Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5525
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    89

Everything posted by piscator

  1. gratulerer med flott piggvar Ølgylt! den er høyt oppe på ønskelisten min. Jeg er ikke inne på noen artsfiskesites. Tør jeg spørre om vekten på piggvaren. Blitt lite fisking her også i varmen. Kun noen pir og ei økt etter berggylt, med kun en suppefisk som resultat. Men med væromslaget og litt kjøligere vær er det kanskje på tide å sjøsette abborskuta?
  2. takk for at du deler disse erfaringene med oss Erik. Selv har jeg brukt den kraftigste standard aktermonterte motoren til Minn Kota (55) på en 12 fots jolle. Jeg synes selv dette blir nesten i svakeste laget! Ikke det at hastighet er så viktig (i mindre vann), det som betyr noe er evnen til å kjøre opp mot vind og strøm. En ting er retningsstabilitet, en annen ting er ren skyvkraft. Og det skal ikke rare vinden til før det blir "problemer". Og det drar utrolige mengder strøm. Blybatterier mister effekten typisk etter to-tre-fire timer. Slike batterier mister skyvkraften når halvparten av kapasiteten er brukt. Derfor skiftet jeg til Litium-batteri. Og det fungerer mye bedre, for slike batterier beholder skyvkraftene nesten til de er tomme. Og de kan kjøres tomme uten å skades. Men min erfaring er altså at elmotorer ikke kan bli kraftige nok. Siden disse motorene er helt stillegående er det merkelig at det har blitt satt begrensninger på motorstørrelse i lovverket. jeg var for øvrig ikke klar over dette med å sette propellen så høyt som mulig i vannsøylen. Åpenbart en fordel for å redusere risikoen for å kjøre på grunn, men hvis man er litt kjent er jo denne risikoen liten selv når propellen står en liten halvmeter under overflaten. Mulig mine erfaringer henger sammen med at jeg konsekvent har hatt propellen stående for dypt?
  3. forstår jo at det er viktig med så tynn braid som mulig for å redusere avdrift-problemer. 0.14 høres jo unektelig ekstremt ut, tatt forhold og dyp i betraktning. Det er jo tykkelsen jeg bruker på abbor og ørret! Jeg bruker for eksempel 0.23 braid til "all round" fiske i det salte, som fiske etter sei og torsk. Forstår jo at man bruker en lang topshot med mono for å motvirke slitasje. Skjøter dere topshoten til braid'en med Allbright-knute eller liknende, eller bruker dere virvler/splittringer? I sistnevnte tilfelle må jo i så fall de siste meterne hånddras? Under kveitefiske skjøter vi med virvler og splittringer. Men det betyr at vi ikke kan bruke så lang fortom av tykk nylon, 1-1.5 meter er normalen. Men dette er som kjent helt utilstrekkelig på store dyp, særlig når man fisker etter bruskfisk med ru hud. Og hvis man skal skjøte braid til nylon er det en fordel at braiden ikke er for tynn... med andre ord masse dilemmaer her.
  4. interessant at dere ikke bruker tykkere braid enn 0.28. Jeg bruker 0.30-0.40 braid under kveitefiske. Braid under 0.30 er for så vidt sterk nok, men den er mye mindre robust mot slitasje. Trodde det skulle være mye større forskjell på avdrift i forhold til tykkelse på braid enn det vi erfarte i praksis. Men når man erfarer såpass stor avdrift med en 400-500 grams shad og 0.30 braid på under 50 meters dyp, hva kan man ikke da forvente på større dyp? Har såvidt testet å fiske etter uer på 150 meters dyp +/- i Nord-Norge, men blir ikke helt "venn" med fiske på så store dyp. Så det er foreløpig uaktuelt å prøve seg på utsiden av eggakanten...
  5. dette var jo et vanvittig stunt for spesielt interesserte! For så vidt uproblematisk når forholdene er så fine, men som du skriver er det langt hjem om forholdene endrer seg, og det vet vi av erfaring at de raskt kan gjøre til havs. Dette er et opplegg for de som vet hva de driver med, og som har utstyr til det. Og jeg vil nesten si at det av sikkerhetsmessige grunner er påkrevet å være minst to båter slik at man kan bistå hverandre hvis det oppstår problemer. Morsom leting etter vrak, men vet ikke om fisking på 650 meters dyp frister. Synes nesten 60-70 meter er i overkant, som er de største dypene vi vanligvis fisker etter kveite på i Nord-Norge. Det tar alt for lang tid å sveive opp, og blir for mye problemer med avdrift og strøm som presser på braiden når man fisker dypt. Krever for tunge søkker, og andre grep for å takle. Selve ventingen på napp kan man nok tåle, det er vel knapt verre enn å fiske etter karpe. Men vet ikke om håkjerring heller frister særlig. Det blir for drøyt på en måte. Rent personlig hadde jeg nok heller forsøkt hvitskate hvis jeg først skulle gjøre et slikt stunt.
  6. naturligvis kan man få fisk på kunstig mark, eller andre halvorganiske, kunstige agn med lukt og smak. Men som Erik skriver er slike ikke i nærheten av naturlige agn. Jeg har forsøkt slike agn både etter karpefisk (stam, suter, karpe), laksefisk (ørret, røye, sik, harr), og i saltvann etter ymse arter. Har pimpet opp shad under kveitefiske med for eksempel gulp-mark, og smurt de inn med luktstoffer. Og ja, jeg har fått fisk på dette. Men erfaringen er likevel at det er mye bedre å bruke naturlige agn; mark, maggot, fiskefilet, reker, akkar, blåskjell, sandmark... alt etter situasjon og art man fisker etter.
  7. kroppsform er nok en større utfordring enn art. Mort og ihvertfall sørv, er gjerne litt for høyryggede til å være helt optimale. En ting er at de ikke passer til agnskallene, som typisk er laget for slanke fisk som krøkle, laue, brisling. En annen ting er at mer høyryggede arter kan gi større utfordring med kroking.
  8. he he, sild og makrellfilet fungerer jo i ferskvann, på hhv gjedde og lake. Kjenner også til at man har fått ørret på makrellfilet i ferskvann under lakefiske. Så hvorfor skal ikke ferskvannsfisk fungere i saltvann? Men en annen ting er jo å gjøre stuntet...
  9. he he, det er flere som er utålmodige skjønner jeg!
  10. Vesterålen. EDIT: jeg elsker Nord-Norge. Vår absolutt flotteste landsdel. skulle gjerne vært der mye oftere.
  11. drar selv nordover på fredag. værutsiktene ser bra ut. så får vi se da, om det er mulig å komme i kontakt med noen plater...?
  12. for all del, en dyrere snelle har generelt bedre holdbarhet. Hvor man skal legge lista bør derfor avhenge litt av hvor ofte man fisker. Jeg har stort sett kjøpt sneller i prisklasse 1000-2500 kr til vanlig ørretfiske. Merker slitasjen etter noen år. Forstår ikke denne voldsomme prisoppgangen på Shimano. Mulig de tror at merkelojaliteten hos fiskerne er så sterk at de kan tillate seg hva som helst, men det kan jo hende markedet straffer dem her? For det fins vel alternativer som er helt på høyde med Shimano til en billigere penge?
  13. ja, man kan jo på generelt grunnlag lure på hvorfor snelleprodusentene lager så mange overlappende modeller, selv om det er forståelig at de videreutvikler modellene. Men dette bør vel ikke bekymre oss, selv om det kan gjøre valget vanskeligere når man skal kjøpe ny snelle? Men hvorfor bry seg om dette hvis du har en snelle du er fornøyd med? For øvrig enig i at Shimano er overpriset, og veldig oppskrytt. Forstå meg rett; Shimano lager veldig mye bra, og jeg har selv mange Shimano-sneller. Men generelt sett er de ikke noe bedre enn andre. Når prisen på en vanlig ørretsnelle bikker et par tusenlapper blir forskjellen i kvalitet marginal. Man betaler veldig mye ekstra i forhold til det man får. Stella er flotte sneller, men ti laken pluss/minus for en vanlig haspelsnelle er hinsides.
  14. nå kjenner ikke jeg Steinbruvann spesifikt, men jeg synes "lite action" er en gjennomgangsmelodi i omtrent alle de vannene I Oslomarka (ene) jeg har fisket i. Årsaken til dette er nok sammensatt; tynne bestander av fin fisk, kanskje overfisket noen steder? Uansett tror jeg at den som skal satse i Oslomarka må forberede seg på at fisken ikke står i kø. Så kan det jo hende man en sjelden gang råker på? Dette er ihvertfall min tilnærming til Marka-fisket.
  15. til info har siste nummer av Jakt & Fiske en større sak om Oslofjorden og problemene der, av Torgeir W. Schanke; "100 års overfiske årsak til kollaps". Veldig bra og viktig at de tar denne saken.
  16. utraderingen av leppefiskene i et forsøk på å bekjempe lakselus ble det også gjort et poeng av i gårsdagens Dagsnytt 18 om avlusing av oppdrettslaks. Trygve Poppe påpekte at ut over det økologiske perspektivet, at leppefiskbestandene trues, er det høy dødelighet blant leppefiskene i merdene. Det er altså langt på vei dyreplageri å fylle laksemerdene med leppefisk for at de skal gnage vekk lus. for øvrig var hovedpoenget med Dagsnytt 18 sendingen det at man har begynt å putte laksen i lunket vann for å fjerne lus. Dette er en meget kontroversiell praksis, og den samme Poppe påpekte at dette er dyreplageri. Det er veldig ubehagelig for en laks å bli plassert i varmt vann, og det ble påstått at det var smertefullt fot laksen. Uansett kan ikke laks leve i vann som holder over 25 grader, så varmt vann kan rett og slett ikke mette nok oksygen til laksens behov. Den vil derfor nærmest kveles av å bli puttet i så varmt vann. O-næringen finner på stadig nye grep for å kvitte seg med lusene, men ingen metode har så langt fungert tilfredsstillende, og ingen har vist seg bærekraftige. Det synes som den eneste måten å løse utfordringene er å nedskalere driften, og ha færre laks i merdene, og akseptere lavere produktivitet og dermed mindre lønnsomhet. Det ble påpekt at oppdrett er OK, men de har ukritisk fått lov til å ekspandere, uten krav til å løse problemene næringen medfører, med katastrofale følger for miljøet.
  17. ja, det er lurt å sette tilbake stor abbor som du skriver Bonavar. Bestandene av slike er tynne de fleste steder, og de er utrolig viktig for stabiliteten i bestanden, det vil si å unngå at bestanden degenereres til en tusenbrødrebestand. De er også effektive predatorer på småvokst karpefisk. Og de er stort sett helt uegnet som mat. Abbor er super mat, men kun de små, de godt under halvkiloen. Og de små kan man kakke hvor mange man vil av. I mange vann på Østlandet inneholder dessuten stor abbor mye miljøgifter, nok en grunn til ikke å spise dem.
  18. flott video. Abbor fra næringsrike svenske vann, særlig rett før gyting er i rimelig bra kondisjon sammenliknet med hva vi vanligvis ser her hjemme. 45cm lang abbor på 1.7 er sjeldent her. Har fått mange 45cms abborer, men de fleste har vært under 1.2...
  19. ja, grattis med episk fangst! ikke så sjelden at selv store gjedde kan finne på å ta en myshka, men desto sjeldnere å få dem opp!
  20. Mutu Light blir kanskje litt sped i godset for kveite, selv i de største størrelsene den produseres i? Super Mutu et jo mer enn solid nok. Ja den er kanskje i drøyeste laget? Kan jo trekke en lastebil med den kroken!
  21. det er fortsatt is de fleste steder, men er svært usikker på om den bærer lenger. Har ikke tenkt å prøve. Men det er nok fortsatt en stund til det blir åpent vann? Kanskje isen går i løpet av påsken hvis mildværet fortsette? Det er jo typisk når nattetemperaturen kryper over null at isen går raskt.
  22. skjønner godt ditt ønske om å unngå treblekroker. Sirkelkrok kan fungere til kveite. Har aldri prøvd kroken til Mustad, men den fungerer sikkert. Men jeg har primært brukt kortskaftede enkeltkroker til dette fisket, som for eksempel Owner Offshore 5129 eller Gamakatsu LS4123. Har også brukt Big Game kroken til Mustad (husker ikke koden), men den var litt sløv i utgangspunktet, og måtte slipes opp. Men solid og funksjonell krok til formålet. Må uansett sjekke krokspissen regelmessig. Størrelse 7/0-10/0 er passe, litt avhengig av agnfiskstørrelse. Til sei eller makrell på 500-700 gram er nok 10/0 å foretrekke. Har rigget med to kroker, en festet ved hodet og en ved haleroten. Lager riggen "gjennomløpende", der den forreste kroken festes med spade-end knute. Vanskelig med nylonfortom (eller fluorcarbon) på 1-1.2mm. Vær derfor nøye med samsingen, og beregn slik at tampen fra knuten er 20cm+. I denne festes den andre kroken. IKKE KNYT TYKK NYLON DIREKTE I ET KROKØYE MED SÅ TYKT GODS!! Det vil gli opp, og det vil du ikke skal skje når 100+ plata sitter i den andre enden. Istedenfor festes en solid virvel med ditto splittring, som så kroken festes i. Virvelen er mye tynnere i godset, og da glir ikke knuten opp så lett. Utfordringen med agnfisk og enkeltkrok er at man risikerer at krokspissen klemmes inntil agnfisken, og da får ikke kroken så lett feste i kveitekjeften. Bruk eventuelt agnstrikk for å få kroken til å "stå ut". Jeg kan for øvrig anbefale duppmeite, eller dupptrolling som det også kalles. Da kan dupptakkelet drive kanskje 50 meter bak båten, samtidig som man jigger vertikalt. Utrolig kult når ei kveite tar agnfisken på dupp. Selv en stor dupp røskes under med et smell, og det gjelder å ha finstilt knarren på snella, for her går det som regel unna. Det er ikke så nøye at agnfisken sleper bunnen. I Nord-Norge er vannet så klart at en kveite som ser opp uansett vil se en agnfisk som svever 5 meter eller mer over hodet på den, og med letthet kan svømme opp og plukke den. Derfor er jeg ikke så bekymret for å fiske med noen meters underdyp. Dessuten fiskes det som regel ikke på så store dyp etter kveite, typisk 20-40 meter. EDIT: har forresten selv bestilt tur nordover i juni. Så får vi se om det blir koronarestriksjoner, eller om vi klarer å karre oss nordover. Kveite - strongest there is!
  23. til opplysning; har vært i Østmarka i dag; 40cm stålis med 20cm tørr snø og skare på. Lenge til det blir åpent vann å fiske i...
  24. ja, det er utrolig at de så til de grader fullstendig mangler ydmykhet eller vilje til å gå i seg selv. Men det er vel fordi de kanskje innser at dersom samfunnet (politikerne) endelig ser tegninga på veggen vil næringen i Oslofjorden avvikles, noe den for øvrig burde ha blitt for lenge siden. Men nettopp derfor kan de tillate seg å fortsette å leke struts så lenge det går. Men uansett hvor mye av årsaken til problemet som skyldes yrkesfiske, det mest problematiske med denne saken er og blir at interessene til et ytterst lite mindretall skal gå foran interessene til mer enn en million mennesker. Det er alt for underkommunisert i denne saken. Næringsvirksomhet er og blir en hellig ku som kan tillate seg nesten hva som helst, selv om deres samfunnsmessige betydning er ytterst liten.
  25. rapporten fra HI blir tema i dagens Dagsnytt 18 på NRK. Kommer soon. det var påfallende hvor fullstendig og langt ned i skyttergrava representanten fra fiskarlaget stupte. Men dette er kanskje ikke så overraskende? Mulig jeg misoppfattet hva han sa, men jeg oppfattet det slik at han mente at Fiskarlaget skulle være bidragsyter, eller høringsinstans i en slik rapport. Men det er jo absurd. De er jo en interessepart her. Det er utrolig viktig at slike rapporter er skrevet av en uavhengig instans, selv om Fiskarlaget aldri så mye kommer drassende med den gamle og barnslige hersketeknikken der de insinuerer at HI har en agenda, og ikke er faglig uavhengige. Selv om det er flere årsaker til at Oslofjorden har blitt dårligere som levemiljø for fisk, blir det bare for dumt å forsøke å dra frem disse for å prate bort fiskerinæringens negative bidrag.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.