bilder og fin rapport!

Litt viking-aktig, den tilnærmingen. Lagnaden .... Men jeg vil jo mener at mannen som holder i stanga har en viss påvirkning. Fisker du laks med 0,15 snøre og 14 krok, bør det ikke komme som et sjokk om 15 kilosen stikker ....

Mr. Bono bruker vel opphengerflue, og kan kanskje fortelle om fisken gikk på flua eller sluken? Min erfaring er at større fisk på opphengerflue er "risky bissniss" .... Det virker som det ofte kroker dårlig. Det kan ha noe med å gjøre at når flua blir trukket foran sluken med konstant stramt snøre, kroker den fisken ganske umiddelbart, og får dermed ganske dårlig hold. Mens når fisken ellers tar en flue, reker den ofte å vende, før den krokes. Jeg mista selv en fin fisk slik i fjor. Den gikk å vaket inne på svært grunt vann, og jeg hadde selvsagt ikke med fluestanga. Men jeg hadde noen fluer i slukboksen, og knøt en flue foran sluken, og tok den letteste sluken jeg fant. Fisken gikk på flua så vannet sprutet, men datt av etter noen sekunder ...

I området på vestkysten av Sverige, der jeg disponerer en hytte (som for tiden er corona-no-go ....) er det en del større, grunne områder. Den viktigste forskjellen mht. Danmark og Jæren, er nok at det først og fremst er snakk om mudderbunn, ikke sand. Der jeg har båten liggende, er det et slikt område. Et stort, grunt område med mudderbunn. Selve båthavna muddres regelmessig for å ha tilstrekkelig dybde, men rundt havna må man ganske langt ut før det blir en meter dypt. I dette området varmes vannet raskere opp om våren, og på stille vårkvelder kan det tidvis nesten koke av fisk der. Den er imidlertid vanskelig å fiske på og ganske lettskremt. Sluk og wobbler mv er vanskelig å fiske med både pga dybden, men også fordi det er ganske mye "rask" i vannet. Det eneste jeg har fått noen ørreter på der, er fluestang og små rekefluer. men det er jo også fiske ....

Er det den todelte versjonen av stanga du har? Jeg tittet etter den på Skittfiske her om dagen. Akkurat den modellen er utsolgt. Men så gikk det som det pleier å gå, jeg rotet litt rundt inne på siden, og plutselig hadde jeg kjøpt en annen stang. Det ble en skikkelig lekestang for båtfiske. En Okuma på 6,3 fot og 3-18 gram ... Testing gjenstår.

Jeg bruker endel kystwobbler inne på grunne områder. De kan fiskes sakte på grunt vann. De gjør ikke så mye ut av seg, så man må hjelpe dem litt med bevegelser og stopp. Men sjøørreten ser ut til å like dem.

Artig å følge med på prosjektet ditt, selv for oss som ligger «noen» hakk bak utstyrsmessig ... For øvrig noterer jeg fra samme blogg, at du kjører langveis fra for å fiske i Bunnefjorden, mens jeg, som i perioder har båten liggende der, stort sett kjører ut av Bunnefjorden ....

Jeg startet også med laksefiske som ung, nesten som barn. Men da var det Lysakerelva det gikk i. Dette var lenge før det fisket var organisert der, og jeg har vel fisket laks der langt ut i oktober, muligens november. Jeg husker i alle fall jeg kjørte en laks under isen der engang .... I mange år var laksepersen 3,7 kg fra Lysaker, inntil jeg på en jobbtur rundt 2005 fikk sneket inn noen timer i Nausta, og høynet persen med 300 gram. Så gikk det altså 15 år, før jeg fikk løftet persen til et "anstendig" nivå. Jeg hadde for øvrig store ambisjoner for Akerselva i år. Men da det gikk mye vann i august, og det ble tatt mye laks, var jeg dessverre på ferie ... jeg rakk en kveldsøkt før vannet sank, og fikk da en halvpen sjøørret (920 gram), men rakk ikke å fiske i dagslys, noe jeg tror er en stor fordel etter laks. I hele september var det omtrent ikke vann i elva, så de var motivasjonen laber og det ble ikke særlig fisking. Nå er det for øvrig mye vann i elva, og ryktene sier at det koker av fisk der. Det lover jo bra for kommende sesonger.

Nå har vel ikke du akkurat markedsført deg som noen stor laksefisker, så 6 kg må være mer enn godkjent!

Skjønner! Jeg har så smått begynt å fantasere om en baugmontert el-motor jeg og, men i og med at MG jobber med å forbedre GPS’en, kan jeg jo drømme en stund til ....

På hyttebåten min trakk jeg strømkabler gjennom standard elektrikerrør for innvendig montasje i feks vegg. Røret ble stroppet fast med strips oppunder ripa. Men dette er en enkelskrogs glassfiberbåt der det er lett å komme til.

O’angst! Flytende fengsel?

Fine bilder! Sild til mat eller agn?

På oppfordring fra Gylta, her er jäklaren: Legg merke til at den bakerste kroken er bøyd. Det viser krafta jeg røska denne den fra hylla med ...

Jeg var litt forfjamset rett etterpå, og prioriterte å finne en avbiter. Men wobbleren ligger lemlestet nede i kjelleren, så et bilde skal jeg nok skaffe. Satser på en troll-fri høst.

For en tid tilbake, skrev jeg i en post her på FS, om å kroke seg selv. Slikt må man ikke gjøre - det går troll i ord! I dag så jeg mitt snitt til å rydde litt i kjelleren. I «fiskerhjørnet» i boden, har jeg to skuffeseksjoner med en kjøkkenbenk over. Og på veggen bak, har jeg en trehylle. Fra denne trehylla henger det titt og ofte noen sluker, fluer osv til tørk. Her henger det også en knallgul, 18 cm Rappala original. Til dels fordi den ikle passer i wobblerboksene mine, og til dels fordi trua på en slik broiler til det fisket jeg bedriver, er heller liten. Ikke mindre enn tre svære treblekroker er beistet utstyrt med. Vel, jeg ryddet altså. Og flere ting ble plassert på hylla. Herunder en tjukk, soft-back instruksjonsbok til en Suzuki påhenger. En soft-back bok er omtrent like villig til å la seg plassere stående, som Trump er til å ta selvkritikk, så boka kastet seg straks mot gulvet. Denne flukten skulle jeg stoppe, og det var da Hr. Rappala markerte revir. Her har jeg frigjort gullfisken og klippet av den tredje kroken. Resten fikk legevakta ta seg av. Heldigvis kom jeg før ungdommen kjører dritings på sparkesykkel, så jeg slapp å vente. Si skrivende stund er to fingre fremdeles numne etter bedøvelse. Og wobbleren er en krok fattigere ... God kveld!

Den er go’ Sixpack skal bli.

Jeg må jo si ja til en slik utfordring! Dette betyr at jeg må ut å fiske i fjæra ... Jeg har nok mange lavthengende frukter der. Også er det jo litt flaut at du har bekkerøye, mens Oslo-rampen ikke har det ...