[Gjedden og meg]

Har et par trekiloser på topp, men enda ikke bikket 90 cm. Ekstremt tregt førleksfiske, men greit fiske på de mindre gjeddene.

[Gjedden og meg]

Største gjedden så langt i år. Flotte greier. Hadde tre bedre fisker som rev av en wobblerskje, blad på et spinnerbait og halen på en tail men krokene unngikk de. 

[Sær vestlandsgjedde]

Tidenes tregeste vårsesong. Været har nok gjort at ting ikke har kommet helt skikkelig i gang. Det har kun blitt et par småtasser, mistet en finere som kjempet bra mens den hang på - alltid kjekt å se hoppende gjedder selv om det medfører at de slenger jiggen. I enkelte vann er leken godt i gang, og der har fisken vært mer keen på å jokke på gjeddeimitasjonene enn å spise dem.

 

[Noen som kan anbefale vann med grei ørret størrelse]

Stokkalandsvatnet, Stokkavatnet, Mosvatnet og Hålandsvatnet har alle god mulighet for ørret på kiloen og over om du ikke har noe imot litt urbane omgivelser.

[Skremmer båten fisken?]

Absolutt. I grunne fjellvann kan fiske på drift mens man kaster eller oppankring være helt nødvendig. Lyd forplanter seg raskt i vann, ca fire ganger - så er fisken sky, vannet grunt og klart og bestående av stenbunn vil en båt være bra støyende. Hvordan fisken responderer og hvor lenge vil kunne variere - noen steder tilpasser fisken jaktstrategi etter båttrafikk.

En gummibåt derimot vil gjøre at en kan komme mye nærmere på fisken, og jeg vil tro den lager en god del mindre lyd. Jeg har fisket en del fra diverse farkoster i diverse vann, men det er ingenting jeg kommer så nært på fisken med som en gummibåt.

[Ørretfiske (Bergen, Sotra)]

Spørs hva du definerer som "grei sjanse"! Vannet med suverent best sjanse er Nordåsvatnet. I ferskvann er Nesttunelven nokså bra om en liker urbant fiske, og har jevnt levert ørret opp til 1.5 kg i kubbekondis. Haukelandsvatnet i Arna har også ørret av grovere størrelse enn du finner ellers, men det er langt mellom eksemplarene. Ellers kan jeg nevne at det i en god del av vannene jeg fisker gjedde smeller på ørret på wobblere, agn og jerkbaits opp til 40 cm - og de er en god del større enn 500 g. Felles for de vannene med høy snittstørrelse er dog at de ikke er veldig lett å få fisken i, da det følgelig er færre av dem. Flere av vannene i Osvassdraget leverer bra ørret også, men det er enda en del smått selv om det har vært gjedde der i noen tiår.

Gaupåsvatnet i Åsane er også et sted for ørret mellom 1.5 og 2 kg, men det er også langt mellom dem der.

[Lage ny slukknute]

Her er det like mange svar som det er fiskere. Knuters styrke øker som regel med økende snørediameter, og det samme gjør slitestyrken til snøret. En fortom på 1 mm bytter jeg sjeldnere enn 0.08 multifilament. 0.10-0.20 knyter jeg på ny hver tur om det er mulighet for stor fisk eller er ruskete bunnforhold. Det går selvfølgelig an å gjøre som du sier, og se det an på snøreslitasje, hvor mye fisk en har fått og hvor stor slitasje knuten har vært utsatt for. En er tryggest med å knyte om hver gang, men jeg skal ærlig innrømme jeg sjelden gidder med de knutene jeg vet holder bra så lenge jeg ikke har hevet havbunnen med for mange meter.

[Ny norsk gjedderekord?]

Redigert fordi jeg svarte før jeg leste hele tråden

[Miljødirektoratet: Fremmed fisk skader miljøet]

Jepp! Vinklinger er dog interessant - det er vel strengt tatt planktivor fisk som er problemet, men det klinger bedre å si at gjedde som spiser gjedde er problemet. Vi har hatt noen vann med kun gjedde her, der dyreplanktonsamfunnene har vært unike og enorme og holdt vannkvaliteten god. Etter det kom abbor har vannene kollapset, med algeoppblomstring og oksygentap på dyp under 3 m.

I større vann med mye stimfisk er en jo avhengig av et visst "nett" av predatorer som de skal gjennom før de blir så store at få predatorer kan ta dem - smågjedder, abbor og ørret tar småfiskene mens større gjedder og gjørs samt grov ørret tar seg av de større. Dessverre er det disse fiskene folk er glad i å ta opp, de store predatorindividene.

[Gjedden og meg]

Fisket litt i sjø også, traff greit i et sund akkurat i det tidevannet snudde. Jiggen fikk aldri treffe bunn før det var fisk mens det stod på, endte opp med 9 torsk, uante mengder lyr, tre makrell, en ørret, et par sypiker og en voksen berggylte før det ble dødt. Alle svømmer videre bortsett fra makrellen.

 

 

[Gjedden og meg]

Blitt litt aurefiske i det siste siden det skorter på tålmodighet til å fiske stor gjedde pelagisk eller gnure på dypet. Ingen store enda, men de er aktive nå. I går satte jeg ut en liten gjedde som et par minutter senere kom opp til overflaten, og mens jeg satt og puslet med noe greier i båten kom det et plask. Jeg stakk bort for å se om den var tatt av en annen gjedde, og så en kubbe av en ørret svømme bortover med gjedden på snei. Det har blitt noen greie ørret, der to stk har snust på kiloet men jeg har til gode å få en ørret på over 1 kg i år. Tar av og til en matfisk eller to av passelig størrelse som den under i sjelden kondis.

 

[Miljødirektoratet: Fremmed fisk skader miljøet]

Samtidig som gjedde kan utrydde ørret i små og grunne innsjøer er det greit å nevne at gjedde kan ha en svært positiv effekt på både vannkvalitet, mattilgang og snittvekt på øvrige fiskeslag i større vann og elver. 

Samtlige vann der gjedde og ørret sameksisterer i Bergensområdet har inntil nylig hatt ørret av anseelig størrelse - dersom gytebekker ikke er avstengt. Der en har lagt gytebekker i rør, stengt dem av eller fylt dem igjen går det ikke noe videre bra med ørreten, naturlig nok. I vannene der de sameksisterer - selv i relativt små vann i landsmålestokk går kvaliteten på ørreten opp  snittvekt og den har mindre parasitter.

Det som imidlertid har vært hardt for alle lokale fiskeslag og som ikke nevnes er de 15+ nye abborvannene vi har fått. Det er flere nye lokaliteter med abbor fra 2015-2017 bare i Bergen enn det er nyutsettinger av gjedde i hele Norge til sammen. Dette er vann som inntil abboren kom hadde stor ørret med høy snittvekt, men som etter abboren kom har hatt forverring av vannkvalitet og kollaps av dyreplankton.
 

[Ørret Kannibal?]

Noen større individer som går over til å spise mindre artsfrender vil det alltid være, men i de fleste vann der ørret dominerer og det ikke er stimfisk å spise som røye, stingsild, ørekyte, sik, laue osv vil flesteparten av ørretene spise dyreplankton, insekter, krepsdyr, muslinger og annet rask. I noen vann er meitefiske med dupp suverent, i andre er det mer effektivt å dekke over større områder med sluk. Har du en sildesluk eller to i 10-18 g, et par skjesluker i 10-12 g og en spinner eller to er du rimelig bra dekket. Små jigger er også bra til ørret - det er svært få vann jeg har fisket i der jeg opplever ørreten som selektiv med unntak av i korte klekkeperioder der ett spesifikt insekt dominerer totalt. Når det gjelder farger - ha noe naturlig og noe skikkelig gyselig, helst fluoriserende. For eksempel, har du kobber/rød , sølv/grønn , svart og fluoriserende gul/oransje dekker du de fleste lysforhold.

[Gjedden og meg]

Denger med hele slukboksen, når det smeller er det med en dønn kjedelig skjesluk til 19,-. Jeg og gjedden har ofte litt forskjellig smak.

[Gjedden og meg]

Kjapp oppsummering av en heller sørgelig vårsesong: 0 fisk over 5 kg. I fjor på denne tiden hadde jeg 5, men så har jeg heller ikke fisket i noen av 5+-vannene i godmånedene. Jeg la ned så mange hundre timer i fjor med meite og konsentrert fiske etter de større at det ga litt avsmak. I år har det blitt mer sporadiske tulleturer, med vesentlig magrere resultat. Jeg har hatt som mål å bikke 3+ i to vann der jeg enda ikke hadde fått gjedde over 2, og det gikk. 

Ellers har det blitt litt tøysefiske som i går, fisking under trær og gjennom vannliljer med sivbeskyttede greier. Fisken under ga en utrolig artig fight, og er fra et vann der jeg fra tidligere ikke hadde bikket kiloen.

[Gjedde i Bråsteinsvatnet, Sandnes]

Det blir sikkert ikke noe bedre enn et middels Østlandsvann, det er bare at de andre vannene vi har her er så elendige

[Gjedde i Bråsteinsvatnet, Sandnes]

2 timer siden, Svein Idsøe skrev:

Fiska rundt heile vatnet i går med rappala 12 cm, som ser ut som en ørret. Ingen napp. Gjekk heim etterpå (i irritasjon at eg ikkje fekk noe), og satte et garn. 

Resultat 2 gjedder (den eine levde så slapp den uti igjen,og var mindre enn den på bildet, hmm), 1 grei sik og 17 sørv. (eg setter på en fast plass der eg har fått gjedde 2 av 3).

Veide med digital rappala vekt. Gjedda var 891 gram, siken 502 gram og største sørv 352 gram. 

Gråpus likte ikkje sørv , bare lukta... hehehehe

Skjønner Gråpus, er ikke så glad i mudder jeg heller.. Om det er relaterbart vet jeg ikke, men jeg merket en solid nedgang i gjeddefangstene etter det kom abbor i vannet. Huggperiodene ble mer markante, og der det tidligere var mulig å få 20+ gjedder på en dag om en kjente vannet er det nå vanligere med 0-5. Ut fra det jeg kan se bruker de litt tid på å henge rundt og under abborstimene og stirre på dem til endringer i lysforhold eller abborens atferd gjør at de går bananas. Disse vannene har dorging blitt veldig hit-miss i, mens konsentrert fiske rundt strukturer som holder stimfisken har vært mye mer stabilt. I Bråstein vet jeg ikke hvordan det fortoner seg nå som det neppe er en veldig stor gjeddebestand og de gjeddene som er må være bra mette mesteparten av tiden!

[Gjedde i Bråsteinsvatnet, Sandnes]

38 minutter siden, Bonavar skrev:

Om det er Gjedde du er ute etter så ikke vær redd for å fiske med stor sluk eller wobbler. Selv har jeg fått mye Gjedde på Storauren 45g og wobblere i størrelsen 12-17cm lange. Om man ikke ønsker og kjøpe dyre wobblere kan jeg dypt anbefale 10-15g jigg hode med 8-10cm shad imitasjon i sort/hvit/sølv. Kanskje ikke så bra og dorge med jigg og sluk da  

Dorging med jigg funker fett det! En klokkeren teknikk er å ha en tung skalle som du kan hoppe bortover bunnen direkte bak båten som du holder i hånden mens wobblere og annet rask fisker ut til siden. Fått mange fine bonusgjedder slik.

Bråstein ligger an til å bli ett av Vestlandets mest spennende vann, med mulighet for 1+ på både ørret, sik og sørv. Om ikke vannet ødelegges helt av garning og klubbing ligger det an til å få enda større sørv og de suverent største gjeddene på Vestlandet. Har aldri sett et mer ideelt vann med tanke på vegetasjon, bunnforhold og byttefisktilgang. Helt hinsides.

[Beste hempsvivel?]

En slik mellom braid og fluorokarbonfortom av passelig lengde til stangen, og en slik med hempe mellom spinner og fluorokarbon. Eventuelt en blyhodespinner, disse liker jeg i alle størrelser til all slags fisk.

[Ørretfiske Voss/Hamlagrø/Kvamskoge/Stølsheimen]

I området rundt Hamlagrø er det langt mellom halvkilos- og kilosfisker. Vannene preges av tette bestander av småfallen fisk med snittstørrelse nærmere 150 enn 200 g. Torfinnsvatnet er et unntak på grunn av dårlige gyteforhold. Noen av disse vannene leverer slengere fra 3-5 kg, men de taes som regel i garn på høsten. Jeg har fisket i Hamlagrøvatnet i vel 25 år uten å bikke kilosgrensen, og det har kommet opp noen tusen ørret på garn, stang og oter. I de mindre fjellvannene langs Gråsio og oppover i Lonane, samt opp mot Veten kan det smelle på fisk mellom 500 g og 1 kg, og er du riktig heldig kan du finne en pytt med en slenger på 3-4 kg men noe stabilt fiske er det ikke.

Da er Ekso/Eksingedalen et bedre alternativ, bedre snittstørrelse og aktiv kultivering.

Vangsvatnet har også levert diger ørret, det samme har Opheimsvatnet. Begge har levert ørret over 6 kg i nyere tid.

[Stang og snellekombo til litt lettere gjeddefiske]

Høres midt i blinken ut det. Sneller i 2000-4000 og stenger som kaster opp til 60-90 g er mine go-to til lettere gjeddefiske. Rundt 8 fot er helt perfekt.

Om du fikk to gjedder på 3-4 kg på én tur i bergensområdet og det ikke var i Osvassdraget har du hatt en meget bra tur!

[Gjedde i Bråsteinsvatnet, Sandnes]

Jepp, er visst det. Fikk tilsendt bildet av noen lokale.

[Gjedde i Bråsteinsvatnet, Sandnes]

Her er en litt eldre. Bra rygg i utgytt stand og bra hode/kroppforhold. Er få vann de har disse proposjonene i rundt Bergen.

[Utsetting av gjedde]

Parasittargumentet gjelder alle arter, men arter som etablerer tette bestander er mer utsatt en andre. 

Som jeg har påpekt ovenfor Miljødirektoratet og NINA bommer de grovt når det gjelder nye tilfeller av abbor-utsettinger. Det er flere nye tilfeller av abbor i Bergensområdet i 2016 enn det er gjedde-utsettinger i hele Norge, men abbor-mafiaen klinger ikke like bra og abboren er ikke like skummel selv om den konkurrerer direkte med nærinsgrunnlaget til rødlistede arter og har beviselig utryddet unike krepsdyr og plankteplanktonsamfunn i biologisk unike vassdrag.

De har også hoppet bukk over utsettinger av ørret til nye vassdrag fra parasittinfiserte, tette stammer.

[Utsetting av gjedde]

Gjedde er ikke nødvendigvis mye verre enn ørret. Begge er rovfisk, med den forskjellen at gjedde i liten grad forsyner seg av pelagisk dyreplankton, og i større grad går over til å ta større byttefisk og dyr tidligere enn ørreten. Amfibier ligger imidlertid ekstremt dårlig an om det blir satt ut ørret - både frosk og salamander ryker til. Det er anslått at et sted mellom 30 og 70% av ørretbestandene i Norge har kommet dit de er med menneskelig hjelp. Med Fylkesmannens godkjenning har det blitt satt ut ørret i 3 vann fra parasittinfiserte stammer uten tilknytning til vassdragene ørreten settes ut i bare i mils omkrets fra Bergen i det siste. 

Når det gjelder fugler er virkningen gjedde har på fuglebestander nokså begrenset. De viktigste hekkeområdene for vannfugl i Bergensområdet er alle gjeddevann, hvor jeg har tråkket hver vår i snart 25 år uten å se en eneste fugleunge bli tatt av gjedde. Jeg har sett nok av fugleunger og voksne fugler bli tatt av rovfugl, hunder, katter, skjære, kråker og måke.

For vannkvalitetens del og dyreplanktonsamfunn er gjedde en bedre fisk enn ørret da den i større grad regulerer egen bestand og ikke beiter ned dyreplankton.