Gå til innhold
Fiskersiden

Leon

Medlemmer
  • Innholdsteller

    116
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av Leon

  1. Takker abbor!

    tror jeg sender Mail til airmar i morgen og spør om deres svingere tåler samme overflatebehandling som KM sine med tilleggsspørsmål om primer som barriere er nødvendig. Sender også km linken om bunnstoff selv om de helt sikkert er kjent med det. 

    Får jeg svar deler jeg det her. Båten må ut snart, ligger an til litt «gjemmekontor» med guttungen fremover...

  2. Både MDR-720 og de fleste andre bunnstoff bruker kobberoksid som det primære biocidet. Det brukes riktig nok en del andre kobbertilsetninger og enkelte andre biocider, men i mye mindre mengder enn kobberoksid. I Nonstop er kobberoksidinnholdet over 50%, derav den høye egenvekten

    Litt mer lesing antyder at det er løsemidlene som er problemet:

    "Because some paint types may be aggressive to the polyurethane in the transducer, consult our list of approved Paints"

    Videre opplyses følgende om effekten det har på de akustiske signalene:

    "The transducer has not been designed with any protection against biological fouling. Anti-fouling paint may therefore be applied to the transducer face. To minimize the negative acoustical effects the layer of anti-fouling paint must be as thin as possible."

    Link til kilde:

    https://www.kongsberg.com/globalassets/maritime/km-products/product-documents/420527_transducer_painting_instructions.pdf

     

    Basert på dette tror jeg det ikke spiller noen rolle om bunnstoffet er vannbasert eller løsemiddelbasert gitt at det brukes bunnstoff med løsemidler som er kompatible med materialet i svingerhuset.

    Trikset for å ikke få redusert ytelse må være å enten droppe bunnstoff på svingeren og rengjøre den gjennom hele sesongen båten ligger på sjøen, alternativt smøre bunnstoff i minste anbefalte tykkelse og gjerne så jevnt som mulig. 

    For min egen del vil jeg teste bunnstoffet jeg skal bruke på båten på en ikke kritisk flate (ikke på det akustiske vinduet) for å om svingermaterialet tåler det før påføring. Evt også forsøke med kun løsemiddelet (jotun tynner nr 17, xylen) på en fille for å se om det har en effekt på svingermaterialet ved lenger kontakttid enn bunnstoffet bruker på å tørke.

  3. Takker for svar erik. Blir litt som å si at old spice er verdens beste after shave fordi jeg har en jævlig dyr bil. Var ikke helt den type tilbakemeldinger jeg la opp til i formuleringen. Setter pris på din tilbakemelding, den pleier alltid å være av etterrettelig kvalitet, noe jeg vet du vektlegger, så håper du tar mitt forsøk på humor med et smil og heller setter spekulatoren i gir og vurderer om det finnes en grunn til de sprikende anbefalingene.

    Skjønner ikke greia. Jeg vet hva som er inni svingere siden vi lager deler til det på jobben og har sett alle inngående deler hos KM i deres produksjon. Det er mer eller mindre litt mekanikk i metall, et piezo element og litt ledninger som blir støpt inn i et hus. Tror ikke noen av oss tar fem flate øre for å kline inn ledningen til svingeren med sinna bunnstoff. Her snakker vi myyyyye mindre tverrsnitt med kunststoff som tar opp løsemidler. Kjenner ikke til om støpemassen til svingerne er eksakt samme som den PU massen som brukes utvendig på andre produkter fra KM, men vet at eneste måten å fjerne PU støpemasse som jeg kjenner er å legge til bløt noen dager i aceton før det fjernes mekanisk, eller som på de store kule og tønneformede multistråle svingerne, rett og slett bare dreie eller frese bort belegget siden intet annet fungerer når svingerstrukturen skal gjenbrukes eller repareres. Oppfatter ikke støpen fra airmar som vesentlig annerledes, så skjønner ikke helt hva som er så skummelt uten videre forklaringer. Har også prøver av støp liggende fra nok en norsk svingerprodusent liggende på kontoret som tåler løsemidler.

  4. Har fått med meg at Airmar kun anbefaler vannbasert bunnstoff til sine svingere. Har kjøpt en dyr svinger og må svinge malerkosten før båten går på vannet, så vurderer hva jeg skal bruke. På forrige airmar P58 og lowrance svingerne gav jeg beng og klinte inn med Jotun Nonstop uten å merke noe negativt.

    Tenkte å sjekke hva andre svingerprodusenter sier, så etter litt googling fant jeg kun info fra Kongsberg Maritime/Simrad. De lister opp en rekke produkter fra jotun, International m.fl som alle inneholder løsemidler. Simrad svingerne er støpt inn i polyuretan, Airmar oppgir huset på TM og det akustiske vinduet på SS og B svingerne til å være i uretan. Eneste Simrad fraråder spesifikt er ketonholdige bunnstoff.

    Her er en liste over bunnstoff som er godkjente fra databladet på Simrad 50/200 combi c svinger (https://www.kongsberg.com/globalassets/maritime/simrad/transducers/50/165183_50-200_combi_c_installation_manual.pdf:)

    Approved anti-fouling paints This is Simrad’s list of approved antifouling paints on polyurethane transducer housing. From Jotun Paints, Sandefjord Norway: • Antifouling Seamate HB 33 • Antifouling Seamate HB 66 • Antifouling Seamate HB 99 • Racing • Non-stop From International Paints: • Intersleek tie coat + 425 FCS - BXA386/BXA390/BXA391 Grey - HKA563/HKA570/HKA571 Yellow Mix BXA386, BXA390 and BXA391 first, then apply. When dry, mix HKA563, HKA570 and HKA571, apply. From Hempel IFA Coatings AS: • Hempel A/F Classic 76550 From Jotun-Henry Clark Ltd: • Anti-fouling Seaguardian 

    Løsemidler oppgitt i sikkerhetsdatablad for Jotun Nonstop Supreme: https://www.jotun.com/Datasheets/Download?url=%2fSDS%2fSDS__29804__NonStop+Supreme__Nor__NO.pdf

    Med tanke på tørketid som er meget rask på bunnstoff anser jeg faren for at mengder av løsemidler skal diffundere inn i huset som veldig liten og tror jeg kanskje tar sjansen på Nonstop på TM185Men.

     

    Noen som har motstridende betraktninger og erfaringer?

     

  5. Si fra når det nærmer seg erik. Kan gi tips på rampe(r) i nærheten som gir mulighet for ønsket fiske på vei til og fra og noen tips for øvrig. Ikke ha for store håp om sei over halvkiloen med mindre du drar litt godt sørover. Bedre å satse på sjøørret på vei ut og heller dra lyr på grunnene sør for rauer og svenner.

    • Like 1
  6. Har ikke fått lysing siden forrige innlegg på tråden, men har funnet noen flere spor å gå etter. 
     

    på siste sesong av Truls ALA Hellstrøm var de i fiskehallen i Oslo å handlet stor lysing fra de lokale fiskerne. La dette på minnet, men ikke nok til å snoke videre umiddelbart. 
     

    i dag kom jeg på dette igjen og fant ei fb side for fiskerne som driver kaisalg på rådhuskaia i oslo. Særlig en av båtene, constance, skriver stadig at de har lysing for salg. 
     

    hvor denne lysingen er fisket er usikkert, men det nevnes ofte drøbaksundet ifm reker og at fisk er bifangst. 
     

    leser også om isfiskere som får arten i sandebukta. 
     

    følger med nå med på oslobåtene på marinetraffic for å se hvor de fisker i tillegg til de lokale i Vestfold. Veldig typisk gjør oslogutta draga sine i Drøbak eller sør for hurumlandet. 
     

    antar derfor inntil videre at lysingen er å treffe i de områdene. 
     

    noterer også at svenskene bak havsfiskeboken skriver om lysing tatt på stang i Langesund. 
     

    med tanke på at reketrålerne i Vestfold får små lysing i trålen i tillegg begynner jeg å mistenke at arten finnes i hele oslofjorden og at det bør være muligheter til å finne fisken med stang etter litt leting. For alt jeg vet kan det finnes steder med fin lysing som er mulig å få på stang. 

    lopez har nevnt arten ifm lokaliteter sør for meg, så begynner å lure på om alt det står på er for oss øst og sørlendinger å lære seg hvordan man fisker etter arten?

    som tidligere mottas observasjoner og innspill med takk!

  7. Som tilleggsinformasjon kan jeg si at jeg har hatt samme problem med å se buer på mine tidligere lodd, nevnte elite og en seiwa med p58 svinger. I stor grad er mangel på buer lik mangel på fisk her omkring. Småfisk blir små prikker eller klædder uansett. Bytte til bedre lodd og svinger gir bare litt mer info til å nyansere småfisken fra mikrofisk og dritt i vannet. Svær fisk synes uansett, bare den ikke biter seg helt fast i bunnen ser det ut for her i ytre oslofjord og utover. 

  8. Om du allerede har kartplotter går tankene fort mot simrad S2009 med B175M svinger, for min del i alle fall, siden jeg nettopp har gått den veien selv, bare med tm185m som er samme, bare hekkmontert. 

    Valgt utelukkende fra teori og anbefalinger basert på omtrent like spørsmål som dine. Med kun en time på nytt lodd er det lite å melde foreløpig annet enn at det jeg ser på elite 7 ti med lowrance 50/200/455/800 svinger ser jeg godt og vel det samme på S2009, bare mye bedre og på det som oppleves som en mye større og mye bedre skjerm. 

  9. Noen som har tips på bruk av gjennomløpere? I latskapens navn har jeg bare sluppet snaphvirvelen gjennom og klipset på en treble med splittring. Tror ikke dette er helt sunt for multisnøret i lengden, så tips til måter å rigge på mottas med takk. Ønsker helst løsninger som tillater hurtig skifte av wobbler.

    De aktuelle wobblerne har Ø4,5mm hull gjennom for å kunne slippe en snaphvirvel gjennom. Lager wobblerne selv, så kan endre diameter på hullet lett om det finnes en skikkelig glup løsning.

  10. Helt grovt er det kobber til wire og alu til mono fordi det vil bli galvanisk korrosjon på alu i kontakt med stål som er et edlere metall. 
     

    kobber i den tilstand det har i hylsene har også høyere flytegrense og må enkelt sagt «overdeformeres»/krympes mer forbi ønsket dimensjon for å nå ønsket deformasjon/ferdigmål. Altså større sjans for å skade sena. 
     

    i tillegg er alu mye billigere i råvarekost og produksjonskost til dette formålet ved siden av at det har bedre egenskaper mot mono. Derfor er det også mer brukt selv om kobber også er egnet til mono, men innenfor et smalere vindu. 
     

    det som er viktig med alu hylser er lengde og godstykkelse (sammen med hardhet). De korte eBay hylsene i mitt innlegg gir skjøten maks 1/4 av bruddstyrken til de lange hylsene med tykkere gods fra havfiskeri. Rett hylse på rett plass er bedre enn rett knute på rett plass, gitt korrekt krymp med riktig verktøy. 

  11. Til mine krympehylser fra 0,7 til 1,5mm bruker jeg denne tangen:

    https://havfiskeri.no/store/no/verktoy/161-mini-tang-for-hylser-1-2mm.html

    Til lastbærende forbindelser ville jeg ikke vurdert "trikkertang" og langt mindre avbiter. Det fungerer sikkert fint til stoppere, men gir ikke tilstrekkelig kontroll på krympeprosessen.

    En skikkelig krympetang har kjefter for spesifikke linediametere og gir ikke mulighet for knusing av senen pga overkrymping om man bare bruker "rett hull" i tangen. Utvekslingen i tangen gjør det veldig lett å repetere like og gode skjøter.

    Disse hylsene er veldig gode:

    https://havfiskeri.no/store/no/50-aluminiums-hylser

  12. Vi deler skepsisen til hylsen som lager løkkebommen ut fra stammen i utgangspunktet, men etter litt testing og fundering mener jeg dette er sikrere enn knuter så lenge man bruker bra hylser og riktig krympeprosess.

    Tenk at storfisken biter på. Da vil bommen bøyes til den er parallell med stammen og det blir en punktlast på øvre del av løkken mot hylsen. Test viser at ved høy belastning krages hylsen bittelitt her og fungerer som en kause. Skulle dritt hende og øvre sene ryke mot hylsen sitter man fortsatt igjen med en vanlig krympeskjøt hvor alle krefter virker i samme retning. som nevnt tidligere, skulle krympen være for dårlig så senen sklir i hylsene er det ingenting som faller fra hverandre fordi hele takkelet er kun èn lengde mono.

    Anbefaler å bruke hylser til linefiske kjøpt hos havfiskeri. Lange tykkveggede hylser som gir ekstremt sterke skjøter og er veldig raskt å jobbe med. Havfiskeri påstår knuter svekker 40-50% av bruddstyrken og hylser kun 10%.

  13. Siden båten er på land gav julens fiskeabstinens utslag i litt kreativt takkel tukkel. 
     

    har en stund lekt litt med krympehylser på tykk mono og fått litt sansen for dette fremfor knuter. Med gode hylser og rett krymp er teorien at dette er solide saker. Kombinasjonen av et ønske om forbedringer blandet med litt latskap og skepsis mot knuter gjør hodet kreativt mens hendene jobber med sene, hylser og tang. 
     

    har brukt Lopez PN litt og vært fornøyd. Stålbommer er også fint, men tar mye plass i takkelmapper og er litt raklete greier. 
     

    tankene går fort mot å utnytte stivheten i 1,5mm mono til bom på PN og slep. Kom derfor på denne måten å lage takkelstamme hvor stamme og bom er kun 1 bit mono med litt hylser, svivler og juggel etter ønske, med bonus på økt bruddstyrke sammenliknet med knytte stammer og kortere produksjonstid. 
     

    første bilde viser prinsippet med krympeløkkepaternoster med bom til slepet. Øvrige opphengere lages på samme måte. Den oppmerksomme leser ser at hylsene her er korte, dette er svinbillige kinahylser fra ebay som er best egnet til stoppere, feste søkke og binde sammen monoløkken til en bom. Selv med disse dritthylsene sklir ikke løkkene om jeg henger i takkelstamme å spreller med mine 100kg. Til fiske bruker jeg selvsagt tykkveggede hylser med 3x lengde på alle steder langs selve stammen. 
     

    skulle en hylse skli mister man ikke fisken siden alt er i en bit mono og neste hylse vil gi dobbel motstand. 
     

    Noen vil sikkert være skeptiske til at grunnlaget for bommen er å tre senen to ganger gjennom hylsen samme vei og dermed ved belastning gjøre at monoen rir hardt på kanten av hylsens overkant. Selv etter en runde med mine kilo dinglende i enden blir det ikke merke i sena, kun en svak bøy som ikke er verre enn man får til med å klemme en løkke flat med fingra. Sena blir sikkert svekket, men ikke like mye som i en knute som knekker sena med mye mindre radius og høyere spenningskonsentrasjon. 
     

    57E9E742-76B0-4126-8F0F-CB63FD0E6550.jpeg

    2EBB8179-186C-4ACC-BD58-57A01CAD01FF.jpeg
     

    En variant er å bruke løsningen til en dobbel sprederbom til feks flyndrefiske. Denne løsningen får ingen knekk ved belastning. Kan også brukes med kastestang om fortommen ikke er lenger enn bommen. Setter man flyteperle på ene fortommen har man en krok på bunnen og en over. 

    nok en variant er å lage en enkel bom til bruk med jiggkropp på lang fortom ala bo hall’s surprise takkel. 
     

    håper flere har nytte av denne løsningen og at jeg ikke har sett meg blind på egne ideer. 

    • Like 4
  14. 22 minutter siden, zapp skrev:

    Hei

    Har veldig lyst på en 9 tommer. Klarer meg nok uten , men veldig lyst på en :rolleyes:

    Hva er valget

    Simrad 9 evo 3 , lowrance 9 live, Eller vente på ny Simrad som ryktene sier kommer i 2020

    Oppsett i dag

    Simrad 7 evo 3.

    Lowrance12 gen 3

    Givere

    Ss 175m

    B 60

    LSS 2

     

    Eller et alternativ til dersom du har en skjerm fra før:

    Kart på din gamle skjerm og en S2009 til ekkolodd. Har gått denne ruten selv nå med Elite 7TI til kart og live logging og S2009 med TM185M i nettverk. Kun prøvekjørt litt over en time, men S2009 med denne svingeren ser ut til å være en meget kompetent kombo i tillegg til at S2009 er fantastisk enkel å bruke med knappene og hjulet.

  15. Takker for tips. Har lastet ned og testet kartene og POI fra mr Høydalen.

    Veldig bra initiativ, kommer til å bruke dybdekartene til dypt vann utaskjærs inntil aktuelle områder er logget opp, men på grunt vann syns jeg fargepletten ble ekstremt uoversiktlig når man zoomer litt ut og skal titte etter neste sted. Klin umulig å se forskjell på land og vann med et øyekast. Stusser også på at hvis datakilden er det som er offentlig tilgjengelig at ikke store grunner og skjær er med, så skjønner godt advarselen med å ikke bruke dette til navigasjon.

    Posisjonene på vrakene jeg kjenner til stemmer heller dårlig med virkeligheten, men ser at det er nøyaktig samme posisjoner som på gule sider.

  16. Takker så meget karer! Da blir det S2009 med TM185M i tillegg til elite ti'en.

    Er lenge siden jeg har brukt cmap genesis siden det er så mye mas å ikke ha kart når jeg logger siden Ti bare har en minnekortport. Har derfor kjørt live.

    Er det sånn at det er sperret for å laste opp saltvannslogger helt i genesis nå?

  17. Noen som har hatt hell med å fiske på vrak i skagerak eller ytre Oslofjord? Hvor mye mer konsentrert står de rundt vrakene sammenliknet med grunntopper? Her i Vestfold har vi mye steinbunn, så fisken står noe spredt uansett. Har nøyaktig posisjon på 5 vrak innenfor 10nm på dybder fra 20-110m. De fleste står på sand eller bløtbunn, så slik sett stikker de seg kanskje nok ut til at de er attraktive for fisken å gjemme seg rundt.

    Lett å bli fyrt opp av "Havsfiske med Surprise" av Bo Hall, men innholdet er så gammelt at fiskebestandene er noe helt annet den gang enn nå. Finner lite om dette både her og på svensk forum, så hyggelig om noen vil dele erfaringer.

  18. Takker så mye!

    fisker litt kreps med teiner med maks dybde 100m, vil 175m gi meg god nok info om bunn til dette? Dette er litt underordnet siden jeg er godt kjent allerede, men kan være tema om jeg ønsker å fiske av kantsonene på krepsefeltene. 

    Evnen til å se fisk setter jeg dermed litt høyere, men hvor nær bunnen klarer jeg å se fisk med 175m kontra lowrance 50/200  jeg har nå? Opplever stadig å få fisk jeg ikke har sett på skjermen med giveren jeg har når jeg ligger midt på båen. 

    Bare det om giveren bedre klarer å skille maneter, plankton og fisk vil være en stor forbedring. Tviler på jeg får mer med ny giver, så forventer på ingen måte at jeg automatisk får mer fisk, kun gleden av å fiske mer målrettet. 

     

  19. Ser på spec på b175m og ss75h og ser ikke veldig store forskjeller bortsett fra størrelsen på elementet. Er det ikke sånn at lavere frekvens mister detaljer? Hva er da poenget med 175m? Sånn ståa er i ytre oslofjord vil jeg gjerne se de minste simpene så langt ned som mulig. Er da lavere frekvens veien å gå? Stikk motsatt av hva jeg har lest tidligere. 

    Okay, kan ikke logge med elite’n, men kan den kjøre gl mens s2009 lagrer logg når de står i nettverk?

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.