Ølgylt

Til det du har som utgangspunkt Penn lager ganske gode sneller, og den du har plukket ut duger til det meste. Jeg ser ikke helt poenget med gir, men kanskje de gir mening hvis du får på noe virkelig svært. Leverdrag er viktig. Stanga kommer nok til sin rett hvis du kjører stor kveite, men ellers blir den stiv pinne, 30lbs er riktigere for det meste av det du får på til vanlig. Det er ingen grunn til å bruke så tykt snøre. 0.20 til 0.28 er passe, og 0.60 til 0.80 mono fortom. Søkkene det går mest i er 300 og 400, og du bør ha med noen 650 til dype innfall. Kroker bør være fra 3/0 til 11/0, mest av de rundt 3-6/0, og da er de såpass grov i godset at du ikke må ha owner, finnes mange gode billigere alternativer. Du rekker å bestille noen pakker fra Kina, men ikke regn med at størrelsen er helt riktig derfra. Knekklys kan til tider gjøre stor forskjell Hvis du skal være båtfører og skal innom Sverige på veien opp er norrlands guld med 3,5 et godt alternativ til sånt som lager problem med 0.8 promille

For rundt 44 år siden dro faren min meg og brodern ut på sjøisfiske. Akkurat hvor det var husker jeg ikke men i nærheten av Alta. Jeg husker godt hvor skummel råken ved land var. Jeg kunne se ned i dypet under isen, og for de som kan se for seg en Ølgylts fantasi toppet med barnlig innlevelse, var suget til å bli dratt under ytterst reelt. Men det var ikke langt å hoppe, og jeg var så lettet over å klare det at jeg hoppet frem og tilbake noen ganger. Ute på isen satte vi igang med fiskingen og for en liten pjokk som var vant med å isfiske 2-300 grams røyer, var torskene enorme, men mest sannsynlig snakker vi om 2-3 kilos fisk, med noen større inniblandt. Og så hugg det på noe som presset grensene for det spinkle utstyret vi brukte, fisken raste ut og jeg tviholdt i stanga, og etter noe som føltes som ett sekund og en evighet så jeg fisken komme opp mot hullet. Den vokste og vokste til den ikke var annet en ett stort øye som kikket opp mot meg. Og der stod vi, stanga i helspenn og pjokken likeså, og torsken presset opp mot hullet i isen som var altfor lite til at den kunne komme opp. Jeg kikket rundt meg men ingen hjelp i nærheten. Jeg stakk hånda ned i hullet for å prøve å dra, men det ga fisken nok slakk til at den klarte å slå seg løs. Med et barns motstandskraft mot motgang, slapp jeg ned igjen, men ingen flere slike kom den dagen. Og ja, jeg husker den turen som om den var i går, og siden den gang har jeg hatt lyst til å gjenskape en slik situasjon, men vinne denne gangen. I fjor omtrent på denne tiden tok de bergenske regngudene ferie, og gjorde at hagen min så slik ut som jo ser fint ut, men mer viktig ble det også sjøis i fjordarmer rundtom. Første forsøk var preget av utrolig fine forhold Knurr og hauger og lass av hvitting, som dog var anstendig størrelse på. Største 1245gram. samt selvfølgelig lyr, blåstål, ål og diverse annet, men ingen store fisk. Andre tur var nm i sjøisfiske, som strengt tatt gikk i dass. Nesten ingen av artene som vi skulle plukke på veien til isen ville være med, og isen der vi hadde valgt var ikke akkurat trygg. Vi brukte timevis på å rigge sikkerhetsnett bare for å finne ut at vi kom ca 10 meter fra land før strøm under isen hindret oss i å komme videre. Det var en tvilsom affære å tasse rundt der og se isen gynge hvis vi kom for nært hverandre. Men fisk ble det På dette tidspunktet hadde vi gitt opp så jeg tror ikke jeg gadd å melde den inn, så i all hovedsak var andre forsøk en bom. De som var litt smartere hadde dratt til Haugsværfjorden, hvor isen var trygg og fin. Så vi måtte over fjellet vi og. Jeg synes egentlig ikke den fjorden er noe magisk sted, og siden fjorden fant ut av det hevnet den seg på meg på denne måten Joda, litt flere arter ble det, men heller ikke her kom vi i kontakt med større ting. Men sjøis er sjøis, så jeg fikk ordnet slik at kompiser som ikke har opplevd isfiske før fikk dratt hvitting de og Hunden på bildet har omtrent ikke spist annet enn fisk fisket av undertegnede, så den er en muskelplugg av dimensjoner, og følgelig trakk den utstyret. Det var mildt sagt festlig å se den fyke rundt på isen med stroppet akebrett bak. Ikke like festlig å se den flere hundre meter borte når man skulle ha agnet som lå oppi, men men. Med koseturene unnagjort var det på tide å prøve seg etter større fisk. Og jeg hadde flere fjorder i ermene. Jeg og knurrdamen la i vei grytidlig og utforsket. Første plass, nope, backupplass, nope, men mens vi så etter sveipet vi forbi noe vi ikke hadde tenkt på, og der gikk det an å komme ut. Så mens knurring over idiotisk trekkløsning pågikk studerte jeg kart, og konkluderte med en spot ca 400 meter fra land. Mens vi labbet utover reflekterte jeg over hvor mye vanskeligere det er å lese avstander på is enn på sjø, noe jeg synes er pussig, siden det er de samme teknikkene jeg bruker. (Steinaldermennesker bruker ikke elektronikk til sånt) men tilslutt følte jeg meg rimelig sikker på at vi var på rett plass. Til å begynne med skjedde det ingenting, så etterhvert kom knurr og hvitting innom, men ikke i store mengder, og så begynte noe pussig napping. Beste beskrivelse er vel at stanga sitret. Men sitte fast, det ville de ikke. Jeg var på jakt etter større fisk, men ett lite tackel med 10er mosquito hadde sneket seg med. Og det var tingen. For disse er fine Timene tikket, og med unntak av sporadiske hvittinger skjedde det ingenting på hovedsnøret. Jeg begynte å tvile, kunne jeg ha valgt feil plass. Det ble ikke bedre av at det kom bortom en fyr for å skryte av fangsten han hadde fått inne ved land, og fiskeferdighetene sine, og diverse andre ting. Noen ganger har man jo behov for å blåse på tromma, så jeg jattet med, mens jeg prøvde å fiske ut av han lokalkunnskap. Bortsett fra en anelse selvhevdelse var jo fyren ganske trivelig. Og som regissert; Midt i en historie røsket det i stanga og snøre raste ut. Selvom kroppen skrek etter å trive stanga, tente jeg rolig en røyk og sa "det ser ut som noe ok" Men da syntes jeg at jeg hadde vært kul nok og treiv stanga. Og YES! det var tungt i andre enden, og skatebevegelser. Jeg øynet et håp. Hullet i isen var klassisk mikkemus med 150mm pr gjennomboring, det skal ganske stor fisk til for å ikke komme opp av det, men jeg følte meg rimelig trygg på at dette var skatepers, og de trenger mye plass. Kampen var ikke allverdens dramatisk, jeg brukte kraftig utstyr, og når en owner 5/0 har satt seg skal det mye til før det løsner, og opp til hullet kom den. Det er noe med hvordan fiskeøyne fremheves gjennom hull i isen. Den skulte stygt, og stoppet. Ikke snakk om at den skulle opp hullet, og ikke kunne den det heller. Det var faktisk for lite. Så stod jeg et lite øyeblikk med stanga i spenn og fisken klint oppi isen og kjente 43 år renne vekk. Men denne gangen var jeg forberedt. Jeg brukte kleppen til å sikre fisken, mens jeg først forsøkte å lirke fisken gjennom, og så fikk knurrdama til å holde kleppen mens jeg borret hullet større. Det var ikke is å speile i, men jeg er rimelig sikker på at jeg hadde et barnlig glis påklistret mens jeg borret og økset i vei. Og så kunne jeg løfte den opp Denne gangen vant pjokken. Og med det i boks løsnet det eh, ja. Kanskje ikke akkurat den da. Men vi fikk flere skater, svarthå, hågjel og og litt innblanding av mer pelagiske, og jeg avsluttet med skate i det første hullet jeg borret toogenhalvkilos kom lett opp mikkemus. Og med den turen avsluttet også isfiskesesongen, ettersom gudene kom tilbake fra ferien sin og startet med en storm som knakk opp all is. Og i år var det nærmeste jeg kom å mimre om i fjor, og noe av det føles som om det var i går.

Vel ja. Men nå var ikke trådstarter ute etter å overbevise konspifolk. Han er fascinert av en myte og ønsket litt fakta å forholde seg til hvis han skulle velge å jakte på den. Og for å være helt ærlig, er det ikke noe verre å svi av en kvart million på en drøm, enn å gjøre det etter en fisk.

Det så ut som en fin dag å ikke få de flate da. Solskinn og greier! Krabber er jevnt over en pest og en plage, men ja, de er kule når de blir store, og trollkrabber er enda kulere. Det er ikke sjelden at man ser de holde agnet med en av storkloene og nekter plent å slippe.

Det hadde vært morsomt, men sannsynligheten for at jeg skal få råd til det er mindre enn sannsynligheten for å finne hyperborea.

Turen ville helt sikkert vært en fantastisk opplevelse uansett. Med tanke på konspifolk ville nok de eneste du hadde overbevist med dette vært de som var med, såsant du da ikke faktisk fant noe eller ble stoppet, men antar at det ville vært en underordnet bekymring. Skulle jeg vært med på noe sånt ville jeg nok ha lagt inn noen fiskedager, men hva jeg ville gjort hvis jeg plutselig fikk på en hyperboreer er uvisst.

En 15-40 stang har riktig aksjon mellom 15 og 40 gram. Dvs at du kan få snap, og lange kontrollerte kast. Men du kan lempe større vekter. Kontakt med fisken er avhengig av snøretype, aksjon på stangen, mykhet i tuppen osv det du vil ha er at det største tallet er nærmest mulig den slukvekten du bruker oftest. En klassisk sildesluk er 28-35gram, og da vil 15-40 være riktig. Men vil mesteparten av fisket være med 18-22gram ser du etter 10-25 eller deromkring. kaster du 7grams sluker med 15-40 er det mye lettere å få backlash og lignende, og du må ha mye større fart i kastet, men det går an. I sjøen vil du ofte ikke være avhengig av stor presisjon og da kan du ha stort spenn i vektklasser feks 15-40, mens etter ørret i små bekker og vann vil du trenge mest mulig presisjon, og da ser du etter lite spenn, feks 7-12 Gir dette mening?

Jeg synes det er festlig med å utforde gitte sannheter, men denne var litt i overkant stor kamel for svelging. Men jeg skal allikavel prøve å svare ordentlig utfra det jeg vet. For å ferdes i de farvannene den lille delen av året det er mulig vil du trenge en rimelig stor båt, med vant mannskap med hauger og lass med kurs og polarutstyr, En slik båt har normalt marsjfart på rundt 20 knop. Det vil si at turen turretur svalbard tar ca 40 timer, og båten skal jo til svalbard og, så du kan doble det og litt til. Skal båten kjøre kontinuerlig i 4 dager må du ha to skift ombord, ellers må du doble igjen, så rundt regnet kan du klare turen på en uke med 4-6 personer. Og hvis du klarer å finne noen som ikke kaller deg søring og bare ler, vil dine 90000 holde til dieselen. En gjennomsnittslig fisker har 800000 i året, så hvis vi deler det på 40 som sikkert ikke er så veldig feil ihht hvor mange uker i året de jobber blir det 20000 per pers, så anslagsvis vil du ikke komme under 200000 for turen. Og det er ganske mye å betale for å se på en iskant. Men det ville jo vært kult hvis du fant noe annet. Ting dukker jo opp fra isen: https://www.nrk.no/urix/verdens-nordligste-oy-kan-vaere-oppdaget-1.15628205 Alternativt kan du finne en eventyrer med havseiler. De gjør ganske outrerte ting, og kan sikkert overtales. Myten er jo kul.

neh, sju makrell på 300 gram er for mye for det settet. 'så så vidt jeg skjønner er spørsmålet om noe av det du har er godt nok , eller om du skal brike 2500 snella i sjøen og kjøpe stang til sjøfiske og ny snelle til ørretfisket. Så kort fortalt, i sjøen er en 4000 baitrunner riktig ting. Stanga bør være minst 9 fot, helst 11, og kastevekt opptil minst 60 gram. (en god stang med 15 til 40 oppfyller dette) Ikke heng deg opp i spesifikasjoner og utveksling, det har nært ingen betydning. Det som betyr noe er om du har kontakt med fisken, og i sjøfiskesammenheng om du har noe som gir nok informasjon om bunnen. Så når du har et sett som funker på ørret, så bruk det på ørret. Men hvis du har veldig lyst å bruke en 1000snelle på ørreten, så vil 2500snella duge i sjøen underveis.

Det vet ikke jeg, men jeg vil anta at mellom vinterfisket og før stimene av vandrende fisk kommer oppover vil være egnet tid. Dog tviler jeg på at du får napp på lukrativt. Nordnorske fiskere har såpass ego at de ikke trenger fendere, så det vil nok henge mere på om planen din er interessant nok. Og i den sammenheng lurer jeg jo veldig på hva du har i tankene, men jeg går utfra at du ikke har lyst å komme med spoilere, så om du sender en pm kan jeg sende videre til de kontaktene jeg har nordpå. (som ikke er så mange lengre) '

Jeg tror du bør si noe om når på året du tenker. Kommer det mellom sesonger er det vel straks mer gjennomførbart

Nok en kjapp luftetur som resulterte i, wait for it, oh yah! en hvitting og en sypike. Nå trenger jeg å få planlagt en ordentlig tur snart Lange 2 Sypike 23 Pigghå 1 Bergnebb 2 Hvitting 2 Sei 1 Hågjel 2 Blåstål 1 Berggylt 3 Arter 9 Fisk 36

Lykke til. Jeg har også lyst på sjøis, men det ser veldig dårlig ut. Hva er galt med krøkler?

Kan bidra litt jeg og. Hvis du tester agnfiske i sjøen vil du finne ut at det er såpass morsomt at du gir blaffen i prikkepetter for en stund. Og da vil du absolutt ha baitrunner, det går helt greit med vanlig haspel, men det er mye morsommere å se på snelle som det raser snøre ut av. Og ja, du kan bruke baitrunneren til slukdenging. 2500snelle holder, men du vil oppleve situasjoner der du skulle ønske at den var litt større, men en 4000snelle til ørretfiske blir bare feil. stang som passer til sjøen og slukørret finnes ikke, men det myldrer av kompromisser som duger. Men kompromisser du for mye blir det kjedelig. Ta noe som passer til en av typene fiske. Eller to stenger.

Det var en riktig så vakker vinterdag, med lune varme grader ute og litt snøfjon i lufta, og da måtte jeg ut en tur. Av årsaker jeg kanskje kommer tilbake til senere ble det sen start, og begrensninger på hvilket fiske som kunne utføres, så det ble en time eller så etter gylter. Og de var sånn passe med på leken, selvom den største bare ble med opp halvveis. så da ble det litt mer listefyll Lange 2 Sypike 22 Pigghå 1 Bergnebb 2 Hvitting 1 Sei 1 Hågjel 2 Blåstål 1 Berggylt 3 Arter 9 Fisk 34 og på catch 22 lista: Lange 112cm (8,12kg) Blåstål 31cm Berggylt 38cm Og for de som eventuelt lurer, joa, jeg kommer til å skrive litt mer utfyllende rapporter etterhvert, men med at 2021 ble så labert på mange vis tar det litt tid å venne seg til det igjen.

Årets andre tur var et mislykket forsøk på å finne noen arter. Med 22 fisk fordelt på 5 arter høres det ikke så ille ut, men ettersom jeg bare fant agntyver kan jeg nok firbigå dette i relativ stillhet. Litt telling: Lange 2 Sypike 21 Pigghå 1 Bergnebb 2 Hvitting 1 Sei 1 Hågjel 1 Arter 7 Fisk 29

Godt nytt år. Langa svømmer videre den. Har absolutt lyst på en tur snart. Send en PM om datoer du kan, så får vi til noe.

Stemmer det. Både omega og måten kroken satt. Så vidt jeg kan skjønne bør denne være i tjueårene så selv om den hadde levd i vitalere vann ville jeg ikke hatt hjerte til å kverke den

Bra selvbygg. Jeg driver også og pimper en pulk, men det er liksom ikke så presserende i 8 varme og regn.

Denne er den største så vidt jeg vet

Dette er andre gang, så så veldig ofte skjer det jo ikke. Men jeg kjenner til flere andre som også har.

Nå lever jeg jo sunt, så jeg regner med å ha noen år til

Nei, den sparer jeg til 2042. I den sammenheng sparer jeg de polare artene til jeg uansett skal opp til solformørkelsen på Svalbard i 2063.

5cm makrellstrimmel og 1/0 sirkelkrok

Aktivitet nummer to ser veldig riktig ut