Kim Rasmussen
-
Innholdsteller
1 062 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
4
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Kim Rasmussen
-
-
Da har jeg endelig klart å få min andre piggulke. Den første har jeg ikke hatt noen bilder av, så denne gang var det utrolig viktig for meg å sikre gode bilder slik at det kan også hjelpe andre til å identifisere denne "sjeldne" og lite omtalte ulken. Det har ikke være mange fangster av piggulke og det er ikke mye dokumentasjon på denne. Litteraturen er litt forvirrende og kanskje i noen tilfeller med noen feil angående ID.
Her kommer ihvertfall noen som er ganske sikre:
* 4 rød-brune tverrbånd. Grunnfargen på fisken er grågul/lys brun.
* De to lengste piggene når gjellelokkets øverste hjørnetagg, og er ikke like kraftige som på dvergulke.
* Piggene koner svakt innover.
* En rad med tydelige skarpe pigger langs sidelinjen og en rad oppe mot ryggfinnene.
* Tydelige små torner/pigger mellom radene med pigger langs sidelinjen og raden med pigger oppe langs ryggfinnene.
* To skarpe beinknuter på nesetippen.
* Ganske høyt og butt hode.
* Øynene sitter tettere sammen enn på dvergulke, sett ovenfra.
* Mer kompakt kropp enn på dvergulke.
* 8 stråler i gattfinnen. (er nok cirka, siden antallet kan varie en del på dverg).
* 2 bløtstråler og en pigg i bukfinnene.
* Tydelig mellomrom mellom de to ryggfinnene.
* Piggulke har ikke den lille skinnfillen i munnviken som dvergulke har.
(Her kommer det nok mer oppdatert info).
Bilder:
Piggulke
Dvergulke til venstre, piggulke til høyre.
Dvergulke til venstre, piggulke til høyre.
-
8
-
-
01 - Nordlig tangbrosme (4 stk.)
02 - Femtrådet tangbrosme (5 stk.)
03 - Rødflekket kutling
04 - Sortkutling
05 - Tangsprell
06 - Dvergulke
07 - Vanlig ulke
08 - Sypike
09 - Sei
10 - Hyse
11 - Kveite
12 - Piggulke
13 - Tangkutling
-
1
-
-
Flott levert!!
-
1
-
-
01 - Nordlig tangbrosme (2 stk.)
02 - Femtrådet tangbrosme (5 stk.)
03 - Rødflekket kutling
04 - Sortkutling
05 - Tangsprell
06 - Dvergulke
07 - Vanlig ulke
08 - Sypike
09 - Sei
10 - Hyse
11 - Kveite
-
01 - Nordlig tangbrosme (2 stk.)
02 - Femtrådet tangbrosme (5 stk.)
03 - Rødflekket kutling
04 - Sortkutling
05 - Tangsprell
06 - Dvergulke
07 - Vanlig ulke
-
Good stuff!
-
1
-
-
Hahaha! Dette var bare stilig!
-
1
-
-
Flotte bilder!!
-
1
-
-
Grattis med drømmefangst! Artig vri og dette!
-
1
-
-
Kjenner følelsen... Når du ser blålangen komme til syne og...
Er noen råe dyp tilgjengelig fra land i Hardanger. Jeg har pleid å fiske på en annen plass.
Kast på 3 meter faller 350 meter ned. 100 meter ut og du ligger på 450 meter.
Går vel rundt 5-7 minutter før 170 gr. lodd når bunnen... (avhengig av strøm).
Du vet det er dypt når du må holde igjen på snella når det nærmer seg tom snelle og du fremdeles ikke har nådd bunn (560 meter med 10 meter sjokkf.)...
-
1
-
-
Var litt artig med 5ttb i Trondheim, jeg fant et par håndfull antall av de rundt 2008-09, da jeg gikk langs fjæra og snudde litt på diverse steiner. Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter steder som hadde tangsprell, og dette var en dag jeg var på tur uten fiskeutstyr medbrakt. Husker overraskelsen var rimelig stor da jeg fant 5ttb og tangsprell liggende i små klynger sammen under steiner på ca fjær sjø. Tror jeg endte opp med å bikke et tosifret antall 5ttb i løpet av den turen.
Noen dager senere var jeg tilbake med mikro-meite utstyr, men da var det ingenting annet enn miniatyrutgaver av dvergulke å finne. Dette var rett før jeg skulle flytte så jeg fikk aldri sjansen til å sjekke området videre, men det var moro at Bjørn senere fant et sted hvor de kunne fiskes.
De lå altså på land under steiner ved fjære??!!
-
Dette var inne i fjordsystemet. Selv om de finnes inne i fjordene, så tror jeg at NTB er vanligere om vi trekker lenger ut mot Trøndelagskysten. Den store tidevannsforskjellen her oppe gjør kikkfiske litt mer vanskelig. Generelt finner vi artene litt dypere her, enn det jeg er vant med i Rogaland feks.
Vi finner NTB langt inne i fjordene her i brakkvann, men også helt ute i havgapet. Dere har litt større tidevannsforskjell ja, det gjør nok kikkfiske litt mer utfordrende. Hvem som fikk NTB oppe hos dere?
-
Ellers kan det jo nevnes at vi endelig fikk flekka opp en liten bunsj med 5ttb i Trondheim i år, etter mye bitring. Det artigste var allikevel at det også ble tatt en NTB her oppe, som vel er den nordligste sportsfiskefangsten av arten til nå.
Fikk også sett nærmere på to STB som var tatt i teiner her oppe og plassert i et akvarium i sentrum. Disse var begge godt 300g+, og bekreftelse på at det finnes her oppe også.
Er ikke 100% sikker, men vil tro at NTB er ganske vanlig oppe hos dere, trolig mer vanlig enn 5TTB, selv om dere har hatt best uttelling på denne. Med litt mer satsing, så får vi kanskje frem noe som kan bekrefte/avkrefte dette etterhvert.
STB har ihvertfall jeg troen er vanlig langs store deler av kysten.
Kan jo forøvrig nevne at det har blitt fanget en del tangbrosmer, da 5TTB langt inn i Oslofjorden. Spørsmålet er vel når det begynner å bli tatt flere av disse artene, da 5TTB mest sannsynlig er den vanligste av disse artene.
Vi har jo både tre- og firetrådet tangbrosme i Oslofjorden og sikkert flere av disse artene også, men å få dem(3ttb+4ttb) i steinmoloer eller under kikkfiske er vel heller usannsynlig.
Her har vi faktisk observert/fått både NTB/5TTB inne i byfjorden, og alle 3 artene er observert i Bergen kommune, også inne brakkvannsområder, så teorien om at disse er kystnære arter, har ihvertfall sprukket.
Skal ikke utelukke noe lengre... Alle tangbrosmene som nå er blitt stangfanget en del av, med kanskje unntak av 5TTB, har jo vært regnet som fantasifisker inntil ganske nylig. Et godt eksempel på at fiskene "ikke leser fiskelitteratur" og "holder seg til boken", er da haugevis av Glassvar dukket opp på knedypt vann i høst...
STB virker å kunne vandre ganske mye fra dypt til grunt og til dypt igjen på søken etter føde (mer enn NTB/5TTB trolig gjør), så vil ikke helt avskrive de andre tangbrosmene på kikkmeitedyp riktig enda. STB, 4TTB og 3TTB er vel alle oppgitt å leve fra en ca. 10-20 meter og nedover. Vi holder ihvertfall øyene åpne, og vi har observert en del store tangbrosmer som vi er usikker på om faktisk dreier seg om noe annet enn STB.
-
1
-
-
Har personlig fått 5 STB og 2 NTB, dei resterande er tekne av to andre fangstmenn.
Da har du virkelig hatt god uttelling på STB!
-
Havål er spennende saker! Er like spent som deg på neste års sesong.
Har tatt "et friår" fra havålgutsing, med bare 3 turer og 1 ål som tok etter 30 min. på første tur.
Neste år blir det nok mer massiv satsing, for 20+ ålene, de er der ute!
Slimete, men knallfin luke!
-
1
-
-
Her på Møre har vi fått mest STB, alle i sommar/haust. Av totalt 8 testa moloar har vi funne 3 med tangbrosmer. Alle desse plassane har levert STB, to av dei også NTB.
Bonusfangstar har vore raudflekka kutling, hårvar, paddetorsk og tangkvabbe. Det må vel også nevnast at nokon av plassane berre har blitt testa ein gong, og dette har til dels vore korte økter.
STB: 6 (Fiska på 3 forskjellige plassar)
NTB: 3 (Fiska på 2 forskjellige plassar)
5TTB: 0
Grunnlaget for å seie noko som helst om kva som er den "vanlegaste" er nok fortsatt tynt, men STB tek leiinga i år. Leitar fortsatt etter 5TTB.
En person som har fått alle de 6 STB? (Tok kun med mine egne fangster i min oppsummering, det er jo tatt flere her og).
Det er uansett utrolig stilig at dere har funnet den også.
5TTB, virker å kunne være litt varmekjær, så har litt troen at den er mer vanlig på sør og østlandet enn f.eks NTB (som vi ser mest av når vanntemperaturen er på det laveste, her hos oss i vest). Jeg vil tro at NTB er den mest vanlige hos dere også.
STB virker også å vandre ganske mye, ihvertfall her. De har dukket opp så og si hele året med unntak av sommermånedene. Virker på meg som de kun kommer innom en gang i blant for å meske seg på Krinakrabber som det er mengder av i steinurene.
-
En liten oppdatering på tangbrosmefronten sånn ca. på tampen av året 2015.
Kan kjapt summere opp antall tangbrosmer jeg har fått på stang i år:
5TTB: 8 stk.
NTB: 17 stk.
STB: 2 stk.
Sum summarum:
Nordlig tangbromse kan vi fort anta er mest vanlig her i Bergensområdet, etterfulgt av femtrådet tangbrosme.
Strandtangbrosme har vist seg å ikke være så enkel å få som mange kanskje har inntrykk av.
Det er lagt ned et betydelig antall timer med fiske etter de 3 artene i år (i tillegg til annet fiske selvsagt).
Et betydelig høyere antall tangbrosmer er observert, enn antallet som er stangfanget. Gjelder alle de tre nevnte artene.
Det som er den mest spennende nyheten i år, er at alle de tre artene, har vi observert eller fanget på flere nye plasser, spredt over fire kommuner i Hordaland.
Noen bilder av årets Troféfisk for min del i denne sammenheng, ny pers og NREK på STB (404,9 gr / 36,8 cm).
-
1
-
-
Som alltid, en fryd å lese! (Særegen og unik formidlingsevne).
-
Veldig mye er tilfeldigheter i fiske, selv om man gjør ting rett. Men... noen ganger må man regne med litt flaks og!
-
1
-
-
Me too...
-
Ok, takk igjenn.
Hva er forskjellen på pulley tackel og glidende tackel?
Her finner du ihvertfall litt info:
http://www.hooked.no/tag/pulley
Et pulley tackel spenner man opp på bunnen med gripesøkke. F.eks ved bruk av sirkelkrok, vil fisken kroke seg selv når den går med agnet. Fordelene med pulley kan være flere, f.eks at man får løftet agnet opp fra bunnen, fisken kroker seg selv etc.
Glidene tackel er meget bra til det aller meste, men det er faktisk ikke spesielt bra tackel til torskefiske har det vist seg. Da er nok pulley eller paternoster tackle å foretrekke. Et annet tips kan være friline fiske på nattestid der du kan se fisken inne på grunnen.
Litt bevegelse og det å få agnet litt opp fra bunnen har ihvertfall vist seg å fungere meget bra.
-
Fytti rackarn! Det var en fin torsk!
Tog du han på sluk eller bunnmeite?
Takk for et kjempe svar!
Tok den på et langt pulley-tackel med en hel makrellfilet, som nevnt over - det funker! (Surf/kystmeiteutstyr).
-
Audio-san er en klok mann, men i dette tilfellet er han helt på jordet.
En karpestang gir deg mer presisjon og litt mindre slit i armene hvis du må skifte agn hele kvelden,
mens en (god) surfstang gir deg ren kasteglede og langt mere kontroll over bunnforhold og strøm.
Dog havner de fleste kystmeitere enten på stengene som befinner seg imellom kategoriene, eller (minst) en av hver
Og dette er jo sant. Har dratt opp store fisk i sjøen på 15-40grams ørretstanga, men da er man temmelig avhengig av snille strømforhold
Og nettopp derfor er boden full i stenger i alle klasser og en hel kasse med forskjellige sneller...
-
For å kaste litt bensin på bålet (fra en Bergenser)... Men også kanskje trigge litt ekstra motivasjon.
Drev og fisket litt etter stor torsk fra land tidligere. Sikre plasser er i alle sundene utover i Øygarden/Sotra.
Tiden er november til januar. Best fiske er fra 1 time før flo og noen timer etter flo.
Dyp: 1 m. til 30 meter. Variert bunn.
Store agn (makrell/reke og agnstrikk) på lange pulley-tackler er tingen. En stor gummi-blekksprut på tackelet lager litt liv og trigger.
Ellers kan det nevnes at den samme fisken er i bettet igjen til våren, rundt mars-april.
Man kan fort få slike fra land:
Ellers er det mye fisk inne på grunnene i fjordene på de samme tidene nevnt over. Både Sørfjorden og Osterfjorden har levert bra med matfisk (fjordtorsk/lyr). Om du fisker litt dypere med agn, får du kjapt noen fine langer og brosmer også inne i de dype fjordene.
Ble visst litt dobbelt spam...
Piggulke ID
i Artsidentifisering / Artsdiskusjon
Skrevet
Tja, har du sett en, er det ikke så vanskelig å skille de. De er veldig forskjellig egentlig.
Ja, den kalde tiden er nok absolutt best. De går veldig grunt, så liker nok kaldt vann.
Takker!
Denne var 3.5 gr. og ca. 6 cm. i lengde.