Gå til innhold
Fiskersiden

Ølgylt

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3 999
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    222

Alt skrevet av Ølgylt

  1. Når jeg er i gang kan jeg også nevne ulemper med det jeg foreslår Tynnere fortom er svakere. 0.50 takler fint lange opp til 20kilo og kveite opp til 7 utfra egen erfaring, men om det er sterkt nok til si 15 kilos kveite? Ja si det Glidende tackel tiltrekker seg betraktelig mindre fisk enn et patetnoster ettersom det er mye mindre synlig, og med at du ikke får klipset opp agnet får agnet mye medfart i møte med vannflaten og det korter ned kastelengden Agn med kroken nært tuppen har mindre attraktiv bevegelse i vannet
  2. Helt ok å spørre. Dette er ting jeg har grublet på og fremdeles grubler videre på.
  3. Vet ikke om du skal teste samtlige på en gang, men verdt forsøket. Hvor lenge du skal vente etter at fisken har stoppet er umulig å svare på ettersom det er så mange faktorer som spiller inn, men hvis du tror det er flatfisk ikke mer enn et minutt, hvis du tror det er skate, så når den gir livstegn, og hvis du ikke aner og venter for lenge har du en svarthå eller hågjel som har tredd hele seg oppetter krok takke, og gir du den god nok til prøver den å svelge stang og snelle og. Tommelfingerregelen blir da ca når det kommer nye rykk eller går ut litt og ikke over ett minutt
  4. https://www.breakaway-tackle.co.uk/easy slider
  5. Du lærer deg etterhvert å se forskjell på hvordan fisken tar. Torsk tar agnet i fart og holder farten rimelig konstant. Kveite smånykker litt først og så tar et skikkelig run, og stopper som regel etter ca 10 meter. Lange roter mye med agnet og drar ut i nykk på halv til to meter. Dette gjør hågjel også, så det er ofte umulig å se forskjell på hvilken før du strammer. Skater får ofte stangtuppen til å gynge før de runner jevnt i 5 til 10 meter og så stopper. Sei og lyr tar med et røsk. Krabber lager jiggebevegelser. Du trenger ikke mer enn ti meter fortom. Jeg har pleid å bruke 0.50 og har testet med 0.43. Men jeg vil egentlig ikke anbefale tynnere enn 0.50. Det forutsetter at du er pinlig nøye med knuter og bytter med en gang fortommen får en ørliten skade. En mulighet er å bruke en liten bom slik at ikke knuten hekter seg i gjennomløpet. Det at du ikke har fått opp småfisk på sirkel er nok et resultat av at de mister agnet når de merker søkket. Du vil få en del av dem når du bruker glidende, men til gjengjeld er de lett å få av kroken.
  6. Det høres ikke gøy ut å miste 9 av 10 fisk, men jeg kan ikke si at du gjør feil, så jeg skal foreslå et par ting du kan teste og se om noe av det hjelper. Fiskene du nevner tar relativt ofte helt i enden av agnet, ved statisk fiske, og spiser mens de svømmer, hvis fisken drar på blyet vil det hindre den i å få det innover i munnen. Det er to ting som kan hjelpe der, det ene er å fiske med glidende tackel slik at ikke fisken må løfte blyet., det andre er å tre kroken langt ned på fileten og surre den oppover tackelet. Det kan også være en mulighet til at du ikke gir fisken god nok tid. Kveite skate og smålanger tar ofte forsiktig tak, svømmer 10-20 meter og stopper for å tygge det i seg. For at den skal få gjøre det uhindret trenger du veldig lang fortom slik at ikke knuten mellom fortom og Line dunker i søkket, og du må vente til fisken har stoppet og litt til før du strammer opp. Torsk av litt størrelse stopper ikke, og har så stor kjeft at det ikke er så lett for kroken å finne feste, så hvis de er målet bør du gå over til 10/0 og større. Agnets form og størrelse har i noen tilfeller mye å si. Bruk saks og klipp det til, og test varianter frem til du får bedre kroknigsrate. Håper dette hjelper litt
  7. Trollingdiskusjon skal jeg holde meg unna, kan bare nevne at jeg er i det store og hele enig med Erik. Og at noen fluefiskere er mere religiøse enn fiskere ser jeg ikke som noe problem i det hele tatt. Selv slukdengere i flokk som støyer, forsøpler og saboterer for alle andre, og garnfiskere som finner ut at de skal sette garnet rett foran mye brukte friområder, kan jeg forstå og godta på et vis, fordi de er sportsfiskere. Og sportsfiskere har en klar fiende; uvettig forvaltning. Det være seg oppdrett, energiproduksjon, havflåte som er så dyr i drift at den må tømme områder for all biomasse for å gi avkastning, m.m. Det hindrer allikavel ikke at man kan som leser sette stor pris på en slik historie som denne tråden startet med. Og jeg går derfor tilbake til den innfallsvinkelen med en liten mimring om min eneste fisk på flueutstyr. Det var ikke så langt tilbake i tid at kroneisen kostet en krone (det sluttet den med i 1970) men ikke så langt unna. Broderen hadde skaffet seg flueutstyr og vi hadde mye godlynt krangling om effektivitet kontra sølvkroken spesial, og utslag nok i begge retninger til å ikke kunne konkludere noe. På den tiden tilbrakte vi somrene i Tana, hvor Svein var mye og fisket, og jeg mener å huske at jeg hovedsaklig lekte med Playmobil. Som den ivrige opplærer Svein var (og er) mente han at jeg burde lære å bruke en fluestang, og jeg var ikke uenig. Vi spaserte ned til elva, og han forklarte både det ene og andre, og jeg testet og prøvde og var veldig fornøyd med hvor fint snøret la seg utover vannet. Dette kunne jeg lære å like. Men så beit det på en fisk. Og der sto jeg med halve snella i fine kveiler på hånda, og visste ikke hva jeg skulle gjøre for å få snellet fisken inn. Jeg slapp alle kveilene og begynte å snelle, men så at det gikk altfor sakte. Da snudde jeg meg rundt, holdt på bremsa og sprang det beste jeg var god for innover land, og stoppet ikke før broderen ropte at fisken var på land (og ble slengt frem og imellom). Jepp. Da hadde jeg fått fisk på flue (en ørret på et par hundre gram) og var såre fornøyd, og gikk tilbake til mitt.
  8. Heller litt pysete enn druknet.
  9. Gjorde seg med en god rapport. De bruker veienett, de latsabbene. I teorien var det en enkel sak å sette kleppen i nakkemuskelen der den ikke ville gjøre noe ubotelig skade, men det var neimen ikke lett i praksis med sløv klepp
  10. Istemmer i at du bør skaffe deg kystmeiteutstyr. Men er ikke enig i at du bør skaffe en karpestang. Hør med gutta på campelen, de finner ut av det for deg innen den prisklassen du har mulighet til. Snella er mye viktigere enn stanga. Men enn så lenge kan du nok få litt mer uttelling på slukdengingen din. Sildesluker fisker veldig dårlig hvis du sneller dem inn med jevn fart. Her er det ujevn fart, rykk og synking som teller. Sett på et par oppgengsfluer, det enkleste er å kjøpe ferdig hekle og dele den i to slik at du bruker 2-3 fluer. De som har rød klump og hvite fjær er generelt mest effektive. Bytt ut sluken med jigg av og til, og invester i et par gode sluker. Jeg liker atomsilda, men det finnes langt mer effektive sluker enn den. Bruk grønn og blank i solskinn, blå og blank i overskyet og svart og hvit i demring og skumring., som utgangspunkt til overflatefisking. (øverste 5 meter) og gul og rød når du fisker nært bunnen. Det er langt å dra fra os til Øygarden for makrell, burde holde lenge med å komme deg litt utover bjørnefjorden. Men det er vakrere i Øygarden så ta gjerne en tur for det. Forøvrig vil makrellen komme lengre innover fjordsystemene i den nærmeste tiden. Og når du denger sluk, bør du ikke kaste rett ut. Prøv å få sluken til å gå langs land. Og kast slik at du sneller mot strømmen. Kanskje vet du dette allerede, men lykke til uansett
  11. Ja, er mye fisk i begge, Lutvann er litt mer krevende enn nøklevann. Søk etter ofa sine beskrivelser for nøyere opplysninger
  12. Gratulerer med første fisk. En vanlig tabbe i starten er å overtenke. Fortsett som du stevner så får du bygd opp erfaring og følelse for det du gjør. Et lite tips. Makrellen biter oftest når sluk og hekle synker. Eksperimenter med spinnstopp og ujevn innsveiving
  13. Ølgylt

    20 20

    Blitt lite skriving i det siste, og det blir ikke noe nå heller. Aber warte nur, det vil komme. Men enn så lenge får det være en liten oppdatering på tellingen Turer 40 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 10 3 Lyr : 21 4 Hågjel : 20 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 12 7 Havmus : 3 8 Sypike 50 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 6 13 Sei 11 14 Piggskate 4 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 26 18 Svarthå 3 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 18 22 Bergkutling 4 23 Pigghå 10 24 Småflekket rødhai 2 25 Ulke 2 26 Sandkutling 7 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 29 Ørret 24 30 Makrell 47 31 Vassssild 1 Totalt 324/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai 7 Småflekket rødhai 8 Vasssssild
  14. Selvom det ikke er det minste overraskende er det trist. Og det gir ikke økonomisk mening å undergrave mange opplevelsesbaserte arbeidsplasser for noen få, som i tillegg ikke er gunstige for fremtidens fjord. Jeg har lyst å si stå på, det trengs. Men om det blir for tungt, så vit ihvertfall at det finnes lesere, det finnes folk som er enige med deg, og en vakker dag vil noe endre seg, det går bare altfor sakte.
  15. Det er en sammenheng mellom sel og kveis, og tatt i betraktning at selbestanden i Oslofjorden forvaltes utfra at selunger er søte er det vel ikke annet å vente.
  16. Ja, den plassen finnes, og mange av dem. Hvis du presiserer litt hvor det er du tenker deg blir det mulig å svare. Selv dro jeg til sjøen da jeg hadde så små, men det ble mest til at jeg satt i for teltet med kaffe, røyk og bok. Triveligere opplevelse skal man lete lenge etter, så jeg svarer i håp om at du får noen konkrete tips. Her på Vestlandet er det greieste å bruke oppmerkede turstier, da ser du fort på kartet om du er nært passe vann, men det er langt å kjøre hit, og du passerer vel temmelig mange plasser på turen da. Men altså, si litt nøyere hvor du tenker deg, så får du nok svar.
  17. https://www.salarsport.no/produkt/havfiske-kystmeite/blysokker1/kystmeitebly-rundt Disse? Torshov har sandsøkker, dvs med vorter
  18. Artig. Til første forsøk å være har du klart det bra. Nice touch med dramatisk musikk når det der fjærkreet dukker opp. Littegrann informasjon på starten ville økt seerverdien kraftig. Trenger ikke avsløre noen hemmeligheter, men et hint om hvor vi er i verden, og litt bakgrunnsinfo
  19. Ølgylt

    20 20

    Turer 29 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 3 3 Lyr : 8 4 Hågjel : 14 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 11 7 Havmus : 1 8 Sypike 50 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 3 13 Sei 6 14 Piggskate 1 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 26 18 Svarthå 1 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 16 22 Uspesifiserte kutlinger 4 23 Pigghå 3 24 Småflekket rødhai 1 25 Ulke 1 26 Sandkutling 2 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 Totalt 194/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai
  20. Nei, det er bare at du trer avispapir på krokene slik at ikke seien får bitt over mens det synker gjennom stimen. Er ikke mange papiraviser igjen nei, men reklamene som fyller opp postkassa er av riktig type papir
  21. Gammelt triks for å komme under seien er avispapir på krokene, tar akkurat lang nok tid til å løses opp
  22. Til sjøen er tifotern mest egnet, men skal du inn i buskas er det for langt. Til ørret vil du gjerne ha lette sluker av og til og en 10 til 30 er da mindre egnet. Men hvilken som helst av de du nevner vil duge. Har du mulighet til å kjenne på stengene før du bestemmer deg, så gjør det
  23. Stort sett enig med ovennevnte. Synes det er mye greiere med tikronerssluker som både jeg og ungene kan miste uten at det gjør noe. Men selv om jeg støtt og stadig ser hoppende sjøørret er det år og dag mellom hver gang jeg får en, så jeg vil anta at det betyr at slukene ikke er noe særlig effektive etter dem. Dog pleier jeg å nøye meg med tre fire kast før jeg synes det blir kjedelig og heller fokuserer på meiting.
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.