Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5514
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    84

Everything posted by piscator

  1. The Bø River has some nice trout, and the lower stretches even possibilities for catching salmon. Good flyfishing opportunities. I think its easy and cheap to acquire a fishing licence https://www.inatur.no/fiske/56fbcc6be4b073008e02e723 there is also possible to acquire a licence at local stores. More information can be gathered by making a search on the net. There are also some good trout waters in the Lifjell mountain areas not so far away from Bø. Tight lines!
  2. piscator

    Brasme!!!

    --- sånn er det vel i nesten alle vann det fiskes etter karpe....? "Not for human consumption" står det på boilie-pakkene. Sånn er det vel med selve fisken også?
  3. for å følge opp; hvis det er bendelmark i blindsekkene pleier disse å være (sterkt) oppsvulmede, og hvis man stikker hull vil man se at det kommer segmenter av bendelmarken ut sammen med en gulaktig illeluktende væske. Som sagt ikke farlig, og det påvirker ikke kvaliteten på kjøttet. de "farlige" bendelmarkene i (ferskvanns)fisk er måkemark og fiskandmark. Disse har fisk som mellomvert og fugl/pattedyr som sluttvert. Hos fisk opptrer disse som små larver inne i cyster som enten sitter på utsiden av innvollene, eller i kjøttet. Også disse er ufarlige hvis fisken varmebehandles godt nok. Men i tilfeller der fisken er hardt angrepet, med opptil flere titalls cyster, er den vel så uappetittlig at det beste er å kaste fisken. Men sørg for at ikke fugl eller pattedyr får tak i restene, slik at parasitten får sluttført sin syklus...
  4. Dette er ingen parasitter, men ørretens blindtarmer. Det er der ørret fordøyer maten. Det kan dog være bendelmark i blindsekkene, da som regel ørretmark, som har laksefisk som sluttvert. Ufarlig for mennesker
  5. Jeg synes ofte små brasmer likner på flirer. Når fisken blir større/eldre, beholder jo flirene sin gråaktige skjell, mens brasmenes skjell blir mer bronsefargede. Hos små brasmer kan øyets diameter være større enn snutelengde (som er et karakteristisk trekk for flire), mens hos store brasmer er det jo aldri noen tvil; øyets diameter er mindre enn snutelengden (altså avstanden fra øyets forkant til snutespissen). Mitt inntrykk er også at finnene blir mørkere på eldre fisk, noe som gjør at rødfargen kommer tydeligere frem på flire, mens bryst og bukfinner hos brasmene blir mer brunaktig. Og hos større brasmer er jo rygg-, gatt- og halefinne mørkt brunsvarte, mens hos flire er gattfinnen svart i kantene og gråaktig lenger inn. Enig at gattfinnen kan være mørk hos eldre flirer, og at dette kan skape problemer, sammenliknet med yngre fisk, der dette trekket er tydelig. Og når det gjelder hybrider, er jo de svært vanskelige; med trekk fra begge forelderartene, gjerne overgangsformer mellom disse. Som du helt korrekt påpeker, i tvilstilfeller er det kun svelgbenene som kan gi hel klart svar. Når det er sagt, har vi fått individer som ser ut som flirer, men som har vist seg å være hybrider...
  6. bare en liten tilleggskommentar. Det er generelt vanskeligere å se forskjell på artene når individene er små. Jo større de blir jo lettere er det å se forskjell på brasme og flire. Som eksempel kan man ta øyets diameter. Flirene har relativt sett større øyne enn brasme. Men små brasmer kan ha relativt store øyne. Fargen på finnene er et annet trekk som er vanskelig å skille på små fisk. Rødskjæret i buk- og brystfinner som er typisk for flire kan være utydelig hos småfisk. På de fire avbildete flirene er det kun fiske nummer to hvor dette trekket er tydelig. På tross av dette; Andreas har naturligvis rett at alle disse fiskene er flirer.
  7. piscator

    Brasme!!!

    artig tråd. Ja, hvitfisk fra havet er laaangt mer spennende mat enn laksefisk. Laks og ørret er godt, men litt kjedelig. Røye er generelt hakket bedre enn laks og ørret, men saltvannsfisk som kveite, torsk, steinbit, uer, hyse, sei, osv holder en helt annen klasse som mat betraktet. Og hva med karpefisk? jo noen av artene kan spises, forutsatt at de tas i rent vann, fortrinnsvis i vinterhalvåret (og da er de vanskelige å få tak i ...). Har smakt på de fleste, og de eneste jeg har funnet spiselig og ganske gode på smak er karpe og brasme. Mort og vederbuk kan spises hvis man pøser på med krydder, de har nesten ingen egensmak. Sørv, flire, gullbust og stam er uspiselige. Suter har en svak nyanse av gjørme, sikkert pga sitt levemiljø og at den er en "sommerfisk". Og det er MYE bein i de fleste karpefiskene. Og siden brasme og karpe er de eneste karpefiskene med (middels) høyt fettinnhold er det som suppefisk brasmen egner seg best. den gir nydelig kraft. En tysk kokk tipset meg om det. Har prøvd dette et par ganger, og det kan anbefales. Fisk brasmen på høsten i klart vann, da smaker den ikke mudder. Krydre suppa med litt chili og ingefær. Det gjør susen. Og hva med karpe? de fleste bestander er tynne, og individene store og sjeldne. derfor bør alle norske karper settes ut igjen. Og store karper er uansett dårlig mat. Mine erfaringer med karpe som matfisk er fra et vann i Østerrike med rent vann, der bestanden tålte et forsiktig uttak. Vi tok kun mellomstore individer på 2-4 kilo.
  8. riktig å anmelde. Dette er jo idioti, og undergraver interessene til alle seriøse sportsfiskere. Generelt skal det aldri settes ut arter som ikke fins i vann fra før, og hvis man først skal bryte en slik regel, må det være et resultat av virkelig grundige faglige vurderinger, og skaffes tillatelse fra myndighetene. Skal man først skape gode abborvann, hvilket er et prisverdig tiltak, bør man kultivere vann der arten fins fra før. Dessuten er sjansen for å skape et godt abborvann bare ved å dumpe fisk mer eller mindre på måfå rimelig liten. Skal man lykkes med dette kreves det virkelig grundige forberedelser, og et seriøst kultiveringsprogram. Abbor er en "vanskelig" art i kultiveringssammenheng...
  9. en og annen ørret vil naturligvis ikke kunne påvirke økosystemet i nevneverdig grad. Men den har jo ingenting i Gjersjøen å gjøre, like lite som abboren hører hjemme på Vestlandet. Og med tanke på den ubegripelige økningen i interesse fra et større publikum bare det kommer noen skarve ørreter i et vann (ubegripelig fordi dette er som å lete etter nåla i høystakken uansett), blir de problematiske sidene ved dette MYE større enn fordelene. Det som svømmer i Gjersjøen allerede i dag (2+ abbor og stor gjørs) har mye større appell enn noen skarve ørreter noen gang kan ha...
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.