faust
-
Innholdsteller
165 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
10
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av faust
-
-
De filmer sleeper sharks som tydelig trives med å svømme rundt i varmt og veldig surt vann over og nær en aktiv vulkan. 20 kilometer fra vulkanen og på 937 metert dypt. Fant ikke noe temperatur som hadde vært interessant.
YouTube - Hai og skate lever i en vulkan
Mnn.com - Sharks found living inside an active volcanoNational Geographic
-
Takk for god artikkel.
-
1
-
-
Veldig bra dokumentar. Ble sittende igjen med en litt guffen følelse i kroppen og litt småirritert av at pengesekken tenkte at fisken får man uansett kjøpt i butikken.
-
Muligens OT, men for å holde liv i tråden, så var det nettopp dette forumet som virkelig satte fyr på min interesse for artsfiske. Det var gode tips og guider. Samtidig var andres rapporter også en god inspirasjon. Det var mye søk av alt mulig. Og jeg må si for min del at om jeg skulle være så syndig å spørre om noe som kan søkes frem, og svaret blir "søk det", så vil jeg oppfatte det som både arrogant og kanskje med en litt nedlatende tone fra de mer erfarne og helle mot grupper på FB som ikke svarer slik... Et forum næres av nettopp nye innlegg, alle har vært ferskinger og selv "overflødige" svar vil gi innlegg og holde i gang nye interesser. For å avslutte, den dag i dag, så finner jeg stadig mye nytt her inne ved å søke og jeg håper plutselig flere får en åpenbaring og tar i bruk forumet igjen
-
4
-
-
Godt skrevet
Håper mer av denne lesningen fra deg fremover. Og håper det kan motivere andre.
-
1
-
-
Er nybegynner med krabbefiske og har forsøkt forskjellige dybder. Alt fra 20-5 meter men veldig lite eller ingen krabbe. Agn har vært alt fra leppefisk, lyr og makrell. Og varierende tid på utgått dato.
Hva gjør jeg feil? Må jeg dypere? Er agnet for gammelt? -
Torskebestanden i Oslofjorden er truet, og torskefiske blir dermed forbudt langs kysten fra Telemark til svenskegrensen. Forbudet trer i kraft 15. juni.
Fra lørdag er det dermed forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark og til grensen mot Sverige. Forbudet gjelder hele året, for både yrkesfiskere og fritidsfiskere.
– Forbudet er nødvendig for å gi bestanden en sjanse til å bygge seg opp igjen, slik at vi igjen kan få en torskestamme i Oslofjorden, som både vi og de som kommer etter oss kan høste av i årene fremover, sier direktør Liv Holmefjord i Fiskeridirektoratet.
Forskning gjennom lang tid har vist at torsken forsvinner fra kyst- og fjordområdene lengst sør og øst i landet. Spesielt ille er situasjonen i Oslofjorden og ved Skagerrak-kysten, ifølge Fiskeridirektoratet.
– Fritidsfiske kan være en av årsakene til nedgangen i bestandene av kysttorsk. Det samme gjelder endringer i klima og miljøpåvirkning fra land, sier Holmefjord.
-
Et kort utdrag; (Men dette burde vel bli et stort hurra for oppdretterne i lukkede anlegg på land?)
I fremtiden kan nordmenn måtte klare seg uten flere kaldtvannsfisker hvis temperaturen i innsjøene fortsetter å stige.
– Arter som røye og andre ferskvannsfisker risikerer å forsvinne. Det er svært alvorlig, sier forsker Danny Chun Pong Lau, ved Institusjon for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet.
Røye trives i kaldt vann og kalles derfor ofte «den nordlige landsdels fisk». I Sør-Norge skal en del røyebestander ha blitt utryddet eller skadet på grunn av forsuring.
Odd Terje Sandlund ved Norsk institutt for naturforskning bekrefter at de har sett en negativ tendens for røyer i varmere klima.
– Dette er et problem vi har sett over lengre tid. Røya forsvinner når det blir varmere vann, siden den taper kampen om matfatet med ørreten.
Dramatisk for økosystemet
Sandlund forklarer at ørreten takler temperaturendringen mye bedre. Røya vil søke dypere, kaldere vann når det blir varmere. Er innsjøen grunn, kan arten forsvinne helt.
Ørreten er derimot også utsatt for forandringene.
I Nord-Norge er noen røyer anadrome, som betyr at de blir klekket i ferskvann og deretter svømmer ut i fjordene med saltvann.
Seniorforskeren påpeker at også disse sjørøyene kan bli utryddet her til lands.
-
Om du har 14 minutter å sette av...
Synes denne var såpass interessant og med god informasjon samlet på et sted så jeg velger å dele den her. Blant annet er både Saltstrømmen og Moskstrømmen nevnt i videoen.
-
Er i gang med årets eksperiment og trenger god hjelp for å komme i gang. Målet er å ha levende fisk innendørs i nøstet. Karet er kjøpt nytt og det rommer 1000l, sånn typisk man har diesel i på anleggsplasser. Karet er ca. 6 meter over vannet.
Hvordan går jeg videre, hva trenger jeg av pumpe og andre lure tips setter pris på. Skal få lagt ut bilder etterhvert som prosjektet går fremover.
-
Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene.
Vi mennesker har alltid gjort oss god nytte av elver. Det er mange tusen år siden vi skjønte at et vannhjul i ei elv kunne hjelpe oss med å utføre arbeid, og i dag kommer omtrent en sjettedel av elektrisiteten i verden fra vannkraft.
I tillegg er elver som kjent en hensiktsmessig kilde til drikkevann, og på toppen av det hele huser de viktige proteiner i form av fisk.
Problemet er bare at vi ikke har oversikt over konsekvensene av alle inngrepene vi har gjort.
– Planetens livsnerve
Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over. De fant følgende:
- Av verdens 246 elver over 1000 kilometer, er det 90 som kan sies å flyte fritt.
- Av de 90 som flyter fritt er det bare 21 som får flyte helt uforstyrra fra kilde til hav.
- De fleste frittflytende, lange elvene ligger i Amazonas, Arktis og Kongo.
- I Europa er bare 3 av 22 lange elver frittflytende.
Vanligvis er det først og fremst demninger som tas med i betraktninga når man skal vurdere i hvor stor grad en elv flyter fritt. Her har forskerne også sett på påvirkninga fra diker, og vannavledning i forbindelse med jordbruk, kraftproduksjon og oppsamling av drikkevann.
– Elver er planetens livsnerve, sier Michelle Thieme, en av forskerne bak studien, i ei pressemelding.
– Denne oversikten er den første i sitt slag, og vil hjelpe de som sitter med makta til å ta riktige avgjørelser.
Skumle kombinasjoner
– Dette er definitivt en kjempeutfordring på verdensbasis, sier Therese Fosholt Moe, forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning, til NRK.
Når vi forandrer på elveløp risikerer vi å forstyrre måten elva flytter sedimenter på, noe som kan påvirke både plante- og dyreliv. Det kan også bli vanskeligere for fisk å vandre.
I tillegg spiller elva en rolle i forminga av landskap, den kan motvirke erosjon, og dempe effekten av en flom.
– Det viktigste er at man har kunnskap om effekten av ulike inngrep, og det har vi til en viss grad. Men vi mangler kunnskap om effekten av kombinasjoner av inngrep.
Fosholt Moe forteller at utfordringene med ikke-frittflytende elver her til lands først og fremst har vært knytta til laksevassdrag. Fisken klarer for eksempel ikke å vandre forbi kunstige forhøyninger i elvebunnen, såkalte terskler.
– Vi jobber med å gjøre tersklene mer naturlige i form og funksjon, og er på rett vei.
Riktig balanse
I rapporten, som er publisert i Nature, anslås det at det er omtrent 60.000 store demninger knytta til vannkraft verden over, og at 3.700 nye enten er under planlegging eller konstruksjon.
Michelle Thieme mener det er viktig å finne riktig balanse så man både får en bærekraftig energitilførsel og levende natur.
– Vannkraft skal selvfølgelig spille en rolle, men sol- og vindenergi kan også være gode alternativer med tanke på verdens elver, og alt som avhenger av dem.
-
Arsenic is toxic to almost all life forms, but now researchers at the University of Washington have discovered that some microbes in the Pacific Ocean not only tolerate the stuff, but actively breathe it. The discovery has implications for how life may adapt to a changing climate, as well as where we might find it on other planets.
Oxygen plays a vital role in every cell in your body, as well as the bodies of many other organisms. We use it to chemically change the food we eat and the liquids we drink into energy that then powers every other function in the body. But in environments where there isn't much oxygen to spare, some crafty creatures have evolved to make use of other elements, most commonly nitrogen or sulfur. In this case, that environment was a particular part of the ocean.
"In some parts of the ocean there's a sandwich of water where there's no measurable oxygen," says Gabrielle Rocap, co-author of the study. "The microbes in these regions have to use other elements that act as an electron acceptor to extract energy from food."
The discovery was made in water samples gathered in the Pacific Ocean off the coast of Mexico. After conducting genetic analyses on DNA from those samples, the team found two genetic pathways that are known to help organisms gain energy by converting one form of arsenic molecule into another, and back again.
Arsenic-breathing microbes have previously been found in hot springs or lakes with high arsenic levels, but finding them in the ocean, where there isn't all that much arsenic to begin with, is quite strange.
"We've known for a long time that there are very low levels of arsenic in the ocean," says Rocap. "But the idea that organisms could be using arsenic to make a living – it's a whole new metabolism for the open ocean."
That said, it does seem to be a very small population – less than one percent of the microbes in these waters. They appear to be distantly related to the other arsenic-respiring species on land and in lakes, which may suggest that this survival strategy is a holdover from an ancient time, when the levels of arsenic were naturally much higher.
"We found the genetic signatures of pathways that are still there, remnants of the past ocean that have been maintained until today," says Jaclyn Saunders, first author of the study. "What I think is the coolest thing about these … is that they are expressing the genes for it in an environment that is fairly low in arsenic. It opens up the boundaries for where we could look for organisms that are respiring arsenic, in other arsenic-poor environments."
And with climate change projected to reduce the total amount of dissolved oxygen in the oceans, perhaps this kind of respiration system is due for a comeback. The next steps for the team are to try to culture these microbes in the lab, to try to learn more about them.
-
1
-
-
Fiskelusen «vampyrlusa» spiser opp fisken innvendig og legger igjen kun skinn og bein. Nå kan det bli slutt på garnfiske i det tyrkiske Egeerhavet.
– Som du kan se, er det kun skinn og bein igjen, forteller en fisker til den tyrkiske kringkasteren TRT.
Fiskere som holder til i Mandalya like utenfor den kjente turist- og havnebyen Bodrum sørvest i Tyrkia opplever at fangsten blir verdiløs.
De har oppdaget en ny type fiskelus som trenger inn gjennom gjellene og angriper den innenfra.
Den aggressive lusa, som har fått tilnavnet «vampyrlusa», angriper store deler av fiskefangsten, og kan tilsynelatende overleve i timevis på land.
Måtte legge om fiskemetoden
Det tyrkiske kjøkkenet preges av store regionale forskjeller. Fisk og sjømat utgjør en stor del av kostholdet langs kysten, og den nye «vampyrlusa» har blitt et mareritt for de lokale fiskerne.
Ifølge tyrkiske TRT angripes om lag 80 prosent av fisken som fanges i garnet langs Muğla, som har den lengste kyststrekningen blant Tyrkias provinser.
– Vi er redd for at vi må slutte å bruke garn når vi fisker, sier en av fiskerne.
Han forteller at lusen dukker opp når de kaster garnet ved solnedgang. Da går «vampyrlusa» til angrep og fortærer fisken innenfra i løpet av få minutter.
Som en kortsiktig løsning har fiskerne lagt om fiskemetoden. Den tradisjonelle, som tilsier at garnet kastes rett før solnedgang for så å hales inn ved soloppgang, er det blitt en slutt på.
Nå tør de ikke la garnet ligge i havet natten over.
-
PROZAC-KÅT?: Forskere bak ny studie fant at fisker ble mer sexlystne når de ble eksponert for antidepressiva. Foto: Yasser Al-zayyat/AFP
Australske forskere gjorde den mildt sagt underlige oppdagelsen da de ville undersøke effekten kjemikalier vi slipper ut i vannet har på fisker.
Studien fant at fisker blir mer reproduksjonslystne på grunn av store mengder unaturlige kjemikalier i vannet.
Det er spesielt Prozac, som vi mennesker bruker som medisin mot depresjon, som hadde den spesielle effekten.
Testet i akvariumForskerne bak studien testet effekten ved å gi hannfisker i akvarium høye og lave doser av fluoxetin, som er den aktive ingrediensen i Prozac.
Fiskene ble eksponert for fluoxetin i 30 dager, og spermkvalitet og -kvantitet ble også testet.
Fiskene som ble gitt høyere doser av stoffet hadde oftere oppførsel som viste en vilje til å pare seg, og brukte mer av tiden sin på å jakte medlemmer av det motsatte kjønn.
– I paringsforsøkene viste hannfiskene som fikk høye doser med fluoxetin oftere en kopulerende oppførsel mot hunnfiskene enn hannfiskene som fikk lave doser, skriver Michael Bertram, lederen bak studien.
Klarer ikke filtrere ut stoffetFluoxetin finner veien ut i økosystemet fordi systemene som skal behandle og filtrere vannet ikke klarer å filtrere det ut. Fluoxetin er heller ikke det eneste: Flere andre farmasøytiske stoffer kommer seg også gjennom systemet og ut i naturen på denne måten.
Fiskene i studien ble gitt den samme mengden fluoxetin som den som befinner seg i fiskenes naturlige habitat, og forskerne bak studien regner dermed med at dette bidrar til å forstyrre fiskenes naturlige reproduksjon.
– Fluoxetin kan påvirke akvatiske arter på flere måter, blant annet ved å forstyrre utvikling og reproduksjon, samt endre morfologiske og fysiologiske egenskaper, skriver Bertram.
I tillegg er det en god mulighet for at disse stoffene påvirker dyrs oppførsel, på samme måte som antidepressiva kan påvirke mennesker.
-
Det som slår meg er at helt klart dette er en sterk fisk, men senket en båt? Om man sitter i en klassisk Askeladd og man drar den opp på ripen ser jeg hvor det kan gå galt. Her er det "stakk hull i skrog". Aner en båt av den mer økonomiske arten.
-
Fiskere berget etter fem dager - båten skal ha blitt senket av kjempefisk
Fem filippinske fiskere ble reddet av den amerikanske marinen, etter å ha drevet rundt på en flåte i fem dager.
Gode råd var dyre da kjempefisken på nesten to meter stakk hull i skroget på fiskernes båt. Båten gikk fort mot bunnen av havet vest for Filippinene, men klarte fiskerne å berge nok vrakdeler til å bygge en flåte.
I tillegg til nok vrakdeler for å bygge en flåte, fikk de filippinske fiskerne berget med seg litt ris, klær, batteri, en lyspære, en radio og en håndholdt GPS.
Situasjonene så alt annet enn lys ut, da lasteskipet USNS Wally Schirra tilfeldigvis så de fem personene drive rundt på havet.
– Heldigvis holdt vi lav nok hastighet til at vi så de fiskerne, forteller kaptein Keith Sauls, som forteller til Philstar at de fem fiskerne veivet med armene og med et flagg.
TakknemligeDa fiskerne så at lasteskipet sendte ut et bergingsfartøy, så startet de å svømme mot båten som kunne frakte dem i trygghet.
De filippinske fiskerne var forståelig nok svært takknemlige etter å ha blitt berget fra flåten. Etter å ha kommet i trygghet fikk fiskerne nye klær og penger av de amerikanske sjømennene, før fiskerne ble geleidet videre til et filippinsk marinefartøy.
Fare for liv
Situasjonen begynte å bli kritisk etter fem dager på havet. Mannskapet på marinens lasteskip antar at to-tre dager til nesten uten drikkevann kunne kostet fiskerne livet, sier overstyrmann Leon Hadley til Philstar.
Fisken som stakk hull på skroget til fiskernes båt var en såkalt blue marlin. Kjempefisken, som kan bli opp mot fem meter lang og 170 kilo tung, er populær blant sportsfiskere.
-
Forskere finner mystisk fisk i havdypet
– Fiskens utseende og DNA er helt annerledes enn de nærmeste slektningene, sier forskeren som har funnet en knallrød ålefamilie.
Anne Sophie Thingsted JOURNALIST, VIDENSKAB.DKPublished 1 day agoForskerne om bord på skipet til Grønlands Naturinstitut måpte litt da en knallrød dyphavsål plutselig dukket opp i nettet på en fisketur sørøst for Grønland i 2013.
– Jeg kunne ikke tro det da jeg så ålen i nettet, sier marinbiolog Jan Yde Poulsen fra Grønlands Naturinstitut.
– Denne ålen var helt unik. Den var knallrød, men da vi tok den ut av nettet og la den i et spann, rant det røde pigmentet ut av den, så vannet ble farget.
Via DNA-analyser kan Poulsen og de andre forskerne avsløre at ålen ikke er i familie med noen andre kjente dyphavsål.
Helt ny familie
Ålen representerer en helt ny familie som har fått navnet «den pelagiske røde sneppeål» på dansk, altså pelagisk rød snipeål, og dermed går antallet ålefamilier fra 19 til 20. Før kjente forskerne bare fire ålefamilier fra dyphavet, men nå har det økt til fem. Resultatet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.
Om navnet
Det latinske vitenskapelige navnet på den nyoppdagede åpen er Neocyema erythrosoma, men Jan Yde Poulsen har brukt navnet pelagisk rød sneppeål på dansk.
Pelagisk innebærer at ålen lever i frie vannmasser, i motsetning til på bunnen av sjøer, hav og elver.
Rød henviser til ålens farge.
Ordet «sneppe» kommer av at ålene heter «snipe eels» på engelsk. «Snipe», betyr dobbeltbekkasin, en vadefugl med et langt nebb. «Sneppe», på norsk snipe, kommer av at en del slike åler har lange, fugleaktige kjever.Selv om det bare er funnet seks eksemplarer av familien, er det ingen tvil om at den er reell, ifølge Tom Fenchel, som er professor emeritus i marinbiologi ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet:
– Den nye ålen er veldig ulik andre familier i utseende og DNA, så det er ikke er noen tvil, sier han etter å ha lest den vitenskapelige artikkelen. Han har ikke deltatt i studien selv.
Hvorfor er ålen rød?
Særlig fargen på ålen vekker oppsikt:
– Den knallrøde fargen gjør den unik. Det er den eneste ålearten, av de 800 som er kjent, som har en dyp rødfarge, sier Jan Yde Poulsen.
Det er ikke så merkelig at dyphavsfisker er røde. Det er nemlig forskjell på hvor langt ulike farger når ned. Rødt lys blir raskt slukt av dypt vann, noe som får røde fisker til å se grå eller svarte ut. Dermed er det vanskeligere å se dem.
En lyseblå farge vil være en ulempe, fordi det er en farge man kan se dypt nede i vannet.
Men de andre dyphavsålene er ikke røde. Hvorfor denne ålefamilien er det, forblir en gåte.
Et usannsynlig resultat
Forskerne vet mye om ålens DNA.
Det var nødvendig for å bestemme hvor den hører hjemme.
Det viste seg at mer enn 20 prosent av DNA-materialet til ålen var ulik andre kjente ålefisker, og det er veldig sjeldent at man finner virveldyr som er så ulike sine slektninger.
Det fikk Jan Yde Poulsen til å droppe prosjektet en stund. Han hadde gjennomført DNA-analyser av mange fiskefamilier, men aldri støtt på så stort avvik. Derfor trodde han at prøven hadde blitt forurenset.
Ved en tilfeldighet tok han en ny prøve noen år senere. Resultatet forble det samme, noe som indikerte at det ikke hadde vært feil i den første prøven.
DNA ga svaret
Så begynte prosjektet å rulle.
Sammen med et team av tyske og japanske forskere begynte Poulsen å kopiere DNA fra ålen. Dermed blir det mer DNA å jobbe med.
De gjennomførte testen basert på mitokondrie-DNA. Mitokontrier er små organeller som sitter inne i celler på levende organismer og lager energien de trenger.
Mitokondrie-DNA i dyr inneholder om lag 16 000 basepar, som er de kodene man bruker til å lese av DNA. Hvordan baseparene er satt sammen, utgjør DNA-et.
Dyreceller kan inneholde store mengder mitokondrie-DNA. Derfor kan det være en fordel å arbeide med, fordi vanlig DNA er mer komplisert.
Forskerne har nå oppdaget fem familier av dyphavsål. A: Pelagisk rød snipeål, B: Kjevefisk, C: Vanlig pelagisk snipeål, D: Pelikanål, E: Slukål. Til venstre kan man se hvordan de ulike ålefamiliene ser ut i larvestadiet. (Foto: Poulsen et al., Plos One)
Hvor vanlig er det å finne en ny dyrefamilie?
Ifølge Jan Yde Poulsen er funnet veldig uvanlig:
– En helt ny ålefamilie er som en ny familie av gnagere eller hvaler – det skjer ikke hver dag, sier han.
Marinbiolog Tom Fenchel er ikke helt enig:
– Naturvitenskapens rolle er å beskrive og forstå verden som den er, og man vet aldri når et funn blir nyttig i framtiden. Men funnet av en ny fiskefamilie er ikke spesielt overraskende i seg selv. Det er interessant for folk som er opptatt av dyphavsfisk, men det gir ingen umiddelbar nytteeffekt, sier han.
Jan Yde Poulsen står imidlertid på at funnet er viktig:
– Det er riktig at det trolig er mange ukjente familier i dyphavet. Men det bygger opp en mer korrekt forståelse av evolusjonen. Det viser også hvor lite vi vet om dyphavet og vår egen planet.
Dyphavet forblir en gåte
Ålen det gjelder, er observert tidligere, men da visste man ikke at den tilhørte en helt ny familie.
Det er bare fanget seks voksne eksemplarer og bare én larve, som ble fanget i Sargassohavet utenfor Nord-Amerika i 2011.
Ålen antas å leve minst 1500 meter nede, der det ikke finnes lys fra sola. Det er både dyrt og vanskelig å trekke opp fisk fra slike dyp.
Fiskene fra slike dyp dør så snart de kommer opp til overflaten, blant annet på grunn av temperaturforskjellen.
Det hender at dyphavsfisker går i garnet til kommersielle fiskebåter, men denne ålen blir bare 16 centimeter lang. Derfor passerer den som regel igjennom garnmaskene.
-
Sashimi... Da skal jeg teste det neste gang. Nå noterte jeg meg denne gangen at makrell fra samme batch også var lite feit (sesongen?). Så røyking skal testes flere ganger. Her jeg også usikker om taggis er feit i kjøttet slik som makrell er. Noen som har svaret på dette?
-
Heste/Taggmakrell ( Trachurus trachurus )
Mange barn har kjært navn. Vi våger å kalle den "hest" videre i artikkelen. Som et fremtidig eksperimert skal det røykes forskjellige arter som man normalt ikke hører om er blitt røykt. Denne gangen ble det hest. Legger ved et bilde av en skamkuttet filet. Selv med en god kniv var dette en prosess å kutte fint opp. Av ordet "makrell" så forventer man kanskje den fine og fete konsistensen med en utrolig god smak. Vel, det var første misforståelse fra min side. Det har blitt røykt både laks og makrell med veldig godt resultat. Etter min gane og tilbakemeldinger. Vel, jeg håper tilbakemeldingene var av ærlig karakter slik at man fortsetter samme prosess. For tilbakemelderne risikerer å få flere tester...
Ihvertfall, rett fra røykeriet så var lukten kraftig, kanskje naturlig nok. Derfor ble den etter gode tips puttet i frysen hvor den skulle "modnes" etter gode velmente tips. Hvor riktig dette er vet jeg ikke, men minus gradene skulle visstnok "sprenge cellene" og forbedre smak. Men jeg gjorde som fortalt. En uke senere så tar jeg hesten ut av frysen og tiner den på kjøkkenet.
Noen timer senere våger jeg meg på en smakebit. Finner en god kniv og forsøker å få en smakebit. Den seigeste fisken jeg har brukt kniv på. I middelalderen kunne nok dette vært brukt som rustning et sted. Skinnet var solid og kjøttet var også av overraskende fast kjøtt. (Det ble samtidig røykt god gammeldags vanlig makrell som var fortreffelig. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilder av denne. Neste gang?)
Konklusjon; Skinnet var veldig seigt, kjøttet var ganske fast og overraskende lav fettprosent. Det var helt ok smak for en førstegangsrøyking, men det frister ikke med flere ganger.
-
Over tid så blir frysen fylt opp av alle underlige ting. Har i det siste lekt meg med tørking av fisk med blandede utfall, men har dog lært en del. Ble inspirert av tørrfisk snacks man finner i butikken. Men her ble jeg alvorlig skremt av prisen. 1000,- pr. kg?? Lange, brosme og lysing er det jeg har mest av. Har en ordning med min far hvor vi røyker fisk nå og da. God suksess med makrell og torsk!
Det jeg lurer og håper noen kan hjelpe meg med er tips for hvordan lage til snacks av fisken jeg har i frysen. -
Oppdatering av saken;
7. august 2018 kl. 15:56Død fisk i Hovinbekken
Det er funnet flere døde fisk Hovinbekken, skriver Aftenposten. Oslo kommune har undersøkt bekken uten å finne noen utslipp. Det er heller ikke noen skadelige stoffer i vannet. En teori er at fisken har dødd på grunn av oksygenmangel, sier Lars-Erik Berger i vann- og avløpsetaten.
-
1
-
-
Hundrevis av døde ørreter midt i Oslo
I Oslos mest urbane ørretelv, Hovinbekken, ligger død ørret og fiskeyngel i hauger. Kommunen er aner ikke hva som er skjedd.
Etter at Teglverksdammen ble åpnet i 2015, ble det liv i de delene av Hovinbekken som var hentet frem som et vannparkanlegg på Hasle. I fjor ble det tatt halvkilos ørret midt i Oslo.
Men denne uken har det skjedd noe som har tatt livet av hundrevis av ørretyngel og større fisk langs anlegget ved Hovin.
Kommunen kjente ikke til fiskedøden
Vann- og avløpsetatens beredskapsvakt kjente ikke til fiskedøden da Aftenposten tok kontakt tirsdag formiddag. Det ble umiddelbart rykket ut for å sjekke hva som har skjedd i Hasle-området.
Det kan se ut som om det har vært et utslipp og en oversvømmelse i elveløpet ved tennishallen, for det er lagt ut sandsekker langs gangveien mot Teglverket skole.
-
2
-
-
Vel, denne er nok forsinket men absolutt av interesse uansett. Ihvertfall for en vitebegjærlig sjel som meg. Sjøen rundt Bergen har over tid hatt en (melkegrønn farge?), usikker på navn eller beskrivelse på fargen, og dette har vært såpass utbredt at jeg måtte stille spørsmålet, hva er dette for noe?
Derfor sendte jeg en mail til ekspertene, Havforsknings Instituttet, og fikk dette svaret (direkte cut'n'paste fra mail);
Hei Kenneth,
Det er litt vanskelig å bare gå på «melkegrønt» da jeg ikke befinner meg i Bergen for tiden (er på ferie i Skagen) men det er trolig en opphopninger av en kalkflagellat som er årsaken til den fargen du ser på sjøen. Når det varme kystvannet blir melkegrønt langs kysten på sommeren, så skyldes det vanligvis masseoppblomstring av en mikroskopisk kalkflagellat (https://snl.no/kalkflagellater). Den vanligste i våre farvann er en som kalles Emiliana huxleyi. Kalkflagellatene er encellede alger som omgir seg med en mengde små kalkplater (kokkolitter) som de lager selv for å beskytte seg. Hver enkelt celle er også full av et grønt pigment (klorofyll) som de bruker når de vokser (fotosyntese). Når disse kalkflagellatene forekommer i store mengder langs kysten om sommeren, så er det blandingen av grønne pigmenter og de hvite kalk-skjoldene som gir den melkegrønne fargen på vannet. Kalkflagellatene er ikke giftige.
Håper dette svarer på spørsmålet ditt.
Mvh, Kjell
Kjell Gundersen, Ph.D.
Research Group Leader
Plankton Research Group
-
1
-
-
Betaler 120 kroner per minutt for laksefiske i Altaelva
i Artikler & eksterne nyheter
Skrevet
Velstående laksefiskende eiere har betalt flere hundre tusen kroner for fiskekortene, til tross for at de kun får fiske i åtte timer i døgnet – og må slippe ut igjen all fisken de får. Blant kjente gjengangere er både John Fredriksen og Bjørn Rune Gjelsten.
For 18 timers fiske i sonen Nedre Stengelsen og like mange timer i Langstilla 20. til 22. juli neste år med en fiskestang, som riktignok kan deles av tre personer, endte prisen på 260.000 kroner eller 120 kroner per minutt. Det var 110.000 kroner høyere enn prisantydningen. Da er overnatting inkludert, men ikke mat eller helt nødvendig båttransport.
– For lokalbefolkningen ville disse to kortene, riktignok uten overnatting, kostet til sammen 3200 kroner. Så da skjønner alle at prisene lokalt ligger langt under markedspris. Men sånn skal det også være, sier Tor Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI).
I fjor ble det tatt 11 laks på over 20 kilo, sier Nilsen.
Original artikkel