Gå til innhold
Fiskersiden

Gonzi

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innholdsteller

    61

  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av Gonzi

  3. Båt og guide i Lofoten for 6 personer

    i Nord-Norge

    Skrevet

    Hei, er det noen der ute som har tips til eller som selv har mulighet til å guide en gjeng på 6 personer i nærheten av Svolvær? Tenkte oss dit mellom mars og mai en gang. Målet er primært skreifiske, men andre arter (som kveite, div flyndrer og gråsteinbit) er også av interesse, spesielt for meg selv kanskje :)

  4. Antall arter 2015

    i Artsidentifisering / Artsdiskusjon

    Skrevet · Endret av Gonzi

    Ferskvann:

    1. Abbor

    2. Ørret

    3. Suter

    4. Rødgjellet solabbor

    5. Mort

    6. Flire

    7. Asp (ny art)

    8. Hork (ny art)

    9. Stam (ny art)

    10. Hvitfinnet steinulke (ny art)

    11. Steinsmett (ny art)

    12. Ørekyt

    13. Sørv (ny art)

    Saltvann:

    1. Torsk

    2. Sei

    3. Sandflyndre

    4. Skrubbe

    5. Rødspette

    6. Gapeflyndre (ny art)

    7. Svartkutling

    8. Sandkutling

    9. Makrell

  18. Put on your pantz, her kommer et panzermirakel fra Trøndelag

    i Midt-Norge

    Skrevet

    Etter en laber påske fiskemessig var det herlig å komme tilbake til Trondheim for å kaste ut snøret igjen. De trønderske værgudene hadde bestemt at vinteren var ut, med småglimt av sommerfølelse allerede i april. Allerede første kvelden fikk jeg fripass fra kone og barn, nå skulle det fiskes om enn bare for noen skarve kveldstimer. Planen var å prøve seg etter stinne vårlyr på jakt etter småfisk, med visse vellykkede Trondheimsrapporter om dette i minnet. Småfisk for kvelden bestod i 42grams Sand eel med gode forhold, solnedgang og lite vind. Kort fortalt ble det null lyr og null napp de to timene jeg stod der, men været var for godt til å klage. Faktisk var stemningen såpass på topp at jeg valgte å ta meg en kort kikketur med hodelykt til westside Trondheim, også kjent som Skansen, selv om mikroutstyr lå igjen hjemme. ”Uansett morsomt å kikke litt” lød tankene, og aldri før har et slikt tilfeldig valg vært bedre. The rest, as they say, is (soon to be) history.

    Da jeg ankom bryggene var sola gått ned, og sjøen var få timer unna full fjære. Etter en kort og resultatløs kikketur ut mot gjestebrygga valgte jeg å prøve meg på bryggene litt lenger inn, hvor det var mulig å se bunnen. På første spasertur spotta jeg en liten tangsprell, morsomt, turen var allerede verdt det. På andre og siste turen ble jeg oppmerksom på en mistenkelig grå flekk langs betongen. Denne flekken lå rolig på kanskje 30cm dyp, med gråtoner så vidt forskjellig fra underlaget ved nøye undersøkelse. Tvilen forsvant da flekken sakte beveget seg noen cm, og jammen skimtet jeg ikke en form for nesegrev og hvite skjeggstubber under. Er det mulig, kan det faktisk være en panserulke? Visst **** er det panserulke!!! For en idiot som glemmer utstyr hjemme. Nød lærer halvnaken mann å ringe etter fagfolk med mikroutstyr, og første tanke gikk til Veg som jeg hadde snakket med tidligere på dagen. Samtalen forkortet lød noe slikt som

    -Hei Veg,står på Skansen og spotter panserulke, har du mulighet til å komme?

    -Kødde du? Æ har lagt mæ, meinn prøv å ring Bjørn eller Sindre

    -Will do, 'KLIKK'.

    Siden jeg bare hadde nummeret til Sindre var valget lett, og i panzerørska klarte jeg å love bort fisken dersom han kom. Nesten uten å puste la jeg meg rolig ned med panzern i periferien av lyset fra lykta, hvor den virket å trives greit. Sakte men sikkert, i samme stil med noen cm av gangen, gled den bortover kanten den lå på. Dersom den forlot kanten ville ikke den svake lykta mi klare å finne den, så nervene var i overkant store. Etter kanskje 25min, føltes som år, kom Sindre og den hadde da flyttet seg kanskje 10 meter siden jeg spotta den. Resten av kvelden kan du lese mer om her: http://nidarosiensis.blogspot.no/2014/04/panzerdagen.html, legg spesielt merke til lovnadene for fremtidige generasjoner, tar alle lesere i vitne til denne om mine tippoldebarn får lyst på godt å drikke.

    post-26588-0-55495500-1398538915_thumb.j

    Dorsk Sindre som ikke helt tror det han ser.

    post-26588-0-22144200-1398538981_thumb.j

    Her har det gått mer opp for fiskeren hva som har skjedd (å ha panserulke på hjernen).

    Kort oppsummert ble panzern med opp, 24,5g og 16,5cm, Sindre fikk fiskeskjelven, tredje dokumenterte panserulke (så vidt jeg vet) i Trondheimsfjorden lå på brygga og livet var ekstatisk. Skjønt kanskje ikke helt ekstatisk, hadde nettopp spotta the fish of my life, og så gir jeg den bort til Sunnmørsmafiaen. Bittersødme i kjeften til tross, bare å se denne fisken bli tatt var verdt det, og turen hjemover var preget av lettelse og misunnelse.

    Men historien slutter ikke der!

    Dagen etter gikk mesteparten av tiden ikke med på jobb som den burde, men på tanker om panzer. Da kvelden kom fikk jeg igjen fripass, og dro til samme sted. Nå møtte jeg på Sven som hadde hørt nyss om mirakelet, og som derfor var ute og kikket til tross for JOFLing kvelden før med underskudd på søvn. Dette var rundt ni på kvelden, fortsatt litt lyst og høyere vann enn samme tid igår. Etter en stund uten resultater dro Sven hjem, mens jeg stakk bort til en kompis for å hente stoler til visning. Etter en kort visitt dro jeg tilbake igjen for å spotte, nå med mikroutstyr på slep, vannet var sunket til omtrent samme nivå som da jeg spotta panserulka dagen før og det var blitt natt. OG JAGGU LÅ IKKE PANZERN DER IGJEN, nå kanskje 5 meter unna der jeg fant den i går. Målløs igjen ble 24-krok agnet med reke, og bar uti, men i dag var den ikke lysten på lek. Med lyset rett i fleisen ble den bare irritert av splitthagl og ekkel rekebit og forsvant etter kort tid ned mot dypere vann. Skuffet dro jeg hjem igjen, men med fornyet håp etter å ha sett hvor stasjonært den står.

    Og selvfølgelig slutter ikke historien der heller!

    Tredje kveldsfripass på rad fra kona med lovnad om siste kveld med forsøk, og det bar ned til den nå velkjente brygga. Da jeg kom frem var det skumring, og vannet sto fortsatt litt høyt. Etter å ha trålet brygga i en halvtime uten å se noe blir vannet plutselig lyst betraktelig mye opp, som jeg oppdager er en hodelykt med tredobling av min lumenstyrke. Over meg på land står Frank og hans bedre halvdel (type halvparten av Frank, kanskje mindre) Ida, jammen er de ikke på panzertur selv også. Noe mer romantisk må man lete lenge etter, med dama på jakt etter panserulke i solnedgang på båtbrygga. Vi var nå tre galninger på brygga som lyste, to med panzer i blikket og ei som også syntes det var morsomt å dra opp småtorsk. Når Ida i tillegg insisterte på å veie småtorsken fordi 'hun trengte en avmålt vekt til den nye artslisten sin' måtte jeg i fortrolighet fortelle Frank hvor heldig han var, ikke kast denne ut i havet igjen. Og hvem var det som til slutt spottet panserulka? Ida selvfølgelig. Det var blitt mørkt, og vannet stod omtrent på samme nivå som jeg hadde spotta den de to foregående dagene.

    - Kan jeg fiske på den, vær så snill? spør Ida.

    - Ikke ****, den er David sin,

    svarer Frank som jeg i hast fortsatt har glemt å kysse for dette. Takk til Ida også, som godtok dette uten videre protest. Rekeagnet 24-krok med to splitthagl ble senket, og nervene var i spenn da jeg la det foran snuten på den. Den tok nesten momentant, men tilslaget satt ikke. Disse kule fiskene er ikke altfor vettskremte, og etter noen runder med tygging og bom på tilslag ga vi den ekstra god tid til å tygge før tilslaget satt. Opp på brygga med den, knyttneven i været, bamseklem fra Frank og art nummer 42 i boks (la den i en isboks).

    post-26588-0-49620500-1398539238_thumb.j

    Passelig fornøyd fangstmann, rettferdighet finnes faktisk!

    Lettelsen rant nedover ryggen, og jeg følte at rettferdighet faktisk finnes i verden, there is a God! Men dette kunne da ikke være samme fisk som Sindre tok, denne var vel litt mindre? Vi tok med fisken opp på land for kontrollveiing og lengdemål, 14g og 13cm, altså en annen fisk enn den Sindre tok. En panserulke kunne vært tilfeldig, men med to stykker, kunne koden for lokasjon være knekt? Med specimenkrav på hele 0g kunne jeg i tillegg notere meg min andre specimenfisk i karrierren, og kanskje den kuleste fisken på artslisten min. Kvelden, uka og våren var reddet, men med adrenalinet på topp var det umulig å dra hjem, alt herifra og ut var bonus.

    post-26588-0-31344500-1398539231_thumb.j

    14g med lykke!

    Kanskje en time etter spotta vi en svartkutling på bunn, en art Frank enda ikke har. Ned igjen med rekeagnet, og kutlingen viste interesse. Tror det var tygging og bomtilslag, husker ikke helt, for etter kort tid skjøt en litt større gråstripete skapning ut fra under brygga, denne hadde også lyst på reke. Og som rapporten hinter til var det JAGGU ENDA EN PANZER TIL! Denne var uten tvil Frank sin, som selvfølgelig bommet på første tilslag i rusen. Jeg hadde jobb som opplysningsmann, og gjorde den feilen å rette hodelykta direkte mot fisken. Dette likte den ikke, og begynte å svømme bortover sementkanten i (menneskelig) gangtempo. Vi fulgte etter i kanskje 15 meter og begynte å gå tom for brygge. Da kom jeg på at jeg kanskje skulle slutte å lyse den ihjel, og lot heller fisken leke i periferien av lysstrålen som første kvelden. Da stoppet den fort opp og viste igjen interesse for reka. Etter nye runder med tygging og bom på tilslag satt til slutt denne også, opp på brygga med den. Frank holdt på å velte den kjettingfestede brygga i jubel og slapp ut et skrik som kom rett fra hans indre urmenneske. Han hadde skrevet på Facebook tidligere på dagen – BRB, skal på Skansen og flekke opp panserulke, som sagt så gjort. Opp på land for veiing og lengdemål, nå på 21g og 14cm, ganske mye feitere enn den jeg tok. Og igjen, ny fisk, altså ihvertfall panserulke nummer tre på plassen.

    post-26588-0-41761500-1398539536_thumb.j

    Frank med feit panserulke.

    post-26588-0-40245300-1398539571_thumb.j

    Mirakelet panzerdouble i Trondheim sentrum.

    post-26588-0-64419800-1398539631_thumb.j

    Forsøk på panzertrippel.

    En liten bonus kom etterpå i form av vanlig ulke som var ny art på Frank, en artig tass på 136g. Ved første øyekast i vannet lurte vi på om dette var mother of all panserulker, ny nrek å di, men jeg så fort at den manglet nesegrevet. Uansett, gøy med flere ulker og ny art på Frank (som altså klarte å ta panserulke før både vanlig ulke og dvergulke).

    post-26588-0-40560400-1398539700_thumb.j

    Ny art nummer 2 for kvelden for Frank, vanlig ulke.

    post-26588-0-79474000-1398539721_thumb.j

    Et knippe snasne ulkefisk, legg merke til Franks tjukkas til høyre mot min spede i midten.

    post-26588-0-79677000-1398539741_thumb.j

    Catch and release, panzerstyle!

    post-26588-0-97574300-1398539793_thumb.j

    Tilbake i sitt rette element, thank you for making my life more complete!!!

    Disse tre kveldene kan nesten benevnes som en liten sensasjon: søndag kveld var det to dokumenterte forekomster av panserulke i Trondheimsfjorden, tre kvelder senere hadde tallet blitt seks hvor jeg hadde vært med og fisket på fire av dem og fått opp tre. Første dokumentasjon av arten herfra er fra 1898, sett i Ilsviken, altså i samme område, så den har kanskje vært her i over et århundre uten at noen har spottet den etter det. Men nå er det altså panzerbonanza, alle jeg har sett var innenfor et område på rundt 20 meter, så her bør artsfiskere i Trondheimsområdet kjenne sin besøkelsestid. Mine erfaringer av tid på døgnet, agn, adferd ++ står greit beskrevet i rapporten, så det er nesten bare ned og hente (bare spør Sindre). Vurderte hvor public vi skulle ta dette, men med tanke på hvor lite artsfiskemiljøet er fant jeg ut at alle skal få! Som ordtaket sier:

    Skarru ha panz, dra til Skanz.

    post-26588-0-58205500-1398539784_thumb.j

    Bra kamuflasje, hvor er Willy?

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.

  I accept