piscator
-
Innholdsteller
5 618 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
108
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av piscator
-
-
De nevnte 30lbs stengene er nok ikke helt optimale til pilking, særlig med tunge pilker, er enig at de nok vil oppleves som litt "slaskete" til det bruket. Så kanskje det lønner seg å gå opp noe i stivhet? I det hele tatt er nok moderne stenger til havfiske mer tilpasset meiting eller shad, og selv om ryggrad er viktig, så er det også viktig at kjøreegenskapene er gode, og at stanga ikke oppleves som en stiv kjepp. Det handler vel mye om balanse. Stanga må være stiv nok til å fiske effektivt, og ha ryggrad til å kunne pumpe opp tung fisk, samtidig som en stivere stang kanskje er mer slitsom å fiske med? Her vil også personlige preferanser, delvis basert på vane, spille inn. Hva føler man seg komfortabel med?
-
Jeg har både en Penn Overseas 30lbs i reiseutgave, og en tilsvarende Penn regiment 30lbs. Begge stengene er mer enn dugandes selv til veldig store kveiter. En kompis fikk ei plate på 80kg+, og det gikk helt greit å kjøre den på en slik stang. Han brukte kun ca et kvarter. Trenger ikke å gå noe mer opp enn 30lbs. Vil ikke bli veldig bekymret over å få på en hundre pluss plate på en slik stang. Og jeg har brukt shads og meitet med søkker som veier over 500 gram med begge stengene. Fungerer helt OK. Begge disse stengene er også prisgunstige i forhold til kvalitet, begge koster vel under 2 000. Og btw, jeg bruker ca 0.30 braid til kveite. Også tykt nok selv til store plater. Så lenge braiden er sterkere enn slurebremsen på snella så fungerer det (forutsett at slurebremsen er jevn og ikke hakker). det mest kritiske er slitestyrken.
-
12 timer siden, erik skrev:
Blasert som jeg er, så bryr jeg meg egentlig ikke om abboren veier 1200, 1250, 1260 eller 1300. Fisk opp til 5 kilo veier jeg alltid på denne vekten, så sammenlikningen for egen del blir riktig.
Jeg har kontrollveid denne vekten flere ganger opp gjennom årene, og kan konkludere med at den er «nøyaktig nok», men godkjent for salg blir den neppe. Jeg har tre ulike vekter som vi «alltid» bruker. En for tullefisk (knarkvekta…), denne vi bruker her og så en for de store fiskene som går til 25 kg. (Sistnevnte fjærvekt.) Min erfaring er at mange vekter er nøyaktige «midt i» sin skala, mens de blir unøyaktige i begge ender av skaLen og særlig i den letteste enden.
helt enig, den eksakte vekta er egentlig ikke så veldig viktig. Og ja, det har naturligvis noe med å gjøre at man begynner å bli eldre og litt blasert. Men vi statistikk-nerder forsøker likevel å gjøre ting så nøyaktig som praktisk mulig. Og som TT viser er jo moderne fiskevekter veldig presise. Jeg sjekker mine vekter flere ganger i året mot ting jeg vet eksakt hva veier. Men når vekta mi har en oppløsning på ti gram, så betyr også det at dette er den beste presisjonen jeg kan håpe på å oppå med denne vekta.
Og hvor nøyaktig det gir mening å veie en fisk avhenger av størrelsen. Mikrofisk bør kan skje veies med tidels grams nøyaktighet, mens ei stor kveite er det kanskje mer enn bra nok med en kilos nøyaktighet? Derfor gidder jeg heller ikke lenger å veie kveiter på 10+ kilo, tabellen er mer en god nok. Jeg sliter også med å MÅLE slik fisk helt eksakt, særlig når kveita er såpass stor at vi ikke skal kakke den, og ikke tar den ombord. Å måle en kveite helt presist mens den ligger i overflaten ved siden av båten er rett og slett vanskelig. Men så er det heller ikke SÅ nøye når det kommer til stykket.
Og tilbake til abbor, så er vel ti grams nøyaktighet omtrent "lagom", selv om det naturligvis er himmelvid forskjell på en abbor på 1990 gram, og en som faktisk bryter den magiske tokilosgrensen!
-
1
-
-
19 timer siden, TT skrev:
Hils Vera og si den vekta må kontrollmåles! Persen min på abbor er 1250 …
he he, klarer vi egentlig å veie fisk med ti grams nøyaktighet med våre fiskevekter...?
Uansett fin abbor fra kjente trakter...
og for øvrig, høsten kan være en produktiv periode, og fisk som har fått spise seg opp gjennom sommeren er gjerne i bra kondisjon. Men samtidig er fisket ofte ustabilt og prisgitt vær og generell temperaturutvikling. Og når man kommer ut i oktober blir fisket gjerne tregere når det uunngåelige temperaturfallet kommer. Og i år falt temperaturene raskere enn hva som har vært vanlig de senere årene.
-
Ja, og det er viktig av to grunner; delvis det du skriver Ølgylt, at man bare mister søkket. Men enda viktigere er det for å unngå at fisk som tar agnet ikke blir forankret til bunnen.
-
1
-
1
-
-
ja, jeg er enig med de foregående skribentene her; heller ikke sluk har noe stort forurensningspotensial, kanskje med unntak på steder som Saltstraumen, der dykkere har hentet opp betydelige mengder jern opp gjennom årene. Men for all del, som det skrives har wobblere av tre en lang historie, helt siden de ble funnet opp. Wobblere av plast var jo noe som dukket opp i etterkrigsårene. Man kan gjerne skifte ut plastskjea, kanskje helst med metall, men selv om man lager en mest mulig miljøvennlig wobbler er det viktig at det ikke går ut over soliditet og funksjonalitet. Og en gjennomgående stålstreng, slik at wobbleren ikke rives i filler når man får på en stor fisk virker nesten uunngåelig.
Det har vært et visst fokus på blysøkker opp gjennom årene. Ja bly er veldig giftig, men primært i form av salter (oppløst i vann). Et blysøkke i seg selv vil neppe forurense særlig mye, og både når det gjelder egenskaper og pris har det vært vanskelig å utvikle gode erstatninger. Den største utfordringer når det gjelder bly handler om bruk av splitthagl i næringsrike vann, på samme måte som bruk av haglpatroner under jakt nær våtmarker. I slike områder vil fugl lett kunne spise disse haglene (fugl spiser grus med tanke på fordøyelse), og som en konsekvens av dette bli blyforgiftet. Dette er den viktigste grunnen til at blyhagl har blitt forbudt i patroner. Forgiftningspotensialet for øvrig, ute i terreng er trolig ignorerbart. Så for all del, erstatt gjerne bly med noe annet, særlig i splitthagl, men et søkke eller en pilk av bly representerer neppe det største problemet i praksis.
-
1
-
-
spørs om du får svar på denne, all den tid tråden er over 18 år gammel...
-
1
-
-
har ingenting imot å tenke miljøvennlig, men er usikker på hvor lite miljøvennlige de krokene vi i dag har egentlig er. Jeg tviler på om kroker av stål representerer et miljøproblem. De ruster som regel i filler ganske fort, og i volum er dette neppe noe som kan skape forurensning. Skal mye jern til før det er et problem med tanke på forurensning. Og med tanke på at sena ryker og at fisken får kroken i seg, så er det nok også slik at krokene raskt ruster i filler takket være magesyren til fisken. Det er veldig sjelden at jeg har fått fisk med krok i seg, skjønt det kan jo hende er et skjevt inntrykk som henger sammen med at de fleste fisk som får krok i seg dør raskt? For på kort sikt kan det jo hende at kroken gjør det umulig for fisken å spise, slik at den sulter ihjel, eller at kroken skaper sår det setter seg infeksjoner i. Hvilke av disse perspektivene legges til grunn for tankene om å lage kroker av tre?
Men jeg ser mange utfordringer med kroker av tre, særlig soliditet og slitestyrke. Og det er ikke uten videre gunstig med kroker som kanskje flyter, skjønt tyngden til kroker av stål også kan være utfordrende i noen situasjoner (tørrfluer?). Kroker av tre må trolig skiftes ofte, fordi krokspissen eller selve kroken ikke er solid nok. Og alternativet da er å lage en krok som er tykkere i godset. Det brukte man jo i riktig gamle dager. Men hvor effektive vil slike kroker være? Som generelt prinsipp er det jo en fordel om godset i kroken er så tynt som mulig, både med hensyn på kroking, tyngde og synlighet. Men det må jo balanseres mot hvor solid kroken er, altså hvilken fisk man er ute etter. Skal like å se en krok av tre som egner seg til kveitefiske, for å sette det på spissen (sic).
generelt er jeg absolutt villig til å velge miljøvennlige produkter, og prisen er ikke så avgjørende. Men jeg er ikke villig til å gå på akkord med effektivitet og soliditet. Da skal det i så fall dokumenteres rimelig grundig at det jeg i utgangspunktet bruker er ille for miljøet. Funksjonalitet og at utstyret løser de utfordringene jeg står overfor er og blir syretesten, og det avgjørende kriteriet.
Så i den grad dere ønsker å gjøre et prosjekt med fokus på mer miljøvennlig sportsfiske så vil jeg heller anbefale å se på andre elementer enn selve fiskekroken.
-
det er nok lite fruktbart å spekulere hvorvidt forvaltningen av Oslofjorden er styrt av en slags konspirasjon. At torsken er fredet er helt uproblematisk som Erik er inne på. Det er jo knapt torsk igjen i Oslofjorden. Men det er fortsatt uklart hvorfor dette bør gå ut over fiske etter andre arter. Her burde nok NJFF tatt en mer aktiv rolle. Men det største problemet er og blir at myndighetene ikke evner å ta tak i de faktorene som i første instans har ødelagt Oslofjorden og torskebestanden der. Helt greit at sportsfiskerne også må ta sin del av støyten, men det er helt utrolig provoserende at de forsøker å ramme sportsfiskere samtidig som de ikke evner å skjære gjennom og utarbeide en dramatisk men høyst nødvendig "hestekur" for å forsøke å reparere det ødelagte økosystemet. Det de driver med nå er bare å skyve problemet foran seg.
Det er nok fullt mulig å reetablere et fungerende økosystem i Oslofjorden, for man har klart tilsvarende andre steder i verden. Men vi må være forberedt på at systemet aldri vil komme tilbake dit det en gang var. Det vil være et "nytt" økosystem, kanskje med lite eller ingen torsk. Men det er egentlig OK forutsatt at systemet fungerer, delvis med andre arter enn det var før. Det viktige er med andre ord ikke hvilke arter som er der, men at økosystemet er velfungerende og sunt.
-
3
-
-
Nei, gjedde er nok ganske konkurransesvak akkurat i Femunden. Bestanden i Femunden er tynn. Områdene rundt utløpet av Tufsingåa er kanskje det beste tipset for de som vil prøve seg på gjedde der. Da er det bedre å satse på ørret og røye i selve Femunden. Isteren har bedre gjeddebestand, og med bestanden av dvergsik, så blir gjedda veldig stor der. På lik linje med ørreten. I Glomma er det nok en fordel å satse i det roligere områdene med mykere bunn og mer vegetasjon, som den nevnte Havsjøen.
Det er for øvrig også stor gjedde (og ørret) i Langsjøen, og vannene oppe på fjellet over mot Tolga, og som har avrenning via Sømåa ned i Isteren. Disse vannene er også innenfor rimelig rekkevidde fra Røros.
-
1
-
-
det er gjedde i Glomma nedstrøms Ormhaugfossen, og oppover Håelv-vassdraget. Gjedda kom seg til øvre Glomma fra Trysilvassdraget via tømmerrenna fra Femunden, etter at denne ble bygd på 1700-tallet. Siden det er sik i vassdraget bør jo potensialet for stor gjedde være der. Kanskje det beste tipset er Havsjøen mellom Os og Røros? Mer generelt bør du oppsøke strekninger med litt roligere strøm. Ellers er det ikke så langt ned til Tynset. I de rolige partiene der har det blitt tatt flere 10+ gjedder.
-
flott film! Dette ga nostalgiske vibber. Mange år siden jeg har vært på Vänern nå. Voldsomt med rorbuer de har satt opp i Sunnanå siden sist jeg var der.
-
1
-
-
Som et generelt prinsipp er det slik at jo lenger bort fra bebyggelse, og høyere opp i terrenget, jo bedre sjanse for ørret er det i Østmarka. De større vannene høyere oppe, som Halsjøen, Drettvann, Skålsjøen, Krokvanna, Tappenbergvann og Steinsjøen, huser alle pen ørret. Å få dem er en annen sak. Og ikke alle vannene er like enkle å fiske fra bredden. Packraft eller kano er en stor fordel. Vet ikke hvordan forholdene er lenger sør i marka, men vil anta det er mye det samme som lenger nord. Vet ikke hvor man kan få tak i fiskekort der.
-
flott gjørs!
ellers full cred for at dere fjernet rusene, og destruerte dem.
-
1
-
-
som et generelt prinsipp har du rett i at store vann gir stor fisk. Men samtidig er dette en regel med mange unntak. Næringsrikdom og bestandstetthet spiller også inn, og ikke minst dybdeforhold og fisketrykk. Det er derfor vanskelig å finne en regel som er så presis at et vann på 1 kvadratkilometer gir fisk av mindre størrelse enn ett på 2 kvadratkilometer.
Jeg kjenner ikke særlig godt til ørret-mulighetene i Grenlandsområdet, men det er jo ikke så langt opp til feks Heddalsvannet og Tinnåi, som begge er kjent for stor ørret. Bøelva og Seljordsvannet kan vel også gi fin ørret? Og det er sikkert mange små og mellomstore skogsvann i området som kan gi hyggelig fisk? I de større vannene er vel båt nesten et must?
-
ørekyt ja, og den røde fargen avslører at det er en hanfisk i gytedrakt. Relativt stort individ for arten å være.
-
gratulerer med flott laks! Bra å se at det faktisk er liv i elvene.
-
1
-
-
Haugseter er et glimrende sted. Vet ikke hvor bra matserveringen er der nå, men der spiste jeg en av de beste reinsdyrfiletene jeg har spist ever. Og Vinstervatn har åpenbart potensial, jfr Ølgylts erfaringer. Isteren er også et sted med muligheter, og det er vel Gløtberget campingen heter? Isterfossen er jo legendarisk blant fluefiskerne. Isteren har gode dorgemuligheter, der er det stor ørret og gjedde, mye pga dvergsiken som fins der. Det er også fin abbor og stor lake i Isteren, hvis det skulle friste. Og Galtsjøen huser stor sik. Ellers er også Jonasvollen, og selve Femunden en mulighet. Der er det et bra fiske etter røye, enten med wobbler eller markdrag. Og det fins fin ørret også i Femunden, selv om det er lengre mellom de virkelig store der enn i Isteren. Det er også overnattingsmuligheter på Elgå, men vet ikke hvordan mulighetene er med tanke på å sette ut båt. Langsjøen og Johnsgård camping øverst i Sømådalen er en annen mulighet. I Langsjøen er det stor ørret. Og er man først i Femundstraktene er det ikke så langt over til Storsjøen, der bestanden av stor ørret har tatt seg opp igjen etter at noen fant på å sette ut krøkle der. Vet ikke hvordan overnattingsmulighetene er rundt Storsjøen, kanskje Kvernesodden ved Lomnessjøen er det nærmeste? Men det er båtutsettingsmuligheter i Storsjøen. Hvis man da ikke heller foretrekker elvefisket i Mistra? En annen mulighet er Savalen. Vet ikke hvor enkelt det er å få satt ut bår der, men det er gode overnattingsfasiliteter der, og tror det er mulig å leie båt. Dorging med markdrag etter røye er det mest aktuelle, men det fins en og annen stor ørret der og. Og fra Savalen er det ikke lange stykket ned til Glomma, der det er fisk av god størrelse av flere arter; sik, harr, ørret, gjedde.
-
1
-
-
det kan være stor forskjell på hvor mye juling ulik type braid tåler, og den påståtte bruddstyrken sier som regel lite om slitestyrke. Faktisk er det slik at de typene som proklamerer høyest bruddstyrke er minst slitesterke. Jeg har primært brukt to typer braid til mitt kveitefiske; Powerpro og Berkeley x9. Begge har vist god slitestyrke, selv om de er midt på treet når det gjelder relativ bruddstyrke. Jeg har ikke prøvd den lenkede braiden fra Berkeley, men jeg er enig med Ølgylt at hvis man trenger ekstra slitestyrke er den enkleste løsningen å gå opp ett hakk i tykkelse. Og ja, dessverre er braid av god kvalitet alt for dyrt, men dette er definitivt et av stedene jeg ikke sparer penger. Å risikere å gjøre en kjede svakere ved å spare penger er det samme som å spare seg til fant...?
-
Har selv en Penn Regiment 20-30. Fungerer alldeles utmerket på kveite. Robust stang, bra finish, og ikke for stiv. Mye stang for penga. Selv har jeg tatt kveite opp til "bare" 18kg på stanga, men en kompis har den samme stanga, og han fikk en 80+ kveite på den for et par år siden, og stanga hadde mer enn bra nok ryggrad til å temme en så stor kveite.
-
nå er det vel ikke så mye hokus pokus forbundet med vanlig ørretfiske med jern (sluk)? Det blir jo "bare" å vandre langs bredden, og denge sluken lengst mulig av gårde, og sveive inn mer eller mindre rykkvis...
-
1
-
1
-
-
artig at du fant det klippet TT. Men selv om det fiskes i str.klasse 20 tonn ørret i året, når gjennomsnittsstørrelsen er 200-500 gram, er jo det et tegn på at det kan fiskes enda hardere. Og så burde man sette tilbake de store individene. Også interessant at ørekyta ikke har skadet bestanden nevneverdig. Kyta er nok veldig henvist til strandsonen. Ute i mer åpent farvann er de nok veldig utsatt for predasjon fra ørret. Men det kunne jo tenkes at kytene gikk opp i gytebekkene og forsynte seg av rogn, og sånn sett skadet reproduksjonen av ørret på sikt. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene godt nok til å kunne si hvorfor det ikke er et problem i Jølster. De steder der kyte er et problem, så er det jo typisk næringskonkurranse med ørretyngel som er problemet. For den store ørreten er kyta mat.
-
1
-
-
Har aldri fisket i Jølstervannet selv, men det er jo godt kjent fra gammelt av som et vann med stor ørret. Det kan virke som om gjennomsnittsstørrelsen har sunket, for i "gamledager" lå vel snittet på halvkiloen pluss. Mulig vannet lider av tendenser til overbefolking, og at det fiskes mindre enn før? Som du skriver er nok båt en stor fordel i et så stort vann, og mange av de virkelig store ørretene opp gjennom historien har nok blitt tatt på garn eller dorging. Men det er ikke så mange år siden det ble tatt en ørret på 12 kilo fra land på sluk i Jølstervannet...
-
1
-
-
Når du skal langt til havs trenger en båt som er stor nok og sjøsterk nok, rigget med VHF, og nødvendig elektronikk. Du bør skaffe deg tørrdrakt, i kombinasjon med flytevest. Sørg for å ha nok klær under dressen. Ekstra livsforsikring å skaffe seg nødpeiler hvis man skulle havne i vannet. Med andre ord; sikkerheten MÅ alltid gå foran alt annet. Og les værmeldinger nøye, og følge med underveis, for været skifter fort til havs. Jeg husker en gang i Nord-Norge hvor vi var utaskjærs, og vi visste det var et uvær på gang, og vi så fronten langt der ute i horisonten, men ifølge yr skulle det blåse opp først tre-fire timer senere, og vi satt jo der i glimrende forhold, så vi drøyde det så lenge vi kunne. Plutselig kom været, mye tidligere enn meldt, og i løpet av et par minutter var vi innhyllet i et kaos av vind og regn, og med sikt på kanskje under femti meter. Vi tok jo oss pent innover, og verken kartplotter eller motor sviktet, så det gikk jo greit. Men det var en øyeblikks ubehagelig opplevelse av tap av kontroll. I en 20 fots båt mener jeg 10 sekundmeter er omtrent det sterkeste det er forsvarlig å gå utaskjærs i, av og til bør man ikke gå ut selv om det "bare" blåser sju-åtte sekundmeter, det avhenger litt fra hvilken retning det blåser, så dette bestemmes mye av lokale forhold. Langs norskekysten er generelt vinder fra vest og sørvest verst av åpenbare grunner. Jeg har vært ute i 14 sekundmeter i en 20-fots båt, og da må man konsentrere seg veldig om å kjøre båt, og det blir nesten umulig å fiske effektivt uansett. Så må man jo også se på om det er "gammel" sjø. Hvis sjøen i utgangspunktet er flat er det mindre farlig om det blåse opp litt, enn hvis det kommer dønninger fra en annen retning i tillegg. For da vil man oppleve veldig grov og rotete sjø, som både er vanskelig og potensielt farlig å kjøre i, og i tillegg vanskelig å fiske i som nevnt. Og husk at sjøen kan være nesten flat innaskjærs, mens det er voldsom sjø utaskjærs. Slike dager prøver vi oss typisk å komme utaskjærs, men vi vurderer raskt om det er forsvarlig å fortsette eller om vi bør snu. Det har vi gjort mange ganger.
For øvrig bør du ha det du trenger for praktisk fiske; dregg og dreggetau hvis nødvendig (det må man jo uansett ha av sikkerhetsmessige grunner), eventuelt drivanker. Det du trenger av landingsutstyr (klepper etc). Og en god kartplotter er et must, viktigere enn ekkolodd på havet, men man har naturligvis begge deler. Uten kartplotter er det vanskelig å finne gode fiskeplasser langt til havs. Du må jo ofte fiske veldig presist.
-
1
-
om å ta vare på de store gjeddene - erfaringer fra Tana
i Miljø, forvaltning og forskning
Skrevet
«Kannibalgjedda» kan sørge for at flere lakseunger får leve – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning
dette er jo akkurat det vi har hevdet i alle år. Det er viktig å ta vare på de store individene, de virkelige toppredatorene, fordi de regulerer hele økosystemet. Og ved å holde bestanden av mellomstore gjedder nede, går det ikke fullt så hardt ut over smolten. Tilsvarende tankegang burde ha vært implementert hver gang man får panikk når det uheldigvis havner gjedde i ørretvann. Det bidrar også til å forklare hvorfor (stor) gjedde ikke er noe problem i større innsjøer med ørret, snarere tvert i mot.
Så skal vi naturligvis ikke sope under teppet erfaringene fra såkalte hypertrofe vann, som har blitt overbefolket av småvokste karpefisk som spiser opp alt dyreplanktonet. Da vil mellomstore gjedder være mer hensiktsmessige, fordi de er mer effektive predatorer på små karpefisk. Derfor er ikke de store gjeddene så viktige der. Men istedenfor å fiske ut de store gjeddene, kan man jo like gjerne introdusere alternative predatorer på de små karpefiskene, som store abbor eller gjørs, der hvor det er aktuelt.