havtryta
-
Innholdsteller
1 487 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
18
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av havtryta
-
-
12 minutter siden, AaronØ skrev:
Når du sier bryggeanlegget på Rona, mener du der alle båtene er når du kjører forbi Meny Rona?
Uten å ha vært på Meny Rona, så tipper jeg det ja.
Her, helt nøyaktig: https://kart.gulesider.no/m/s6Tuk
-
Tangstikling.
-
1
-
-
15 minutter siden, Rosander skrev:
(glemte å skru av autofokus på mobilen så kvaliteten ble så som så).
Det var godt med liv hvertfall, men jeg dro kun opp torsk den dagen. Det virker som overflatefisken holdt seg i strømmen fra det synkende tidevannet som kom fra kjosbukta, skulle kanskje vært på andre siden som du nevnte i den andre tråden.
Ja der var det liv. Kult!
-
Ja, litt usikker på om det er realistisk mål eller mer en drøm å bikke kiloen. Men stas hadde det vært! Men da må jeg begynne å fiske abbor da, det har jeg aldri gjort målretta. De få jeg har fått har vært bifangster under annet fiske. Persen er 360gram fra suterfiske med mark i Østeråa.
-
KJFF "fyller på" der bestanden er tynn, enten pga reduserte gytemuligheter eller høyt uttak (eller begge deler). Så kjenner ikke jeg til ståa i alle vannene, men de er flinke til å ikke sette ut for mye fisk hvertfall. Så tipper bestanden i Bråvann per i dag er tynn bestand av fisk med litt størrelse ja.
-
Jeg er ikke kravstor, men å bikke kiloen hadde vært veldig stas! Så var det dette med tida da.....
-
-
Den 21.9.2018 at 22.04, Leon skrev:
Liten tvil om at både sel og skarv spiser mye fisk. Har hørt eksempler på mange regnestykker ala det erik nevner ovenfor både for sel og skarv basert på både offisielle tellinger og uoffisielle tellinger av begge predatorer.
Etter min personlige oppfatning er det liten tvil om at disse har en innvirkning. For 20-30 år siden så vi ikke skarv utenom på åpent hav, nå sitter de på hver eneste påle i havna. Sel så jeg ikke i fjordene her hjemme før på 90 tallet en gang. Nå ser jeg et tosifret antall på hver båttur og de er helt innerst i fjordene også. samtidig har jeg sett torskebestanden gå til helvete samtidig med økningen av disse artene. Tilfeldig? Sikkert, men en viss årsakssammenheng, ja det tror jeg.
Seltelling har vært bare tull så lenge jeg har fisket og jaktet. Det har vært altfor store differanser mellom offisielle tellinger og observasjoner av oppsyn, fiskere og jegere. Her i Vestfold for eksempel har selkvotene vært 15 dyr de siste årene. Det observeres inntil 300 individer på halve kysten samme formiddag av oppsyn og fiskere. Bestanden bare øker, selv om det skytes maange ganger kvoten om jeg legger sammen hva jeg hører fra de som jakter sel.
Er helt sikkert en hel del andre faktorer som har spilt inn, men dette er nå i det minste to som er "in Your face".
At det skal være noe forurensing som har forårsaket dette krakket i torskebestanden kan være mulig, men som et eksempel her fra Sandefjord var det meget godt fiske innenfor "tranga" like utenfor jotun og Jahres fabrikker som har sluppet ut ekstreme mengder fra så langt tilbake at det burde vært dødt helt ut til svenner på 50 tallet om argumentene om forurensning skulle holde som primærårsak til nedgangen.
Hva har så mest innvirkning da? Vi får se her i Sandefjord da.... Nå har de dumpet friske masser over dritten og friskmeldt fjorden, så er det ikke sel og skarv som er årsaken bør vi se en enorm økning i torskebestanden over de neste ti årene.
Antar at du svarer meg siden jeg er den som har dratt inn bl.a. forurensing. Og da ber jeg deg lese det jeg skriver en gang til. Jeg har aldri påstått at forurensing aleine er ansvarlig for at torsken er borte. Ingen andre enkeltfaktorer heller. Jeg peker på at bildet er utrolig komplekst, der blant annet lokal forurensing (industri, kloakk mm) og global forurensing (klimaendringer) er viktige faktorer. Som yrkesfiske og fritidsfiske er. Som menneskelige inngrep under havflata er (ødeleggelse av oppvakstområder bl.a.). Som predasjon fra andre naturlig tilhørende arter er. Og lista er lengre, her er det utrolig mange faktorer som spiller inn. Det eneste jeg har påstått er at vi IKKE kan skylde på selen (eller skarven, eller nisa, eller...[sett inn ønsket predator her]) som forklaringa på torskens tilbakegang.
Er det direkte årsakssammenheng mellom økning av selbestanden i Oslofjorden og nedgangen (kollapsen??) av torskebestanden i Skagerrak? Kanskje, men send meg gjerne lenker til undersøkelser som viser det. Her har jeg i så fall kunnskapshull å fylle. Og ny kunnskap er jeg alltid interessert i å ta til meg.
Vil torskebestanden i Sandefjordsfjorden ta seg opp? Det er lov å håpe. Nå som tilførsel av forurensing fra industri er stoppa er det sedimentene som er kilden til forurensning av metaller og når de dekkes til vil dette på lang sikt ha positiv effekt på livet i fjorden. Men tungmetaller er bare en av flere faktorer som påvirker torsken, så du forenkler det veldig når du forventer en enorm økning i torskebestanden neste 10 åra bare på grunn av dette enkelttiltaket. Meg bekjent vil ikke tildekkingen bringe tilbake alle de ålegressengene som er ødelagt ifm bryggeanlegg og utfyllinger, tildekkingen vil ikke stoppe tareskogens tilbakegang, tildekkingen vil ikke stoppe kloakkutslipp, tildekkingen vil ikke stoppe trålefiskernes ødeleggelser av havbunnen lenger ut, tildekkingen stanser ikke garnfisket, tildekkingen stanser ikke klimaendringene osv. Og dersom torskebestanden er så lav som det hevdes så vil det ta tid å bygge den opp igjen. Uansett hvor mye du ganger noe med 0 så blir det 0.
Igjen; dette er komplekst - og i min verden er det særs forenklet å skylde på selen som den som har ødelagt torskebestanden.
-
1
-
-
Alltid lærerikt å lese rapportene dine! Stor abbor står forøvrig et stykke opp på lista over ting jeg har lyst til å prøve på.
-
1
-
-
Den 22.9.2018 at 16.38, Rosander skrev:
Var ute på den første tidevannstoppen på det forrige bildet jeg la ut og det var svært mye aktivitet i vannet, minst 20 hopp på en halvtime og jeg så flere torsk på rundt 40-60cm 2 meter fra vannkanten.
3-4 større stimer med småfisk (3-5 cm) og mye berggylt.
Fikk opp 2 torsk fra land på den lille halvtimen jeg hadde til rådighet i dag.
Det blei dagen etter Knud det? Sånn generelt kan dagen(e) etter skikkelig uvær gi godt fiske langs land.
-
Mitt vinterfiske fra land er sågodt som utelukkende sjøørretfiske. Og det kan være ganske så godt under de rette forholda. Og de rette forholda er i min bok milde dager med vind fra S-SV-V. Mildt = noen plussgrader. Da oppsøker jeg vinden og fisker de samme buktene som jeg fisker på våren. Gjerne litt unna ferskvann slik at jeg minsker sjansen for undermåls og støinger, selv om støingene dukker opp overraskende langt unna nærmeste bekk/elv på vinteren.
-
45 minutter siden, Trønderauren skrev:
Grunnevann oppe i bymarka i kr.sand har en veldig liten stamme igjen med fisk men fin størrelse på de som er (mulig de har satt ut ny fisk der i år faktisk). Fint å telte der også.
Ellers kan jeg anbefale krokevann som er på andre siden av setesdalsveien kontra grunnevann på vei ut fra kr.sand sentrum. Mye fin fisk å få der også.
Er en del andre vann også (grimsvann i Vågsbygd har fisk som kan væreopp til kiloen men mest 2-5 hekto der) men Stein Grønberg kan gi tips om du stikker innom butikken hans i sentrum som nevnt ovenfor.
Stemmer at det er satt ut i Grunnevann. Her er det KJFF fikk tillatelse til å sette ut i år. I tillegg er det nylig gitt tillatelse til å sette ut 150ørret i 3.stampe. Men det er jo småfisk som settes ut (0+ og 1+) så det er noen år før de er fangstbare.
-
15 timer siden, Eirik S. skrev:
Har fisket på Telemarkskysten i 30 år. I de første årene var det lite sel å se, kun sporadisk på de ytterste skjærene. Men de siste 5-10 årene sees det sel på skjæra nesten opptil fastlandet. Selbestanden gjør utvilsomt stort innhogg i fiskebestanden. Vet det drives jakt på sel men kvotene er altfor små. Nå er det på tide at kvotene økes !!!. Andre som har synspnkt på dette ?
14 timer siden, Eirik S. skrev:a helt klart mindre fisk nå. Like klart at selen har mye av skylden
15 minutter siden, erik skrev:Det er ingen tvil om (for min del) at det er flere faktorer i spill her enn bare sel. Så vidt jeg ser er det da heller ingen som hevder sel alene er skyld i nedgangen i torskebestanden. Sel og skarv er en faktor av flere, som må kalkuleres med i totalen og vurderes deretter.
Skarv og mennesker har utvilsomt sin del, og sikkert andre faktorer jeg ikke har oversikt over også. For Indre Oslofjord isolert sett er det gjennomført flere store inngrep bare de siste årene som vi egentlig ikke vet noe som helst om hva gjelder effekt på økosystemet. (Jeg tenker da på dumpingen av mudder i Bunnefjorden og sprengning av grunner i leden.) Men disse inngrepene kom etter kollapsen, så det er noe annet som skjer her også.
Torskekvoten i Oslofjorden er for 2018 på 48.000 kilo hvis jeg husker riktig. Til sammenlikning vil 400 sel som spiser 3 kilo fisk hver dag utgjøre 400*3*365=438.000 kilo. Problemet er ikke at det er noen sel, problemet er der når det er hundrevis av sel. (Nå bevegde jeg meg fra Indre Oslofjord, til Oslofjorden totalt.)
Mitt utgangspunkt for diskusjonen var påstandene Eirik S. som trådstarter kom med. Og de synes jeg legger i overkant skyld på selen.
Så har vi bevega oss litt til siden for det videre i diskusjonen (som jo er helt topp!), og du er mer nyansert enn trådstarter. Bare sånn at ikke vi snakker forbi hverandre akkurat der.
Til saken, og jeg skal gjenta meg selv til det kjedsommelige: Ja, sel og skarv og fisk og niser og havørn og alt annet som er predatorer knyttet til havet påvirker bestandene av maritime bestander av (bytte)fisk. Men i en fin verden skjer dette i en likevekt (som egentlig er litt misvisende, det skjer i noen helvetes sykluser på kort tid, men likevekt over lang tid) mellom byttedyr og predatorer. Så kommer vi mennesker og skal ha vårt, som det også er plass til sånn i prinsippet og der vi er nøye med å ta ut overskudd osv. Ulempen med mennesket er at vi samtidig som vi høster også skjærer av greinen vi sitter på. Og når det av den grunn blir mindre å høste på siden vi ødelegger grunnlaget for det vi skal høste av, så peker vi på alle andre en oss sjøl. Og det er det jeg synes blir helt feil.
-
Jeg avfeier ingenting jeg, og at sel spiser torskefisk er det ingen tvil om. Men det er veldig feil å tro at utrydding av selen utgjør noe quickfix, og i min verden er det massevis av andre ting vi heller burde tatt tak i enn selen (og skarven). Men de andre tiltakene er komplekse, upopulære og dyre. Og da er det gjerne liten politisk vilje tilstede, så vi ender opp med den enkleste løsninga i stedet: Utrydd konkurrentene våre. Blir litt som å sette plaster på et åpent beinbrudd. i min bok.
Det hadde vært mer enn god nok plass til massevis av sel dersom ikke vi mennesker hadde opptrådt så innmari ikke-bærekraftig til enhver tid. Så jeg mener at enhver art har sin verdi uavhengig av konfliktnivået med mennesker, noe som også er lovfesta i naturmangfoldloven. Dermed mener jeg videre at å utrydde arter vi ikke liker eller som konkurrerer med oss ikke er godt faglig grunnlag. Det er politikk. Og jeg synes dagens forvaltning av naturen tar altfor mange andre hensyn enn til det beste for naturen/økosystemet/arter. For mye politikk, for lite fag. (Og jeg jeg jobber i forvaltninga, jeg jobber daglig i politisk styrt virke. Jeg har god kjennskap til åssen det henger i hop på de fleste nivåer.) Så mener jeg IKKE at hensynet til menneskets behov skal settes til helt til side, tvertimot, men at vi i dag har for mye fokus på menneskelige og økonomiske grunnlag og for lite på naturen som en egenverdi.. Her kunne pila blitt dratt mer mot naturen slik at den veide tyngre. Men det er min mening og ikke en fasit.
Jeg synes altså det er feil å definere det som naturlig har vært her like lenge eller lengre enn oss selv som "uønska udyr" bare fordi vi mennesker har interesse for de samme byttedyra/leveområdene osv.
-
Fyttikatta!
-
-
Jeg er ingen ekspert på indre Oslofjord (selv om det strengt tatt er et bittelite sidespor siden tråden starta om spørsmål knytta til Telemark), men jeg har lest en og annen rapport derfra. Eller skumlest for å være nøyaktig. Av egeninteresse og som en slags ytre sfære knyttet til jobb.
Og ja, det ser ut å gå rette veien selv om prosessene i havet er trege. Bedre rensing av kloakk og avløp gir mindre tilførsler av næringssalter (men obs: rensegraden er ikke 100%, så for hver nye enhet som kobles på stiger tilførselen til fjorden selv om det renses. Så tilførselen stiger i takt med befolkningsøkningen rundt fjorden) og industrien pumper ikke lengre tungmetaller rett ut i fjorden. Men å friskmelde? Nei, det inntrykket har jeg ikke. Fortsatt stedvis lavt oksygeninnhold og lite reker. Forsatt problemer med algeoppblomstringer som gir dårlig siktedyp og som påvirker tang- og tareskogen. Surere vann fordi det blir varmere. Fortsatt ødeleggelser av ålegrassenger fordi vi skal mudre eller ha småbåtanlegg. Fortsatt utbredt fritidsfiske (og kanskje yrkesfiske) som tar ganske betydelige antall kilo fisk årlig.
Poenget mitt er at selen er en predator just som oss sjøl. Men det vi gjør som ikke selen gjør er at vi først ødelegger grunnlaget for at fiskebstandene skal være høstbare, deretter høster vi. Og når vi fangster mindre enn før så skylder vi på....selen. I min verden er det å rette siktet på feil plass.
Så kan det sikkert åpnes for mer jakt på sel der det er forsvarlig utfra bestandssituasjonen, men det bør skje på faglig grunnlag og ikke på grunnlag av at mennesker ser på selen som en trussel.
-
-
-
Sikker på at det er selen som står bak det dårlige fisket?? Hvorfor er det ikke mennesket? Vi forurenser kloden sånn at vanntemperaturen stiger med de endringene av vannkjemi det medfører, vi forurenser lokalt med utslipp fra industri og kloakk og når utslippa er stanset ligger bunnsedimentene der og lekker metaller og annet tjafs i flere tiår, vi fisker tomt for byttefisk for å fore opp oppdrettsfisk, vi tømmer kysten for leppefisk med de uante konsekvensene det har for økosystemene, vi ødelegger gyte- og oppvekstområder med mudring og utfylling og tråling på kryss og tvers, vi fisker i stykker lokale gytebestander med garnlenker og trål. Men joda. La oss legge skylda på selen. Ta med skarven også, så har vi dekt det.
-
1
-
-
Storevannet er en del av felles fiskekort for Kristiansand så der er hvertfall fisk der. Kristiansand Jeger og fisk forvalter vannene på fiskekortet og de har ikke søkt om utsettinger i Storevann siste 5 åra som kan tyde på at ørreten der reproduserer greit. Er usikker på om det andre fiskeslag der, men kan jo fort være abbor. https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/teknisk-og-eiendom/naturforvaltning/fiskekart/fiskekart2015-1.pdf
Av andre tips er jo friluftsparken i Søgne verdt et besøk. Både muligheter for telt samt at det er gapahuker til almen bruk der. I Donevannet er det en tynn bestand av røye, mens området langs sjøen er kjent for sjøørret og havabbor. Men også torskefisker, flyndrer og alt annet man kan forvente. Kan være litt mye turfolk der i helgene, men så er også området usedvanlig fint!
https://files.solvecms.com/midt-agder-friluftsraad-no/a5f9fe4/Friluftsparken_NO_web.pdf
-
Den 28.8.2018 at 22.45, Vandringsmann1 skrev:
Slenger meg på her:
Prøvde meg endelig for første gang med bombarda i kveld, på en 8 foter. Var totalt n00b i starten, men teknikken kom seg voldsomt på noen få kast, og lengden ble god. Fortom på en stanglengde. Sjøørreten uteble, men fikk i alle fall en lyr.
Hadde vært veldig gøy å prøve med en 10-11 foter, men all den tid jeg ikke har det, har jeg stor tro på hva jeg kan få til med 8-fotern når jeg blir mer "innkjørt".
Hvor mange fluer pleier dere bruke på bombarda? Jeg hadde bare en i dag, en rosa reke på enden av fortommen.
Er ikke vant med flue, og lurer på om jeg bommer med timingen på tilslaget. Var en del napp som ikke førte til noe i kveld. Tips?
Jeg fisker kun med endeflue, men kjenner flere flue- og fluedobbfiskere som sverger til opphengsflue også. Typisk en noe mindre loppe, evt reke som opphenger og fiskeimitasjon bakerst. Eller en helt annen kombo, som f.eks to like fluer.
I min spede start som fluedobbefisker på 1200moh på Hardangervidda fiska jeg med dobba i enden og to til tre opphengsfluer, klassiske våtfluer. Leverte fisk det også! Men jeg holder likevel en stor knapp på flua i enden i stedet.
Ang tilslag er det vel neppe en fasit, men å ha litt is i magen kan vel generelt lønne seg. Litt for god ryggmarksrefleks har vel en tendens til å nappe flua bort fra fiskekjeften før kroken er innafor kjevene.
-
1
-
-
Herlig rapport og flott å se den gale bananen igjen!
-
1
-
-
Jeg har fiska med 9 fot etter sjøørret i noen sesonger nå og synes det går veldig greit. Taper litt på kastelengde (men kaster likefullt mer enn langt nok), men tar igjen på gøye fighter. Er bare å tilpasse fortommen. En stanglengde er et greit utgangspunkt, men i mye motvind er jeg fort på trekvart eller halv stanglengde også. På stille dager kan jeg dra meg opp i halvannen. Litt trening må til for å tilpasse kasteteknikk, er lurt med en noe mer "rund" bevegelse enn hvis men rapper ut en sluk. Hvertfall måtte jeg tilpasse min teknikk noe. Men det er det verdt, fluedobbe leverer stort sett veldig godt!
Fiske i Hemsedal oktober
i Sørlandet
Skrevet
Har ikke peiling. Men ville bare tipse om at Hemsedal ikke er Sørlandet, men Østlandet. (Ikke at det gjør så mye, det er jo så lite aktivitet her at tråden ikke akkurat står i akutt fare for å forsvinne i mengden....)