Jump to content
Fiskersiden

Lady Knurr

Members
  • Posts

    238
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    45

Everything posted by Lady Knurr

  1. Bye bye Trump og Fiskersiden tilbake på samme da. Ah, hva mer kan en gammel sjel ønske seg? Hva har vi gjort for å fortjene en slik lykke? Straffen kommer nok i form av et sypike- og krabbeår. Men enn så lenge: Godt nyttår!
  2. Det begynner å demre for meg at det eksisterer barndommer utenfor det skrevne ord. Og at de delene av meg som ikke satt begravd i en bok muligens gikk glipp av noe. Men desto mer moro i moden alder, det får være en trøst. Fisking fra gummibåt, for eksempel, var en trivelig aktivitet i sommer. Nå skal det sies at hverken Ølgylt eller jeg fikk noen fisk som kunne ses uten forstørrelsesglass, så faren for å punktere båten var nok en anelse mindre. Flott luke, virkelig trivelig å lese!
  3. Særdeles veltalende bilder må jeg si! Det er nesten så en får lyst til å overtale en viss slektning av deg til å ta meg med på samme turen. (Hint hint, lillebror, ferskvannsfiske kan ikke være SÅ ille!)
  4. Jeg er ingen fan av hverken lyr eller sei, men følelsen av å kunne stå med stang i hånden i all evighet, den kjenner jeg. Timene bare flyr for en lidenskapelig fiskeelsker! Og den lyren din er sannelig den flotteste jeg har sett! Kanskje jeg hadde blitt mer begeistret for lyr om jeg hadde fått en sånn på kroken. Tror du klarte å inspirere meg litt der! Kjempeflott luke, du er et fint tilskudd til forumet. Velkommen!
  5. Lofoten står høyt på ønskelisten her også (men det kaller vi nordover, selvsagt). En anelse misunnelig, må jeg innrømme. Men sei, er ikke det agntyv, da? Du må gjerne komme og plukke opp sei, lyr, hvitting, sypiker og krabber her også, altså!
  6. Dette var informativt for en som trodde ekkolodd var saliggjørende helt til hun så et i praksis og ikke skjønte bæret. Men så er man jo en kone som kan virke bred i visse vinkler, samtidig som man mangler litt forståelse for hvorfor mannfolk er så opptatt av akkurat det ... By the way, nå som du har studert alle de østlandske koner, skal du ikke snart ta deg en god og lang tur til vestlandet og dra interessante arter samtidig som du kartlegger bunnen vår? Vi kan da alltids spandere en hai eller to på deg.
  7. Nå fornærmer og sårer du meg. Hadde ikke vi en klar avtale på at du aldri skulle legge ut bilde av de hårete armene mine? Katta er, som vår alles kloke TT (jeez, jeg er i et generøst humør i dag. Det må være fordi ) sier, har Katta dratt ned for å kosemose med havmusene.
  8. En gang i hine hårde, satt Machiavelli på dass og funderte på om ikke en praktisk håndbok – en såkalt how to-bok – ville være veien til ære og rikdom. Og det er ikke til å nekte for at hans råd om vettugt lederskap gjorde suksess på sitt vis. Men hvor mange av oss ønsker egentlig å bli fyrste- og andre kaker? Det blir en anelse for sært. Nei, veien å gå, er å skrive om noe allmenngyldig, og da er det sannelig ikke mye som binder hele menneskeheten sammen. Med dagens tema som et hederlig unntak. Og det beviser jo bare at det er vanskelig å få øye på de underliggende ting, selv om løsningen ikke var mange centimetrene fra Machiavelli, der han satt. Alle som har lest mine innlegg, vet nok at toalettbesøk på tur er et emne som engasjerer meg. Jeg vil derfor takke meg selv for å ha trakassert Herr Fiskemannen på det groveste til å skrive innlegg. Om hvis noen lurer på hva han klager over (se hovedinnlegg for julekalenderen), var altså trakasseringen slik: Harde ord, ja. Men det driter jeg i.
  9. Og som julebonus, ikke en haiku ikke en veivals men en haivals Ingenting er som å valse gjennom livet med en liten agnrest i kjeften.
  10. Det er mye rart som svømmer omkring i kurre-knurre-dutt-dronningens knurrebøtte, skal vite. Jeg legger svømmelærer til på min pedagogiske merittliste. Du får haike over til Vestlandet ...
  11. Vet ikke om jeg orker å snekre sammen to innlegg på en liten uke, særlig siden det er bedre vær i vente, så jeg utsetter luken 6. desember. Sett meg inn en eller annen gang i uke 51. Gøy at flere og flere hiver seg på!
  12. Onde som vi er, kvir de færreste av oss sultne fiskere seg for å begå drap, enten det nå er ved slag/kniv i hodet, et kjapt kiropraktorgrep på nakken, eller andre mer groteske metoder. Men akkurat ikke på samme måte som konservative amerikanere beskytter embryoer og fostre med nebb og klør og verre ting, mens det visstnok er helt ok at fireåringer får tak i foreldrenes våpensamling og plaffer hverandre ned, prøver de fleste av oss å unngå fiskebarnedrap. Og om mulig fosterdrap og eggerøring. Med denne lystige innledning, starter vi dagens luke innerst i en av Noregs fagre fjorder, der huldra vasker håret under fossen, nøkken vifter med sin behårede rumpe, Rusalka synger til månen, og Vodnik – også kalt Vodyanoi – tigger øl, brennevin og tobakk av fiskere som ønsker draget (det kan forklare enkeltes mangel på fiskelykke – gjerrigknarker!) Det hendte altså i de dager at undertegnede syntes det var på tide med ny art i manntallet, og derfor ofret både vått og tørt til Vodnik (i dette tilfellet i form av Chateau du Rekespray og Attraqua spice grønn blanding). Vodnik tok vel imot, skålte og blåste, og delte så av sin rikdom. For ytterst på det nøgne snøret (og her mener jeg ikke nøgne i Ibsensk forstand), hang en nydelig gråsprengt en. Og siden dette er en adventskalender, bør vi stemme i en julesang både titt og ofte, som for eksempel nå. Jada, jeg vet at dette ikke er en pigghå. Klokken er 04.41 og jeg er tom for sjokolade. Hva forventer du? Du skjønne, glitrende pigghå, god dag Velkommen du som vi ser i riggen (anglisistisk nødrim) Med hvite prikker og haibehag Og høyt i toppen den giftige piggen Ja, den skal stikke og den skal prikke Ja, den skal stikke og den skal prikke Oss på vår hud, oss på vår hud. Men ikke på min, for jeg har vært ute en hainatt før og vet å passe meg for den så jeg snart kan feire jul igjen. Min nydelige gråsprengte prikkepigg var pent landet, men veldig stygt kroket. Jeg er ikke alltid ond, i dette tilfellet syntes jeg hverken det var ok å sette den ut igjen, ei heller å drepe den – både fordi den var fin, og selvfølgelig fordi den er fredet. Men halvgjort er dårlig gjort, så jeg måtte til pers. Når uhellet først var ute (strengt tatt skjedde det vel nede eller under), ville jeg i det minste vise Dottie såpass respekt at jeg benyttet meg av hennes goder, dvs. både kjøtt og skinn. Jeg har hørt rykter om at haikjøtt blir amoniakk-kjøtt om den ikke blir bløgget fortere enn alle andre enn jeg klarer å feste agn på kroken, så bløgging ble behørig utført. Men for å være helt sikker på få ut alt av gørr, åpnet jeg buken også. Og da fikk jeg forklaringen på at Dottie hadde tegn til ølvom. Magesekken var nemlig stappfull av godsaker – med øyne! Selv om noen mener at det er en dårlig side, er jeg ganske fornøyd med å være en nysgjerrigknurr. Hvordan skal man ellers finne ut av ting og oppleve livets mysterier? Her var spørsmålet: Hva står på pigghåmenyen? Så jeg sprettet like greit opp magesekken også. Uhm. En gang i hine hårde studerte jeg faktisk anatomi, men fiskeanatomi er åpenbart ikke min forse. Magesekken viste seg å være babysekken. Først ble jeg helt fortvilet. Ikke bare hadde jeg tatt livet av én fredet hai, her skulle enda fire nydelige skapninger ryke med. Men det var faktisk liv inni der! Jeg hentet vannbøtten og la dem varsomt oppi. Så perfekte! Så snodige, der de svømte rundt med eggsekken sin! Jeg var forelsket. Ulik personlighet hadde de også utviklet. Generte Doris Voldemerta og Overtroiske Cantervilde med spøkelse på slep Underdog Rex Nå viste det seg at tre vise striler hadde fortalt Herodes Falsk at pigghåer skulle vokse opp til bli Norges nye underholdningskonger/-dronninger, så han hadde befalt at alle pigghåbabyer skulle drepes. Her var gode råd dyre, men siden det er butikk-krig på denne tiden av året, fikk jeg det billig. Ungene måtte flykte! Fluktruten bar rett til fjords. Et siste råd fikk de med på veien: Hold dere skjult til Herodes har fått nok juleakevitt! Doris, Rex og Cantervilde hørte på de vise knurreord, men Voldemerta var ingen pingle, hun la på svøm ut i den store, vide fjorden. Jeg frykter for hennes liv, men håper og tror at de tre andre klarer seg. Å være jordmor var litt av en opplevelse, selv om jeg ikke kan anbefale andre å gjøre det samme. Og hvis du mener nurkene svømmer rundt på Death Row, vær snill og ikke si det. En julekalenderluke trenger en happy ending. Dotties fetter Spotty og lady med pipe som Vodnik ikke fikk, her ved en annen anledning
  13. Ok, jeg stunter en liten vikarluke side jeg uansett ikke får sove. Så får jeg heller redigere litt i morgen hvis jeg finner ut at den er helt rævva.
  14. Akk, det var tider det, den gang vinteren var ung og sjøen villig. Noen dager klaffer alt så bra at en skulle tro det var ens egne hjerteklaffer som styrte universet. Den ene turen, da det ikke gjorde noe at lysingen beit meg i fingeren fordi du uansett var så åpenbart misunnelig (jepp, jeg er en vennlig og generøs sjel), den var nesten for god til å være sann. Fra den nydelige soloppgangen i tåkedis, til du fikk den store fisken du ønsket og jeg ikke, slik jeg ønsket, til kvelden kom med uværet nesten på sekundet da vi var mettet på opplevelser og med en nesten uoverstigelig sløyejobb foran oss. Alle som har bodd i disse strøk vet at yr og storm til tider forbarmer seg over oss og later som det skal bli godt vær, selv om det selvsagt bare er løgn og fanteri. Men denne dagen var spådommen et par timer med sol, og deretter vind og siping resten av dagen, men vi satt der på blikkstille sjø i nydelig sol helt til kvelden og kunne knapt tro det var sant. Håper en av oss har vært snill nok i år til at vi har gjort oss fortjent til en slik solskinnstur neste år også. Jeg ba nylig en random dude som stod fortvilet og forsøkte å fiske makrell med minst 1.5mm mono løst snurret på en knøttliten snelle om å stikke innom Campelen og få på snellen noen fornuftige klær. Har du gjort noen gode gjerninger i det siste?
  15. Jeg står til disposisjon om herren ønsker litt. Rolig nå, TT. Du er da voksen nok til å vite at det er bredden som teller. Sparing er jeg særs god på, det er verre med den drikkingen. Ladyer nipper som kjent bare til årgangsportvin. Ah, endelig en som har skjønt det! Kult at det begynner å bli noen dager nå. Yay!
  16. Trakassering...? Jeg som sendte deg et nydelig ulkebilde og greier? Hvis du sikter til omtalen av deg og Ølgylt som "sharkned and disturbed", var det en lapsus. Mente selvsagt sharkened and unperturbed. Skikkelig kule dudes, ass. Nei, nå ble jeg lei meg. TT, gir du meg en skulder å gråte på? Trenger å snakke om følelsene mine.
  17. Her må det helt åpenbart omvendt psykologi til. IKKE delta i adventstidens vakreste eventyr. Det kan medføre glede og andre kvalme greier. Hold deg til tv og småkaker og bli julenissefeit. DELTA hvis du er østlending, trønder eller på noen måte befinner deg i provinsen (dvs. utenfor Bergen). Vi bergensere vil veldig gjerne bli slått av dere. IKKE delta hvis du er bergenser eller bor i Bergen, nå som vestlandsforumet endelig er blitt slått av østlendingene. La oss vise den beskjedenheten vi er kjent og elsket for. IKKE delta hvis du du tenker at det er enkelt å snekre sammen noen ord eller bilder om fisking. Det er ekstremt vanskelig og alle er vanvittig kresne og hater å lese fiskerelatert innhold. Dessuten må alle innlegg være 10 ganger bedre enn mine, ellers kan det være det samme. IKKE bidra til at fiskersiden bobler over av torskefryd og flyndreglede. Sånt kan vi overlate til nurkene i kommentarfeltene i avisene. IKKE benytt sjansen til å stikke hodet frem. I verste fall kan det hende at folk husker deg og svarer når du stiller et spørsmål eller skriver et innlegg. Eller - gud forby - tilbyr deg å være med på fest og moro. Iiiiiik. IKKE delta hvis du er dame. Fiskersiden er forbeholdt mannfolk og alle damer blir mobbet på det groveste. Bare se på stakkars meg. IKKE delta hvis du er kystmeite- eller generell saltvannsfisker. Alle vet jo at ferskvannsfiske er mye mer interessant. IKKE delta hvis du synes ferskvannsfiske er guddommelig. Best å la oss vettuge folk tro at du innerst drømmer om surfstang. IKKE delta hvis du har opplevd noe gøy, trist, euforisk, bittert eller på noen annen måte følelsesrelatert det siste fiskeåret. Vi vil garantert synes det er merkelig og være uiteressert. IKKE delta hvis du aldri har skrevet innlegg på fiskersiden før. Hvis du ikke har vært aktivt medlem siden 80-tallet vil ingen leke med deg. IKKE delta hvis du hater å lese latterlig lange innlegg av Lady Knurr. Da blir hun garantert fornærmet og sjalu. Da var jeg ferdig med den omvendte psykologien. Og forresten, hvis du ikke deltar nå, er det åpenbart for alle at du ikke skjønte humoren i dette innlegget. TENK SÅ PINLIG!
  18. Din hanske er plukket opp, min herre. Håper du ikke blir kald på lanken i vinter. Men hører ydmykelse skal føre til hete kinn, så hvis du er heldig, brer varmen seg nedover.
  19. Vel, til hverdags trives jeg best på Pekes Manor Når jeg har behov for murer rundt meg, drar jeg til Leeds castle Og skal jeg på jakt, låner jeg jakthytten til Frans I av Frankrike
  20. «Jeg skal ha mest, for jeg har mast for det,» var en yndet setning som kom fra lille Knurrs munn i hine hårde. Mine onde foreldre ignorerte fullstendig dette kloke og fornuftige resonnementet og ga like mye til min storebror, som helt fornøyd tok imot selv om jeg hadde gjort hele jobben. Etterhvert som jeg vokste til, begynte det å demre for meg at min bror er ganske intelligent, og jeg naiv. Naiv er jeg åpenbart fremdeles, for til tross for at jeg vandrer ørkesløst rundt i et nav-regelverk skapt djevelens og Saurons lakeier, er jeg overbevist om at de aller fleste jeg møter er vennlige og generøse mennesker. Ta en tilfeldig fyr jeg støtte på ute (i dette tilfellet inne, dog ikke innomhus) på strilelandet. Jeg stod på en kai og dro opp den ene irriterende hvittingen etter den andre, og drømte – som så mange ganger tidligere, om å komme litt lengre utpå for å se hva som skjuler seg ute på dypet. Dette lokkende dypet magiske skapninger kommer fra (nei, følg med, ikke helvetets kreaturer, de befinner seg på et kontor hvor nav-regler utformes). Mens jeg stod der og prøvde å mane frem ikke-hvittinger, dukket det opp en eldre fyr med kone og voksne barn på slep. Og en haug med planker som ble overført fra en bil til en middels motorbåt. I min sterke tro på menneskets godhet og min egen erfaring med at masing har høy måloppnåelse, spurte jeg fyren om han ville leie ut båten for en dag. Han bare smilte og pratet om den deilige lyren han likte å fiske i fjorden (Tenk, fiske målrettet etter agntyver. Helt koko. Sannsynligvis burde jeg rømt hylende fra galningen). Plankene og fyren forsvant, med kone og voksne unger på slep. De så forresten også riktig så trivelige ut og forbausende lite gale, selv om de åpenbart var glad i lyr og sei de og. Å spørre én gang er ikke masing, så jeg spurte igjen da fyren kom for å hente flere planker. Og igjen. Og igjen. «Neeei, du kan då få låna båten, da gaor no vel heilt fint,» sa fyren. Litt usikker på dialekten her, mulig den er en anelse inspirert av sogninger, men jeg innbiller meg at alle striler snakker omtrent slik. (For dere som bor i provinsen: En stril er en som bor i den lokale mellomprovinsen som skiller Bergen fra den store provinsen som går helt til svenskegrensen.) En riktig så trivelig samtale senere, var vi vel forlikt og helt enige om at det er fint at det finnes ulike fiskere. Noen jakter på underlige skapninger fra dypet, andre denger sluk og tar gjerne imot bifangst fra oss dypere sjeler. Uansett, slik hadde det seg at jeg en fredag like før Halloween dro ut på bøljan blå med Rogylt på slep. Planen var piggvar, lysing og selvsagt skate (skate er alltid planen, enten man fisker med 10/0-kroker, 32-kroker eller sluk). Nå befinner ikke disse kreaturene seg nødvendigvis på samme sted, men det er jo nettopp poenget med en robutler. Fulle av iver, glede og begeistring, så vi for oss vidunderlige skapninger, nye perser og diverse godsaker å registrere på artsfiske.no. Gyltens tanker sneiet muligens innom kaffe, nikotin og øl også, hva vet jeg, opptatt som jeg var av å spise sjokolade. Men ting gikk slik de pleier å gå: den lange brosmeveien. Pyttsan, hva gjør det, når man befinner seg i en vakker fjord, i en vakker båt, med en vakker Ø– nåja, la oss ikke ta helt av her. Poenget er at jeg dro opp denne lumske skapningen fra det strilske dyp: (Rogylten hadde et gyltent øyeblikk som løftebøtler) Heeeey, ny pers og greier! Og her vil jeg bare påpeke at den hadde garantert bikket 11 kg om den ikke hadde spydd opp denne saken her: Akk og ve, sukk og stønn. Langer nu til dags. Men nå måtte fotobutleren til pers. Den klassiske poseringen med fisk av grei størrelse, er stolt fisker med seiersglis som ganske uberørt og elegant holder en sleip fisk av grei størrelse. Jeg er redd jeg ikke tok oppgaven helt alvorlig, opptatt som jeg var av høyden på frisyren min. En dask i trynet fikk jeg også Full kontroll, ja Dusj er dusj, selv om den er rød Nærmer seg ... Men jeg kom da rimelig greit i mål til slutt. PS. Som dere ser, er langer finne til å spille gitar med. PPS. Selger pent brukt grå fleece jakke. Ingen ulempe om kjøper er veldig tett i nesen. En liten torskelur og annet småsnask ble også håvet inn, og da vi kom til land et halvt døgn senere, kunne vi overlevere nesten 20 kg fisk til en svært så fornøyd båteier, som var helt åpen for et fremtidig samarbeid. Nå trenger jo ikke fremtiden ligge så veldig langt inn i fremtiden, så vi bestemte oss for at den var ca. 4 dager senere. Båteieren, som bare ble triveligere og triveligere, ga oss nøkkel til motoren, som betød mindre øl og mindre muskler på gylten. Han tok det med stor ro, helt uten å ro, og freste oss ut på nye eventyr. Vi hadde bestemt oss for at dette først og fremst skulle være en rekognoseringstur, så dagen ble litt slik for en lady med en anelse dårligere rekognoseringsevner enn en gammel ølulk: Litt action var det jo: jeg fikk nok en gang vist min uovertrufne evne til å skjære meg på snøret når jeg lander fisk Frankenkutling – nå også med makrellduft Litt kos må man ha på tur Kaffeblås hadde sine laidbacke øyeblikk han også Med rokognosering i boks, ville det jo være dumt ikke å høste fiskene av arbeidet. Så vi bestemte oss for at neste fremtid var allerede på selveste Halloween (gnitne som vi var, ville vi ikke dele sjokolade med karantenerømte unger). Både yr og storm var skjønt enige om at være skulle være grått, småvått og mer og mer vindfullt. Men for en dag det ble! Der satt vi, i nydelig solvær på stille sjø, og dro opp den ene arten etter den andre. Jeg kan ikke si annet enn at det var et av årets absolutte høydepunkter og en av mine aller fineste fisketurer. Jeg skal ikke berette så mye, ettersom Ølgylt var kongen denne dagen og slo meg grundig på både antall arter, antall fisk og største fisk. Og da skulle det bare mangle at han ikke får slå meg i rapporteringen også. Men noen småglimt vil jeg dele. En sei, som til tross for sin seilighet ikke gjorde meg lei (siden båteier garantert ville bli fornøyd, og det er en tilstand vi ønsker å holde ham i) Jeg fant ut at jeg ville inn i en liten bukt hvor det var ganske grunt, i håp om å få noen fine flate. Gylten var gem, og ble en anelse månebedotten da jeg dro opp en lysing. Selv om den var liten, var jo ikke ladyen direkte lei seg for at gylten for en gangs skyld virket en anelse misunnelig (og overrasket). Men det var også det eneste jeg kunne hevde meg med den dagen. Øl dro fisk, kokte kaffe, dro fisk, tok en røyk, dro fisk osv. En og annen skapning bet på hos meg og, men betraktelig færre. Var det fordi han jukset med kjøpetackel? Hvem vet. Desperate times etc. Og hva kan være mer desperat enn tissepause inne i en bebodd bukt i håp om litt aktivitet på kroken? Som sagt, så gjort. Jeg begynte å skrelle av noen av de fem lagene jeg hadde på nedentil og dra de ni lagene jeg hadde på oventil opp av de nevnte fem (var det noen som nevnte Michelin?) Jeg hadde så vidt begynt da knarren begynte å kurre og knurre. Opp kom en nydelig lysing på 2,2. Ikke stor, men definitivt velsmakende! Håper han satte pris på bitene han gnafset av fingrene mine også, lille vampyrix. Er det Halloween, får en tåle litt blod. Lysing seiler opp som en av favorittene når det kommer til matfisk. Og soleklar nummer en når det kommer til filetering. Makan til grei fisk! Kunne nesten rive kjøttet av beina: Det ble flere lysinger på oss, og de to vi beholdt ga mye deilig mat: Jeg avsluttet dagen med nok en ny art, taggmakrell: og en fin liten skatejente Og med det var en nydelig dag over, og båteier kunne dra hjem med 11 kg hodeløs og grovsløyd fisk, og vi dro hjem med litt mindre fisk og desto flere opplevelser og minner. Det er nesten så en skulle tro det var trivelig å eie båt.
  21. Høres en smule kjent ut, ja! Hvitting, krabber, sypiker og lyr er det bare å venne seg til. Har alltid lurt på hvorfor folk setter ut krabbeteiner når man får mange flere på stang ... Flott rapport, gøy å se at det kommer nye aktive til her på Vestlandsforumet. Fortsett sånn! Jeg var nokså grønn i fjor sommer, og nå drar jeg opp både det ene og det andre, fullstendig bitt av basillen. Noen ganger har man lite flaks, det er bare å være tålmodig. Ikke gi opp Ormhilleren, om det er dødt der nå, så tar det seg nok opp etterhvert. Og som du allerede har oppdaget, er Campelen stedet å gå. Det er også en øvelse i selvbeherskelse, som du sikkert har merket ... Foreløpig er rekorden min å sprenge budsjettet med bare 250%. Ser frem til å høre mer fra deg!
  22. Ah. Takk! Da lærte jeg noe nytt i dag også.
  23. Tvi tvi! Og hils skjønnheten om du får en!
  24. Seem gård ser akkurat ut som et slikt sted en lady ville bodd, hvis hun ikke bodde på 28m2 med lavt under taket. For en nydelig båt og lekkert bilde av fisk på grønne blader! Nesten så man hører nasjonalsangen i bakgrunnen. Dette er fiske jeg har null erfaring med, en helt annen verden. Høres spennende ut, og jeg kan bare tenke meg følelsen (og lyden!) da den første storlaksen glapp. Ugh! Men all's well that ends well. Er det ikke rart hvordan syv små minutter kan bli et minne for livet? Mens timer og dager ved sjøen kan gli inn i hverandre. Men det er jo halve moroa, jakten på de store opplevelsene. Strålende lesning, mer av dette takk!
  25. Lady Knurr

    Skulk

    Tiltredes. Stas med rapport og alltid kjekt med bilder av både fisk og fisker. Flotte ørret, håper å ta flere slike etter hvert – og havabbor! Kjenner meg ikke helt igjen i kokt-beskrivelsen, frossen som jeg er (selv om økende alder og dertil svært ustabil temperaturregulering tilsier at jeg skal bli mer og mer kjent med fenomenet), men jeg kan love at Michelin-syndromet er velkjent. Så lenge man kan bøye armen nok til å holde stang og snelle, får det være innafor.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.