Gå til innhold
Fiskersiden

cannonbang

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 755
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    103

Innlegg skrevet av cannonbang

  1. Hei

    Jeg stoppa lastebilen for natta i Lillesand i går, og siden jeg sto parkert like ved sjøen så tok jeg med fluestanga som jeg har med i bilen for å prøve litt etter sjøørreten før jeg tok kvelden. Det var ikke så dumt. etter bare 10-15 min så hugg det til, og det så det holdt. Forst trodde jeg det var en stor torsk, den gikk bestemt, men ikke spesielt fort utover. Den tok over 100 meter av snella før den gav seg. Etter litt om og men så fikk jeg fisken inn til land igjen, fremdeles i troa på at det var en forsk. Den gikk veldig nær bunnen også, ville ikke opp slik som sjøørreten ofte gjør. Men inne på grunna satte den opp farten og raste frem og tilbake, med en solid plogbølge etter seg. Nå skjønte jeg at dette kanskje ikke var en torsk allikevel. Etter ca 15-20 min gav den seg omsider, og jeg kunne feste grepet over nakken på denne krabaten. Dette blir en fin 17-Mai middag. Det eneste som trengs er rømme, agurksalat og litt jordbær og en boks med fløte. Det er det samme som kongen spiser på 17 mai.

    Jeg hadde ikke med kamera, men tok noen bilder etter at jeg kom hjem. Vekta har jeg ikke, men den er 59 cm og ganske rund i buken

    Sjøørreten

    240420090912fe03fd8d130843efac.jpg?73

    240420090915c35cddbc6e7e47a3b9.jpg?18

    Mvh

    Cannonbang

  2. Hei

    Even A er inne på det rette, men det er flere momenter her. De to viktigste er tilgangen på mat, som blir sterkt redusert på grunna når det ligger et overflatesjikt av kaldt brakkvann der, og fiskens evne til å nyttiggjøre seg maten. Børstemarken er lite tilgjengelig før temparaturen stiger til 6-7 grader, og marflo og strandreker er også lite aktive ved temp rundt 0 eller like over. Det er i hovedsak disse som trekker sjøørreten inn på grunt vann, da disse inneholder svært mye proteiner som fisken trenger som opplagsnæring for å gyte senere på året.

    Fiskens evne til å nyttiggjøre seg maten er også lav i kaldt vann. Bevegelse krever mer energi, mens fordøyelsen går tregere. Når matjakten krever mer energi enn fordøyelsessystemet klarer å gi, så hviler fisken i stedet, eller den siger rolig langs bunnen på litt dypere vann og går kun etter bytter som er lette å ta eller gir overskudd av næring i forhold til innsatsen. Derfor kan duppmeite med agn og isfiske gi resultater under slike forhold.

    I år er det en forholdsvis sein vår, med mye snø opp gjennom dalene på Østlandet. Alle de store elvene er flomstore og kalde nå (jeg kjørte over både Lågen og glomma i går), og det er enda mye snø igjen oppover.

    Vi får bare smøre oss med tålmodighet en stund til.

    Mvh

    Cannonbang

  3. Hei

    Litt sent ute med svar, men jeg er mye borte for tida.

    Mest sannsynlig så har du blandet feil. Det som er vanlig ved blanding er at man ikke blander komponentene godt nok, og epoxyen vil ikke herde ordentlig. Jeg bruker å blande mindre mengder i en flaskekork for å få blandet den skikkelig. Du ser når den er ordentlig blandet på at den blir litt mer tyntflytende og helt klar. Epoksy bør også være temperert når den blandes og brukes. Et lite tips er å kjøpe epoxy fa Biltema. De har en som selges på tube der ene komponenten er lyserød. Når den er riktig/godt nok blandet så blir den helt blank.

    Mvh

    Cannonbang

  4. Hei

    Har vært ute et par tre ganger jeg også rundt Horten. Litt dødt enda, virker som det er litt for kaldt i sjøen. Jeg fikk en liten en i går kveld nede på Vollane, men det virket litt livløst. Ingen sjøfugler, ikke noe småtorsk, kort sagt ingenting untatt den lille sjøørreten. Det blir nok bedre, alle elvene er ganske flomstore akkurat nå. De andre rapportene tyder på at det er bra med fisk i området, bare den begynner å spre seg utover litt og jage etter mat på grunna.

    Fortsatt god påske

    Mvh

    Cannonbang

  5. Hei

    Leste gjennom artikkelen, og puderhunden er inne på noe viktig her. Det er ikke bare torsken som vil komme i faresonen ved et stort utslipp. Fjordene innenfor Vestfjorden er også Norges viktigste overvintringsområde for norsk vårgytende sild. Denne vandrer inn gjennom Vestfjorden og inn i de dype fjordene innenfor, bla annet Ofotfjorden og Tysfjorden, på høsten, og ut igjen på våren. Denne vandringen inn til disse fjordene tar en del tid, gjerne flere måneder hvor silda vandrer rundt i områdene utenfor, bl a Vestfjorden. Silda går ofte helt opp mot overflata, i motsetning til torsken, og vil bli direkte utsatt for olje, spesielt hvis det brukes kjemikalier for å bryte den ned. Silda trekker også med seg store mengder sjøfugl og hval (spes spekkhoggeren er tallrik i denne tida) og sel. Disse vil stryke med ganske fort selv med et lite utslipp. Fugl vet vi hva som skjer med. De får olje i fjærene og dør. Selen skjer det samme med, den får pelsen full av olje og dør den også. Hvalen derimot dør ikke på denne måten. Den får oljen ned i lungene litt av gangen til den kveles. Hvis vi legger sammen alt dette, og legger til at lofoten er et kjerneområde for flere arter son er på grensa til å være utrydningstruet(spes alke og lundefugl) så er det all grunn til å tenke seg om. Lofoten er i tillegg også et fiskeriområde som er viktigere enn mange tror. Ikke pga den økonomiske delen, men fordi dette fiskeriet er sjarkfiskernes høysesong. Disse små og miljøvennlige båtene gir stor avkastning i forhold til oppfisket kvantum, og de bringer på land topp råvarer som også gir mange arbeidsplasser på land. Et bortfall av disse pga oljeindustri vil kanskje føre til at kvotene fra disse blir samlet på større fartøyer, med det resultat at det blir enda flere av disse, med færre arbeidsplasser og større miljøskader som resultat. Til slutt vil jeg ta med en liten betraktning om sikkerhet rundt oljeutvinning i dette området. Vi snakker om et svært værhardt område med en kystlinje som er bratt og forreven. Opprenskingsaksjoner som de vi har sett på vestlandet er utenkelig her, det er båre og brott overalt, og uværsperioder som varer i ukesvis.

    Lofoten er en av verdens mest unike områder, vi kan la denne oljen ligge til vi trenger den mye mer enn vi gjør pr dags dato.

    Mvh

    Cannonbang

  6. Hei

    Hvis du behersker engelsk sånn noenlunde, så bør du prøve søkefrasen "textbook tying" (et +flytying). Det er dette som er den vanligste engelske betegnelsen på slike steg for steg bildebeskrivelser. Denne fant jeg ganske kjapt fluemønstre

    Du finner sikkert masse hvis du leter litt.

    Mvh

    Cannonbang

  7. ja er vel greit, men ikke stol 100% på huggtabellen

    Hei igjen. Tar den, Remy.

    Burde vel strengt tatt ha kommet med denne kommentaren selv, siden jeg heller ikke har allverdens tillit til slike tabeller, men det får gå. Det er bedre enn ingenting.

    Mvh

    Cannonbang

  8. Hei

    Fant nettop dette programmet, og tenkte at noen kanskje ville ha nytte av det. Det viser månefasene og soloppgang/solnedgang for den posisjonen og dagen man søker på. Det har også en huggtabell.

    månefaser

    Programmet er på svensk, og er lite og enkelt. Kanskje det kan gjøre det enklere å planlegge fisketurer?

    Håper det er til nytte for noen

    Mvh

    Cannonbang

  9. Men prøv med lidt mort og sørv som abborn kan leve av i tillægg hvis det er mulig og det ikke er mulig de kan rømme utt i andre vasdrag

    Jeg vil bare nevne at noen arter kan spre seg i et område uten at det finnes vannveier de kan følge. Det skjer ved at rogn kan klebe seg fast til beina til vadefugler og ender som roter i bunn og blandt vannvegetasjon etter mat. Når så disse flyr til et annet vann, så faller rognkornene av, og arten etablerer seg i det nye vannet. Hvis det er generelt gunstige forhold for arten i området, og det ikke er for stor avstand mellom vann/vassdrag så etablerer den seg i hele området. Ang mort og sørv så vet jeg ikke om disse kan dette, men gjedda kan, og jeg tror personlig at ørekyta sprer seg på denne måten også. Det er all grunn til å være forsiktig med utsetting av fremmede arter i et område der de ikke finnes fra før, spesielt arter som kan danne store bestander. Det er derfor dette er lovregulert. Skadene av slike utsettinger kan være enorme, og ofte umulig å rette opp igjen.

    Mvh

    Cannonbang

  10. Hei, og godt nytt år til alle sammen.

    Jeg har ikke vært så aktiv på forumet den siste tiden, har hatt mye å gjøre. Hen jeg skal i alle fall starte det nye året med å dele et lite tips med dere andre, i håp om at kanskje noen har bruk for det. Som tittelen sier, det er gratis kasser til lagring av forskjellig, både fiskeutstyr og annet. Dette er engangskasser som dagligvareforretningene får importert sopp i, og de blir kastet etter bruk. Hvis man spør i den lokale butikken der man pleier å handle så får man kassene de fleste steder. Det kan lønne seg å spørre når det ikke er for mye folk i butikkene, slik at de ansatte ikke er så altfor stresset. De ser sånn ut

    020120092005502btCg2qb6U84.jpg?73

    02012009200550f629O1ie16Sh.jpg?37

    02012009200550nXgW8lKVeuq1.jpg?6

    Kassene har solide stableknaster i hjørnene så det er ikke noe problem å stable 10-12 stykker oppå hverandre. De kan sikkert brukes til å holde agn og lokkefor for seg i fryseren også, og i boder og skap er de veldig plassbesparende. Og som tidligere nevnt, de er gratis.

    Håper noen ser nytte i dette tipset, og lykke til med fisket i det nye året,

    Mvh

    Cannonbang

  11. Hei

    Jeg har også vært med og fått disse som yrkesfisker. Utenfor Andenes pleide det å dukke opp en og annen i snurrevaden. De kunne være opp mot tre kilo, og mere mørk rød i fargen enn den vanlige akkaren.

    Navnet akkar er forøvrig en fellesbetegnelse på tiarmede blekksprut blant fiskere og folk langs kysten. Det at "Todarodes sagittatus" har fått navnet akkar er fordi den opptrer i store mengder langs norskekysten til tider, mens de andre artene er mere sporadiske. Jeg har mange ganger hørt om slike store akkar opp mot tre-fire kilo, og antar at det dreier seg om disse andre artene, og kanskje også mer sjeldne arter i norske farvann som kommer hit med golfstrømmen. Siden disse ikke engang har noe norsk navn, så går de under "fellesbetegnelsen" akkar på samme måte som de i andre land kalles f ex squid.

    Jeg pleide å steke de vi fikk, de er veldig gode etter min mening. Hodet og armene er til agn, de er seige, men "kappa er god. Fremgangsmåten er enkel, splitt kroppen fra "blåsehullet" og bakover. Børst eller skrap bort innvollene, og børst bort skinnet med en stiv grønnsakbørste. Kutt den i strimler, og fres den raskt på sterk varme.

    Cannonbang

  12. Hei

    jeg tror jeg kan oppklare i allefall litt av dette. Gutt, gøtt, gut osv er navnet på forløperen til nylonsena. Navnet kommer fra det engelske navnet gut, som rett og slett betyr innvoller. Disse ble behandlet(muligens garvet og tørket eller innsatt med voks for å bli vannbestandige) og brukt til fortommer på de tykke linene som var vanlige før.

    Navnet henger igjen mange steder, og da den syntetiske monofilen kom het den gjerne nylongut . Sene(sen, senn ) har også samme utgangspunkt, men i det norske ordet sene (dyresene) som var den lokale norske forløperen til monoen. Gut var som regel importert. Tøm(tømm, taum) er ikke en spesiell betegnelse på mono, men brukes også om andre trådtyper, bl a bomullstråd som ble impregnert med linolje eller tjære og brukt til hovedline under fiske. Det betyr ganske enkelt ei tynn line.

    Mvh

    Cannonbang

  13. Hei

    jeg har vært borti dette problemet med dykkerdrakter av neoprene. De limtypene du nevner er ikke særlig godt egnet til neoprene. Det jeg pleide å gjøre var å fylle ei engangssprøyte med selvvulkaniserende gummilim, og sprøyte dette inn i lekkasjeområdet fra sidene av dette(om du skjønner hva jeg mener). På denne måten fylles porene i gummien, og materialet blir tett. Hvor man får tak i engasngssprøyter med grove nok kanyler i dag vet jeg ikke, men jeg tipper det finnes veterinærer her som kanskje har et tips?

    Hvis ikke sportsforretningene har slikt lim. så prøv en dykkerbutikk. Jeg tipper de kan hjelpe deg med både utstyr og gode råd.

    Håper dette var til litt hjelp

    Mvh

    Cannonbang

  14. Hehe tror ikke fisken bryr seg, men fiskeren gjør kanskje

    Hei

    Jeg har erfart gjennom mange år at det er nettop det fisken gjør. Ikke alltid, under alle forhold, men når det er vanskelig å få den til å ta flua pga god tilgang på mat eller mye ting og tang i sjøen som gjør at fisken er litt forsiktig, så er øynene viktige. Det er de som gjør at en liten fisk skiller seg ut fra alt det andre som reker i sjøen. Stor fisk er også mer forsiktig enn små. Jeg har mange ganger opplevd at fisken kommer opp etter flua, men snur i siste liten, ofte stor fisk. Den har godt syn, sjøørreten. Da hjelper det noen ganger med store blanke øyne på flua. Det er vel den ene store du gjerne vil ha du også.

    Noen tips til øyne: hobby/sy-butikker selger kjeder med plastperler til en billig penge (10-20kr pr m)

    Nå mot julegavetiden Så kan du også se innom europris. De selger kjøkkenredskaper som har en løkke av kulelenke i enden. Klipp av lenka og gi stekespaden eller vispa til ei tante eller ei bestemor.

    Du har forøvrig kommet langt siden du begynte. Fluene er pent bundet, og fiskbare så det holder. Noen kritikk/pirk bryr jeg meg ikke med å komme med her, du ser ut til å utvikle både ferdigheter og kunnskap på egenhånd.

    Lykke til videre.

    Mvh

    Cannonbang

  15. Hei

    Bare for å oppsummere litt, tørrfluer er i hovedsak beregnet for å fiskes flytende og i ro på vannet. De er derfor ikke egnet til fiske med dupp i de fleste tilfeller. Unntaket er som det nevnes her bombere og streaking caddis (muddlere er blant disse). Dette er en teknikk som ligger "mellom" tørr- og våtflue, Og som etterligner vårfluene når de striper bortover vannflata og legger sine egg. Denne metoden er veldig effektiv til flue og dupp, da det er lett å få fluene til å gå i vannskorpa og "stripe".

    Ellers vil jeg anbefale vanlige våtfluer, og også nymfer. Jeg vet ikke hvor du fisker, så anb av fluer blir litt vanskelig, men march brown, spesielt silver er nevnt, og er en killer. (kanskje den beste ørretflua som noengang er laget etter min mening) To andre som du bør ha med er Peter Ross og Olsen. Av nymfer vil jeg nevne Hares Ear, Peasant Tail og Montana, spesielt M. yellow.

    Håper dette er til litt hjelp

    Mvh

    Cannonbang

    edit

    Leste ikke posten din godt nok, ser nå at du er fra Minnesund. Sammen med sluk bør du vurdere

    å bruke en streamer foran sluken også, slik som sjøørretfiskerne bruker. Dette ser ut som en liten fisk som jages av en litt større, og kan være svært effektivt til større fisk. Jeg tenker på Vorma og mjøsa i dette tilfellet.

    Mvh

    Cannonbang

    • Like 2
  16. Det ble ørret her.

    Det var den første fisken som fasinerte meg i sportslig sammenheng som femåring,

    og da jeg prøvde fluefiske for forste gang som 14-åring så var jeg hekta. Laks er også spennende, og sjøørret, men ørretfiske med fluestang når det stilner på kvelden og fisken begynner å vake er toppen av alt fiske for min del.

    Mvh

    Cannonbang

  17. Hei igjen

    Det er to forskjellige arter slik som jeg kjenner dem fra reketråling. Ismorten er mindre enn polartorsken, og har utseende som kan minne om en karpefisk. Den finnes også i skagerak, og det er denne arten som ofte gir inntrykk av masse yngel i reketrålene når man ser film eller bilder fra dette fisket. Polartorsken er mer langstrakt med tynn spord, og er større, omtrent på størrelse med ei sypike. men dette vet mannskapet på Jan Mayen om, de fleste har bakgrunn fra fiske. Hvis du spør gutta på dekk så ordner de helt sikkert ei hylle til deg for fiskeutstyr også så du slipper å ha det på lugaren. Hvis fly er et problem så kan du jo handle lokalt, f. ex ei billig bruk og kast stang. Svein Anton (Andresen), innehaveren av Andresens Våpenforretning kan sikkert fikse noe til deg og evt komme ombord med det. Han kjenner de fleste av mannskapet på båten, og er vanligvis lett å be.

    Mvh

    Cannonbang

  18. JA det stemmer det. den jeg har er selv laget det er tørr pultost å gammelost å litt kaffe å salt.

    så skal det stå i 14 dager da blir det lake på den så snur jeg glasset å 14 dager til.

    da er den klar. men 2 mnd på lager er det beste

    OK det lukter litt men det er digg

    Og jeg som har trodd det er papirfabrikken i Moss som lager denne infernalske lukta når det blåser nordøst her i Vestfold.

    Så feil kan man altså ta.

    :blush::):lol:

    Mvh

    Cannonbang

  19. Hei

    Fin sjark det der :blush:

    Fra spøk til alvor, du har noe å se fram til, Jan Mayen er en båt i superklassen. Det å oppleve iskanten er også noe for seg selv, ikke tenk på å forestille deg det. Det vil allikevel ta pusten fra deg. Jeg har ikke vært i vestisen dog, bare i østisen nørdøst for Svalbard. Noe du bør tenke på (hvis du ikke har gjort det allerede da) er at det er fisk oppe under isen også. Litt lett utstyr her og du kan kanskje plusse på artslista di litt. F ex polartorsk og ismort. Du bør også sjekke ut om det er muligheter for at båten blir liggende ved Jan Mayen (øya) i tilfelle f.ex dårlig vær. Det er det mye av i dette havområdet, også om sommeren. Oppe på dette grunne platået yrer det av liv. Store arter er det lite av, men mange slags småfisk og mye krepseåte. Jeg har ikke fisket der, men vært der på annen fangst på sommeren, og det var mengder av kval og sjøfugl som så ut som de levde herrens glade dager.

    God tur

    Mvh

    Cannonbang

  20. Hei

    Jeg bruker møllkuler, de er effektive, men som tidligere nevnt de lukter litt stramt. Det er dog en billig pris i forhold til å få ødelagt materialer for tusenvis av kroner. Jeg legger forøvrig de materialene som er utsatt i litt store plastposer med et par kuler i som jeg bretter sammen så de blir noenlunde tette, dette demper lukten. Når jeg bruker materialene så lufter jeg de et par dager, da forsvinner den verste lukta, men det sitter igjen nok til å holde møllen borte. Dette er en sikker måte å beskytte fluebinderutstyret på. Spesielt hvis jeg får tak i hår eller fjær fra ville fugler og dyr så behandler jeg dem på denne måten for de får komme i nærheten av resten av utstyret mitt. Jeg fikk ødelagt ei hel kiste engang av møll, det ønsker jeg ikke å oppleve igjen,

    Mvh

    Cannonbang

  21. Hei

    Det er det samme her rundt Horten også. Brunfarget brakkvann. Det er mye vann i elvene i år, så en del av årsaken ligger nok der. I tilegg kommer det kanskje ferskvann ut fra Østersjøen også, det følger den svenske kyststrømmen opp mot Oslofjorden. Det har vært sånn ganske lenge nå. Jeg har fått noen SØ, men det virker som den ikke er inne på grunna lenger enn den må for å finne mat. Torsken har glimret med sitt fravær i vår, den er her, men kommer ikke inn på grunt vann. Folk jeg kjenner får bra fra båt inne i Sandebukta.

    Mvh

    Cannonbang

  22. Hei

    Jeg kjenner heller ikke til det settet. men ut fra spesifikasjonene tror jeg det er lurt å styre klar. DT-liner er uansett ikke egnet for nybegynnere, WF er mye lettere å lære å kaste med. Å gå på et kurs er ikke dumt, evt være med noen som kan kaste. (Det er ikke så dumt om han kan fiske også) Som nybegynner så lønner det seg vanligvis å handle lokalt, da får du råd om både det ene og det andre, og du har noen du kan gå tilbake til for å spørre om råd når du trenger det. Det er ofte mer verdt enn de kronene du sparer på å handle på nett. Det finnes forøvrig mange bra begynnersett på markedet fra anerkjente produsenter som er ganske rimelige og holder bra kvalitet. Det lønner seg vanligvis å starte med et sånt. Dyre fluestenger er ofte mer spesialisert, og mer krevende å kaste med. Nybegynnersett har som regel en rolig og harmonisk aksjon og er lettere å mestre.

    Til Atomichaggis

    Jeg liker også DT, det var det jeg lærte å kaste med, på en splitcanestang. Jeg er egentlig litt enig i det du sier, men det er ikke så mange som mestrer DT lenger, og slett ikke så godt at de kan lære det bort til andre. Jeg tror ikke det er mange kurs heller som baserer opplegget på dette, de bruker WF.

    Håper dette er til litt nytte

    Mvh

    Cannonbang

  23. Hei

    Det er ikke så mye fluene som er trikset med horngjel, men måten man fisker dem på. Bruk en passe stor treble, og knyt en senestump i den. Knyt så på en liten ring eller en svivel i andre enden av senestumpen, slik at avstanden mellom ringen og kroken blir 5-6 cm. Tre ei lita tubeflue på fortommen. og knyt denne i ringen. Nå blir kroken hengende de 5-6 centimetrene bak flua. Når horngjelen hugger, så kommer den som regel i ganske stor fart. Med denne metoden vil kroken bli hengende langs fisken, og når flua glipper ut av nebbet på den så fester kroken i munnvika.

    Mvh

    Cannonbang

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.